Jeg vet det er noen som halvtørker på tømmerhengeren, i redskapshus. Mulig de slindrer barken litt også. Så lager de flis av en tømmerhenger om gangen. Da slipper man å bygge tørke, men på den andre siden får man ingen stordriftsfordeler i brenselhåndteringen. Virkningsgraden på kjelen går også ned.  

I nærområdet mitt benytter de 1/2 part rivningsvirke og 1/2 part fra stokker. Blandingen av disse er passe tørt. (Riviningsvirket er alt for tørt i utgangspunktet). Men dette er jo i nærheten av en by hvor en har tilgang på dette.

Metoden jeg nevnte over forutsetter at man ikke lagrer flis for lenge, slik at man unngår problemer med mikroorganismer.

Hvordan kan det man fyrer med bli "for tørt"?

Syns 6-8k liter høres mye mer riktig ut enn 3k. Godt isolerte tanker, så er det vanskelig å få for mye akkumulator.

frodes Monday, December 14, 2015

Hvordan kan det man fyrer med bli "for tørt"?

Det blir som å fylle opp vedovnen din med tørr kvist og fyre opp, det blir et inferno av flammer, overoppheting (i alle fall hvis du fortsetter å fylle på mer) og risiko for pipebrann mm.  Med flis så skal også dette mates inn i forbrenningskammer en trenger da sikkert også kontroll på flammene.

Det er som hst sier, det kan bli for varmt, fordi kjelen er beregnet og konstruert til å bruke et våtere brensel. Hvis det blir for varmt, kan man få slaggdannelse og produksjon av NO2.

Jammen skal en lese mye rart før øya ramler ut.

Hst og Tovas; kan dere dokumentere disse påstandene?

Jeg har ikke noe litteratur tilgjengelig her, men jeg tror ikke det er veldig omstridt.

Det tror jeg.

Jo mer fuktighet det er i veden, jo mer ved må brennes for å fordampe den. Sløsing med energi.

Det er mye som bestemmer hvor hissig veden brenner. Løs ved brenner fortere, og det samme om den er kløvd fin.

Her er en kvasi-kilde: http://www.woodheat.org/firewood-too-dry.html

Jeg er klar over at vannet krever fordampingsvarme, men det utelukker ikke at brenselet KAN bli for tørt.

Mye av fordampingsvarmen kan forresten hentes tilbake ved røykgasskondensering, men det er først aktuelt i store anlegg.

Jeg har heldigvis en bekjent som lever av å selge slike anlegg, en proff tar ikke jobben med å blande flis fra to kilder hvis han ikke må. Temperaturen blir så høy i brennkammeret at dette skades. Det gjelder også i en vedovn hvis en brenner knusktørt virke med for stor overflate. Det er derfor det følger med en guide med fyringsbriketter at følgende over kan ha max 2 om gangen, andre kan ha 3 osv. Brennverdien blir for stor.

Så for engansskyld tar nok Frodes og flere feil her

Det må du gjerne mene.

Blir ovnen min for varm, har jeg heller i litt mindre ved. Burde være fullt mulig med fyranlegg også.

Artikkelen linket til over beskriver at veden blir for varm, og "fordamper" for fort. Man får ikke brent opp gassen, og det blir bare tull.
Er ikke da løsningen å redusere primærluften for å bremse forgassing av veden, og sørge for nok sekundærluft til at gassene brenner opp?

Det er nok flere kompliserende faktorer en skal ikke ha tilbakebrenning heller mm.

Men du gjør jo rett ved å redusere brennverdi i kammeret når det blir for varmt tilsvarende fyringsbrikett eksempelet mitt.

At ovnen kan ta skade av for høy temperatur i forbrenningskammeret er greit nok. At faren for pipebrann øker, stemmer nok i og med temperaturen i pipen øker, men jeg savner dokumentasjon på at forbrenning av virke med for lav fuktighet i seg selv fører til pipebrann, så lenge forbrenningen får nok oksygen. Slaggdannelse og produksjon av NO2 ved for høy forbrenningstemperatur må også dokumenteres.

Å henvise til en kilde som ikke er basert på forskningsresultater har null verdi, da dette ikke blir annet enn spekulasjoner fra forfatteren.

Det Tovas skriver, er at en må fyre med våtere brensel for å unngå disse påståtte konsekvensene. Det fremstår som underlig i all tid man kan redusere ilegget for å begrense effekten.

Ta deg en telefon til Arne Bergli, han har god kompetanse på dette med vedfyring/flisfyring opp mot vannbårent anlegg.. Sjekk også weben...

arnebergli.no

http://arnebergli.no

Mye hjelp å få der, men de vet å prise varene sine. Alt må gå gjennom rørlegger, som også må få sinne påslag, samt montere greiene.

Jeg har prøvd å handle der tidligere, men det strandet fort.

Balthazar, er det jeg som skal ringe arne bergli?

Dette med pipebrann gjelder også vanlige ildsteder, fyrer en så ovnen er et flammeinferno så slår flammene lettere ut i pipeløp og er forholdene da til rette så tenner en på soten her. Husker jeg når jeg var mindre løp over til en nabo og ringte på da flammene sto opp av pipa, nei det er nok ikke pipebrann vi bare fyrer litt hardt i ovnen var responsen. Når jeg fikk han ut på gårdsplassen og han så flammene opp av pipa endret han fort mening...

Høy temperatur gir også selvantenning av sot.

HaakonMD Sunday, December 20, 2015

Balthazar, er det jeg som skal ringe arne bergli?

tenkte trådstarter.

I http://www.skogoglandskap.no/filearchive/glimt_03_07_fuktighet_energivirke.pdf

finner en siste avsnitt på siste side:
-----------
En undersøkelse fra Finland viser at virkningsgraden
til mindre flisfyringsanlegg (50 kW) er nesten 80 prosent når fuktigheten i brenselet er mellom 25 og 28 prosent.

Er fuktigheten mindre enn 25 prosent eller høyere enn 28 prosent så synker virkningsgraden
på anlegget. Undersøkelsen viser at det er god økonomi i å ha riktig fuktighet.
----------

Dvs at hverken for mye eller for lite er bra. Rivningsvirke som jeg brakte inn i debatten tror jeg de sier har 12% fuktighet. Derfor sparer en "tørking" av bioflis hvis en blander og får en optimal fuktighet.

Virkningsgraden øker faktisk - fiffig!

Hei tutigard.

Om området på nicke ditt stemmer , er du i nærheten av disse karene , en tur dit kan kanskje hjelpe deg på vei...

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dim2=23161&p_sub_id=23160&p_dimension_id=23159&p_menu_id=23172

Har ikke vært der selv , men bor i nærområdet...

Jeg er i sluttfasen av montering av ett nytt vedfyrt system , alt av tank og rør er koblett opp , kjører med elkolbe for øyeblikket. Gjennstår å få montere rør fra fyr til tank.

Jeg kjøpte og importerte alt fra Sverige selv , og kom meget godt ut på pris.
Tank kjøpt direkte fra Husquarna tank svets , og resten av annlegget fra billigtvvs.se

5000 liter tank fra Husquarna tank og vedfyr / pellets brenner fra Effecta , det er en 60 kw med lamdba styring , med 180 liter brennkammer.

Ble annbefalt fra mange "kloke" hoder att 3000 liter skulle holde lenge, men siden jeg ikke er utdannet fyrbøter , og velger å sitte oppe på min stue , istede for nede i fyr rommet , ble det en 5000 liter , målet var en 6300 liter , men for å lever dette måtte de bygge i høyden , diameteren på 5000l var den største de hadde. Da ble det ett kompromiss , siden jeg ikke hadde tilstrekkelig med takhøyde ( må tenke på isolasjon også)

Men ser att du skal ha fyr rom i eget hus , har du muligens rom for en litt høyere tank 2.4m++ , da vil jeg annbelfale det.

Jeg kan absolutt ikke nok om hvordan kjemiske reaksjoner med vanndamp gir økt forbrenning, men det stemmer faktisk. Hadde besøk i butikken for endel år siden av en mann som lette etter en ventil som mer presist kunne styre blandingsforholdet med vann inn i bensinmotoren på bilen. Han kjørte med 25% vann og fikk 5% høyere effekt på motoren pga det. Høres helt vilt ut, men jeg så det med mine egne øyne hans hjemmemekked løsning med 1,5 liter colaflaske med vann var koblet til forgasseren på en gammel Ford Fiesta.

Samme gevinst skjer med den fuktigheten det er i flis/ved. Vann er jo tross alt hydrogen og oksygen, begge deler brenner godt hver for seg, så antar bare at det ved høye temperaturer derfor skjer en kjemisk reaksjon som gjør at dette binder seg til andre gasser og dermed gir økt forbrenning. Vil gjerne forstå og vite mer, men det er sikkert en grunn til at det i vedovn bør være maks 20%, mens en fliskjel med mer avansert forbrenning bør ha litt fuktigere.

Til selve spørsmålet TS har som utgangspunkt hadde jeg valgt flis. Han har allerede mye skrapved å fyre opp "gratis", og vedkjeler bør ha langt bedre og mer verdifull ved enn hva vi på gårder gjerne fyrer opp selv. God hardved kan jo heller selges, og vedkjeler er ment for hardved, fliskjeler derimot er konstruert for nettopp å brenne "skrapved".

Stor akkumulator er uansett nærmest alltid en fordel. Da kan fliskjelen dimensjoneres mer etter en gjennomsnittslast over et døgn, fremfor spisslast i kortere perioder, typisk ned til halve effekten som gir vesentlig rimeligere kjel. Han kan også spare kostbar styring og regulering for modulerende drift, effektbehovet tappes ut av bufferen. Selve bufferen gir også en ekstra sikkerhet mot driftsstans, jo større buffer, jo lengre tid tilgjengelig før annen backup må slå inn og kjelen fikses.
Med stor nok buffer kan det enkelt kobles til senere både vedkjel og solfangere om det ønskes flere alternativer. Spesielt sol gir vaktmester- og fyrbøterjobben en lang sommerferie. Det siste har stadig flere etterspurt der det er installert nærvarmeanlegg på flis. Ingen vil ha det ansvaret når det er sommerferie og pent vær.

Vanninnsprøytning på bilmotorer er ganske vanlig, og ikke magisk i det hele tatt. Effekten i bilmotorer er et resultat av trykk, og man utnytter varmen fra forbrenningen til å koke vannet og få litt ekstra power. Samtidig kjøler det ned.

Det er ikke overførbart til vedfyring, der man ønsker varme, ikke trykk.