21,361
31
0
Vannbåren varme - noen "dumme" spørsmål!
9
Middels stor by sånn ca midt i landet
0
Vurderer dette i vårt nye hus. Skal i første omgang varme opp vannet (i gulvene) ved hjelp av strøm, men etterhvert vurderer bruk av varmepumpe eller tilkoble fjernvarmeanlegg (hvis dette blir i orden der vi bygger).
Hvis vi velger denne foreløpige løsningen:
Bør vi ha egne varmekable på badene?
Eller holder vannet i disse rommene en annen temperatur enn i huset for øvrig?
Jeg har jo ikke lyst til å ha det like varmt i stua som på badet...
Og rent kostnadsmessig - er jo dyrerer å varme opp vannet enn kabler..
Mulig dette var et dumt spørsmål, men er helt blank på området og det er litt uklart når man leser innleggene her inne hva som blir riktig.
Takknemlig for svar
Hvis vi velger denne foreløpige løsningen:
Bør vi ha egne varmekable på badene?
Eller holder vannet i disse rommene en annen temperatur enn i huset for øvrig?
Jeg har jo ikke lyst til å ha det like varmt i stua som på badet...
Og rent kostnadsmessig - er jo dyrerer å varme opp vannet enn kabler..
Mulig dette var et dumt spørsmål, men er helt blank på området og det er litt uklart når man leser innleggene her inne hva som blir riktig.
Takknemlig for svar
Vannet i rørene holder samme temperatur, men hvor varmt det føles er avhenging av hvor mye vann du har i rørsløyfen. Du "struper" vannmengden ved å regulere den enkelte sløyfe.
På denne måten kan du regulere de enkelte rommerne (eller det vil si de enkelte sløyfene) individuelt.
Vi har varmepumpe (borret i fjell, såkalt vann-til-vann) og denne regulerers ut fra temperaturen utendørs. Vi prøver oss fremdeles frem i fht innstillingene, men foreløpig er erfaringen at det er mye tregere temperaturskifte med vannbårent enn med elektriske kabler. Nå om sommeren er det ikke på langt nær så varmt på badet som med elektriske. Akkurat dette med badet er det jeg er litt skuffet over. Men jeg vet ikke om det er fordi vi ikke har klart å stille skikkelig inn, eller hva.
Strømregningene har vært hyggelige i vinter, og vi benytter pumpa til også å varme opp varmtvannet.
Men det har vært en kostbar investering.
Vannet struper du som sagt i hvert rom så trenger ikke å ha det like varmt på stua som badet.
Ang kostnad så tror jeg ikke det er dyrere å varme opp vannet enn å varme med kabler, tilført energi er jo det samme hvis man varmer vannet med elektrisistet.
Finnes nettbutikker som selger komplette anlegg, feks topvvs.no., da ser du priser som er langt under det man må betale for varmekabler hvis du gjør egeninnsats med å legge røra selv.
Ein kan også legge røyra tettare på bad for å få opp varmen og ein kan kjøre termostater og alltid åpne baderomskurser i tillegg til utetemperaturkompensering.
Dei færraste legg elektriske kabler på bad i tillegg til vannbåren.
Energibehov er likt for vannbåren gulvvarme og elektriske kabler.
Ja, i praksis får du litt varmetap på vannbåren varme som du ikke får på elektriske kabler, men siden det er inne i boligen likevel så går det på det samme. I praksis er det som oblygre skriver. Koster akurat det samme.
Men komfortmessig er det akurat det samme om gulvet er varmet med elektriske kabler eller vannbåren varme. Vannbåren varme koster mye mer å installere, men du får en mulighet til i fremtiden å fyre opp huset med annet enn elektrisitet fra nettet. Det er hva du får, hverken mer eller mindre.
Husk at nedstøpte kabler/vannbåren varme er usigelig tregt å regulere slik at det kan lett gi problemer. Nattsenking kan du stort sett glemme ved nedstøpt varme.
Da er det andre løsninger som må til. Som å legge varmerørene i lett konstruksjon, men da koster det mer penger igjen.
Det en bør tenke på er hvor stor bolig en bygger og hvor godt isolert den er. På en bolig på 135 kvm og isolert til energigrad B er det kanskje bortkastet å innstallere vannbåren varme siden det koster mer enn hva en kan klare å spare inn igjen.
Be om pristilbud på både elektrisk fyrt med varmekabler og varmeovner og pris på komplett med vannbåren varme så får du reelle tall å sammenligne. Det er mange som hevder at det ikke koster noe særlig mer med vannbåren varme, men be om priser og sammenlign selv. Jeg vil påstå det koster vesentlig mer enn hva en del her inne hevder.
Har dog kun ca. ett års erfaring: Har hatt det varmt og godt innendørs i vinter, uten å få skyhøye strømregninger. Skrudde av varmepumpa i påska, da skrudde jeg på varmekablene på badet. Har siden slutten av april kun hatt dette som varme i huset.
Kunne sikkert brukt varmepumpa(lv) gjennom sommeren, men er vel ikke særlig effektivt å bruke den kun til badegulvet og varmtvannet. For ikke å snakke om alle instillinger og justeringer som må gjøres...
Har vedovn i huset, men den er lite brukt!
Det er vel det termostater er til for ??
:)
Det er vel heller du som er lurt.
Du er klar over at du kan sette temperaturen på vannet opp og ned, og på den måten få det så varmt på gulvet at du ikke engang klarer stå på det?
Du er også klar over at du kan ha varme på kun badet? du trenger ikke ha på varme noen annet sted.
Mange kroner i varmetap? hvor?
Har du regnet på dette?
Så dere slår av varmepumpen på sommeren når den har best virkningsgrad (om det er Luft/Vann pumpe), og heller betaler mange tusen kroner ekstra i strømregning..??
På hvilken måte begrunner du at det ikke er effektivt å varme vann med varmepumpe om sommeren, men det er det på vinteren?
Innstillingene gjøres til du har funnet din rette innstilling og så lar du det være i fred.
Så da varmer man bare opp det rommet som trenger varme?
Man kan vel også slå av rommet/termostaten slik at det ikke sirkulerer noe varme som helst i rommet?
Vil jeg tro...
2. Sløyfen til badet dukker ikke liksom opp direkte på badet, mange har varmesentralen/teknisk rom ett stykke unna, da vil det bli hotspot på gulvene der hvor varmen går inn til badet, er man da så uheldig at røra går under parket i gangen inn til badet så kan dette sprekke hvis det er for varmt.
3. Ikke alle har varmepumpe, TS skulle ikke ha det til å begynne med så han vil tjene mye på å bruke strøm på badet når kun badet skal varmes opp.
4. Det er nok mye mer å spare totalt sett på å bruke strøm på babdet, mye raskere å justere opp og ned slik at man kan ha det godt og varmt om morgenen uten at man trenger å begynne å varme opp gulvet kvelden før.
Vannbåren varme er verdt investeringen, også fordi det gir et mye bedre inneklima og det er viktig for miljøet at man ikke kaster bort høyverdig energi på oppvarming.
Derfor er løsningen med å først sette inn el-kjel ikke så lur. Man bruker mer elektrisitet enn om man installerer panelovner og varmekabler, og en el-kjel koster også en del penger. Derfor vil dere mest sannsynlig beholde el-kjelen i årevis. Vi forsket mye på dette før vi startet med huset vårt, og fant ut at å borre ville koste oss totalt 60.000 kroner mer, men da har man en bra løsning med en gang. Som gir nok energi uansett utetemperatur og vi får et bra inneklima og gir et viktig bidrag til miljøet.
Du trenger ikke ekstra varmekabler på badet. Rørleggeren legger opp egne kurser til dine bad. Denne kan du ha på hele tiden, mens du kan skru av de andre på sommeren. Men følg med på rørleggerarbeidet. Har et bildet på bloggen min om hvordan det ikke skal se ut: http://ragnhildmarie.com/husbygging-bygge-hus-energi-varme/legging-av-vannbaren-varmeror/
Mange andre innlegg på bloggen min om dette tema også i kategorien Energi-oppvarming og det kommer flere nå som vår byggeprosess går raskt fremover.
Lykke til!
Hilsen Ragnhild
1: Det du skriver under punkt 1 er delvis uforståelig, men om jeg antar at du mener at en kke kan få like varmt gulv med vannbåren varme som med elektriske varmekabler så er det i praksis bare tull. Temperaturen på vannet kan du justere og stille inn selv og med vannbåren varme kan gulvet bli så varmt at du ikke klarer stå på det om du er barbent. De aller fleste ønsker en behagelig temperatur på baderomsgulvet og det er ikke noe problem med vannbåre varme. Konklusjon: Det du skriver på punkt 1 er direkte feilaktig. Det handler ikke om ulike preferanser eller noe annet, bare feilaktig.
2: Det du skriver her om at parketten kan sprekke er kun sant når det gjelder dårlig prosjektering og to typer treverk. (Det er to typer treverk som ikke takler undervarme og de selges ikke av noen forhandlere i Norge. Jeg har en av de to og måtte importere det selv. Jeg har likevel vannbåren varme.) Siden vanntemperaturen inn til badet ikke trenger være så høy som du innbiller deg er dette ikke noe problem og en kan legge tilførselsrørene inn til badet slik at de ikke gir noen hotspotter. Konklusjon: Det du hevder her er i såfall en problemstilling det er svært enkelt å fjerne under prosjekteringen.
3: Det at det er raskere å justere opp og ned og dermed pare penger er direkte feil. Hvor raskt en kan justere temperaturen opp og ned handlerikke om hvorvidt det er vann eller elektriusk som er energibæreren, men hva energibæreren er lagt i. En nedstøpt elektrisk kabel er ikke noe raskere enn en nedstøpt vannbåren oppvarming. Det er betongen som her utgjør det trege elementet.
Praksis viser at de aller fleste benytter badet på alle tider av døgnet. Dvs at urinblære og tarm ikke styres av hverken arbeidstid eller vekkeklokke selv om disse kan påvirke inntaket og aktivitet som igjen påvirker urinering og defekasjonstider. De fleste liker at det er varmt på badet om de må på toalettet også om natten. Når en er trett og skal sove videre er det absolutt ikke mange som ønsker å gå inn på et kaldt bad når en skal kvitte seg med kveldens siste halvliter klokka tre om natten. Om du likevel ønsker nattsenkingog eventuelt dagsenking av temperaturen på badet så kan dette gjøres i like stor grad med vannbåren som med elektrisk varmekabel. Dette handler om hvordan gulvet bygges opp og ikke energibæreren. Konklusjon: Din påstand er feilaktig siden du blander energibærer med konstruksjon.
Å slå av varmepumpa om sommeren når effekten er absolutt på sitt beste for åbruke elektriske varmekabler er direkte tullete. En bruker mer varmt vann om sommeren enn om vinteren siden en dusjer mye oftere om sommeren enn om vinteren, selv om dusjene ofte er en til to grader kjøligere. Det vaskes også mer klær om sommeren enn om vinteren, særlig barnetøy.
Å slå av varmepumpa om sommeren for å gå over på direkte elektrisitet er noe som folk blir lurt til av folk som absolutt ikke har kunnskap om det med vannbåren varme og varmepumper.
Så kan man diskutere om vannbåren varme er økonomisk forsvarlig i det hele tatt, men det er en helt annen diskusjon.
At vannbåren varme gir bedre inneklima enn andre løsninger er nok et utsagn det ikke finnes dekning for. En nedstøpt elektrisk varmekabel gir ikke dårligere inneklima enn en nedstøpt vannbåren oppvarming.
Og det er mange år siden en fikk elektriske ovner som ikke brenner støv.
Hvordan du mener vannbåren varme gir bedre inneklima kunne vært spennende å høre om. Det finnes dessuten mengder av ulike løsninger med vannbåren varme også. Det er jo ikke energibæreren men energiformidleren som avgjør komfort og kvaitet på inneklima, og da blir det vanskelig å se at vannbåren varme gir bedre inneklima.
Skal man ha gulvvarme så finnes det vel i dag ikke alternativer? Med dagens og fremtidens strømpriser mener jeg det er tullete og satse på varmekabler (i hele huset). Vannbåren gulvvarme har to store fordeler og det er muligheten til å velge varmekilde i all fremtid og komforten som gulvvarme gir ifht punktoppvarming.
Det ER tregt å regulere, så innbesparing ved nattsenk etc er liten.
Av samme grunn er innblanding av andre varmekilder i tillegg litt "problematisk". Men det kommer også an på hvordan man styrer gulvvarmen.
God planlegging er som nevnt alfa og omega. Lengden på kursene, leggemønster og c/c avstand på rør er langt mer viktig enn de fleste rørleggere (jeg har møtt på) forstår.
Jeg er i samme situasjon som trådstarter, hvor jeg avventer muligheten for fjernvarme og derfor kjører med enkel el.varmekolbe som en midlertidig løsning. Jeg har også helt enkel styring med kun termostater i rom og ikke utetemp komp osv. Temperaturen på vannet regulerer jeg to ganger i året (manuellt) rett og slett sommer og vinter innstilling. Og på badet ligger rørene med c/c 10cm mens det i resten av huset er c/c 20 cm.
Med mindre du har en krystallkule som faktisk virker er det jo ikke lett å si hvordan strømprisene vil utvikle seg i forhold til andre ting. Er vel derfor kanskje litt sterkt å avfeie varmekabler som tullete gitt at det i dag er lite som tyder på at et vannbårent system med v/v varmepumpe vil være økonomisk lønnsomt i sin levetid?
I tillegg er det vanlig å fremheve komfort som et argument for vannbåren varme (ser du også har gjort det); kan du vennligst forklare meg hvorfor et golv varmet opp av vann er mer komfortabelt enn et gulv varmet opp med varmekabler?
Og da står ein fritt seinare om ein vil varme med vv. vp eller anna oppvarming.
V/v vp. vert i mange nye hus lite økonomisk ja, men det er mange andre måtar å varme opp vatn på.
Vannbåren gulvvarme har ein fordel framfor vanlige varmekablar; ein kan møblere som ein vil og legge teppe på gulva om ein vil det, noko varmekablar kan ha problem med pga. for høg temperatur under tepper, møbler etc. som isolerer.
Det er flere fullgode alternativer. Det er både elektrisk nedstøpt, elektrisk montert under gulv, vannbåren strålevarmende over gulv samt elektrisk strålevarmende over gulv. Så masse muligheter.
Hvor ser du fremtidens strømpriser? Å fastslå at strømmen blir dyrere i fremtiden er bare vås og tull. Det er ingen som kan si noe om hva strømmen vil koste om ti år. Jeg kjenner forskere som arbeider innen energifeltet/økonomi og de kan ikke si hva hverken olje eller strøm vil koste om ti år. Så det argumentet om fremtidens forhold angående strømpris er vås.
Du kan velge mellom de energiene vi kjenner til i dag, men det er ikke usannsynlig at det om bare et par år finnes løsninger med elektrisk energibæring som er den rimeligste løsningen. Hva som skjer i fremtiden og hvilke systemer som utvikles vet du svært lite om. Ref hvor har du krystallkula?
Vannbåren oppvarming kan ikke gi noen komfort som ikke kan gis nøaktig like komfortabelt av rene elektriske løsninger.
Jeg har vannbåren varme, like raskt å regulere temperaturmessig som en varmeovn, tar kun 3-4 minutter før effekten begynner å komme når de skrus på fra å ha stått kalde hele natten. Det er omtrent samme med gulvvarme i lett konstruksjon, tar ca 8-15 minutter før en kjenner varmeendringen i gulvet. Raskere enn det er det ingen praktisk betydning at noe anlegg er. Det er nedstøpt i betong som er tregt. Du må skille mellom energibærer og energiavgiver, ellers blir det du skriver bare tull
.
God planlegging blir det kun dersom en vet hva en holder på med og ikke baserer seg på feilaktige opplysninger.
Jeg er uenig i det basert på hvilke priser jeg fikk forut for bygging. Da var elektriske varmekabler lagt i betong det absolutt rimeligste alternativet.
Jeg tar utgangspunkt i at en må sammenligne hva det koster uten egeninnsats.
Om en sammenligner det slik at en elektriker gjør alt arbeidet på den ene siden, men med vannbåren gjør en det meste selv så blir det feil mener jeg.
En fyr her rengnet det så enkelt som at vannrør kostet 4 kr/m og det gikk med 5 m/kvm og dermed kostet en bolig med 200 kvm varme kun kr 4.000,-. Slike regnestykker blir jo bare til å riste på hodet av.
Mulig du har noen bedre oppsett som du kan sette opp. Det beste var jo om vannbåren var rimeligst for da kunne en legge den diskusjonen død og bare anbefale vannbåren.
Gulvvarme i hele huset gir god komfort. Jeg ville valgt dette hvis jeg bygde nytt, og jeg ville ikke valgt varmekabler. Årsaken er todelt:
1. Miljø. Hvorfor benytte høyverdig energi til oppvarming når det er mye varme i omgivelsene som kan benyttes?
2. Inneklima: varmekabler - spesielt enledere - skaper ganske store elektromagnetiske felter i hele huset ditt, men også toledere lager såpass store felter at små barn blir utsatt for det hele tiden. Jeg ville ikke utsatt mine barn for dette, men her er det jo helt opp til hver enkelt.
Til slutt er det jo dette med økonomi. Det er større investeringskostnader ved vannbåren varme enn elektrisitet, men tenkt miljø og inneklima også!
Og jeg har både studert og jobber med elektrisitet, og tror vel ikke man trenger krystallkule for å si at dette blir dyrere....
Litt av problemet slik eg ser det er at rørleggerene foreslår dyre anlegg, og ofte "sine" merke på alt.
Kun el. kassetten til Wirsbo kosta nesten 20000,- når eg kjøpte mitt anlegg.
Den eg kjøpte kosta ca. 5000,-
Trur det eller ei, eg trur elektrikaren på nye hus er meir edruelige når dei prisar enn rørleggaren da det er vanskelgare å samanlikne prisar på rørleggararbeid enn elektrikararbeid.
Eksempel:
Komplett vannbåren pakke fra topvvs.no for 95m² og 7 kurser for nedstøping i betong inkl. el.kassett: 24500,-
Varmekabler: ca. kr. 1600 for 53m 10W gir 30 kr/m og for 60W/m² blir dette 180 kr/m², totalt 17000 for 95m² + 7 termostater a kr. 1000 er 24000,- (priser fra elektroimportøren). Mulig rimlegare termostat kan brukes.
Begge er eks. arbeid & inkl. mva.
I begge tilfelle kjem det litt dill-dall i tillegg, varmekabler trenger vel 2-3 kurser i sikringskapet, vannbåren kun ein, men større.
Litt meir arbeid med montering med vannbåren varme trur eg, men ikkje mykje.
Alt i alt med rimeleg matriell og edruelige handverkarar trur eg ein kjem tilsvarande ut.
Jada jeg har også studert både det ene og det andre. At de elektromagnestiske bølgene fra varmekabler er skadelige for barn er det fint om du kan legge frem holdbare vitenskaplige bevis for. Vet at noen mener det, og noen mener at elektrisitet i huset blir man syk av og noen mener at det å vaske seg i såpe blir man syk av. Jeg satser på det som er vitenskaplig akseptert og dersom de elektromagnestiske strålene var så farlige ville man avstått fra å tillate slike kabler.
Elektriske varmekabler gir like god komfort som vannbåren varme. Uomtvistelig.
At du mene du sparer miljøet kan jeg akseptere, men det er det eneste argumentet du har som er valid også.
Alle som kategorisk sier noe om fremtiden uten reservasjoner har jeg liten tillit til. Det å si noe sikkert om fremtiden er det kun de med krystallkule som kan. Dessuten kan det om to eller tre år være en ny teknologi som produserer strøm for to øre pr kWt. Det aner du ingen ting om. Utvikling skjer i kvantesprang og aldri etter en rett linje.
Det eneste du står igjen med er at pr dags dato koster vannbåren varme mer enn ndre løsninger, men siden det sparer miljøet i dag vil du ta den kostnaden.
Hm, hvor har du dette fra? Mener du her at feltet strekker deg 80-100cm over gulvet siden små barn blir utsatt for det hele tiden?
Det er kanskje som du skriver her at en del/de fleste rørleggerne er lit uhemmede i prisingen sin. Når jeg fikk fastpriser på gulvvarme i boligen syntes jeg prisne lå høyt og var i kontakt med en leder av et laug på Mørekanten og fikk hans priser. De var laangt under de prisene som jeg fikk av to rørleggere her.
Det var så store forskjeller at jeg ble ret og slett forbannet. Denne laugslederen sa at om han fikk slike priser skulle han blitt mangemillionær på kort tid.
Det endte med at jeg satte bort jobben på timer og endte med å betale langt under det halve for jobben og av alle merkelige ting ble delene også billigere på timebasis enn fastpris.
Prisene rundt Oslo ligger nok også høyt, kanskje fordi vi er dummere og betaler. Ikke vet jeg, men noe må det være.
Bare for å flagge hvor jeg endte så har jeg ikke en eneste elektrisk varmekabel eller varmeovn selv om jeg valgte litt utradisjonelle løsninger. Men valget var ikke basert på pris for det var det elektriske som var billigst priset av han som prosjekterte det for meg.
For the records; om du ikke føler deg komfortabel med elektriske varmekabler er jo det selvsagt din sak og vannbåren varme er nok det rette for deg da.
Når det er sagt; om du har studert og jobber med elektrisitet som du skriver bør du jo vite at enleder varmekalbler neppe brukes i hus lengre. Når det gjelder toleder kabler bør du jo også vite når du har studert elektrisitet at feltene fra de to lederne er motsatt rettet og at de dermed effektivt kansellerer hverandre. En liten rest vil man alltid få pga avstanden mellom lederne, men vil anta at den elektromagnetiske strålingen fra disse blir fullstendig overskygget av hva som kommer fra alle de elektriske apparatene du omgir deg med.
Og dessuten er det meg bekjent aldri blitt vitenskapelig bevist at elektromagnetisk stråling er helseskadelig? Isåfall ligger jo alle de som har jobbet i årevis i feks elektrolysehaller særs dårlig an... Har aldri hørt at denne yrkesgruppen er noe særlig mer utsatt for skadevirkninger enn andre...?
Om du er villig til å betale for å redusere miljøbelastningen din er jo det et greit argument (forutsetter en relativt stor investering i varmepumpe), men å snakke om inneklima blir litt på kanten slik jeg ser det.
- Jeg har vanbåren varme og ingen el-varmekabler på bad. Det er helt greit. Har en Daikin 16KW pumpe (luft/vann) og et hus på 500 kvm. Forbruksvann er foroppvarmet med hjelp av varmepumpen. Kjører pumpa selvfølgelig hele året, men fordi jeg har termostatene på sommertid stillt på 15°C i alle rom går pumpen veldig lite. Sol og vær sörger for at tempraturene vanligvis er godt over den tempraturen. Kjører likevel alltid litt varme på hovedbadet, men kun 30°C varmt over sommertid. Det er riktig hos Aasg at man kan kjøre den tempraturen man vil inn på golvvarmen, men det gjelder vanligvis for hele huset. Jeg kan iallfall ikke kjøre 50 grader på badet og 40 på andre rom. I vinter hadde jeg golvtempraturen på 36° og termostatene i fleste rom på 22°. Badet litt varmere. Det var kjempefint og en veldig behagelig tempratur i alle rom og alle golv. Over sommermånedene bruker jeg ca. 1200 KW for strøm inkl. oppvarming. pr. mnd. I vinter var jeg opp i 4000KW.
Ut i fra min erfaring er det helt unødvendig å supplementere vannkablene med strømkabler på bad. Jeg kan forstå behovet der andre golv er kalde og man vil få en "rask" oppvarming på badegulvet, men kjører mann golvvarme på hele huset er ikke det samme behovet for et brennende gulv på badet.
Kan dette stemme?
Fremtiden er usikker. Det er sikkert. Men samtidig taler nettopp den usikkerheten for vannbåren varme fordi vannbåren gir bedre mulighet for å tilpasse seg endringer i framtida enn varmekabler.
Med varmekabler er du bundet til strøm, mens med vannbåren kan du koble til elektrisk varmekolbe, varmepumpe, vedovn, pelletsovn, fjernvarme, gass, solfangere, en liten kjernereaktor[1], eller noe annet som noen finner på i framtida som lager varme mer effektivt enn det lager strøm[2].
Selv om det er vanskelig å spå er det mer som kan gi høyere enn lavere strømpriser. Det er lite mer å hente på vannkraftsiden, det meste det forskes på når det gjelder fornybare energikilder er i håp om å få prisene til å nærme seg prisene på vannkraft. Det er få seriøse forskere som snakker om å lage billigere energi på mellomlang sikt[3]. Det er mange ting som kan gi dyrere strøm; generell forbruksøkning, utfasing av kjernekraft, brudd på gassledinger fra Russland til Europa, dambrudd ved blåsjø[4], skade på overføringskabler som fører nordnorsk overskuddskraft sørover, nye avgifter. På kort sikt vil milde vintre og fuktige somre kunne gi billigere strøm, men på den annen side vil kalde vintre og tørre somre kunne gi dyrere strøm så der er det 50-50.
[1] Det er teknisk mulig å lage en liten, trygg, og billig reaktor som gir 5-15 kW varme. Om det er politisk mulig er en annen sak.
[2] Det er vel stort sett bare vann og vind-kraft som lager strøm lettere enn varme.
[3] Det er et håp om at polymerbaserte solceller vil kunne gi billig hjemmeproduksjon av strøm på mellomlang sikt. De er mindre effektive enn silisiumbaserte solceller, men kan bli mye billigere å produsere. For noen steder har dessuten geoenergi potensiale, men det gjelder ikke Norge.
[4] Norges største vannkraftreservoar.