7,556
68
12
VBV: Anlegget gir ikke nok varme?
8
0
Hei!
Jeg har ikke peiling på dette, men håper noen kan komme med litt tips og råd!
Vi har vannbåren varme i huset. 1,5 etasje med rør nede og i bad og loftstue oppe. Ganske stor grunnflate og himling i stua.
Naboen fikk "påvist" for små rør, og opplevde høye regninger og ustabilt varmesystem. Da vi av og til har hatt samme sum på regninga, lurer jeg nå om kanskje vi også har "feil" rør. Det er rørene rundt den kolben og greier jeg lurer på. Mannen sier alt er som det skal, men jeg tviler likevel. Legger ved et bilde dersom noen gidder å se.
1. Hva er normal temperatur å stille inn på f.eks stua? Badet?
2. Stiller temp på de "kontrollene" på hvert rom, men er det også en innstilling på selve anlegget? Hva bør den stå på?
3. Er det ting det er smart å gjøre ift dette som jeg ikke vet?
4. I fjor fyrte jeg stort sett med ved fra morgen til kveld hele høsten. Under 10 grader ute = for kaldt inne. Fyrer dere med ved i tillegg.
Håper det er noen som kan dette, for det er jammen ikke enkelt for en som ikke har peiling, men som veldig gjerne ønsker å ha det.
Jeg har ikke peiling på dette, men håper noen kan komme med litt tips og råd!
Vi har vannbåren varme i huset. 1,5 etasje med rør nede og i bad og loftstue oppe. Ganske stor grunnflate og himling i stua.
Naboen fikk "påvist" for små rør, og opplevde høye regninger og ustabilt varmesystem. Da vi av og til har hatt samme sum på regninga, lurer jeg nå om kanskje vi også har "feil" rør. Det er rørene rundt den kolben og greier jeg lurer på. Mannen sier alt er som det skal, men jeg tviler likevel. Legger ved et bilde dersom noen gidder å se.
1. Hva er normal temperatur å stille inn på f.eks stua? Badet?
2. Stiller temp på de "kontrollene" på hvert rom, men er det også en innstilling på selve anlegget? Hva bør den stå på?
3. Er det ting det er smart å gjøre ift dette som jeg ikke vet?
4. I fjor fyrte jeg stort sett med ved fra morgen til kveld hele høsten. Under 10 grader ute = for kaldt inne. Fyrer dere med ved i tillegg.
Håper det er noen som kan dette, for det er jammen ikke enkelt for en som ikke har peiling, men som veldig gjerne ønsker å ha det.
Når anlegget ikke leverer nok varme er det to muligheter:
1) Varmekolben er for liten
2) Termostaten (det hvite hjulet omtrent midt på bildet) gir for lav varme slik at turtempraturen blir for lav til å gi nok varme.
Hvor stor er varmekolben?
Hva er turtemperaturen (ser ut til å være termometer rett over pumpa)
Hva er returtemperaturen (termometer til høyre)?
Hva slags temperatur er termostaten innstilt på? (den er manuell er den ikke??)
Er det en temparturføler på høyre røret som styrer termostaten? (litt vanskelig å se hvor ledningene går på bildet.
romstermostatene skal settes på ønsket temperatur, og hvis anlegget totalt sett gir nok varme skal det ikke være noe mer å tenke på
Jeg føler ikke at det er nok komfort til å forsvare regninga. Det sier seg jo selv siden vi har fyrt stort sett hele vintrene.
Jeg vet ikke hva som er hva, men den grå "tanken" har volum 15 (?)
Temp på det den røde vannlåsen er står på 50.
Temp på den blå vannlåsen står på 25.
Det er er panel her også, men bare noen av lampene lyser.
Dersom du har 25*C retur-temperatur ved 50*C turtemperatur, så vil jeg tro varmekolben er innkoblet nærmest konstant.
Her er det helt klart besparingspotensiale ved å sette inn en luft-vann varmepumpe.
Pumpa har vel tre trinn, hva står den på?
Kan være at anlegget står med konstant nattsenking også!
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
.......besparelse ja, enorm nei.......og løser ingen problemer
...hvorfor tror du det da?......Det må du forklare!
......hvordan vil det hjelpe med sekssifret investering i luft/ vann varmepumpe her?.....hvordan skal du eventuelt tilføre varmen til anlegget?......Når det ikke klarer å benytte tilført varme nå!
.....derfor du kommer med dine råd?
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Tror at hovedfeilen her er at vannet ikke sirkulerer som det skal.......
Sjekk sirkulasjonspumpe, at styringsenhet virker som den skal og åpner kurser og at ikke noe hoved nattsenking er på ( ofte kan dette styres fra hovedtermostat, somregel i stue).....
Elkassett er ok, med feil eller for liten kapasitet ville turtemperatur vært ca lik retur-temperatur..... Når kurser er stengt øker temperatur i tur( røde) måleren, oppgitt maks nivå som er justert på elkassett.......
Her mindre anlegg ( idrift fra1992), så dere kan sammenligne litt;)Her er turtemperatur ca 35 grader og elkasseten er innstilt på ca 55 grader( altså sannsynligvis det samme som dere)....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
1. Normalt stiller man termostat på alt fra 20-24 °C, men er ikke noe fasitsvar. Veldig personavhengig. Bad vil da normalt være noe høyere, men ofte bruker man gulvføler og ikke romføler her.
2. Innstilling på selve "anlegget", altså turtemperaturen, er det hvite håndrattet under sirkulasjonspumpa. Denne kan stå på typisk 35°C. Kjelen bør stå på 50-60°C.
3. Sjekk hvilke trinn sirkulasjonspumpa står på, bør være trinn 2, kanskje trinn 3.
Siden du har så høy delta T, altså temperaturforskjell mellom tur og retur, skyldes dette enten for lite sirkulasjon, eller for høyt varmetap. Denne forskjellen bør være ca 5°C.
Er ikke sikkert at det er varmeanlegget som har skylden, kan også være dårlig isolert enkelte steder.
Eventuelt, hva er arealet på huset, og hva er effekten på el.kolba?
Du sier at du er redd for at det er for "små rør", sjekk lengden på sløyfene, og hvilke område hver enkelt sløyfe dekker, og hvor mange m² de dekker. Ofte legges det like lange sløyfer mot store vindusflater, som det gjøres i et rom midt i huset, og da blir det store forskjeller.
4. Henger sammen med punkt 3.
Kontrollere temperaturer, rørlengder og innstillinger. Eventuelt foreta en ny innregulering, hvis det i det hele tatt er utført.
Må innrømme at det er mye her jeg ikke forstår, men begynner å tenke at vi må han noen som kan dette godt. Mannen sier som sagt at alt er ok, men jeg tviler.
Skal prøve å kommentere svarene dine Simen_A
1. Vi har en termostat som dekker kjøkken, gang, stue og spisestue. En på hvert bad, en på kontoret og en på loftstua. Av denne typen: http://www.vb.no/?CatId=6844&ProdId=NRF8357544 Hva er alternativet på bad? Merker at gulvet ikke er varmt på badet, selv om termostaten står på 25 grader.
2. og 3. Er litt usikker på hva som er hva nå, men det hvite "håndtaket" har 7 trinn, og den står på 7. På den svarte boksen litt overfor den igjen, er det mulig å flytte 3 hakk, den står nå på 2.
Rør i kanskje 200 m2 i huset. Jeg vet ikke hva effekten på el.kolba er. (Står det på?)
Nå har det jo vært veldig varmt i været i det siste, så jeg tror jeg skal vente til det blir kaldere. Da setter jeg opp termostatene til f.eks 22 grader som jeg syns er et minimum inne. Det er vel ikke unormalt det?!
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Kan det være utetemperatur kompensator som er montert på feil sted?
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Det kan jo være mulig å benytte returtemp som "føler" for varmeforbruk (som på sin side er avhengig av utetemperatur). Underlig måte og føleren må i så fall være veldig nøyaktig.
Det ser ut som om det er flowmetere på fordelerstokken (røde "tårn").
Kan du ta et nærbilde av dem, Kristinht?
Feil på anlegget er at vannet ikke sirkulerer som det skal......
Rør dimensjoner er helt normale!
Elkassett virker som den skal ( og sannsynligvis riktig innstilt).
Da gjenstår tre ting:
Feil med sirkulasjonspumpe
Styringsenhet feil programmert, feks nattsenking
Feil justerte flowmetere ( slipper for lite vann gjennom)
Vribryter ( shunt) blander vannet fra retur og elkasseten etter innstilling!..... .Så tur temperaturen skal være feks 35 grader.......Dette kan justeres til slutt!
....den står vel på 7 nå!
NB! Vet ikke hvilke gulv TS har? Om det plutselig begynner å virke normalt så kan turtemperatur være for høyt for visse gulvtyper!!....... Til den blir korrigert med hvite vribryter
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Fordi deltatemperaturen er så stor, det er 25*C differanse mellom tur og retur. Her er det ingen stor akkumulatortank, ergo oppvarmingsbehovet er nokså konstant.
En luft-vann VP ville ikke gitt en sekssifret installasjonskostnad i dette tilfellet. Sett ut i forhold til antall varmekurser og størrelsen på boligen (oppgitt til 200kvm gulvvarme av TS), så er det helt klart mer økonomisk lønnsomt å varme opp 200kvm med VP kontra el-koble.
Logisk sett så burde el-koblen være en del av den lille akkumulatortanken. Etter å ha studert akkumulatoren fra de fleste vinkler, kan jeg ikke se noen strømtilførsel eller reguleringsbryter. Mulig det er skjult bak hyllen slik du forsøker å påpeke. Neste forvirringstrinn er reguleringsbryteren som er plassert under sirkulasjonspumpen. Reguleringsbryteren har en metalldel mot røranlegget. Studerer du denne tilkoblingen, så ser du at røret har mutterkobling både i topp og bunn, og er tillaget slik at denne rørdelen kan tas ut av anlegget, med reguleringsbryteren montert på. I tillegg har denne rørdelen et kapilarrør med temperaturføler på retur røret.
Vannet sirkulerer, men tilsynelatende for liten sirkulasjon. Temperaturmåleren på turvannet bekrefter at det er sirkulasjon. Returtemperaturen bekrefter at varmen blir tilført og benyttet, slik at returtemperaturen faller til 25*C. Derimot er det en unormalt stor temperaturdifferanse som indikerer at sirkulasjonen er for liten. Deltatemperaturen bør ikke være mer enn 10 - 15*C.
Ikke så lett å forstå alt i et sånt vannbårent anlegg helt uten videre, men samtidig er det ikke så veldig vanskelig heller. Man må sette seg litt inn i det, og så er det meste ganske logisk.
Litt kort fortalt:
1. Du har en kilde som gjør om strøm til varme. Det er den grå saken (isolasjonen er grå). Hvilken temperatur denne står på spiller ikke enormt stor rolle, men temperatur ut i anlegget vil selvsagt aldri bli høyere enn kilden.
2. Over kilden har du en såkalt shunt. Denne har som oppgave å sende vann ut i huset med en gitt temperatur. Det ser ut som du har en manuell shunt som du vrir på for å få ønsket temperatur. De kan også være automatiske, og f.eks. styres av temperaturen utendørs. Da vil de øke vanntemperaturen når det blir kaldere. Denne justerer temperaturen ut ved å blande inn en viss mengde vann som kommer tilbake fra rommene, med en viss mengde vann som kommer fra kilden (1). Er vannet i kilden veldig varmt, vil det bare blandes inn mer vann fra returen, og mindre fra kilden. Hvis shunten henter 80% av vannet fra retur, vil 20% gå inn i tanken og varmes opp. Vi vil normalt ha så lav temperatur ut i huset som mulig, da det gir mer jevn oppvarming. Forskjellen i temperatur mellom vann som sendes ut i huset og vann som kommer tilbake kalles Delta T. Vann som sendes ut i huset kalles "tur", det som kommer tilbake er "retur".
3. Over shunten sitter en pumpe, som pumper vann rundt i huset. Hvis vannet pumpes fort, trengs det mindre temperaturdifferanse mellom tur og retur.
4. Når shunten har blandet passelig med vann fra retur og kilden, sender den det videre til fordelerstokken. Disse har du under tanken. Derfra går det rør til hvert rom. Det vil gå ut av den ene stokken, og inn i den andre. Det som kommer inn i den andre, går tilbake til returen, og blandes i shunten.
5. På fordelerstokkene sitter det normalt en ventil som justerer av/på på den ene stokken, og en ventil som justerer maks mengde (flow) på den andre. Du har ventiler nederst, og flow-justering med flow-målere øverst. Et stort rom med mye varmebehov vil normalt få mye vann, mens et lite rom vil få mindre. Ved å begrense mengden, begrenses også hvor ofte ventilen må åpne/lukke. Lange perioder lukke/åpne gir bedre komfort og jevnere temperatur, men begrenser man for mye, blir det ikke nok varme. Ventilen kalles en aktuator, og er styrt av termostatene. Når termostaten syns det er varmt nok i rommet, vil den stenge helt. Når det blir for kaldt, vil den åpne helt.
I ditt anlegg virker det som om det er noe rart. Jeg er, etter det du viser og sier, ikke enig med gubben i at alt er OK. En turtemperatur på 50C virker hinsides mye i et gulvvarmeanlegg. Normalt anbefales maksimalt 35C under parkettgulv, og ofte greier man seg med mindre enn det. Særlig om sommeren bør det normalt ikke være behov for mer enn 25-30C. Vinterstid kanskje opp mot 38 hvis det er styggkaldt.
Jeg ville begynt med å justere ned shunten, så turtemperatur havner på rundt 30C. Sånn den står nå, med 50C, forutsatt at det er normalen, vil følgende skje:
Et rom blir kaldt, termostaten ber aktuatoren åpne for vann, aktuatoren åpner, rørene fylles med 50C varmt vann, betongen i gulvet begynner sakte men sikkert å varmes opp, og før eller siden (i dette tilfellet før), når temperaturen i rommet den innstilte. Termostaten ber aktuatoren stenge igjen. I løpet av ca. 3 minutter er aktuatoren stengt, men nå er det såpass mye varmt vann og ganske varm betong i gulvet, at det fortsetter å avgi varme lenge etter at vannet slutter å strømme. Gulvet avgir varme, og temperaturen i rommet fortsetter å stige en god stund, og gjerne ganske mange grader over det innstilte. Er det et rom med lite varmetap, så kan dette ta lang tid. Etter den lange tiden begynner omsider temperaturen å synke igjen. Aktuatoren åpner, men etter så lang tid er gulvet, vegger, luft, alt i rommet er blitt ganske kaldt. Det tar derfor litt tid å få alt så varmt at termostaten syns det er nok, og da er igjen gulvet dritvarmt, og varmen fortsetter å stige.
Skrur du ned turtemperaturen ganske drastisk, så vil oppvarmingen gå mye saktere. Når termostaen kutter ut, så er kanskje gulvet fullt av 30C vann i stedet for 50C. Det høres kanskje ikke så mye ut, men om du ønsker deg 25C i rommet, så er differansen 5C i stedet for 25C. DET er mye.
Å regulere inn et anlegg er slettes ikke vanskelig, men det tar tid. Det kan fort ta et døgn før du ser særlig effekt av justeringen. Begynn gjerne med det rommet som trenger mest varme. Skru av aktuatoren, og juster flow til absolutt maks gjennomstrømming. La dette gå en stund, og juster tur-temperatur akkurat så høyt at det er nok til å varme opp dette rommet, og så litt høyere, så dere har litt å gå på. Så er det bare å fortsette med de andre rommene. Skru av aktuatoren, og justér med flow-måleren så du har litt mindre gjennomstrømming. Blir rommet for varmt, skrur du flow litt ned. Blir det for kaldt, skrur du litt opp igjen. Når høsten kommer og det blir varmere, må dere antakelig justere opp litt til.
Husk at pumpa dere har er det fast justering på, så når flere rom ber om varme samtidig, vil de til en viss grad dele på gjennomstrømmingen. Det er også noe som forkludrer innjusteringen en del.
Denne justeringen tar tid, og det er nok en del rørleggere som bare skrur sammen anleggget, justerer det grovt, og stikker. Det blir for dyrt hvis de skal komme innom stadig vekk og justere inn. Det absolutt beste er hvis brukeren selv har en viss innsikt, og kan justere selv, etter egne erfaringer og egne ønsker.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
For å ta det siste først; min egen erfaring er at ca 40 fortsatt ikke gir særlig mer enn de foreskrevne 27 i overflatetemperatur på parketten. (rør i varmefordelingsplater-ullpapp-parkett)
For meg ser det ut som føleren til termostaten på shunten er plassert på feil sted; min mening er at den skulle stått på tur-røret (eller, eventuelt, vært en utetemperaturføler), ikke returrøret.
Det med føleren har du helt rett i. Det er den kobberkveilen som går fra vri-hjulet til en liten "ubåt". Den ubåten inneholder noe gass, som øker/senker trykket med temperaturen. Dette brukes sammen med innstilt temperatur på det hvite vri-hjulet for å få riktig blanding av vann fra tank og vann fra retur. Kobberkveilen er et tynt rør.
JEG er helt overbevist om at du har rett og at denne SKAL sitte på TUR, altså at den sitter på feil rør nå. Jeg så ikke det i sta.
Sammen med aktuatorer som åpner/lukker, må da dette i beste fall fortsatt bli helt feil?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Dersom man studerer anlegget, så ser man at tempføleren som sitter på returrøret har ingen ting med shuntventilen å gjøre. Temperaturføleren på returrøret er tilkoblet styringsenheten for sirkulasjonspumpen. For meg ser det ut til at temperaturføleren på returrøret har en funksjon i forhold til regulering av vannmengde/pumpehastighet. Dette gir mening i forhold til plassering av føleren, på returrøret.
Funksjonshensikt:
- Dersom det er høy retur-temp (lav deltaverdi/temperaturdifferanse) så vil sirkulasjonspumpen justere hastigheten ned.
- Dersom det er lav retur-temp (høy deltaverdi/temperaturdifferanse) så vil sirkulasjonspumpen justere hastigheten opp pga økt varmebehov.
Godt mulig denne regulatoren ikke fungerer som den skal.
Flyttes temperaturføleren over til turrøret, så vil den alltid vise samme verdi som tur-temperaturen. Dette er helt meningsløst, da det er retur-temperaturen som vil være indikasjonen for varmebehovet.
Utfra bildet ser det helt tydelig ut for meg som at kobberkveilen går fra shunten (den hvite med skruhjul) til en føler på det høyre røret.
Greia som muligens justerer pumpa ser kanskje ut til å ha føler direkte på røret den sitter på.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Turtemperatur på 50*C er ikke unormalt dersom det er nedstøpt i betonggulv. Dersom rørene ligger i spaltegulv rett under parkett er temperaturen høy, da bør den ligge på rundt 35*C. Er rørene nedstøpt i betong så må man ha høyere turtemp for å oppnå tilstrekkelig varme i gulvet. Normalt vil turtemperaturen for nedstøpte varmerør ligge på rundt 45 - 60*C avhengig av gulvtype.
Heller ikke enig. Føleren på returrøret, med kapillar-kobberrør-kveilen, går definitivt til shunt-termostaten. Hva den klumpen som sitter på turrøret, rett under pumpa, er ment å styre, det er høyst usikkert.
Konklusjon:
Føler på returrør styrer shuntventil.
Neste viktige konklusjon:
Shuntventilen fungerer antagelig som den skal. TS opplyser at shuntventilen er stilt inn på 7 (som er maks). Returtemp er 25*C, og turtemp er 50*C. Shuntventilen er altså antagelig 100% åpen.
En delta T på 25grader - temperatur fall på vannet fra tur til retur, er alt for mye. (Hvis ikke alle gulvene er kalde og anlegget akkurat er satt i gang).
Da er det tid for feilsøking og greit å starte i riktig ende fremfor å famle i blinde!
Så stor delta T angir at det er sirkulasjonsproblemer. Da er det to ting å sjekke;
1) sirkulerer pumpa!? siden ett par av flowmetrene (de hvite med røde søyler inni) på returstokken viser utslag tyder det på at det er sirkulasjon på pumpa.
2) da er det stor sannsynlighet for at der er hastigheten på vannet gjennom sløyfene er for liten og dermed skaper det store temp.fallet. Skru opp for flowmetrene på toppen av flowmeteret slikt den røde søylen trekkes nedover. La anlegget stå minst en stund (halvtime el mer). Se så om tempforskjell mellom tur og retur har minket. Tipper du finner løsning på problemet her. Vær klar over at når rumtemp. er høy nok ift. hva rumtermostat er innstilt på så stenger aktuator gjeldene kurs og flow blir dermed null.
TS anlegg har en shunt for å mikse returvann med vann fra elkasseten, dette benyttes ofte når man har en kraftig varmekilde( i dette tilfelle elkassett).....
Den hvite vribryteren.....
Som nevnt står den nå på 7, og gir følgelig maksimalt fra elkassett...... Kanskje lurt å justere den til feks 3!
Når vannet ikke sirkulerer som det skal så blir temperaturen på turrøret høyt ( røde), fordi vannet bare går i bypass ved elkassetten.........
TS kan prøve å justere alle termostater i rommene på fullt, men justere shunten ned først( til feks 3 slik at turtemperatur ikke er så høyt)....for å se om temperatur øker i rommene
Kan nesten vedde penger på at det er følgende feil(er):
Sirkulasjonspumpe virker dårlig/ mulig defekt!
Noe forhindrer sirkulasjon, feks nattsenking!
Feil justerte flowmetere!
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Altid billigste løsning... Estimerer at dette uansett, så sant ikke noe har gått i stykker, er løsbart på en rørlegger time... og faktisk verd investeringen.
Dersom vannet sirkulerer i bypass så ville deltatemperaturen vært langt lavere! Siden differansen er så stor som den er, så vil det si at vannet strømmer antagelig 100% gjennom elkolbe.
Ikke helt riktig det siste der. Hvis det har vært ingen/liten sirkulasjon en stund på anlegget når temp.differanse er lest av så kan den konstruksjonen som er vist på bilde fort føre til at man blir lurt pga. stigevarme.
Det kan forøvrig lure oss ellers i denne diskusjonen. Ikke sikkert at tur.temp er så høy i virkeligheten når flere av aktuatorene er åpne.
Men uansett så bør nok turtemp. stilles ned fra 7 til 3-4. Er det virkelig 50 grader så kan det faktisk skade enkelte gulv.
Det samme gjelder dersom shuntventilen var i bypass. Det er snakk om 50 cm rørføring mellom termometerne. Du må ta i betraktning at det er en høyst unormal deltaverdi.
Du kan heller ikke påstå at termometeret "lurer deg". Turtemperaturen til samlestokk er 50*C, og returtemp fra samlestokk er 25*C. Det eneste dette bekrefter er at sirkulasjon til samlestokk er for lav, pga for høy deltaverdi.
Dersom rørene er 15cm nedstøpt i betong i grunnflate, hvor det ligger knotteplast under parkett på betongdekket, så vil 50*C være nokså riktig turtemperatur for å oppnå rundt 35*C gulvvarme.
Jeg skal være enig i at det virker usannsynlig at shunttermostaten skal være stilt på maks. Dog, å redusere denne til 3 vil foreløpig ha liten betydning, da det er sirkulasjonen som fremstår som hovedproblem i anlegget. Å strupe shuntventilen for å oppnå høyere bypass vil ikke hjelpe på problemet med at enkelte gulv oppleves som kald, slik TS beskriver.
Hva med grunninstilling av flow her? Er det noe liv i flowmeterne, dvs er det noen sirkulasjon i det hele tatt?
Ser ikke helt st betonggulv direkte forutsetter høyere tur-temperatur? Gitt helt stabile driftsforhold og ikke noe varmetap nedover, så må varmen komme opp av betongen før eller siden. Høyere turtemperatut vil imidlertid få gulvet til å øke temperaturen litt hurtigere ved pådrag.
Naborommet vil ikke kokes. Temperaturen i hvert rom reguleres individuelt av romtermostater. Makstemperaturen reguleres av elkolben, så det kan aldri bli for varmt så lenge maksinnstillingene er riktig innstilt.
Det hersker nok ulike meninger om det er optimalt eller ikke. Problemet er ikke for høy temperatur, men derimot for lav turtemperatur.
Dersom de fleste aktuatorer er stengt så vil det være lavt varmetap i anlegget, med høy returtemperatur - som gir lav deltaverdi. I et slikt tilfelle vil shuntventilen strupe over i bypass, som reduserer turvannstemperaturen. Dette kan oppleves som kaldt i enkelte rom dersom turvannstemperaturen strupes i forhold til returtemperaturen.
Prinsippet er at når returtemperaturen synker, så tilsier det behov for større varmepådrag, derfor åpnes shuntventilen for å heve turvannstemperaturen. Tanken bak reguleringsprinsippet var nok en god tanke, men jeg er enig i at det ikke er optimalt.
Fordelen med en slik regulering er at dersom det er lite varmebehov, så vil turvannstemperaturen strupes ned, som gir en økonomisk besparelse.
Det er samme prinsipp som benyttes ved planlegging av varmekabler. I nedstøpte betonggulv benyttes det primært 17W/m varmekabel for å oppnå høyere driftstemperatur, mens i lavtbygde gulv og tregulv benyttes det primært 10W/m eller evnt. selvregulerende kabel for å redusere driftstemperaturen.
Det har igjen en sammenheng med f.eks. nattsenking. Dersom varmepådraget er for lite, så vil det ta lang tid å varme opp igjen til ønsket komforttemperatur. Dersom det er fare for at driftstemperaturen kan bli for høy så bør det monteres gulvføler som begrensingsføler. Begrensningsfølere benyttes like mye i vannbåren gulvvarme som ved varmekabler. I dag benyttes det dog mer IR følere som begrensningsføler.
Gitt at 38 grader turtemperatur er max. Dersom rommene ikke klarer å holde temperaturen, må flow økes
Prinsippet er akkurat det samme som med varmekabler. En termostat regulerer ikke effekten til varmekabelen. Det er on/off. I et stuegulv kan det ligge 2500W varmekabel under parketten. Står denne på over lang tid, så vil temperaturen overstige langt over 35*C. En varmekabel er i stand til å skade parkett i langt større grad enn vannbåren varme, uansett hvilken turtemperatur man drifter anlegget med.
Enig i at stigevarme nok vil påvirke returtemp.termometer også med denne konstruksjonen.
My mistake!
35*C gulvvarme er noe du aldri vil ønske å oppnå i parkettgulv. "Normen" for hva parkettleverandørene anbefaler/aksepterer/tillater er 27*C overflatetemperatur. At det legges knotteplast mellom parkett og betonggulv med nedstøpte varmerør må også være høyst uvanlig...
"Vi har vannbåren varme i huset. 1,5 etasje med rør nede og i bad og loftstue oppe. Ganske stor grunnflate og himling i stua.
Naboen fikk "påvist" for små rør, og opplevde høye regninger og ustabilt varmesystem. Da vi av og til har hatt samme sum på regninga, lurer jeg nå om kanskje vi også har "feil" rør."
Det ser for meg ut til at store deler av røranlegget ligger høyere enn varmesentralen. Dersom sirkpumpa står vil det trolig være en viss selvsirkulasjon likevel.
Tempmåling på returvannet åpner shunten maksimalt i tillegg ser termostaten satt på max. Resultat lite flow, men høy turtemperatur.
Dersom en slår av hele anlegget og lar sirkpumpa kjøle seg ned mot romtemperatur og deretter starter opp igjen vil en enkelte ganger kunne høre om pumpa starter.
Slå pumpa av og på og sjekke flowmeterne?
Som flere sier, lite sirkulasjon, enten pumpefeil eller strupt.
Annen sak:
TS nevner "høye (strøm)regninger" grunnet tynne rør. Kan ikke se at tynne rør vil gi høyere strømforbruk, snarere mindre. Hva er det TS har i tankene?
min mor hadde laminatgulv som ble ødelagt av for høy temperatur, vi kjørte 35 grader ut..........gulvet kjentes aldri varmt men var ok temperatur i huset!
Vi byttet til fliser og samme turtemperatur, nå kjenner man varmen godt og det føles "bedre"..........
Kan jo nevnes at rør er lagt som det skal, 5-8 cm nede i betongen......
Her nevnes både 50 grader turtemperatur og rør/ kabler 15 cm nede i betong, tror ingen av brukere her på BB kjenner til slike installasjoner
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Men vet at hard eik, type kahrs.. Med låseskjøter tåler godt 45 grader , og pergo/alloc flis laminat og.. Men de billigere, og parkett som bankes sammen ikke tåler mye.
45 grader under 14mm parkett, skal i teorien føre til 27 grader på overflaten.. Laminat er tynnere og tåler mindre. Enkelte tresorter tåler mindre enn andre
Kanskje en luftepotte på toppen av ekspansjonskaret? En i kneet over sirkulasjonspumpa?
Ser ingen bobleutskiller.
Ellers ligger vel mye av røranlegget høyere enn varmesentralen her?
......Om du har 45 grader i gulvet, så vil etterhvert overflaten også få tilnærmet lik temperatur etter en stund..........
Enig at TS bør få inn noen som kan gulvvarmesystem........ Tror heller ikke at det vil være så kostbart;)
Ellers så ville TS lære mer om dette, og har kanskje muligens gjort det??
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Bare om du forutsetter at det ikke er noe varmetap ut fra rommet, som gjerne holder en romtemperatur på ca. 20* med en overflatetemperartur på gulvet på 27*. Luftsirkulasjonen og varmetapet i rommet kjøler altså ned gulvet.
Det rekker fint hos meg iallfall.
Ja, min mors anlegg har hatt ca35 grader siden 1992........
Ja, selvsagt men bedre isolasjon mm begrenser varmetap endel........Og ikke uvanlig at rom står tomme( ingen dører/ vinduer som åpnes på lang tid)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
35*C turvann er helt riktig temperatur når varmerørene ligger i bjelkelaget, spaltegulv eller plater med spor under parkett. Er rørene nedstøpt i betong pleier man å heve temperaturen til 40*C eller høyere, avhengig av gulvkonstruksjonen.
Hastighetsbryteren sitter antakelig på siden av pumpen. Du hører tydelig når du drar på høyere hastighet.
Du bør også sjekke vribryteren på føleren som sitter på turrøret (under pumpa). Dersom denne er feil innstilt vil ikke pumpa gå i det hele tatt. Vri den begge veier og hør etter om pumpa starter eller stopper. Vri den på maks den veien pumpa starter så er du sikker på at termostaten ikke stopper pumpa.
Har dere fått testet noe?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Først, tusen takk for alle som har engasjert seg. Jeg konkluderer med at dette sannsynligvis er litt for krevende for meg, som ikke har noe kunnskap over hodet. Tør ikke begynne å endre på ting jeg ikke har peiling på.
Derfor har jeg følgende plan:
- Sette opp varmen på stua til 22 grader. (Nå kommer en periode der vi sannsynligvis får utetemp på under 10).
- Ikke fyre med ved
- Sjekke regninga etter 1-2 mnd
- Snakke med mannen i huset og prøve å overbevise han
- Kontakte noen som kan stille inn anlegget på nytt.
Til sist:
Jeg vet ikke om jeg har formulert meg helt korrekt, men det jeg har følt har vært problemet, er at vi har brukt en del mer strøm enn andre vi kan sammenligne oss med. Dette på tross av at vi aldri har hatt noen høy temp i huset (vi har fyrt med ved i tillegg). De vi har sammenlignet oss med, fyrer aldri, og likevel har større strømforbruk.
Jeg skal prøve å oppdatere her etter hvert, for regner med dere som har kommentert ønsker å vite hvordan dette går.
Igjen, tusen takk for alle bidrag. Virkelig flott at folk tar seg tid
Hos meg trenger jeg ikke det. Betong leder varme godt, men er litt tregere å regulere på grunn av massen.
Alt du putter inn av strøm i den el-kassetten blir til varme i huset, uansett innstilling eller ev feil, slik er fysikken.
Dersom du likevel mener at strømforbruket er høyt, så må det skyldes varmetap. Enten ved at dere kjører med høyere temp enn naboen, ventilerer mer, (dusjer mer, men her leverer vel ikke el-kassetten vv). Alternativt at det er forskjeller i isolasjon ett eller annet sted.
En fordel med strøm er at det blir ikke "borte" noe grunnet feilinnstilling eller manglende vedlikehold.
Ellers, dersom du er modig, så er det helt sikkert flere her som kan gi dere mer info.
Edit: Feil i systemet fører ikke direkte til økt strømforbruk, men ved driftsfeil kan du ende opp med at det er hett i fyrrommet og fortsatt kaldt i stua.
Som flere her er inne på så er trolig manglende vannsirkulasjon som er problemet. Det er "bare å fylle opp". I tillegg er det pussig med temp-føler på returrøret. Jeg ville flyttet den.
Tørketrommel hver dag...
Mange faktorer. Jeg ble også litt paff da jeg faktisk fant ut hvor mye aom går til varmtvann. En 3-5 min dusj er rimelig, men er det flere som tar 20 min dusjer om dagen, drar det mye.
Så mange grunner til at dere kan bruke mere strøm enn naboen.
Siden de fleste nå leser av strømmåling på sms hver mnd nå, spør naboer om hva de f.eks brukte i juni eller juli. Evnt. Hvor mye de dusjer, hvis du tør hehe..Be dem sjekke tekstmeldlingene sine, eller på nett. Da ser du hva ting koster uten gulvarmen din
Jeg fant ut at et venne par av meg, større hus, bruker langt mindre enn meg, gjør unna kun med under 1000kwh i en sommermåned, mens jeg brukte 1500... Vi har begge lik varmtvanns bereder, og selv om vi er 4 i familien og de kun to, liker kona hans å dusje like lenge per dag som vi 4 bruker til sammen,
Så en husholdning kan bruke 200-300kwh på en måned i husholdsel,uten varmtvann i regnestykket. Det er fort 400-700kwh ekstra..
Denne familien kan være mere frilufts mennesker, med en tv, noen laptopper, og tørke alt tøy på stativ..
Så veldig mange faktorer. Min erfaring med elkasset, den var ikke grusomt dyr i drift, så tror ikke syndebukken er varmesystemet, men alt annet tjafs.
Når det gjelder varmen, må man so. Nevnt over, sjekke flow. Merker at f.eks laminat gulvene mine blir latterlig varme med bare 30 graders vann, mens parketten blir bare lunka i forhold..
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Om en fyrer slik at laminatet føles varmt, vil de det lett bli for varmt i rommet.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
På kjøkkenet kan du omtrent umiddelbart kjenne at varmen kommer inn der turen ligger med en gang du varmer opp...