5,789
15
0
Årsvarmefaktor jordkollektor i forhold til energibrønn.
47
Vestfold
0
Jeg vurderer varmepumpe i nybygg. Har areal nok til å grave ned jordkollektor, men har ikke funnet noe informasjon om årsvarmefaktor på en slik jordkollektor i forhold til en energibrønn. Huset skal bygges på Nøtterøy i Vestfold. Det er fuktig leire der kollektoren evt. graves ned.
Vil en jordkollektor fungere like godt som en energibrønn eller vil jeg få dårligere årsvarmefaktor.
Vil en jordkollektor fungere like godt som en energibrønn eller vil jeg få dårligere årsvarmefaktor.
Kostnaden for investeringen jord vs brønn er det som betyr noe.
Årsvarmefaktor på 3,69.
Takk for et veldig konkret svar. Hvor i landet bor du?
Hvis årsvarmefaktor er omtrent lik for jorkollektor og energibrønn lurer jeg på hvorfor ikke flere velger jordkollektor. Jeg har en graver i nabolaget som sa han kunne grave ned 600 m kollektor for under 10.000 kr. Med kollektor og veske burde totalprisen bli under 25.000 kr. Lurer på hvorfor ikke flere velger en slik løsning i stedet for energibrønn.
Jordkollektor tar masse plass, 600 m rør tar minst 600 m² areal og det bør vera nærare 1 m djupt.
For din pris så legger du jordkollektor ingen ting å lure på.
Det er kanskje plassen som er årsak til at mange velger energibrønn. 600m² er vel standard størrelse på tomter i dag.
Thermia Diplomat TWS 550 v/v. Installert 2007
Akkurat samme mulighet, men du vil få litt dårligare COP når du kjører AC om sommaren, då varmen til kuldebæraren kan ligge oppimot 12-13 varmegrader, mot ein energibrønn på kanskje 7-8 på sommaren.
Men dette varierar veldig.
Eg bur på grensa mellom M&R og S&F helt ute ved kysten.
Gammal tråd, men Aktiv er vel Aktiv enda?
Sterkt medvirkende er naturligvis at det er rundt 45 meter løsmasse under huset mitt før man kommer ned på fjell. Boring i løsmasser er betydelig dyrere enn fjellboring. Men har du fulgt boka og bygget ditt hus på fjell, er brønn adskillig mer aktuelt enn å flytte noen hundre kubikkmeter jordmasser fram og tilbake.
Det har vært brukt maskiner med en "kniv" som skjærer seg i jorda og legger kjøleslangen ned i sprekken, uten graving (tilsvarende som brukes for å legge kabler), men det betinger at du vet at det ikke er verken kampesteiner eller knauser under jordoverflaten. For gammel havbunn kan det hende det fungerer; den siste omtalen jeg så var fra Danmark. Det jeg har sett om slike maskiner har snakket om 60-70 cm dyp; det er kanskje nok i Danmark, men her i Trøndelag kan telen gå en meter ned. For det første vil du helst holde deg under telen. For det andre kan kjølerørene skape sin egen tele, og av hensyn til våronna i hagen vil du ikke at den telen skal bre seg opp til vekstlaget.
En tredje grunn til å legge kolletoren dypt er om du vil bruke den til kjøling i sommermånedene. Jo dypere, jo kjøligere.
(Men legg kollektoren så dypt ned i åkeren at ikke frosten går tre uker senere der du har den enn i naboåkeren