Fru Hansen, dette må du skrive litt mer og - her ble jeg nysgjerrig!
Spennende!

1)
Er dette noe som leveres av en fagmann eller må dette utføres som et "hobbyprosjekt"?
Jeg må innrømme at dette er første gang jeg hører om å støpe ned spiro for å lede varme i betong.

2)
Hvilken avstand må det være på slyngene (cc) og hvor lange kan hver "varmluftskurs" være?

3)
Hvordan påvirkes styrken i et betongdekke av å ha tett-i-tett med spirorør støpt ned?
Må man øke armeringen eller tykkelsen på betongdekket?

4)
Hvordan fungerer dette i trebjelkelag?
Hvordan får man plass til alle de rørene i etasjeskillet?

5)
Hva bruker man som varmekilde?...og hvilken temperatur oppererer den med?

Håper du tar deg tid til å utdype - det var meget spennende å lese om en "helt ny løsning" (ny for meg) :-)

Jeg husker ikke helt, så jeg kommer tilbake med svar om et par dager.

Hvordan er dette mhp energieffektivitet? Det kreves jo ganske mye energi for å kunne blåse varmluft gjennom spirorør. Det krever jo mindre energi å pumpe vann gjennom (tror jeg).

Og spirorør... er ikke det sånne elektrikertrekkerør? "Glir" luften like lett gjennom de rørene som den ville gjort gjennom et rør med glatte vegger, eller blir det friksjon som gjør at det kreves mer energi for å blåse varmluft gjennom slike rør?

Spirorør er ventilasjonsrør av metall..

Her er mer stoff om luftbåren varme.
Det er en tid siden jeg merket meg det, så det har utviklet seg litt siden, men jeg mener det bør være et godt alternativ på nye hus.

http://www.legalett.com/pics/VARME-GRUND.no.pdf

Dette med luftbåren varme ser mistenkelig useriøst ut.

- Hva er energikilden og hvorden drives varmen rundt i gulvrørene?

- Rørene ser ut til å være av rød plast - hvordan overføres lavtemperert varme til betongen?

- Det må bli fryktelig varmt i starten på røret og kald luft mot slutten?

Noen som har erfaring?

Vi vurderer et system fra Legalett.

Luft er en mye dårligere varmebærer enn vann så må man vel ha høye temperaturer for å få dette til å avgi nok varme?

Det er vanskelig å transportere varme ved hjelp av luft, siden den beste isolasjonen vi har er nettopp luft. For å kunne varme opp et rom med ventilasjon, er du enten avhengig av at luften er veldig varm, eller store mengder med luft. Et 100mm spiro rør vil aldri klare å varme opp et rom, da må du ha helt sinnsykt høy temperatur på lufta, eller så store mengder med luft at det blir blåselyder fra røret. Du kan prøve å varme opp det minste rommet i huset ditt med en hårføner( vet ikke hvor varm luften er, men trådene blir jo glødene så tipper den er 100`C- 200`C ved munningen) diametern er vel kanskje 5cm og den har et høyt lufttrykk. Du ser selv at det ikke blir noe særlig bra.  Skal dette i hele tatt fungere så må du ha store kanaler og korte kanalstrekk.

Anbefaler heller en luft til luft varmepumpe som sirkulerer store mengder med luft i rommet, med lavt trykk/hastighet. Her er utgangs temperaturen ca 40-45`C, men siden den flytter så store mengder med luft og ikke har kanaler med friksjon, greier den å varme opp rommet. Men alle produkter som varmer opp luft direkte har den dårlige egenskapen at det blir fort kaldt når de slås av. Fordelen er at de raskt varmer opp rommet. Dette kommer av at lufta blir varm, men ikke vegger, tak og objekter i rommet, ikke på samme måte som ved strålingsvarme.

Jeg vurderte dette meget seriøst, og det var et lite knepp over budsjett for oss. Jeg snakket også med noen som har det og, dette er hva jeg kom frem til:

1. Legalett er et helt system. Du kan ikke kjøpe bare rørene, du må ta med isolering og støp og hele pakka.

2. Du unngår all fare for vannlekkasjer. Bare tenk på faren med å kjøre vann rundt i gulvet. I seg selv ikke fristende.

3. De støper tykkere såle enn f.eks Nordisk Sprøytebetong. dermed går også prisen opp. Totalen blir imidlertid billigere enn varmekabler.

4. Enkelt å bytte mellom elektrisk oppvarming og vannbåren oppvarming. Det er bare å bytte varmeelement i vifta.

5. Han jeg snakket med var ikke plaget med støy fra rørene eller fra vifta. Men JA, luften går rundt med høy hastighet.

6. Min referanse hadde ett motargument, som også er Legaletts kronargument: Ettersom hele betongen blir varmet opp, blir den som et gigantisk varmelager som er veldig treg å justere. Kjekt å ha om strømmen går, men litt kjipt dersom du trenger å justere ned tempen inne et par grader pga sollys utenfra. Min referanse anbefalte å bruke Legalett til grunnvarme, og ha en varmekilde på toppen som kan justeres lett (f.eks L-L varmepumpe)

7. De som bruker Legalett i dag er stort sett større industri og prosjektbygg. De har ikke helt kommet inn i privathusmarkedet.

8. Jeg ville valgt det om jeg hadde hatt litt romsligere budsjett

Ser nå at det var snakk om varme støpt ned i gulv, og ikke direkte varme fra ventilasjon... Da kan jeg skjønne at det er mulig med bare 100mm rør(ikke spirorør, de ruster). Men det betinger fortsatt høy hastighet på lufta. Synes det virker dumt å først veksle varmen fra gass til vann(varmepumpen) og så fra vann til luft, for så å blåse varmen i rør i gulvet. Er jo en god del tap i en slik løsning. I tillegg er det større tap i å sirkulere luft enn det er på vann. 

Først vil si at denne siden burde jeg ha funnet tidligere! Har nettopp bygget hus, og skulle gjerne ha luftet litt tanker her.

Jeg vurderte flere oppvarmingssystemer før jeg bygde. Skal man til å bygge nytt hus er mange faktorer som teller: klima, hus-størrelse, isolasjon/vindtetting, energipriser og ikke minst budsjett. Siden jeg jobber med ventilasjon burde jeg jo gått for full oppvarming gjennom ventilasjonen. Men siden dette ikke er særlig utprøvd valgte jeg den mer konvensjonelle vannbåren gulvvarme, hvor varmekilden er en luft til vann-varmepumpe. Dette passer bra til milde Stavanger-vintre. Siden vi har mange rom passer det også med gulvvarme. Nå har jeg ikke prøvd ut anlegget, siden vi nettopp har flyttet inn, men det ble en del dyrere enn planlagt.

Hadde jeg gjort det om igjen og vågt litt mer, hadde jeg nok lagt et ventilasjonsanlegg med nok kapasitet til både å varme og kjøle huset. Slik det er i dag må jeg ha eget air-conditionanlegg, og det har bare ett utblåsningspunkt. For å få til et effektivt varmeanlegg gjennom ventilasjonen må man ha mye luft. For å ikke sløse med varmen, må ikke alt hentes utenfra, men la noe gå i omluft. For å kunne kjøle må man også kondensisolere kanalene (spirorørene). Problemet er de store kanalene, opptil 250mm. Man kan også ha mindre kanaler, men da får man støy og mindre luft. Jeg har løst dette ved å senke ned hele himlingen i inngangen (fra 270cm til 240cm) for å kunne krysse bjelkelaget. Et annet alternativ er å ha en sjakt sentralt i huset.

Med et slikt system kan man få oppvarmingen fra en luft til luft varmepumpe, som inverter til kjøling om sommeren. Billigere enn å ha både ventilasjon og vannbåren varme, men med (nesten) samme fleksibilitet. Og så får man kjøling i alle rom.

Men har man et veldig åpen romplan blir nok en tradisjonell luft-til-luft varmepumpe et enklere alternativ.

Her er link til leverandør av store boligaggregater.

FRU HANSEN Friday, December 7, 2007

Hvis man bygger nytt hus, finnes det et alternativ som jeg ser lite til. ( Rørleggerbransjen er gode til markedsføring ???
Luftrør ( 100mm. spirorør) lagt i betong med varmluft som varmestransportør.
Jeg ville vel tro dette er en bedre løsning på sikt for et hus. Litt riski å kjøpe hus med  20 år gamle vannrør i gulv om noen år ;D

Dette med vannbåren varme er ikke nytt, fx Danmark har hatt vannbåren varme i maaaange år, og har aldri hørt om risikoen for at der går hull på disse rør, er vel ikke større enn at fx et vannrør til toalettet går i stykker. Og forsikringen dekker jo.

En kompis av meg som bygde hus med luftbåren varme for et par år siden. Har ikke hørt noe galt om det i ettertid. Forstod det ikke slik at det var noen tryllekunst.

Dette var i Larvik. Jeg får stikke innom neste gang jeg i traktene og høre med han.

Som tidligere nevnt så fungerer ikke dette i ett bolighus, så lenge det er snakk om oppvarming med ventilasjonslufta(varmluft som sirkulerer i gulvet vet jeg ikke så mye om...) Legger ved litt innformasjon:

Kjøling av boliger
Et boligventilasjonsanlegg installeres hovedsakelig for å oppnå god luftkvalitet, samt for å unngå
fuktskader i bygning i form av mugg, sopp o.a. Luftmengdene som benyttes ved boligventilasjon
har svært liten betydning for regulering av romtemperatur. Dette gjelder både mht. oppvarming og
kjøling. Til sammenligning kan nevnes at anlegg med kjøling i næringsbygg vanligvis har
luftmengder som er ca. 10 ganger større enn boligventilasjonsanlegg. Dvs. 12 -15 m3/m2 i
næringsbygg og 1,2 -1,5 m3/m2 i boliger.
Noen eksempler:
• Nødvendig luftmengde i bolig med kjølebehov på 3,6 kW (dvs. solinnstråling gjennom
ca. 6,0 m2 vindu) og tillluft med 9oC undertemperatur (vha. kjølemaskin):
min. 1 200 m3/h.
• Kjøleeffekt ved tilførsel av 150 m3/h (boligventilasjonsanlegg) med 9oC undertemperatur
(vha. kjølemaskin): 450 W.
Tilsvarer solinnstråling gjennom vindu på ca. 1,0 m2.
• Kjøleeffekt ved tilførsel av 150 m3/h (boligventilasjonsanlegg) med 3oC undertemperatur
(luft fra skyggeside): 150 W
• Kjøleeffekt ved tilførsel av 50 m3/h (dobbel soverom) med 3oC undertemperatur (luft fra
skyggeside): 50 W. Varmeavgivelse fra 2 personer tilsvarer 100 – 150 W.
Anbefalt løsning:
Generelt anbefales ikke at kjølebehovet dekkes vha. ventilasjonsanlegg i boliger. Dagens
”luft/luft” varmepumper er som kjent blitt veldig bra rent teknisk, samtidig som prisene er redusert.
Dersom man ikke velger en ”billig-løsning” fås produkter med gode energi- og støyegenskaper.
Ved å installere ”luft/luft” varmepumpe oppnås løsning med god kjøleeffekt. Samtidig får man
glede av energieffektiv oppvarming. Det finnes svært mange modeller å velge i, men modeller
hvor innedelen plasseres på gulv gjør seg kanskje best i boliger.
For ordens skyld: Slike varmepumper bytter ikke luft, og har ingen ting med ventilasjon å gjøre.
Mange tror dessverre det, - men det er kun selve romluften som blir oppvarmet eller avkjølt.

Hei.
Vi holder på å skal bygge hus og jobber nå for å bestemme oss for hvordan oppvarming vi skal ha i vårt nye hus.

Vi vurderer to alternativer: Luftbåren varme og vannbåren varme. Er det noen som har erfaring med luftbåren varme, jeg synes denne teknologien virker veldig spennende men har ikke snakket med noen som har benyttet denne teknologien, den blir også rimeligere i installasjon enn vannbåren varme.

Har sett på et system som heter Legalett og dette ser bra ut. Vannbåren varme er det jo mange som har benyttet og dette vet jeg mer om. Fint hvis noen som har erfaring med luftbåren varme kunne dele erfaringer eller kommentere tilbake igjen til meg.

Dere kan se mer på denne linken.

Vi vurderte det sterkt, men det ble hakket for dyrt for vårt pressede budsjett.

Ta kontakt med Legalett, og de gir deg en liste med referanser. Jeg gjorde det, og fikk en god prat med en av de som har systemet.

Hadde vi hatt bedre råd ville jeg ikke vært i tvil, dette er systemet for fremtiden.

Dette er ikke et system jeg ville ha gått for.

Tykk betong = Treg regulering
umulig med Dag/natt senk.

Jeg er ikke særlig tilhenger av å støpe ned rør betong pga. reguleringstiden på systemet.

Vannbåren gulvvarme kan legges i sponplater med varmefordelingplater eller i Fermacell som er det raskt regulerende gulvvarmesystem. slik at man kan senke temperaturen når man ikke er tilstede.

Det var i grunnen det brukeren jeg snakket med sa også. Så han anbefalte kombinasjonen luftbåren gulvvarme og varmepumpe.

Med unntak av de eksemplene du nevner, er gulvvarme stort sett treg  varme.

Hei,

Luftbåren varme er ikke noe nytt, det har vært brukt i stor utstrekning og i forskjellige former. Det mest brukte systemet i tidligere tider var Klimanette om ble produsert på Mysen samt Hess i fra Danmark. Med tidligere tider mener jeg da 60 til 70 tallet.

Her er prinsippet å bruke vannbårne varmebatterier, lav temperaurdifferanse på luft, store luftmengder og lave hastigheter på lufta. Vannbårent ble valgt da dette er trygt med hensende på støv (ingen brannfare) samt energifleksibilitet. Samtidig var muligheten tilstede for å kombinere med radiator/gulvvarme.

Fordelen er absolutt en svært hurtig regulering, bakdelen er rene systemtap, selv om dette da har bedret seg med bedre produksjonskunnskap. På en måte var disse systemene forløpere til balansert ventilasjon, da de lot seg kombinere med friskluft tilførsel.

Jeg har enda tilgode å høre noe negativt om disse systemene, faktisk så var jeg behjelpelig med å få installert ett slikt system for bare noen år siden i Stavanger.

Luftsystemet som da skal varme opp betong, viker noe sært og frykten for lekkasje i / aldring av gulvvarmerør er ubegrunnet. Det er ytterst få lekkasjer når anlegget monteres rett og aldring kan en unngå med å kjøpe Alupex rør hvor kjernen i røret er av aluminium.

Vil bare legge til at luftbårne varmesystemer er svært utbredt i USA.
Mitt firma stilte ut matesystem i kombinasjon med pellets varmluftskjel i Minnesota nå i høst og det var stor interesse for dette. Se kjel hos www.vanertekno.se.
Det er ganske rimelige systemer og gir god effekt mot kaldras fra vinduer. Ulempen slik jeg ser det, er at luftbåren varme ikke gir strålevarme slik radiatorer gjør. Med strålevarme kan temperatur føles varmere enn det den egentlig er og det gir komfort.

Vi vil ha legalett i våres nye hus "tror vi". Er det flere med erfaringer der ute ?
Vet om dette med treg senking av temp men er dette nok til for eks badegulv ?

Hva hvis man isolerer godt utenfor og under sålen, etter Legalet sine erfaringer, menkun legger ett rør  på innersiden eller under yttervegg, for å stoppe kaldras fra yttervegg?    Som en grunnvarme det ikke blir så  tregt å regulere.

Prinsippet har også vært brukt i betongdekke: Disse er ofte hulldekke med 3 langsgående hull. (For å spare vekt og betong) Disse kanalene rigges på endene slik at en får et lukket "rørsystem" i dekket. Kan brukes til varmng/kjøling/forvarming/akkumulering av dagvarme til natt/nattekjøle til dag osv. Vet ellers ikke mer om dette.


Om Klimanette luft-sentralvarme:
Skulle være fremtidsrettet i 1980, forberedt for alternative varmekilder. Innstallerte Klimanette med luftrør til alle rom: stue, arbeidsrom, kjøkken, soverom med retur via gang/trapp. Bare tull. Alle rør med unntak av stue og arbeidsrom er nå tettet. Årsak: en kan bare regulere en temperatur dvs stuetemperatur. Temperatur på kjøkken og soverom er en funksjon av dette dvs lik eller lavere enn. Mao for å få frokosttemperatur på kjøkkene må en fyre opp stua. For å få soveromstemperatur må en fryse resten av familien i seng slik at (stue)temperaturen kan senkes.

Fungerer som en flott sentalvifteovn for stue/arbeidsrom, men ikke noe mer. Fordeler også vedfyringsvarme fra kjellerHallen til stue/arbeidsrom og gang-trapp.

Drar opp denne gamle tråden... merkelig få tråder om dette egentlig...
Jeg er i gang med nok et byggeprosjekt, og siden regelverket har endret seg siden sist,
vil jeg prøve å kombinere det beste av alt, for å få et best mulig oppvarming system.
Min tanke er elektrisk gulvvarme... i det vesentlige varmefolie... og et system basert på
en stor varmepumpe luft/luft bygget sammen med et villaventsystem... som nedenfor..
Finner veldig lite skrevet om slike systemer... noen som har erfaring ??.. leverandører..?

Er alle kloke hoder på ferie... ingen som har noe å tilføre...

Har et Norlett varmluftsanlegg fra 1980. Fungerer som du skisserer bortsett fra at registeret er fyrt av en el-kjel.

Dette skulle varme hele huset. Min erfaring er at det til slutt bare varmer stua og gangen som fungerer som retur. Å styre varmluftsoppvarmng er ikke enkelt. Det ble "alt på" eller "alt av".

Hos meg ble det tidsstyrt varmluft i stue/bibliotek/gang, tidsstyrt panelovn på kjøkken, varmekabler i bad og ingenting på soverom.

Hei, Jeg er  helt ny her, så unskyld  meg  hvis  jeg kommer feil inn. (Sliter med  å finne ut  hvor  jeg skal skrive).

Jeg har en billig luft til luft varmepumpe som har sluttet å blåse varmt etter ca 5 års bruk. Jeg har ikke reistrert noe synlig lekasje.  Den blir stående på avising hele tiden i "Heat-mode". Hva  kan feilen være. Der er ingen is på utedelen og det har det vært tidligere vintre. Kan det være  termostaten? Og er termostaten den ledningsstumpen som henger i front på radiatorens innedele?

Bloggerguy Thursday, January 16, 2014

Hei, Jeg er  helt ny her, så unskyld  meg  hvis  jeg kommer feil inn. (Sliter med  å finne ut  hvor  jeg skal skrive).

Jeg har en billig luft til luft varmepumpe som har sluttet å blåse varmt etter ca 5 års bruk. Jeg har ikke reistrert noe synlig lekasje.  Den blir stående på avising hele tiden i "Heat-mode". Hva  kan feilen være. Der er ingen is på utedelen og det har det vært tidligere vintre. Kan det være  termostaten? Og er termostaten den ledningsstumpen som henger i front på radiatorens innedele?

Dette bør du legge inn under formuet: http://www.byggebolig.no/luft-luft-varmepumpe/