I kjelleren skulle det støypes ned varmerør for gulvvarme. For 1. et. var det mange idéer. Til stua har jeg vært innom varmelister, viftekonvektor, veggvarme og å bryte opp gulvet og legge varmerør. Her har jeg endt opp med viftekonvektor. I 1. et er det da igjen gang, bad, ytre gang og kjøkken, samt to soverom i 2. et.
Gjennom kjelleren er det lagt rør som kommer opp på kjøkkenet. Der er varmebehovet lavt, så det blir nok bare en radiator der.
2. et. brukes veldig lite, så med "innen rimelighetens grenser" i bakhodet, blir det neppe noe opp der. OM det skulle bli aktuelt, så er det mulig å trekke rør opp.
Det er også enkelt å trekke rør opp fra teknisk rom, gjennom et skap i gangen oppe, og ut i ytre gangen. Der er det mulig å sette opp viftekonvektor oppunder taket hvis det skulle bli behov for det.
På badet er det ganske nytt gulv med varmekabler, så det er uaktuelt å bryte opp for å legge ned rør. Jeg har fått lagt inn rør fra trappeoppgangen, som kommer inn på badet. Jeg er litt usikker på hva dem kan brukes til, men kanskje blir det aktuelt med en liten radiator, håndkletørker eller noe sånt. Uansett må vaskemaskinen bort først.


Sommeren 2011 gikk det avgårde en ganske stor ordre til buildahouse.dk. De leverer mye av det man trenger til varmeanlegg. Skodaen til en bekjent, som var i Danmark, ble fylt opp med et lass rørisolasjon og mange, mange meter varmerør og varerør. Disse skulle brukes både til å støype ned i gulvet, og til distribusjon rundt i huset. Jeg mener jeg handlet 360 meter 20mm varmerør, og 50 meter av rødt og blått 24/28 mm varerør. Rørisolasjon passer utenpå der igjen, og siden de selges i pakker, endte jeg vel opp med 100x 2-metere. Minst 5 ganger mer enn jeg ser ut til å trenge. Alle disse rørene kostet "ingenting" i innkjøp, men masse i frakt. Derfor fikk jeg det sendt med en bekjent. Samtidig handlet jeg også komplett løsning for trådløs styring fra Seitron, samt 11-kanal fordelerstokker med pumper og greier. Alt sammen fra buildahouse. 11 er vel 4 mer enn jeg trenger i første omgang, men "kjekt å ha".







Rørene har jeg ikke bilder av, så det er bare å se for seg et digert lass med rør

Delene fra buildahouse ble liggende en stund, mens jeg gravde og gravde i kjelleren. Det tok litt mer tid enn jeg først hadde trodd kan en trygt si.

Høsten 2011 var det omsider klart for å støype gulv. Det skulle jo være fort gjort. Det skulle bare ryddes bort alt, legges singel, avrettes singel, legges isolasjon, plast, mer isolasjon, legge ut rør, få dem til å ligge stille, legge ut "klædder" med betong for å klemme isolasjonen sammen, legge ut lirer, kjøre på betong, og dra det av rett. Fort gjort.  ::)








Etter en masse rør, bokstavelig talt, var alt på plass, og alt kom opp på riktig sted.

Eskene fra buildahouse ble liggende en stund til. En ganske lang tid, skulle det vise seg.

Nå skulle resten av kjelleren bygges, og det skulle ta sin tid.


2500 liters tank har vært nevnt. Her var jeg innom flere løsninger, men jeg skjønte jo etter hvert hvor enormt diger en sånn tank egentlig er. Ikke bare ville den tatt opp voldsomt mye plass, den ville også vært håpløs å få inn. Jeg ble etter hvert "enig" med Bettumen om at 750 liter antakelig vil fungere fint. Siden jeg ikke hadde noen hast, ble vi enige om at han kunne si i fra hvis han fikk noe feilbestilt eller noe sånt, som ville fungere hos meg, og som jeg kunne kjøpe rimelig. Det endte til slutt med en helt tom dala-tank, som vi fikk lurt inn gjennom ett av vinduene før ordentlig vindu ble satt på plass. Den fant plassen sin på teknisk rom, og der har den stått siden. Det ville vært veldig plundete å ta den inn etter at alt var på plass, så det var kjekt å kunne planlegge litt, og få den inn i god tid. Pga. mangelen på tappespiraler i tanken, ble vi enige om en hyggelig pris på varmeveksler. Varmeveksler er ansett å være en enda bedre løsning enn tappespiraler, så det var kjekt å få til en deal på slik løsning. Den vil komme sammen med noen ventiler, så den kan prioritere å ta vann fra bunn av tanken, og bevege seg oppover etter hvert som tanken tappes for varme.

Varme kommer ikke av seg selv. Det treng en kilde. Gjerne flere. Min kilde er i hovedsak ved. Som sagt, så jobber jeg med it-systemer, hvilket betyr mye stillesitting. Da gjør det meg ingen ting å jobbe en del med ved, og jeg har vanligvis rundt 20 m3 liggende før vinteren starter. Allikevel vet man at behovene kan endres, så varmeanlegget skal være klargjort for bruk med L/V varmepumpe i tilfelle vedfyring blir uaktuelt. Det er derfor et poeng å lage et varmesystem som ikke trenger noe særlig mer enn 35C for å dekke behovet året rundt. Å kunne nytte en lavere temperatur betyr også bedre utnyttelse av tanken og lenger fyringsintervaller. Som backup skal det bli el.koble. En 3-fas 16A er lagt inn på teknisk rom, for å få inn en 6 kw kolbe. Antakelig hadde 2 kw vært nok, men det gjør jo ikke noe å dimensjonere litt grovt.

Jeg var egentlig ganske klar på at jeg skulle ha vedovn med vannkappe, og den skulle være frittstående. Jeg orket ikke tanken på å begynne med å bygge inn en peisinnsats, så dette var viktig. Jeg var innom diverse modeller, men hadde også en del krav. Fyringen skal skje i stua, så det var litt viktig med en ovn vi orker å se på. I tillegg måtte den helst i MINST 2/3 av effekten til vann. Siden mye av effekten forsvinner til vann, var det også viktig å finne noe med ekstern tilkobling til friskluft for å unngå for mye trekk. Det var også et poeng at ovnen skulle være høyrehengslet, for å slippe å gå "rundt" døra for å mate ved. I tillegg ville jeg ha en ovn som tok absolutt minimum 45 cm ved, helst 50. Dette handler rett og slett om å optimalisere litt. Det er (omtrent) like mye jobb å kløyve, kappe, stable, bære og mate en vedkabbe, uansett om den er 20 eller 50 cm lang. Alle disse kravene gjorde det litt vanskelig å finne noe vi likte. Igjen ble det mye rådføring med Håvar. Han har jobbet mye med å finne løsninger som fungerer, og var helt klar på at peisovner nok fungerer, men det er innsats som fungerer best. Etter en stund ble jeg vel også klar over at skulle flest mulig ønsker bli oppfylt, så måtte det bli innsats. Vi landet på en 10 kw innsats fra Kratki. Håvar kom her en mørk kveld, sammen med en litt kraftig kompis, og vi fikk buksert dette 100 kg beistet opp en liten trapp, gjennom 3 døråpninger, og inn i stua. Denne er med isolasjonskappe, for at mest mulig av varmen skal gå til vann.
Meningen er at fyingen i peisen skal gi mest mulig varme til vann, og minst mulig til rommet. Dette er viktig for å kunne fyre varmeanlegget skikkelig, uten at det blir alt for varmt i stua. For å regulere dette, trengtes noe som kan varme stua med vannvarme. Her var jeg innom mange løsninger, men havnet på en viftekonvektor fra Technibel, som ble solgt rimelig av en her på forumet. Jeg har tenkt mye på styringen av denne. Styringen fra Seitron er oppgitt å kunne gi 2A pr. aktuator-utgang, hvilket vil være rikelig til å drive både viftekonvektor og aktuator. Altså ville jeg kunne bruke seitron-styringen til å skru av og på strømmen på viftekonvektoren. Etter litt pusling, viser det seg at konvektoren er mer innviklet enn jeg trodde. Den har sensorer som kjenner på temperaturen både i vann og luft. Den starter og stopper altså av seg selv ettersom vannet skrus av og på. Altså kan denne bare så på, og så styres alt via seitron-styringen, med ukeprogram, nattsenking og greier. Seitron har noen veldig fine klokketermostater (kronostat), som buildahouse.dk av en eller annen grunn ikke har liggende i sortimentet sitt. Det kostet bare noen få hundrelapper pr. stk å bytte ut de vanlige termostatene med slike.

Ikke noe bilde av ovnen og viftekonvektor, utrolig nok.

Vi flyttet inn i kjelleren i fjor høst, og det ble etter hvert litt kjølig. Litt ut på senvinteren fikk jeg for meg at det går jo an å kjøre i gang gulvvarmen for å teste litt. Kjelleren er ikke ment å være så veldig varm, og vil ikke trenge mye varme. Som en midlertidig kilde handlet vi en 20-liters varmtvannstank fra finn.no for symbolske kr. 100,- . Den er litt rusten og fæl, men det sitter 1500 watt varmeelement i den, og den regulerer seg selv. Perfekt.

Fordelerstokken ble hengt opp, rørene til gulvsløyfene koblet til, og varmtvannstanken, samt et 80-liters ekspansjonskar som nå hadde stått i veien "noen år" ble koblet til. Jeg trøblet litt med å få reguleringen av turtemp til å fungere skikkelig. En såpass puslete kilde får litt å jobbe med når det åpnes for flow gjennom et kaldt gulv. Da sank temperaturen ganske fort, men temperaturen i tanken lå alltid minst 10C over temperatur ut i gulvene. For å få 30C ut i gulvene, måtte tanken levere minst 40C. Dette strider litt mot tanken om å kunne nyttegjøre lavest mulig temperatur.

Sånn omtrent så det ut en stund:




Jeg stilte alt mulig rart av skruer og greier på fordeleren, men fikk ikke diffen under 10C mellom kilde og turtemp. Ny runde mailer med Bettum, og igjen fikk han lurt på meg noe mer utstyr. Før jeg visste ordet av det, satt jeg her med en Sorel XHCC-kontroller, 4-veis shunt, og motor til den. Den mekaniske shunten ble revet ut, bypass stengt 100%, og loddeutstyret funnet frem.

Plutselig ble det sånn i stedet:




Det som er litt feil her, er at 4-veis shunt er laget for å kunne hente fra 2 kilder, med prioritet på en av dem. Dette er ment å for å i utgangspunktet hente varme fra nedre del av tanken, og først begynne å ta fra toppen når ikke bunn lenger kan levere. Det kan også brukes for å hente fra to vidt forskjellige kilder. Her kan man kombinere det meste. Det er loddet litt ekstra for å hente bare fra én kilde, altså tanken jeg har stående nå. Med ny shuntstyring har den mulighet til å styre 100% av flow gjennom tanken, og det er da i praksis ingen forskjell på temperatur i kilden og tur-temp.

Bildet over viser omtrent hvordan anlegget står nå. Jeg puslet en del med det i fjor, med varme bare i gulvene. Soverommet til vesla er satt til å holde ca. 17-18C. Det er mulighet for utekompensert temperatur, jeg har til og med sensor til det, men har ikke koblet opp ennå. Med -10C ute, kunne turtemperaturen settes under 25C, og det var fortsatt varme nok.


Nå, høsten 2014, har jeg også koblet til viftekonvektoren i stua. Shunten har lett for å få litt panikk, når viftekonvektoren går av og på, men med litt finjustering, har det gått seg greit til.
Grunnen til at jeg ikke vil bruke utekompensering, i hvert fall ikke riktig ennå, er nettopp viftekonvektoren i 1. et. Vanntemperatur er alltid et kompromiss, der lavest mulig temperatur gir best utnyttelse av tanken, og best COP på evt. varmepumpe, samtidig som høyere temperatur gir mer effekt. Nå står turtemp til 35C. Lavere temperatur på vannet betyr at vifta i konvektoren må gå fortere/mer. På laveste hastighet høres den knapt, men må den høyere, så begynner lyden å merkes. 35C er maks av hva som er anbefalt under parkettgulv, så pr. nå virker dette som et godt kompromiss.

I kjelleren er det kun gulvene på det minste soverommet, og gangen, som er aktive. Med relativt høy temperatur, er flow strupet langt ned. På soverommet er den under noe under 1l/min, i gangen noe over. Til viftekonvektoren står det vidåpent. Det har foreløpig ikke vært spesielt kaldt, men hittil i høst har dette fungert ypperlig, og vi glemmer nesten å fyre med ved. Det minste soverommet er satt til 17,5C. Med varmerør støpt ned i betong hadde jeg sett for meg en del svingninger i temperaturen, men det ligger normalt mellom 17,2 og 17,9. i gangen varierer det noe mer, men den er også mye mer påvirket av kulderas ned trappa, og hvor mye vi fyrer i etasjen over.


Det er omtrent så langt jeg har kommet foreløpig.

Planen er å jobbe med teknisk rom utover vinteren, og forhåpentlig få opp litt mer av anlegget. Alt ligger egentlig klart, det eneste jeg mangler, er nevnte varmeveksler, litt mer isolasjon til tanken, og en enveisventil som går feil vei. Denne skal hindre selvsirkulasjon mellom tanken i kjelleren, og peisen i 1. et. Enda en sånn liten detalj som ikke er så lett å vite at man skal tenke på.

Takk for beskrivelsen av prosjektet ditt! Det er interessant lesning for en som meg som siden innflytting i hus fra -76 for 8 år siden har gått "svanger" med planer om både vannbåren gulvvarme og balansert ventilasjon. Jeg har bare såvidt begynt ved å undermotere gulvvarmerør og varmefordelingsplater for spisestue i forbindelse med oppussing av kjellerrommet under; men nå er vi i gang med et lite tilbygg, så fra ca. årsskiftet og utover blir det litt mer fart i gulvvarmebiten, og etterhvert også ventilasjonen. Derfor har jeg etterhvert brukt, og bruker fremdeles, en del tid på å tråle nettet og spesielt dette forumet etter andres erfaringer og prosjektbeskrivelser. Det er interessant lesing, så takk til alle som tar seg tid til å både fortelle og "tenke høyt" her! 

Bare hyggelig

Legg gjerne ut litt om ditt eget prosjekt også.

Undermontering vil nok fungere litt dårlig her, da det er 12 cm støpt etasjeskille, og så vanlig plankegulv oppå der. For badet, hvor det er støpt gulv og fliser, har jeg vurdert om det kunne hatt noe for seg å montere oppunder taket. Teknisk rom er rett under, så jeg ser ikke bort fra at det kunne fungert, men det får i såfall bli en eller annen annen gang.

Ventilasjon skal på plass her også, men det har jeg ikke brydd meg om å lage noe eget prosjekt ut av.

Undermontering var av rent praktiske hensyn - det fristet overhodet ikke å rive opp 45 kvadratmeter med relativt nyslipt parkett (original fra byggeår - så ikke så ille ut på visningen som ved overtakelse!), og siden vi uansett hadde planer om oppussing av de to kjellerrommene som ligger eksakt under spisestue og stue så ble det løsningen.

Da vi rev ned taket i det første rommet i kjelleren fikk jeg meg en liten, men positiv overraskelse, for parketten var 23mm selvbærende parkett limt rett på bjelkelag, så når det først var snakk om undemontering kunne det knapt blitt bedre. (Da vi rev ned taket i kjellerrommet drysset det ned både det ene og det andre, blant annet litt avkapp av parketten og leggeanvisningen... "rent bygg" som begrep var vel ikke oppfunnet engang da.)

Hva er konklusjonen på varme fra vvb til gulvvarme?
Tenker å bygge budsjett vbv i garasjen som skal bygges neste år!
Nedstøpte rør til 1-2 kurser, vvb koblet til trykktank og shunt/ pumpe.......skal se om.jeg klarer å komme under 10000......Helst billigere.......
Ca100 m rør: 1000kr, pumpe/shunt/ thermostat 2700kr,trykktank 400kr, varmekilde vvb 1500 kr....
.......dette er det jeg tror jeg trenger av materiell....

Ser at Biltema også har 22 mm pexrør, tro om det kan brukes?

Funker helt brillefint. Den lille tanken på 20 liter er jo i praksis knapt noe som helst buffer, så den går fort tom når det tas ut en del, men ved mer eller mindre kontinuerlig drift, går det helt fint her.
Husk å regne litt på det før du vurderer gulvvarme i garasjen. Jeg droppet det. 50 kvm garasje med 10 cm tykt gulv blir 50 m3 betong. Betong har ca. samme varmekapasitet som vann, så for hver 1 C økning i garasjegulvet, ville det bety 6,66C reduksjon i tanken (750 liter). Midt på vinteren kan det fort være snakk om at gulvet må heves minst 30C før det blir snakk om noe særlig varme. Altså 200C reduksjon i tanken, hvilket jo ikke vil gå så bra. Da blir det mye fyring og lang ventetid før det blir lunk i garasjen. Da tror jeg en viftekonvektor vil fungere mye bedre til min bruk.

Det som ikke er med på bildene, er kursen opp til viftekonvektoren. Den styres altså ved at den skrur seg på når det kommer varmt vann. Flow styres på akkurat samme måte som til gulvvarme. Nå sitter jeg i sofaen, en halvmeter unna viftekonvektoren, og kan såvidt høre at det suser i den. Selv med nattsenking, der den ikke jobber mellom 21 og 06, så er det alltid lunt og godt i stua/1. et når jeg kommer ruslende en drøy time senere. Da står viftekonvektoren på laveste hastighet, og sirkulasjonspumpa på 5/6 watt (auto adapt). Det er altså en del å gå på, både med å sette start tidligere på natta, øke sirkulasjon, og øke viftehastigheten. Det er åpent ut mot kjøkkenet, men jeg har fortsatt planer om en radiator der også. Ved 35C turtemp, bør den gi rundt 300 watt ved 20C romtemperatur. Mer ved lavere temperatur.
Skulle dette bli snaut, så er det mulig å montere viftekonvektor i trappa nede, og også en i ytre gangen i 1. et.

frodes Sunday, November 30, 2014

50 kvm garasje med 10 cm tykt gulv blir 50 m3 betong.

Noengang spilt Indiana Jones and the Fate of Atlantis? Hørt om Platons "tenfold numbering error"?  ;D

http://en.wikipedia.org/wiki/Indiana_Jones_and_the_Fate_of_Atlantis

edit: men resten av regnestykket (5000 liter / 750 liter) ser ut som det stemmer likevel. 

Inge79 Sunday, November 30, 2014

frodes Sunday, November 30, 2014

50 kvm garasje med 10 cm tykt gulv blir 50 m3 betong.

Noengang spilt Indiana Jones and the Fate of Atlantis? Hørt om Platons "tenfold numbering error"?  ;D

http://en.wikipedia.org/wiki/Indiana_Jones_and_the_Fate_of_Atlantis

edit: men resten av regnestykket (5000 liter / 750 liter) ser ut som det stemmer likevel.  ;)

Ikke spilt det, nei. Jeg mente selvsagt 5 m3 / 5000 liter. Uansett så ble gulvvarme helt meningsløst for min bruk, så jeg droppet det.

Hei Frode,

Hvordan fikk du stengt bypass på buildahouse shunten helt? Selv helt innskrudd så slipper den forbi

Hvis du ser på bilde nummer 2 i svar 4, så står det en unbraco-nøkkel rett inn. Det er kanskje den samme som du har skrudd på? Jeg har ikke gjort noe annet enn å skru helt igjen der. Det sitter en fjærbelastet ventil der, så hvis ikke den hackes på noe vis, så vil det vel alltids være mulighet for at det slipper noe gjennom, men jeg tror det skal mye til.

Med den mekaniske shunten måtte den ventilen tunes riktig. Mekanisk shunt er enten åpnet eller lukket, mens motorshunten jeg bruker nå aldri vil være lukket.

Planleggingen tusler fremover, og jeg skulle gjerne hatt litt tilbakemeldinger. Nå skal jeg til å bestille diverse kraner, overganger, koblinger og diverse til tanken.

Det er pr. nå 3 ting som skal kobles til tanken:
1. Vedovn
2. Varmeanlegg
3. Varmeveksler til varmt tappevann.

Det er ingen spiraler i tanken, men desto flere stusser.

1. Vedovn: Denne skal i lade (retur fra ovn) høyt oppe, men jeg er usikker på om den må HELT øverst i tanken, eller om det går greit nesten helt på topp. Tur til vedovnen går fra midten et sted, inntil en viss temperatur oppnås. Da skal den etter hvert blande inn fra bunnen også, og denne må lengst mulig ned, for å få varmet så stor del av tanken som mulig. Grunnen til 3 koblinger, er å unngå kaldtvann inn i vedovnen. Jeg skal ikke ha shunt, men turtallstyring av ladepumpa. Vedovnen er oppgitt med 7kw til vann, så hvis jeg regner riktig, er det 21 liter / min ved delta T = 5C.

2. Varmeanlegg: Dette vil i utgangspunktet trenge turtemp 30-35C, og retur 25-30C. 1. pri skal være å hente fra midten for ikke å ta av den høyeste temperaturen høyt oppe. Hvis ikke temperaturen er høy nok i midten, skal den hente helt eller delvis fra høyt oppe/toppen. Jeg har foreløpig denne tegnet inn høyt, men ikke helt på topp. Retur herfra vil altså være 25-30C. Det er lunka, ikke helt kaldt. Jeg skulle derfor gjerne hatt denne tilbake noe høyere, men for ikke å ha den helt i bunn, ser jeg for meg å ta den ut nest nederst, muligens sammen med temperaturprobe. Det kan bli for lite flow med 3/4" stuss og temp.probe, så den må kanskje også inn på nederste stuss? Flow i varmeanlegget tror jeg vil være lavere enn vedovnen.

3. Varmeveksler til tappevann. Denne skal i utgangspunktet hente fra midten hvis det er varmt nok, men kan også hente fra toppen når ikke midten leverer varme nok. Denne ser jeg for meg å ha helt øverst, for å kunne utnytte aller siste rest av varme i tanken. Returtemp fra denne vet jeg ikke, men antar den vil være ganske kald. Retur er tegnet inn helt i bunnen.

Noen som har tanker (haha) om konfigurasjonen?

Her ser du hvordan min er koblet, har spiral på varmtvann så trenger ikke varmeveksler.
Mener å huske at vedovn skulle inn øverst og solfanger litt lengre ned.

Noe erfaringer/tanker:
Jeg har dalatanken med tre spiraler, el-kolbe i tanken, en liten l/v vp som stort dekker varmebehov ned til omtrent +4 grader samt Kratki Maja ovn på kjøkkenet. Da jeg bor i Bergen er dette veldig ofte der utetemperaturen svinger og jeg ønsker ikke at anlegget skal være "overnervøst" og at el-kolben skal slå seg inn hele tiden.
XHCC og fireveis shunt.
Da jeg ikke har sol bruker jeg "solspiralen" til forvarming av kaldtvann til dusj.
De to andre til varmtvann som er ettervarmet av en liten bereder på 5l, 3 kw.

Huset er ikke så tett og varmeanlegget (distribusjon) er ikke ferdig utbygd ennå.

Nå har jeg uttak til gulv på midten og øverst på siden. Vedovnen leverer rett under el-kolbe og henter vann ut som du har beskrevet. VP jobber mot nedre del av tank.

Lufting av tank i senter på toppen.

Efaringer/planlagte endringer:
---------------------------------------
6 KW kolbe blir stort. Dersom den går mye av tiden føler jeg at jeg har liten kontroll på strømforbruket.
Varmetapet fra tanken (hvor stussene er delvis isolert men ikke så bra som jeg håper å få dem) oppfatter jeg som stort (gir grei lunk i fyrrommet).

Jeg planlegger å endre oppsettet mitt slikt at tanken i størst mulig grad er forbeholdt rimelig varme og at når jeg fyrer opp i ovnen skal varmen fort nå ut i gulvet.

-Sette en T-kobling i senter topp av tanken. Lufting rett opp og uttak til gulv sideveis.
Dette skal sikre at all varmen i tanken er tilgjengelig både for gulv og vv. Kanskje flytte retur fra ovn til øverste stuss på fremsiden av tank.

-Sette varmekolbe på gulvvarmelinjen som går fra toppen av tanken. Denne skal være 3 kw og styres slik at den står på i et fast tidsintervall når den aktiveres fra kjøkken. (Med mulighet for å overstyres til mer kontinuerlig drift fra teknisk rom).

-Øke kapasiteten på ettervarming av varmtvann.

Det jeg ønsker å oppnå er:
Vp skal jobbe med så kaldt vann som mulig og magasinere opp når den har ledig kapasitet.

Senke temperaturen i tanken for å redusere varmetap.

At temperaturen i huset faller noe når vp ikke dekker behovet slik at huset "forteller oss" at det er på tide å fyre i ovnen og rask respons når det fyres opp.

Mulighet for ren elektrisk tilskuddsvarme uten at denne skal varme 250 Liter vann i tanken for at den skal kunne varme gulvene.

Jeg planlegger å sette shunt og styring på tur til ovn for å ha så høy tilførsels temp som mulig for å få renest mulig forbrenning.

Videre har jeg hørt at man ikke skal sette ovnsretur på tur til gulv da det blir for stort tempsprang for reguleringer til å holde følge når ovns sirkulasjonspumpen slår seg av og på.

Takk for erfaringer.
Med XHCC skal du ha mulighet til å styre pumpa til vedovnen for fast temperatur. Den vil da turtallsregulere pumpa for å oppnå fast temperatur ut fra ovnen. Jeg er blitt anbefalt rundt 90.
Lar du XHCC styre el.kolben også? Hva med å ha et lite kontrollpanel et sted, som viser temperaturer forskjellige steder i tanken, samt om el.kolben er aktiv eller ikke?

Hva tror du om måten jeg ser for meg å koble de forskjellige tingene hos meg? Jeg kommer nok til å flytte nedre temperaturlomme helt i bunnen. Jeg tror det blir for trangt med temperaturlomme og flow til husvarmen i en 3/4", mens det bør fungere greit å ha den helt nederst i 1 1/4" sammen med retur fra varmeveksler og tur til ovn.

Min erfaring er at hastighetsregulering av pumpen ga litt lav forbrenningstemperatur. Dette kan ha sammenheng med at tanken min gjerne er litt kald. Jeg satte så inn en justerbar blandeventil for å heve tur temp til ovnen. Det tror jeg hjalp.

Nå har jeg laget en dobbel bunn i ovnen slik at mer av friskluften kommer opp fremme ved glasset samt at jeg har satt noen rør i bakkant av denne platen som fører luft fra dobbelbunnen og ca 10 cm opp i bålet. Jeg har og satt inn en kunstig himling i brennkammeret under varmeveksler rørene for å holde mer varme i brennkammeret samt lede luften bakover i ovnen før den går oppforbi slik at mest mulig frisk luft blandes inn i røykgassen mens den er varm.

Jeg vil være forsiktig med å si noe om hvor bra dette virker og eventuellt hvor nødvendig det er. Jeg tror at veden min kanskje ikke er av beste kvalitet men det er nå den jeg har og jeg ønsker å optimalisere systemet slik at jeg får best mulig resultat på tross av at det ofte er korte fyringsintervaller.

Jeg er ikke ferdigtenkt på hvordan jeg skal styre vannet i ovnen men nå tenker jeg at jeg kanskje går for en shuntregulert tilførselstemp som styrer etter sensor i ovn for 92 grader samt hastighets regulering for pumpen på 95 grader eller deromkring og at pumpen starter sirkulasjon ved f.eks 80 grader og går på laveste fart i intervallet 80 til 95. To reguleringer på en innput er vel litt risiko og samtidig er det endel forsinkelse fra reguleringen til det faktisk vises på ovnsføler. Dette har jeg som sagt ikke prøvd ut i praksis ennå.

Jeg har bare brukt termostat i kolben som styring uavhengig av XHCC. Planen fremover er å ha manuell styring av el-kolbevarme som ikke står i tanken og at dette styres fra kjøkken. slik at den står på en time når jeg trykker inn knappen. Dette for å få litt føling med hvor mye den går samt litt motivasjon for å fyre i ovnen. Vurdere også om den skal slås på med en termostat med ukesprogram når turtemp< ønsket temp eller noe slikt.

Generellt tror jeg at løsningene mine er mer komplisert enn hva som kan forsvares økonomisk men det er gøy å gruble..

Reodor Monday, January 5, 2015

Min erfaring er at hastighetsregulering av pumpen ga litt lav forbrenningstemperatur. Dette kan ha sammenheng med at tanken min gjerne er litt kald. Jeg satte så inn en justerbar blandeventil for å heve tur temp til ovnen. Det tror jeg hjalp.

Altså at det ble for kaldt vann inn i ovnen, og at hastigheten ikke kunne reguleres lavt nok? Bettumen går og maser om noe motorshunt sammen med ladekretsen til vedovnen, men da må jeg også bytte ut XHCC jeg har, og det håper jeg er litt unødvendig. På tegningen har jeg tegnet inn 2x "tur vedovn", som i sin tur (haha) skal innom en termostat stilt til 60C. Dvs. at den henter returvann til vedovnen midt i tanken inntil det kommer ut 60C der, og først deretter blir det blandet inn fra bunn.

Reodor Monday, January 5, 2015

... endret vedovn.

Jeg har ikke samme ovnen som deg, jeg har en Zuzia Eco Aqua 10 kw. Den har også "dobbel bunn", der det er laget plass til tilførsel av primærluft gjennom askeskuffen. Under der går det en kanal for sekundærluften, som jeg lurer på å bore noen hull i, og koble eksternluft inn der også. Bør være ganske enkelt, men jeg vet ikke om det har noe for seg. Dette er kun for å hindre at mye luft trekkes gjennom rommet peisen står i.

Reodor Monday, January 5, 2015

Jeg er ikke ferdigtenkt på hvordan jeg skal styre vannet i ovnen men nå tenker jeg at jeg kanskje går for en shuntregulert tilførselstemp som styrer etter sensor i ovn for 92 grader samt hastighets regulering for pumpen på 95 grader eller deromkring og at pumpen starter sirkulasjon ved f.eks 80 grader og går på laveste fart i intervallet 80 til 95. To reguleringer på en innput er vel litt risiko og samtidig er det endel forsinkelse fra reguleringen til det faktisk vises på ovnsføler. Dette har jeg som sagt ikke prøvd ut i praksis ennå.

Kom gjerne med tilbakemelding når du har testet. Jeg funderer litt på om det kanskje kan gjøres noe tilsvarende med den termostaten jeg har liggende, så den inntil 60C henter direkte fra retur fra ovnen, i stedet for midt i tanken. Når retur går over 60C, vil den blande inn fra bunn av tanken. Jeg fikk litt å tenke på nå

Reodor Monday, January 5, 2015

Generellt tror jeg at løsningene mine er mer komplisert enn hva som kan forsvares økonomisk men det er gøy å gruble..

Høres kjent ut.

Jeg vil tro at en vil slite med å holde midttemperaturen i tanken på 60C (må fyre ofte nok/mye nok) og dermed vil du slite med å kjøre uten en shunt eller temp regulering av vannet til vedovnen. Ellers er 90C svært nær kokepunkt er det normalt å bruke dette annet enn når tanken når topp?

Jeg har et ønske om å mate tanken med så høy temperatur som praktisk mulig.

Hastighetsregulering av ladepumpa skal greit kunne ta seg av at det blir riktig temperatur ut, men jeg har jo ikke testet det i praksis ennå.

Må først presisere at min bruk er litt sær av flere grunner:
1. Temperaturen ligger ofte å vipper rundt kapasitetsgrensen til vp og jeg fyrer for å dekke opp hva vp ikke klarer.
2. Jeg ønsker ikke at el-kolbe slår inn før temp i huset har fallt endel noe som betyr at vannet i akktanken min er "kaldt".
3. Jeg har korte fyringsintervaller og ovnen er en liten modell med mye glass.

Systemet fungere som det skal men jeg er ute etter den siste optimaliseringen som gjør at systemet passer best mulig til vår bruk.

Min erfaring med vår bruk er at jeg aldri har varmet hele tanken med ovnen. Dette fordi jeg har korte fyringsintervaller men også at varmetapet slik det står nå med uisolerte pumper etc blir stort slik at varmen går til rommet rundt..

I praksis blir det da til at jeg fyller veldig varmt vann i toppen av tanken hvor varmetapet blir stort pga stort overflate i toppen av tanken samtidig som mye av denne varmen ikke når ned til til øvre uttak på fremsiden og ut til gulvet. Dette er ønskelig om man ikke har ettervarming for vv. For meg derimot hadde det vært best om jeg kunne fylle øvre del av tanken med f.eks 50 graders vann og at når øvre halvdel var varm så ble temperaturen gradvis økt derfra.

For å få til dette kunne jeg lagt ovn retur til midten av tanken. Problemet da er at det tar lengre tid fra jeg fyrer opp til varmen kommer ut i gulvet. Jeg ønsker som nevnt at temperaturen skal falle når vp ikke strekker til og at temperaturen skal komme raskt opp igjen når jeg tenner i ovnen eller starter el-kolben.

Mtp temp regulering av vannet i ovnen ble vel problemet mitt at det svingte for mye. Fyringen var ikke jevn nok til at pumpen fikk regulert seg inn på en lav hastighet som ga jevn og fin temperatur. Det ble litt mye rykk og napp. Dette ble bedre når jeg satte inn blandeventilen ved at temperaturen ikke fallt så mye når pumpen slo seg på.
Uten blandeventil fikk jeg 40 grader inn på ovn og 95 grader ut. Sier seg vel nesten selv at dette ikke er enkelt å regulere.

Når jeg så det hjalp med blandeventil ønsker jeg å gjøre det enda bedre ved ¨å øke inngangstemperaturen mer. Uten å ha kikket på det hadde jeg håpet å bruke XHCC med en motorshunt til å styre temp inn på ovnen med tempsensor i ovnen som referanse som primær regulering.

http://www.stovesonline.co.uk/wood_burning_stoves/Laddomat-21.html

Ladomat er rett frem, her får en bygd opp varmen så fort som mulig og vannet sirkulerer. Men er det nok DeltaT i en slik ovn til å levere høy temp på et gjennomløp som dere ønsker ? Jeg ville tro at den først leverer 90C når lageret begynner å nå maks temp og at det blir for ustabilt ikke å sirkulere vannet gjennom med større hastighet enn dere oppnår når dere skal bygge en så stor delta T.

Ja, jeg er godt kjent med laddomater, men ikke særlig glad i dem. I hvert fall ikke alene. Mulig at det kan fungere fint i kombinasjon med turtallstyring av pumpa. Turtallstyring justerer flow etter temperaturen ut av ovnen, og skal holde temperaturen på ønsket nivå. Problemet blir hvis vannet inn blir for kaldt. Snitt-temperaturen i varmeveksleren i ovnen blir da lav, noe som igjen er ugunstig for å få så ren forbrenning som mulig. Pumpe og styring har jeg allerede, så det er bare snakk om en termostatventil, og jeg har samme løsning som en laddomat.
Den termostaten jeg har, som styrer henting av vann fra midt/bunn av tank, den er stilt inn på 60C. Denne bør jeg ganske enkelt kunne koble slik at den henter fra retur vedovn / bunn av tank, i stedet for midt av tank / bunn av tank, og den vil da blande tur til vedovn til å holde 60C. Vil det være fornuftig temperatur å fore ovnen med, eller bør det høyere?

Nå er jeg uten praktisk erfaring, men ladomaten skal jo gjøre denne blandingen slik at det er 60C i indre sløyfe (slik jeg har forstått det). Den skal jo fungere som en shuntventil som blander inn så mye returvarme at du får 60C. At shuntventiler/regulatorer ikke nødvendigvis er stabile har jeg dessverre erfaring med i andre sammenhenger så det kan jo hende at virkeligheten er forskjellig. Så lenger du henter innblanding fra retur på ovnen så skal det jo være mulig å komme til 60C, min frykt var hvis det bare var tilgjengelig vann fra midt på tanken. Minimum 60C er det jeg har hørt, men det er riktig som du beskriver at det er om å gjøre å ikke ødelegge effektiv forbrenningen / få unødig stor nedsoting med for lav temperatur så ha en mulighet til å løfte den mot 70 kan kanskje være lurt ?

Temperaturen UT skal jeg nok uansett greie å holde nær de 90C jeg ønsker, det er temperatur INN jeg lurer på, og hvor mye ut / inn har å si i forhold til hverandre. Jeg husker det var en på forumet her som la pex-rør til vedovnen, og derved ikke kan gå høyere enn 70C ut av ovnen, det blir litt stusselig. Jeg må se litt på hva jeg har av ventiler her, og så må jeg sette med ned og tenke litt. Jeg så det også er en justerbar ventil i "ovnspakka" fra Bettum, men er litt usikker på akkurat hva den gjør ennå.

Laddomaten har en termostat som blander turvann fra ovnen og kald retur fra tank til en blanding inn i ovnen som igjen gir ønsket temperatur ut. Jeg har vært litt borti dem, og vet hvordan de virker, men føler at de, i hvert fall alene, gir litt dårlig kontroll, og lite mulighet til å tyne ut de siste C. SYR-ventilen slår ut på 95C. Idéelt vil jeg så nær det som mulig, men det er greit å ha litt slingringsmonn, så 90C bør være greit.

Jeg er helt enig med tankene om høyest mulig temp inn på ovnen. En moderne vedovn uten vannkappe har gjerne brennplater over, under, bak og på sidene av brennkammeret. Disse platene har lav varmeledning og hjelper til å holde høy temperatur i brennkammeret. I tillegg har de lufttilførsel over bålet for å tilføre ekstra oksygen i flammene for å få en mest mulig fullstendig forbrenning.

På vannkappe ovnen min er det fra fabrikk en hullet støpjernsbunn som skiller brennkammer fra askeskuff og så vannkappe på to sider og i topp av brennkammeret. Ingen tilførsel av luft annet enn gjennom bunnen somligger over askeskuff.

Ved en typisk oppfyring har vannet i ovnen og rørføringen ca 20 grader. Når tempsensor når pumpe oppstartstemperatur og starter sirkulere får man så inn nytt vann på 20 grader før den henter fra tank og tilførsels temp blir kanskje 30 grader.

Dersom man har 30 grader på vann til ovn vil deler av vannkappen rundt brennkammeret være nær 30 grader selv med perfekt hastighetsregulering. Deretter får man en gradvis økning til omtrent 90 grader hvor temp sensor er.

Resultatet er at man får en lang opptenningstid med dårlig trekk pga kaldt brennkammer og kald røykgass som gir begrenset skorsteinseffekt. Dette fører igjen til at varmeveksleren soter til og da mest der hvor den er kald. Dette redusere varmeovergangen i varmeveksler osv..

Jeg satte inn en justerbar blandeventil mellom ovnsretur og tur og satte den til 65 grader. Det hjalp mye. Så fyrte jeg ekstra hardt og pumpen som fyringsanlegget hadde arvet fra det gamle anlegget var nok ikke rask nok eller at blandeventilen min klarte ikke de høye temperaturene og så startet sirkulasjonen i kjølecoilen..

Konklusjonen min er at det er viktig med så høy temp på tilførsel som mulig både under opptenning og drift. Da bør det ideelle være justerbar tilførselstemp med ovns eller returtemp som input. Høy pumpehastighet vil da kunne gi høy tur temp og jeg tror det er enklest å regulere om pumpehastighet er konstant.

Neste blir da "isolering" av topp og bunn av brennkammer uten å dekke varmevekslerflater samt tilførsel av luft over bålet..

Er du sikker på at det ikke er sekundærluft på din? Min har to spalter i front nederst, hvorav den nederste går til en kanal under askeskuffen og opp i bakkant. Ovnen min har også varmeveksler kun i toppen. Det var nødvendig for å få den inn der det er plass, og samtidig kunne bruke 50 cm lang ved.

frodes Wednesday, January 7, 2015

Er du sikker på at det ikke er sekundærluft på din? Min har to spalter i front nederst, hvorav den nederste går til en kanal under askeskuffen og opp i bakkant. Ovnen min har også varmeveksler kun i toppen. Det var nødvendig for å få den inn der det er plass, og samtidig kunne bruke 50 cm lang ved.

Jeg skal kikke litt ekstra men såvidt jeg har sett går luften fra frisklufttilførselsrør og inn i bakkant av askeskuffen og derfra opp gjennom den hullete bunnplaten som skiller forbrenningskammer fra askeskuffen. I tillegg er det lufteåpning i fremkant under glasset som går inn i askeskuffen.

Utover dette er det et spjeld i røykrøret som betjenes med en spak jeg trekker ut over glasset.

Den doble bunnen jeg har satt inn leder luften mer frem mot bunn av glasset samt at jeg har satt noen metallrør ned i bakkant som henter luft opp til over bålet.

Hvor høyt kommer sekundærluften din ut og møter bålet/røyken?

Akkurat samme opplegget som ovnen min da, men min har to sett med tilluft under, både det som kommer opp gjennom askeskuffen, og det som går bak og opp på baksiden.
Jeg har ikke målt høyden, men kan gjøre det senere. Jeg mener å huske det kommer ut ca. 2/3 oppe på bakveggen.

Jeg har tenkt på dette med ladetemperatur, og lurer på om jeg har funnet en løsning. På tegningen har jeg tegnet inn retur fra vedovn høyt oppe, og tur til vedovn hhv midt og nederst. Det jeg lurer på, er å flytte uttaket i midten høyere opp, til samme stuss som retur fra vedovnen. Da vil vannet som kommer fra vedovnen nå frem til stussen, men ikke inn i tanken før det er 60C. Inntil 60C er oppnådd, vil vannet gå rett forbi stussen, inn til ventilen, og pumpes opp i ovnen igjen. Når 60C nås, vil det gradvis blandes inn vann fra bunnen av tanken slit at tur til vedovnen holdes konstant på 60C. Retur fra ovn vil være turtallstyrt til ca. 90C. Jeg kan også ta dette rett ut av røret fra ovnen før stussen, det vil jeg tro går ut omtrent på ett fett.
Med en sånn løsning vil 60C tur til ovn fort oppnås, samtidig som bare skikkelig varmt vann kommer inn i tanken. Det bør gi lite omrøring og god sjikting.

Høres det fornuftig ut?

60C er bare valgt fordi det er det jeg har ventil til akkurat her og nå. Den kan antakelig enkelt byttes ut med noe annet. Evt. også noe justerbart, og droppe turtallstyringen.

frodes Tuesday, January 6, 2015

...
Jeg husker det var en på forumet her som la pex-rør til vedovnen, og derved ikke kan gå høyere enn 70C ut av ovnen, det blir litt stusselig.
...

Nå var det ikke jeg som valgte PEX, jeg trodde rørleggeren min viste hva han gjorde, og han la PEX.
Selv om ovnen min (pga energiforbruk vs tank) aldri har levert mer enn 65 grader, holdt det kun i 3 år før PEX'en hoppet ut av koblingene sine bak ovnen...
IKKE bruk standard PEX sammen med vedovn med vannkappe...

Se der, ja. Det var altså du som fikk gleden av å være prøvekanin for pex til vedovn. Ofte er det jo hyggelig å få rett, men i det tilfellet her kunne jeg fint klart meg uten. Har du funnet noen erstatning? Hvis dette er noe du har betalt rørlegger for, så bør det vel være en slags reklamasjonsrett?

frodes Wednesday, January 7, 2015

Se der, ja. Det var altså du som fikk gleden av å være prøvekanin for pex til vedovn. Ofte er det jo hyggelig å få rett, men i det tilfellet her kunne jeg fint klart meg uten. Har du funnet noen erstatning? Hvis dette er noe du har betalt rørlegger for, så bør det vel være en slags reklamasjonsrett?

Var skeptisk i 1992 ( min mors hus)når rørlegger mente at pex kunne brukes til varmtvann, så vi brukte kobberrør for sikkerhetsskyld..... Ville ikke være prøvekanin..........

Tok det via husforsikringen, de forsøkte seg med regress mot rørlegger, men endte opp med en "ord mot ord" sak de ikke trodde ville nå igjennom i rettssystemet.
Nå er det montert "alu-pex".

Hvor mye takler alu-pex? Har du gjort noen tiltak for å få opp temperaturen? Det er ikke helt sunt for sotingen i ovn og pipe når temp ut av ovnen aldri kommer høyere enn 65.

Tja hvordan det ser ut i pipa vet jeg ikke, men ovnen er levert med et (originalt) kit som åpner ved 65 (mener jeg å huske).
Glasset er tilnærmet fritt for sot, har vasket det en gang på 4 år så det ser ut til å fungere

65C hørtes lavt ut, men hvis det funker, så er det jo gull. Sot på glasset er jo normalt en grei indikasjon på hvordan fyringen er. Hvor mye tåler AluPexen?


Nå har jeg fått litt svar fra Bettum, og ser at jeg har misforstått litt, men kommet inn på rett spor igjen. "Ovnspakka" består av pumpe - blandeventil (fast 60C) - blandeventil (justerbar). Jeg trodde tilkoblingen på den første ventilen skulle til midten av tanken, mens en av koblingene på den siste skulle til bunn. Hvor siste tilkobling på siste ventil skulle, var litt i det blå. Det viser seg jo (selvsagt) at Bettumen har tenkt gjennom dette, og den første ventilen skal altså mot retur fra ovnen slik jeg skisserer over, mens den siste ventilen skal mot midten og bunn av tanken. Denne er justerbar, så det kan prioriteres hvor høyt øvre del av tanken skal, før nedre også varmes. Jeg er litt usikker på nytten, men det skal ikke være så mye ekstra jobb å koble opp, så hvorfor ikke .. ?

frodes Wednesday, January 7, 2015

Nå har jeg fått litt svar fra Bettum, og ser at jeg har misforstått litt, men kommet inn på rett spor igjen. "Ovnspakka" består av pumpe - blandeventil (fast 60C) - blandeventil (justerbar). Jeg trodde tilkoblingen på den første ventilen skulle til midten av tanken, mens en av koblingene på den siste skulle til bunn. Hvor siste tilkobling på siste ventil skulle, var litt i det blå. Det viser seg jo (selvsagt) at Bettumen har tenkt gjennom dette, og den første ventilen skal altså mot retur fra ovnen slik jeg skisserer over, mens den siste ventilen skal mot midten og bunn av tanken. Denne er justerbar, så det kan prioriteres hvor høyt øvre del av tanken skal, før nedre også varmes. Jeg er litt usikker på nytten, men det skal ikke være så mye ekstra jobb å koble opp, så hvorfor ikke .. ?

Dette er slik jeg gjorde og det hjalp betraktelig i fohold til å hente "kaldt" vann fra tanken. Altså den justerbare står slik at returvann blandes inn på turlinjen og øker inngangstemperaturen uavhengig av tank temperatur. Problemet mitt rundt dette var den nedarvede pumpen fra det gamle anlegget som ikke hadde nok kapasitet.

Fordelene er høyere minimumstemperatur samt at hastighetsreguleringen på pumpen fungerer bedre.

Det er for å nytte meg av denne gode erfaringen at jeg funderer på tur temperatur som reguleres etter ovns temperatur for å optimalisere ytterligere.

@Frodes: Synes det høres fornuftig ut på tilvannsiden, men er du sikker på at du får deltaT=30 i ovnen ? Min tanke er at en kanskje først havner på 90C etter å ha løftet bunntemperaturen i tanken et stykke oppover slik at tiltemp inn på ovn blir f.eks 70C. Igjen, jeg mangler foreløpig den praktiske erfaringen så jeg tenker bare.

Husker ikke data på denne Alu-pex'en, men det skal jo være et mer stabilt materiale.

HSt Wednesday, January 7, 2015

@Frodes: Synes det høres fornuftig ut på tilvannsiden, men er du sikker på at du får deltaT=30 i ovnen ? Min tanke er at en kanskje først havner på 90C etter å ha løftet bunntemperaturen i tanken et stykke oppover slik at tiltemp inn på ovn blir f.eks 70C. Igjen, jeg mangler foreløpig den praktiske erfaringen så jeg tenker bare.

Jeg har heller ikke praktisk erfaring ennå, men meningen er at flow skal justeres for å gi riktig temperatur ut. Deta T vil da være et resultat av effekten fra fyringen og flow. I teorien bør det fungere, men det kommer an på hvor god reguleringen av pumpehastigheten er. Det vil jo vise seg, men uansett så vil det ikke være noe problem å sette inn en ventil som åpner ved høyere temperatur.

Tanken er nå så godt som ferdig isolert. Det mangler litt i toppen, men det må tas etter at den er kommet på plass, fylt og trykktestet, fordi stussen øverst er veldig kort.

Isoleringen var ganske mye jobb, da det står 3(!) andre tanker på tekniskrommet, og det rett og slett ble veldig trangt. Med god hjelp og et par kvelder brukt, er det lagt lag på lag med noe selvklebende skumgummimatter rundt den, totalt drøyt 10 cm. Den får litt ekstra i toppen.

Et lass koblinger, kraner og diverse er handlet fra billigvvs.no . Veldig fornøyd med både pris, leveringstid og service fra dem. Jeg bommet på noe småtteri i puslespillet, så da ble det enda et lite lass.

Resultatet begynner å ta form. Alle koblinger er innsatt med rikelig mengde hamp og glidemiddel. Kun loddestussene er igjen å hampe, men det gjør jeg etter at første lodding i dem er gjort.

Øverst:
Her er øvre uttak for varmeveksler til varmtvann, samt stuss til trykkmåler/luftepotte og sikkerhetsventil.




På siden, men fortsatt høyt oppe, her kommer lading fra vedovnen inn fra venstre, mens øvre uttak til varmeanlegget er ut til høyre.




Ca. midt på tanken. Her er 6kw varmekolbe øverst, midtre uttak til varmeveksleren i midten, og midtre uttak til varmeanlegget nederst.




Nederst. "juletreet". Til venstre er det tilkobling til påfylling av vann nederst, deretter tilkobling til ekspansjonstanken, og tur til vedovnen. Til høyre kommer retur fra varmeveksleren. Alt dette havner inn i nederste stuss. Den bakenfor blir retur fra varmeanlegget. Midt i stussen nederst sitter et dykkrør for temperaturmåler. Det er to til videre oppover i tanken, men de syns ikke så godt.




Alle temperaturmålerne som syns er kraner, og skalaen blir stående riktig når kranene er åpne.

Det har vært litt av et puslespill å få en del av dette på plass, da flere stusser kommer i veien for hverandre mens de skrus inn.

... og hvis noen er redd for at jeg ikke har fått med meg at det skal (bør?) var dobbel kran mellom trykkvann og akkumulatortank, så kan jeg berolige med at det kommer en til, men den er i bruk på dagens beskjedne varmeanlegg.

Så et spørsmål, hvis noen kan svare. Jeg har i dag en 4-veis motorshunt installert direkte på fordelerstokkene. Denne tar seg av å mikse vann fra 2 varmekilder (øvre og midtre i tanken), retur til kilden (bunn av tanken), og tur/retur til stokkene. Det blir altså 3 rør fra denne til tanken, og 2 rør fra denne til stokken. Er det da best/mest ryddig å la den sitte der den sitter, og trekke 3 rør bort til tanken, eller bør jeg flytte den, så den er montert på tanken et sted, og jeg trekker 2 rør fra den og til stokkene?
Eller er det ett fett? Jeg vet jo hva som er enklest ....

Tok en sjefsavgjørelse på at shunten blir stående der den står, og så blir det 3 rør bort til tanken. Takk for alle innspill på det : - /

Før jeg kobler opp, sitter jeg og stusser på om jeg burde flytte retur fra varmeanlegget litt opp. Det er en stuss høyere oppe som kan brukes. Retur fra varmeanlegget vil normalt ligge på 30-34C. Det betyr at når jeg bare fyrer med strøm i øvre 1/3, vil varmeanlegget måtte hente en del varme helt øverst, og holde nedre del av tanken lunka (30C).
Hvis jeg flytter returen høyere opp, så vil nedre del kunne fortsette å være så kald som returen fra varmeveksleren er. Ulempen er at hvis jeg fyrer hardt, og bunn av tanken blir varmere enn 30C, så vil jeg få noe omrøring i bunn når retur fra varmeanlegget blandes inn.

Jeg har nå retur fra gulv helt i bunn av tanken men vurdere å flytte den opp for å redusere varmetap fra nedre del av tanken. VP henter fra gulvretur før den går i tanken og leverer til gulvtur på samme måte.
Jeg erfarer at det er endel omrøring i vanlig drift men at varmen fra vedovnen legger seg ganske markant på toppen. Sjiktingen "vedlikeholdes" ved uthenting av varmtvann.

Såvidt jeg husker har du ikke VP eller solvarme og da ser jeg egentlig ikke noe stort problem med litt omrøring.

Foreløpig ikke verken varmepumpe eller solvarme, men det er ikke umulig at noe sånt kommer til etter hvert. Hva er typisk temperatur du har i retur fra gulvvarmen? Ca. 30C? Vil ikke solvarmen din få bedre arbeidsforhold hvis du flytter retur litt lenger opp?

Jeg har ikke solvarme ennå. Når/hvis jeg får det må gulvretur åpenbart flyttes oppover.
Nå har jeg ved og lv vp og tenkte at denne burde hente så lavt som mulig. Ser imidlertid at det er ganske liten sjikting i tanken medmindre jeg fyrer med ved eller bruker MYE varmtvann.
Jeg mener hovedutfordringene med mitt anlegg er vp med lav effekt, lite areal som avgir varme samt høyt varmetap fra akkumulatortank til det uoppvarmede rommet den står i.
Manglende sjikting har ikke vært noe problem.

Pusler litt med rør. Dette var omtrent så langt jeg kom. 15 meter til er bestilt fra vvskomplett.no . Jeg bygger i 2 "etasjer", så kan ting krysse hverandre litt.

Arbeid er en lek.
Lodde gjør deg glad og sprek. . Jeg er i mimremodus for tida, og har hatt den sangen på hjernen helt siden brodern viste bilde av seg selv med en overhåndsfres, og konstaterte at "fresing gjør deg glad og sprek".

Bilder gjorde visst også glad og sprek i dag

Anyway.

Tanken er isolert, rør loddet, tanken fylt, og jeg hadde gjort alt jeg kunne før jeg ikke kom videre uten å demontere varmeanlegget slik det har stått det siste året, og flytte alt over.
Varmekolben er i gang, og fungerer. Tanken er fylt, men ikke trykktestet, da jeg først måtte flytte over sikkerhetsgruppa.

I dag løp jeg rett ned etter jobb og begynte å lodde i 16-tida, med mål om å være ferdig til middag klokka 18. Jeg sa heldigvis ikke noe om minutter, men jeg greide det såvidt mens klokka fortsatt viste 18 og noe

Gammelt opplegg bak shunten. Påfylling til høyre, 20-liters 1,5 kw varmtvannstank til venstre.




Begynner med å fjerne litt:




Resten var ikke like artig å fjerne. Jeg husker jeg tenkte at dette blir vanskelig å fjerne den gangen jeg monterte det, men det gikk da på et vis. Gjenbruk av loddedeler er aldri morsomt, det kan fort bli plunder. Inn på shunten er det klemringkoblinger, så jeg hadde ikke annet valg enn å pusse og slipe og file som en gal. Godt i gang.




Nytt juletre noenlunde ferdig loddet.




Dette er andre enden, borte ved tanken. Prøvetilpassing av rør.




Rørene på plass, og shuntmotoren montert tilbake.




Rør loddet ved tanken. Jeg greide all loddingen inntil veggen med bare 2 svimerker i veggen. Godt fornøyd med det.




Det er masse ledningsrot, men det blir ryddet opp etter hvert. Selve rørinstallasjonen ble jeg egentlig veldig fornøyd med.




Det ble litt trangt bak der, men det går såvidt å få på rørisolasjon.




Ekspansjonstanken er foreløpig bare koblet til med pex-rør. Enn så lenge går det greit, men den skal også få lodderør etter hvert.

Det ser riktig bra ut........lodding er nok lurt å kunne ved slike prosjekter....... Vurderer å kjøpe loddeutstyr for slike rør nå........

Av utstyr trenger du bare noe å varme opp med. Jeg har en propansak som jeg har "lånt" av pappa. Jeg har også en liten sak med innebygget gassflaske som er "lånt" av en kompis. Fordelen med den siste er at den har tenner innebygget, men de små flaskene går gjerne tom når det passer minst, og de sliter med å fordampe fort nok hvis det er litt kjølig. Det er også litt smidigere uten tanken.
Lodding av rør er egentlig veldig enkelt.

Skal kjøpe ny brenner, med rør adapter ( brenner ikke vegg bak)......
Tok bilde av et lite utvalg av deler:

Røradapter er sikkert ikke dumt å ha. Det går egentlig overraskende greit hvis bare man bruker hue litt også. Jeg sto på litt ekstra for å bli ferdig før middag, så da ble det et par svimerker. Fortsatt ingen lekkasjer, bortsett fra den ene på kretsen til vedovnen, men den er stengt av inntil videre.

Alu-pex tåler typisk 95 grader kontinuerlig. Ved bøying av alupex bør man bruke bøyefjær for å unngå å få knekk på røret og få pene bøyer (hvis de skal synes).
Det er veldig kjekt å ha en loddematte når man skal lodde. Da unngår man svimerker og reduserer sjansen for å lage brann.
http://www.billigvvs.no/Roer-Fittings-Lodde-Fittings-Lodde-tilbehoer-verktoey--Loddematte-300-x-500-mm-186108.html
http://www.vvskupp.no/Loddematte-Vernematte-245-X-245-mm-9508755-p0000046260

Jeg har sett på alupex, men tror ikke helt at jeg kommer til å bry meg om å handle en rull av det bare for å ha til ekspansjonstanken. Lodderør er litt mer styr, men jeg syns det blir mye bedre når det er på plass.

En sånn matte så absolutt ikke dum ut. Jeg har mye rart jeg kunne lagt mellom for å unngå svimerker, men ddet var litt for nære middagstid til at jeg begynte å styre med det. Svimerkene kom litt overraskende, for de gikk fra ingenting til godt synlig på knapt noe tid i det hele tatt. Uansett så er det bare snakk om to små flekker bak en masse rør, isolasjon, skap, vaskemaskin osv etter hvert, og blir ikke synlig i det hele tatt.

Hvis man bruker vanlige harde 15 mm Cu rør, eller mindre, går det helt fint å kaldbøye med rørbøyeverktøy (BT sine funker fint.), hvis man vil spare seg for unødvendig lodde-glede.
Hvor har du kjøpt de kranene med temp. måler?

Lekkert! Tror jeg må kvitte meg med litt PEX i teknisk rom og heller få opp litt Cu. Får liksom ikke den samme viktorianske feelingen med plastrør.

Kona sa noe tilsvarende hun også. Viktoriansk ble nok ikke nevnt, men "kråkereir" kan ha blitt sagt om pex-rælet i andre enden av rommet

Fikk litt sansen for kobberrør og litt fasinert at man kan kjøpe ferdige kruseduller........

morro med litt tekninsk utstyr på svensk side er det vanligt att lea gulvvarmen på enetasje pga att varmen stiger og att det er gott isolerte hus vanli siden 80 talet så med en std vedovn på 10-14 kw I stua å fyra I, så må du åpne ut etter en time.så pröv med gott isolert

Varmeanlegget har nå vært oppe og kjørt en stund. Hjemmelaget varmeveksler fungerer greit (dog ikke perfekt).

Nå har det vært en periode med -15 til -20C i området, og det merkes. I kjelleren blir det ikke ordentlig varmt. Rommene er som følger:

Soverom 1. 2 Yttervegger. Innervegger mot bad, dør mot gang: Satt til 12C, går greit.
Soverom 2. 2 yttervegger. Innervegger mot teknisk rom, dør mot gang.: Satt til 18C, synker til 14C når det har vært -18 -20 en periode. Rusler opp mot 16 med -10C ute.
Gang. 1 yttervegg, trapp opp i gang, uisolerte vegger mot teknisk rom og bad. Dører mot soverommene: Satt til 18C, kryper ned i 14 som soverom 2. En del varme forsvinner opp i etasjene over.
Bad (ikke innredet ennå, kun betonggulv): Varmes ikke opp. Prøvde å skru på, og etter halvannet døgn var det ikke mer enn 15C.
Teknisk rom. 2 yttervegger, uisolert mot gang: Ikke oppvarmet. Dårlig isolerte ventilasjonsrør. : Holder normalt samme temperatur som gangen.

Shunter ut 35-37C vann. Retur ca. 28-30C. Med 16C rommene som varmes (gang + sov2), holder gulvet 19C.

Det er altså et temperaturfall fra vannet i gulvet til gulvoverflaten på rundt 15-20C.

Gulvrørene er lagt i betong, med 17cm EPS under. Oppå betongen ligger et tynt lag med noe skumplastgreier, vanlig plast, og parkett.

Jeg hadde nok håpet på mer varme nede, uten å måtte skru opp turtemp mer. Jeg mener 35C var maks anbefalt for parkett, eller er det maks 35C overflatetemperatur?



Sakser litt fra off-topic i tråden til Woodbear om installasjon av L/V VP:

finnmark4ever Wednesday, January 20, 2016

f

frodes Wednesday, January 20, 2016

Problemet er bare at selv med 37C tur, får jeg ikke nok varme fra gulvene til at det blir varmt nede. De rommene som har varme på stopper på ca. 15C ved -15 ute.

......hvorfor øker du ikke turtemperatur om gulv er kalde?
Med 37 grader tur, hva er retur-temperatur?...... Om det er stort avvik så kan du vel øke pumpe hastigheten

Pumpa er satt ett trinn over "auto adapt". Har skrudd den opp ytterligere ett trinn nå.

Nabo der jeg bodde før hadde dobbel shunt for å lage 2 temperatursoner. Tilføres det noe ekstra varme i rommet så vil vel gulvtemperaturen gå opp siden du har lagt isolasjon under i motsetning til mange av varmekabel folkene våre her på BB.

mener 45 grader tur gir 27 grader overflate temp...

Kæhrs gulvet mitt får gjennomgå med opp til 48 grader ved -20...  overlever fint hittil...
tarketten min på barenrommene som er "bank sammen" ikke anbefalt for varme... visste ikke da jeg la... sprekker ved 30 grader... men går sammen om sommern... so who cares.. støgg og billig.. og herpa av kids uansett..
opusen og barlineken tåler også fint 45-48 grader... har vel fått 50 ved et uhell og uten problem.

klart jeg kjører ikke ut 45 grader ved 0 grader ute... det blir jo en del naturlig overflate avkjøling av trekk fra vegg og vinduer når det er -20 ute..

Om gulvtemperatur ikke er kritisk høy, kan du sikkert øke turtemperatur litt på kaldeste dagene......

Min mors 6 kW elkassett klarer fint å varme huset nå også ( flere dager ned mot minus 30 grader), klarte å overtale ho til å skru hoved romstermostat opp til 20grader!!!......... Hun har enda innebygd instinkt at man MÅ fyre med ved, og vi har begrenset med "gratis" ved/ briketter som gjør det til en dyrere løsning......

Mange tar for gitt at ved er billigere, men tenker ikke virkningsgrad.......

Har fast turtemp fra el-kasetten på 40 grader (finnes ingen shunt), har ingen problemer med være seg billig-laminat eller dyrere parkett! Fyr på!

Ser at jeg burde kanskje få boret hull i veggen og satt utetemperaturføleren ut.

Effekten er det ikke noe i veien med. 6 kw kolbe jobber 5-8 timer pr. døgn. 8 timer var peak, da jeg testet badegulvet. Da ble ca. 1 m3 betong dratt opp fra 5-6 grader.

Parketten har sprukket to steder i gangen, selvsagt på mest synlige stedet. Det er i to skjøter, på hver sin side av samme planken. Jeg regner med det har med at en bjelke fra trappa står akkurat der, og hindrer gulvet i å "flyte". Jeg har vel hatt planer om å ta av et par lister og forsøke å banke greiene sammen, men ikke helt "kommet så langt".


Hva er det som gjør at det blir så mye tap av temperatur? Er det at rørene ikke greier å overføre nok til betongen? Parketten som isolerer for mye?

Sånn.
Guffet opp til 42C, og satt opp pumpa et hakk til. Da la den seg rundt 20 watt. Auto adapt gir 5-7, hakket over ga 11.

frodes Wednesday, January 20, 2016

Hva er det som gjør at det blir så mye tap av temperatur? Er det at rørene ikke greier å overføre nok til betongen? Parketten som isolerer for mye?

Om det er lange kurser, så er det nok nødvendig å guffe opp sirkulasjonspumpe endel.......Men det ser du fort på forskjellen mellom tur og retur temperatur.
Sjekk med forskjellig hastighet på sirkulasjonspumpe

Sirkulasjonspumpe: Min mors wilo smart 25/6 bruker mellom 30-72 watt, (hvor trinn 1på 30W var for lite, nå på trinn 2) og minianlegget vårt bruker fra 46-93 watt, står på trinn 1.
Du har tydeligvis noe mer avansert

Tror heller ikke at det er problemer med at rør ikke gir fra seg nok varme, det styrer du med hastighet/ turtemp;)

En annen grunn til varmetap, kan være mangelfull isolasjon noen steder! Slik at du rett og slett mister varme.....

Vi opplevde at gulvet føltes kaldere med laminat,  og turtemperatur kunne senkes litt med fliser........ Men tviler på at det er årsaken! 

Luft i systemet?? 
Hadde problemer med sirkulasjonen i minianlegget, tur og retur temperatur "stemte"ikke overens! Da koblet jeg vann som rente gjennom i 10 minutter for å garantert ha kursen fri for luft........Etterpå var alt ok!

Siste redigering: Wednesday, January 20, 2016 5:02:17 PM av finnmark4ever

Jeg syns det ble lite endring i forskjell tur og retur, så jeg wattet pumpa til max, 45 watt. Fortsatt 5c forskjell.

Xhcc styrer blandinga, og måler med sensor tapet utenpå tur, med isolasjon mellom. Leser også av med to analoge målere på fordelerstokkene. Jeg nappet ut disse og byttet dem om. Da hadde jeg plutselig 38C tur og 41C retur(!). Retur har altså vist for lite. Jeg fikk justert den til å vise det samme som xhcc, og da var det knapt fall i det hele tatt. Pumpa skrudd ned igjen til 16-17 watt med samme resultat. Den er satt ned enda et hakk nå, så får vi se i morgen.
Da jeg skrudde opp til 42C, ble det ikke noen umiddelbar badstu, men det steg noe.
Nå er det blitt varmere i været 10-14 minus, så termostatene slår ut på ca 17,5-18C.