Tinglyst? Når ble den lagt?

Tror ikke den er tinglyst. Langt for mange år siden før vi kjøpte tomta..

Eller forresten, tror den er tinglyst..

Reparasjoner/vedlikehold er naturligvis eierens (av ledningen...) ansvar, men om den "bare" kommer i veien for deres bygge/graveprosjekter, og rettigheten attpåtil er tinglyst, så er det nok (dessverre) dere som eventuelt må legge den om for egen regning.

Hmm,ok. For den ligger så høyt et sted at vi ikke kan planene ut til plen. I tillegg ligger den akkurat der vi har tenkt ha garasje.. Dumt om noe skjer med ledningen også må vi under garasjen..

- Gå inn på www.seeiendom.no
- Zoom inn på huset ditt og klikk på det.
- Trykk på "vis mer informasjon om eiendommen"
- Trykk på "Vis" ved Grunnbokinformasjon
- Logg deg inn (med Bank ID)
Da får du opp grunnboka og kan se om naboen har tinglyst en servitutt på det.

jomat Wednesday, June 24, 2015

Da får du opp grunnboka og kan se om naboen har tinglyst en servitutt på det.

Verdt å legge til her er at hvis trådstarters eiendom er blitt skilt ut fra en annen, etter at ledningen ble lagt, så må man også sjekke servituttene for "avgivereiendommen".

Hvis dere blir sittende med regninga, hva med bare å grave det dypere og dra på et "trekkerør" under garasjen?

Ok. Hva innebærer tinglysning og evt servitutter?

En servitutt er rett og slett en rettighet (som en slags heftelse, bare at det ikke handler om penger) som A (A kan både være en person, eller "eier av eiendom X") har over B sin eiendom. Det kan eksempelvis være veirett, rett til å hugge ved til eget bruk, rett til bruk av brønn/vann, fiskerett, eller som her; rett til å ha kabler/ledninger liggende i grunnen.

Tinglysingen betyr i denne sammenheng, litt forenklet, at dette er noe en (ny) eier/kjøper av eiendom B må forutsettes å kjenne til. Ellers kan slike rettigheter "forsvinne" (ekstingveres) når eiendommen skifter eier; ny eier B er nemlig ikke forpliktet til å holde avtaler (med tanke på bruken av eiendommen) han ikke kunne forventes å kjenne til.

Tinglysing i Norge har sin opprinnelse tilbake til vikingtiden, da viktige avtaler mellom to parter ble kunngjort muntlig på det lokale tinget (samlingsplassen). Hensikten med å lese opp avtalene på tingplassen var å ha vitner til å bekrefte avtalene. Etter hvert som samfunnsutviklingen fortsatte, kom behovet for å dokumentere avtalene skriftlig. Til å begynne med ble dette gjort ved at det ble engasjert skrivekyndige personer som kunne nedtegne de muntlige avtalene som ble inngått. Da det var viktig at nedtegnelsen av avtalene var riktig, måtte disse personene avlegge et løfte om upartiskhet og skriveførhet. På den måten oppsto begrepet «edsvoren skriver» om denne personen. Etter at det ble opprettet et register for fast eiendom (matrikkel), kunne avtaler knyttes til de enkelte eiendommene.

Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene. Hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn), dvs. at en som f.eks. kjøper en eiendom må respektere de rettigheter som er tinglyst selv om han ikke kjente til dem.

Sier wikipedia. Så da så.

Ok,og hvis den ikke er tinglyst?

Da kan du kappe avløpsledningen ved tomtegrensen og fjerne den.

Dersom du ønsker å ha noe forhold til naboen så lønner det seg kanskje heller å ta en prat med de ?

adeneo Wednesday, June 24, 2015

Da kan du kappe avløpsledningen ved tomtegrensen og fjerne den.

Ikke vær så sikker på det... Reglene om hevd kan også komme inn i bildet her...

Hevd kan være et poeng, men det kan være vanskeligere å opparbeide hevd enn mange tror.
Her må trolig kloakkeier ha vært overbevist om at han hadde rett til å legge sin kloakk over annen manns grunn, kanskje uten noen form for avtale. Det er ikke tilstrekkelig bare at kloakken har ligget der i mange år.

KjellG Wednesday, June 24, 2015

Her må trolig kloakkeier ha vært overbevist om at han hadde rett til å legge sin kloakk over annen manns grunn(...)

I utgangspunktet enig, men om eiendommen kanskje har skiftet eier siden kloakken opprinnelig ble lagt, og ny eier har vært i "god tro" i hevdstiden, så... Dette med hevd kan være et minefelt.

Minefelt.
Her måtte ny kjøper av kloakken ha forsikret seg om at eier av grunnen var innforstått med at kloakken lå der og at kloakkeier hadde rett til det.
Det er neppe oss gitt å ha noen klar mening om hevd her ut over at hevd er vanskelig å opparbeide.

Det stod ingen heftelser og servitutter registrert i grunnboka..

Da foreslår jeg at du spør naboen om hva slags avtale han har gjort med tidligere eier av din tomt (kanskje har han en avtale å vise til. Kanskje har han bare tatt seg til rette). Og så tar du det derfra ...

Det er ingen avtale. Vi kjøpte tomta av han og bygde der.

Er tomten skilt ut fra hans eiendom?

Har du lest kjøpekontrakten? Står det noe om avløpsrøret der? Det burde det gjøre, hvis naboen ikke har tinglyst en rett.

Står ikke noe i kjøpekontrakta. Snakket med eier og han mener vi bare må ta hensyn til at det ligger der ..

Hvis han har solgt en tomt uten å opplyse om avløpsledningen, så vil jeg si at du har god grunn til å reklamere på kjøpet fordi du har fått en tomt med en bruksbegrensning som det ikke var opplyst om.

Hmm.. Ikke lett med en tomt med et nybygget hus på.

Dersom tomten er utskilt fra hans eiendom etter at røret er lagt, så bør det stå opplyst i kjøpskontrakt eller som en heftelse i grunnboken. slik at han beholder seg retten til å ha et avløpsrør liggende over din tomt - hvor dette setter bruksbegrensninger.

Det kan være mer kompleks enn som så. Dersom eier av tomten har flere tomter, hvor det har vært endringer med sammenslåinger og utskilling, så kan heftelsen stå oppført i tomten som det er gjort utskilling fra. I så tilfelle skal det stå opplyst i grunnboken at det kan følge heftelser fra tomten som det er gjort utskilling fra, hvor heftelsene følger videre på den utskilte tomten.

Dersom det ikke er registrert noen heftelser, og det ikke er opplyst i kjøpskontrakt, så har eier av avløpsrøret ikke sikret seg retten til å beholde avløpsrøret over din tomt. Du kan kreve saken for retten, hvor det kan få mange utfall. Ønsker du avløpsrøret bort fra din tomt er det mulig med god nok argumentasjon (at du skal sette opp et stort bygg som dekker mer enn 50% av traseen hvor røret ligger for eksempel). Det er og mulig å komme frem til et forlik, hvor røret får krysse din tomt, men eier må ta kostnaden for å tilpasse røret til dine planer for tomten.

Det er og mulig å komme frem til en enighet om at eier av røret får registrere en heftelse på din eiendom, mot at du får en økonomisk kompensasjon for dette. Her kan man og bli enig om at eier av røret får registrere en heftelse på din eiendom, mot at eier tar kostnaden med å tilpasse rørtraseen i forhold til dine byggeprosjekter. Uten registrert heftelse har eier av røret ingen rettigheter på din tomt - hvor du har alle de juridiske fordeler.

Hvordan tenker dere at vi bør gå frem. Den bør flyttes,men får jo ikke med eier til å betale for det.

Hva med å finne ut hva det koster å flytte røret først, særlig hvis dere allerede har gravemaskin etc på tomta?

Det kan hende at kostnaden ved å flytte røret er vesentlig mindre med kostnaden til advokater og rettsaker etc for å tvinge naboen til å flytte det - og da er det liten tvil i mine øyne om hva som er best...

I prinsippet har han vel da ingen rettigheter? Så spørs det hvor hardt en vil stå på krava.

Kanskje du bør aksepterer rør på tomta, men kloakkeier må koste all omlegging?

Jeg ville begynt med å spør eier av røret om han kan dokumentere at han har registrert en tinglyst heftelse i grunnbok, eller i kjøpskontrakt, eller andre skriftlige avtaler, som gir han rettighet til å ha avløpsrøret over tomten. Kan han legge frem dokumentasjon på dette så er diskusjonen avsluttet.

Dersom det ikke kan dokumenteres skriftlig, så blir det å komme frem til en enighet.

Jeg ville begynt med å si det rett ut, at dersom røret skal ligge der, så bør det registreres som en heftelse i grunnboken, slik at det her ikke kan bli et evigvarende diskusjonstema hver gang man er litt irritert på hverandre. Spørsmålet er da hvordan man kan komme frem til en enighet her.

La eier av røret få inntrykk av at du er positiv til å la røret passere tomten, og å gi eier en registrert heftelse som gir han rett til å la det ligge der de neste 200 årene.

Vær også ærlig og si at akkurat nå er røret et problem for hva du har planer om med tomten. Hadde du vært klar over at røret er der, så hadde du kanskje organisert tomten din på en annen måte, slik at røret ikke ble noe problem. Ettersom du ikke hadde kjennskap til det, så har det nå blitt et problem.

Videre ville jeg foreslått å sjekke opp hva det vil koste å få gjort noe med røret, slik at det kan tilpasses byggeplanene dine. Dersom denne kostnaden er "overkommelig" så ville jeg bedt eier om å ta kostnaden, mot at han får registrere heftelse i grunnboken på din tomt.

Er han uenig, så spør du hva han mener, hvordan han mener dere skal komme frem til en enighet her. Dersom dere er på to helt ulike planeter og langt fra å komme frem til en enighet, ville jeg spurt eier av røret om han ønsker å fremme saken for forliksrådet for å komme frem til en enighet der.

Det å selge en tomt som ens eget avløpsrør går over uten å opplyse om det høres nokså sløvt ut. Da er det nærmest bare et tidsspørsmål før tomtekjøperen graver istykker røret. Er du helt sikker på at du ikke ble informert om at røret lå der da du kjøpte tomta?

Snakket med han som var her når tomta ble gravd ut,det ble oppdaget da. Men litt uklart hva som ble sagt den gangen. Da var ikke røret i veien.

Dersom røret ble oppdaget etter kjøpskontrakt ble signert, så er det urelevant. Selger har plikt til å opplyse eller betinge heftelser før kjøpskontrakt blir signert.

Det blir det samme som at du kjøper en bil, også kommer selger i ettertid og sier at han kan bruke bilen når han vil. Enten må det være opplyst eller skriftlig heftet på forhånd, eller så er det hans tap.

Det ble oppdaget etter at vi signerte kontrakt ja. Det er jeg helt sikker på.

Takker for svar! Skal ta noen tlf til kommunen imorgen også har vi avtalt møte med nabo på søndag. Han er på ferie nå

Kommunen sier de ikke får gjort noe. Bare at det er en sak mellom oss og nabo. Kjempefint for naboen er pensjonist og har godt med penger, så kan bli en hard kamp !

molly83 Thursday, June 25, 2015

Kjempefint for naboen er pensjonist og har godt med penger, så kan bli en hard kamp !

Som sagt over, hvor mye koster det å legge om røret og hva er kostnaden på det vs advokatkamp med naboen... Hvis du tar kostnaden med å legge det om kan du jo sikre at det ligger i nabogrense og ikke plager deg senere, naboen kan heller ikke kreve at det tinglyses rett til kloakk over din eiendom og sånn sett får du ikke noen verdiforringelse på tomta.

Ikke enkelt det der. Naboforhold, rettigheter, kostnader..
Dersom du begynner å fikle med den kan du komme i en situasjon at du må vedlikeholde en ledning du ikke har noe med.

Å grave røret dypere eller flytte det for egen regning kan være en løsning, men da bør en redgjøre skriftlig overfor nabo hvorfor, at en er uenig i at rører ligger der, at nabo/tomteselger har opptrådt svikefullt ved tomtesalg, at omleggingen blir gjort etter beste evne, men at det ikke innebærer aksept av noe (drifts)ansvar for tomteeier eller noen aksept av rørets eksistens.
Du må muligens akseptere at røret passerer eiendommen, gitt forholdene og alternativene på stedet, men det bør skje på naboens kostnad og etter din anvisning, når han ikke nevner denne heftelsen ved tomtesalget. å måtte la naboens kloakk passere over tomta kan kanskje sees på som en skjult mangel? Burde tilsi prisavslag.

Siden naboen er pensjonist, så bør en også passe på ved eierskifte av naboeiendommen. Ev om din reservasjon over kan tinglyses som en "heftelse" på naboen "Eiendom xx/xx har ingen rett til fremføring av infrastruktur, herunder kloakk, over eiendom yy/yy."

Før en ev bare fjerner røret, skal en ha sjekket jussen.

Hmm..er så kjedelig for dette stopper opp hele graveprosessen vår og ødelegger kanskje for garasjebygging. .. Vet at nabo ikke er lett å få til noen avtale med, men skal selvsagt prøve.

Vi kan gjøre jobben med gravingen og flytte røret og sende regninga til naboen. Hva skjer om regningen står i hans navn og han ikke betaler?

Regninga blir sendt til den som bestiller jobben. Du får ingen til å sende regning til noen andre

Nei, regnet vel med det.. Ikke lett detta!

Som sagt. Påstår naboen at røret skal ligge der, og at du ikke kan gjøre noe med det, så må du be naboen om å legge frem en dokumentasjon som gir han rettighet til dette. Det er det første du må begynne med. Dersom naboen ikke kan vise frem en slik dokumentasjon, så kan du enkelt og greit si at naboen har ingen rettigheter på din tomt, hvor du kan kreve at røret blir lagt om eller fjernet for hans regning. Du kan si at dette kan dere komme frem til om en enighet sammen, eller du kan ta det rettens vei - hvor det vil påløpe saksomkostninger og langt større utgifter for naboen. Dette er det første du må gjøre før du i det hele tatt kan gå noe videre. Ønsker du at saken skal gå fremover bør du begynne her. Skriv et skriftlig brev hvor du ber om dokumentasjon og ta med til naboen på søndag. Desto mer du har skriftlig heretter desto sterkere blir saken din.

Sett frister slik at saken får fremdrift, nå heftes du i garasjebyggingen mot sommeren. Kostnader og forsinkelser kan kanskje overføres til naboen, men da må dette tydelig fremgå.

Litt synd at dette fikk ligge da dere oppdaget røret i første omgang.

Ja, er enig i det. Det er der vi må begynne. Takk for svar!

Kan vi straffes hvis vi kutter røret ved grensa? Hvis naboen ikke er til å rikke...

Hvis han ikke kan bevise at han har lov til å ha det der så kan du jo bare kutte det og tette det, det kan sikkert gjøres så forsiktig at det bare er å skjøte det igjen hvis du må, så ser du hva som skjer. Tar vel ikke mange dagene før det er fult og det renner over hos han, kan hende han er mer villig til å forhandle når det er tett. Du kan jo bare si at du ikke har gjort noe. Si at det sikkert har blitt en bøy på det under gravingen eller noe siden det ikke finnes noe info om hvor det går, spill dum og trekk på skuldrene.

pwb Thursday, June 25, 2015

Hvis han ikke kan bevise at han har lov til å ha det der så kan du jo bare kutte det og tette det, det kan sikkert gjøres så forsiktig at det bare er å skjøte det igjen hvis du må, så ser du hva som skjer. Tar vel ikke mange dagene før det er fult og det renner over hos han, kan hende han er mer villig til å forhandle når det er tett. Du kan jo bare si at du ikke har gjort noe. Si at det sikkert har blitt en bøy på det under gravingen eller noe siden det ikke finnes noe info om hvor det går, spill dum og trekk på skuldrene.

Dette er ikke en smart måte å gå frem på. Dersom kloakkrøret kuttes kan man bli stilt ansvarlig for skadene på mange måter.

Først og fremst er det naboen som juridisk sett "eier" kloakkrøret, selv om det ligger på annen manns grunn uten rettigheter. Her kan man se tilbake på at det var i utgangspunktet naboen som eide tomten, hvor han tidligere hadde rettigheter til å legge røret over tomten. Ved salg av tomten har han glemt å forsikre seg at han beholder retten til å la røret passere tomten. Juridisk sett er han fortsatt eier av røret. Dersom røret kappes og fjernes, så kan man bli stilt til ansvar for å ha gjort skade på røret, som eies av naboen. Dersom røret bare kappes og flyttes over til naboens tomt, så kan man bli stilt til ansvar for miljøskade og at man har forårsaket en svært alvorlig smittekilde for tarmbakterier og lignende, samt forurensing og skade på annen manns eiendom.

Dersom røret kappes ved tomtegrensen og tettes igjen, så vil man påføre skade på naboens hus når kloakken omsider vil stoppe opp og komme ut i lavliggende sluk og lignende. Også her kan man bli stilt til ansvar for skadene som oppstår.

I alle overnevnte tilfeller handler det om forsettlig skade, hvor man bevisst er klar over handlingen som blir utført. Det er ingen vits å spille dum og trekke på skuldene, slik gjør man seg selv til latter. Kloakkrøret er et åpenlyst diskusjonstema mellom naboene, og dersom røret plutselig slutter å fungere så vil de fleste forstå at 1 + 1 = 2. Naboen kan gå til sak for skadene som oppstår, og vil helt klar vinne saken.

Ønsker man å være den sterke part og vinne frem uten for mye dumskap og idioti, så går man den riktige vei og ber om at naboen dokumenter sine rettigheter. Dersom det ikke kan dokumenteres, så har naboen tapt, og må stå for de kostnader som gjelder for at røret ikke skal være til hinder for eier av tomten. Enkelt og greit.

eydybdal Thursday, June 25, 2015

Ønsker man å være den sterke part og vinne frem uten for mye dumskap og idioti, så går man den riktige vei og ber om at naboen dokumenter sine rettigheter. Dersom det ikke kan dokumenteres, så har naboen tapt, og må stå for de kostnader som gjelder for at røret ikke skal være til hinder for eier av tomten. Enkelt og greit.

Hvis naboen bare trekker på skuldrene og ikke gjør noe så må man jo dra dette inn i forliksrådet til å begynne med, hvis naboen har nok tid og penger og synes dette er artig så vil det jo ta år før det blir noen endelig avgjørelse. Send ett brev rekomandert og gi en frist innen røret må være fjernet og at det vil bli kuttet og stengt hvis det ikke er fjernet innen fristen. Få en advokat til å utforme brevet.

Man behøver ikke advokat, og man behøver heller ikke trusler. Forliksrådet er nok heller ikke den riktige instansen for dette temaet.

Et brev til nabo er den riktige veien å gå som du nevner. En frist kan settes, men den bør være fornuftig - en uke er rimelig. I første omgang bør man kun kreve dokumentasjon på at naboen har rettighet til å la røret ligge. I samme brev kan man opplyse at røret er til hinder for gjeldende byggeplaner, og at rørtraseen ikke ble opplyst ved overdragelse av tomten.

Dersom naboen ikke kan dokumentere rettigheten kan man gå videre. Det blir da nødvendig å fremskaffe dokumentasjon på hva det vil koste å legge om rørtraseen. Dette bør utføres av et uavhengig firma som er godkjent for ansvarsrett. Kostnaden for omlegging av røret settes opp i et nytt brev til naboen, det er viktig at det er innhentet en fastprisavtale med minimum 30 dagers gyldighet. Det vil også påløpe en kostnad for selve utredelsen som ble utført av firmaet. Denne kostnaden settes også opp i samme brev, sammen med en faktura, med 1 ukes betalingsfrist.

Det bør så settes opp et eget avtaledokument hvor naboen får rettighet til å tinglyse heftelser på eiendommen, hvor naboen også står for kostnader for omlegging av røret ihht. pristilbudet fra den innleide entreprenøren. Avtaledokumentet vedlegges brevet, hvor en setter en tidsfrist på 14 dager hvor avtaledokumentet må returneres med signatur.

For å forenkle prosessen bør en gi naboen mulighet til å innhente pristilbud for omlegging av røret, hvor naboen velger entreprenør selv. Dersom naboen ønsker å benytte seg av denne muligheten må det forventes et skriftlig svar tilbake innen 14 dager, samt at naboen må ha innhentet et pristilbud og kommet med en endelig tilbakemelding innen 30 dager, altså før pristilbudet som er innhentet er utløpt. Her bør en også skrive at dersom naboen ikke har signet et avtaledokument innen 30 dager vil det påløpe ytterligere kostnader med å innhente nytt pristilbud, og at det nye pristilbudet kan være dyrere enn det som allerede er innhentet.

Dersom naboen ikke signerer et avtaledokument innen 30 dager, så skriver man et nytt brev til naboen om at samtlige dokumenter er oversendt til tingretten for en rettslig avgjørelse. Tingretten vil ta opp saken i løpet av 4 - 8 uker. Naboen vil etter all sannsynlighet til å bli dømt til å ta alle kostnader, og at firmaet som allerede har gitt et pristilbud får jobben (mot et nytt pristilbud, hvor naboen må akseptere det selv om det er dyrere enn det opprinnelige).

Naboen får etter dette 14 dager frist til å anke saken til lagmannsretten. Dersom dette skjer, vil det ta opptil 6 måneder før saken blir fremmet for lagmannsretten. Naboen vil nok igjen tape, og saksomkostninger og entreprenørutgifter stiger. Nok en gang kan naboen kreve saken for høyesterett, men der vil saken etter all sannsynlighet bli avvist og dommen fra lagmannsretten blir den gjeldende dom.

Jeg grov i min hage og plutselig sto spruten av naboen sin vannledning. Heller ikke tinglyst eller i noe kart.
Jeg kjøpte skjøtemuffe og ordnet det. Kostet meg et par hundre kroner.

Gjerne litt mer styr med avløpsrør mht fall. Er det enkelt å opprettholde fall ved å endre trase, vil nok ikke det koste mye å bare gjøre det. Men enig i at det bør etableres en avtale.

Jeg er helt enig i konklusjonen til eydybdal, men merker meg at dette realistisk sett vil ta minst 8 måneder hvis naboen er vrang. I tillegg forutsetter det en hel del arbeid med brevskriving, advokater etc. Mens den tiden går får dere sannsynligvis ikke bygget garasje eller planert ut plenen, og ikke minst kommer naboen til å klage på alt mellom himmel og jord - alle byggesøknader vil kunne ankes opp til fylkesmann etc etc.

Det er selvsagt helt legitimt å hevde sin rett på denne måten og dersom opplysningene i tråden er riktige vil man høyst sannsynligvis vinne frem med saken.

Samtidig kan det hende man kan få et godt resultat på kortere tid med en mindre konfronterende linje, f.eks. ved å ta noen av utgiftene selv eller foreslå en smidig løsning som lar naboen legge røret i tomtegrensen. Dette forutsetter selvsagt at man lager seg skikkelige avtaler der naboen tar ansvar for vedlikehold etc etc, noe som virker rimelig gitt at naboen allerede har ansvaret for dagens rør.

.

Noe av problemet våres er og tiden. Har både gravere og snekker som venter på å få kommet videre med prosjektet vårt,nå stopper alt opp og det blir dyrt i seg selv.

Det er et moment du kan benytte som et argument til naboen, som en "indirekte trussel". Du skal vel ha et møte med naboen på søndag? Gi naboen en rimelig tidsfrist til å kunne bevise at naboen har rettighet til å la røret passere tomten.

Si at nå har byggearbeidene dine stoppet opp, og du må derfor sette en rimelig tidsfrist, da dette ikke kan stå på vent i flere uker. Du kan forsiktig si (og gjerne nevne det i et skriftlig brev) at dersom naboen drøyer ut tiden, så vil det påløpe ekstrakostnader for din del pga de pågående byggearbeidene. Dersom det viser seg at naboen ikke har rettighet til å la røret passere tomten, og naboen bevisst forsøker å dra tiden ut og viser liten vilje til å samarbeide, så vil de faktiske merkostnadene kunne kreves betalt av naboen dersom dette ender med rettsak.

Forsøk derfor å få han på talefot til at dette må dere kunne komme til enighet om sammen, så raskt som mulig på en fornuftig måte.

Dersom naboen her innser at han ikke har rettighet til å la røret passere tomten din, så vil jeg påstå at du har et ess på innerermet ved å la han få tinglyse en slik rettighet på tomten din - men da må han ta kostnaden med å legge om røret slik at det ikke forkludrer byggeplanene dine, og dette må skje innen rimelig tid pga de pågående byggearbeidene.

Snakket med nabo. Vi senker røret (liten kostnad for oss) og lager en avtale oss i mellom om at nabo har ansvaret dersom noe skjer med røret.

Pass ev på at dette blir en avtale mellom eiendommer, ikke en personlig avtale som går ut når en flytter.

Ja,snakket om at avtalen må gjelde mellom eiendommene ikke eiere.

molly83 Sunday, June 28, 2015

Snakket med nabo. Vi senker røret (liten kostnad for oss) og lager en avtale oss i mellom om at nabo har ansvaret dersom noe skjer med røret.

Høres ut som at du nettopp sparte både tid, penger og et godt naboskap

Høres enkelt ut. Fint det løste seg. Sjelden det er så enkelt å opprettholde fall på rørledningen uten å ta et langt strekk, men dere har vel sjekket dette.

Det skal vi se på imorgen sammen med graverne. Tomten er i utgangspunktet veldig skrå så håper det går greit. Den ligger for høyt bare et par meter.