49,406
95
4
OSO vs Dalatanken
364
Omegn
0
Skal ærlig innrømme at jeg ikke kjente eller kjenner til Dalatanken før jeg leste om den her i natt, på flere tråder. Vanlige enkle mennesker kjenner kun til OSO, dessverre.
Men, nå skal vi bygge, og da er det greit å kartlegge alle muligheter. Skal ha drøye 200 m2 med vannbåren varme i et 252 m2 stort hus med bergvarme. Har en kollega som har Thermia 8, som vi også er anbefalt, og med en egen tank utenom på 200 liter (i tillegg til den inkluderte akkumulatortanken på 180 liter).
Men varmebehovet vårt er muligens forskjellig. Skal ha et badekar som rommer 600 liter, rainshower og legger samtidig opp rør med tanke på fremtidig fylling av utendørs basseng.
Dalatank på 500 liter ser jo rett vakker ut i blå ;D Men hvordan er kvaliteten på denne? Er det svenskenes svar på OSO? Hva med koblinger etc? Aner heller ikke pris, men må jo sjekke om rørlegger kan skaffe denne da, og evt til hvilken pris.
Men ønsker erfaringer her fra dere som har denne typen.
Men, nå skal vi bygge, og da er det greit å kartlegge alle muligheter. Skal ha drøye 200 m2 med vannbåren varme i et 252 m2 stort hus med bergvarme. Har en kollega som har Thermia 8, som vi også er anbefalt, og med en egen tank utenom på 200 liter (i tillegg til den inkluderte akkumulatortanken på 180 liter).
Men varmebehovet vårt er muligens forskjellig. Skal ha et badekar som rommer 600 liter, rainshower og legger samtidig opp rør med tanke på fremtidig fylling av utendørs basseng.
Dalatank på 500 liter ser jo rett vakker ut i blå ;D Men hvordan er kvaliteten på denne? Er det svenskenes svar på OSO? Hva med koblinger etc? Aner heller ikke pris, men må jo sjekke om rørlegger kan skaffe denne da, og evt til hvilken pris.
Men ønsker erfaringer her fra dere som har denne typen.
Signatur
Vurderte dalatanken lenge sjølv, men etter å ha lest om HeatAcc 400 - TBS tanken, så blir det denne for oss.
Virker å være fleire hakk vidare på utviklinga. Betre skille av varmesjikt osv.
http://www.altra.dk/index.php?varenummer=BOKCNTRR5&kat=1338&hkat=736&hhkat=1338&title=OKCNTRR 500 Liter (Solbeholder) dobbelt...
HeatAcc 400 - TBS , har ikke sett denne før, men hvorfor skal den være bedre enn Dala tanken ? Begge har jo system for skikting av vannet, men kan ikke se at den ene dokumenterer å være bedre enn den andre.
Og til overskriften: Oso sin tank er så langt jeg skjønner uten hjelp til å få vannet skiktet ordentlig, har du ikke sol eller ved så er det kanskje ikke like viktig, men for disse er skikting viktig.
HeatAcc får ein med termiske stigerør som tilsvarerer Dalatanken sine sjiktrør.
Nå er nok det ikkje levert mange med sjiktrrør av Dalatanken her i Norge, så eg er usikker på kor effektiv og driftsikkert det er.
Samme spørsmål må ein stille seg for HeatAcc, kan dei dokumentere bedre effekt?
Det er ein tysk leverandør av tilsvarende som hevder 10% bedre varmeavgivelse med eit slikt system, men eg vil nå gjerne sjå ein uavhengig test før eg trur på skrytet på nettsidene.
Ellers er innebygd vv. bereder ei ulempe slik eg ser det, tappespiral er meir effektivt.
Oso for solvarme har coil i bunn, det skulle vel fungere?
Mye svar her, men føler nok at diskusjonen har sporet litt av... Siterer det jeg egentlig lurte på ;D
Min gamle Oso beholder passerer 35 år nå og det er ingenting som tyder på at den skal ta kvelden. Tanken er produsert i rustfrie materialer og det er sikkert ikke noe dårligere materialer i de nye som produseres.
Kan ikke finne ut hva slags materialer de andre nevnte tankene er laget av, men Dalatankene har en vekt som gjør at jeg mistenker de for å være laget av annet materiale.
Dersom du har et helt lukket system med rør som har oksygensperre (evt kobber/stål) så er ikke rust et tema.
Har du et åpent system derimot er rustfritt absolutt å foretrekke.
Ikke at de legger det varme vannet øverst, men hvordan de gjør det?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Sånne produkt som i linken ville ikke vært behov for dersom rust ikke er noe problem
http://www.variantvvs.no/index.php/nyheter/208-rensingavanlegg
Dalatanken er ein rein akkumualtortank med tappespiral.
Oso er ein dobbelmantlat bereder med egen tank for vvb, og dei kan ikkje sammenlignast direkte, sjølv om dei har ein del overlappande bruksområde.
Begge leverer vv. og begge leverer vatn ut på varmeanlegget, dei har dei til felles.
Dalatanken er (etter mi meining) best mot sol og ved, mens Oso er "godt nok" til varmepumpe eller kun elektrisk.
Her er ein video av Solvis sitt system, SolvisStrato var navnet før allefall: http://www.youtube.com/watch?v=v58AGHCtYJI
HeatAcc & Stocksbro har tilsvarende.
Takker!
Forstår det da som et perforert vertikalt rør hvor man utnytter enslags skorsteinseffekt slik at sålenge vannet i røret er varmere og dermed lettere en det overliggende vannet utenfor røret så stiger det. Når temperaturene ovenfor er lik i røret og utenfor utlignes trykket og det varmet vannet siger ut ved det nivået.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
@TS : Det er stor forskjell på rørleggere. Noen syns nye systemer er spennende, og hjelper deg gjerne med "noe nytt", andre vil helst bare koble opp det de kjenner, få det til å fungere, komme seg ut og skrive faktura.
OSO sine dobbeltmantlede har jeg hatt litt i vrangstrupen siden jeg for noen år siden leide en hytte på Nesbyen. Stor, fancy, med bergvarme, gulvvarme i alle rom, 2 bad, badstu, boblebad og greier. Etter en lang dag i skibakken, var det først en som dusjet, og så skulle jeg fylle boblekaret. Det ble omtrent halvfullt før det var slutt på varmtvannet, og noe mer varmtvann ble det ikke den kvelden. Tror aldri jeg har dusjet så fort før. En enslig OSO kan umulig være nok til det forbruket du beskriver. Jeg syns egentlig en 500-liter dalatank høres snaut ut også. Jeg tror jeg ville gått for noe større, kanskje en 750-liter.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Nja, etter å ha dusjet i iskaldt vann, var jeg villig til å skylde på paven om det så var nødvendig :-)
Neida, du har helt rett. Det er ikke oso sin skyld at det brukes for liten tank. Det jeg syns blir litt feil, er at i tilfellet med den hytta, så tappet jeg ut en masse vann, som i beste fall var forvarmet med varmepumpen, og så hevet videre med el.kolbe. Dette blir så regulert ned igjen til badetemperatur ved at det blandes inn kaldtvann. Det samme vil jo skje om man dusjer også, og det samme må nødvendigvis skje så lenge man har dobbeltmantlet bereder (ok, noen varmepumper kan kjøre opp temperaturen innimellom for å svi av legionella).
Hadde hytta heller hatt en teknikktank ala dalatanken, med doble tappevannspiraler, så kunne nedre halvdel vært varmet av varmepumpen, og dette burde i stor grad vært nok til å gi både dusjvann og badevann. I den grad det ikke ville vært nok til å ta alt, ville man fortsatt hentet ut varme fra nedre del, inntil den var kjølt ned på samme nivå som vannet inn i huset.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kan oppstå ja, men ikke i slike mengder at det er et problem, det tar ikke lang tid før det frie oksygenet er "oppbrukt".
Det er tusenvis av gamle varmeanlegg i drift med stålkomponenter fra 70tallet uten at det er noe problem.
Er det lukket system har det ingen betydning om det er rustfritt eller vanlig stål i praksis!
Er det åpent anlegg blir saken en helt annen.
Oso har flytta el. elementet i øverste tank midt opp i tanken for å redusere tidlegere nevnt varmeleding nedover.
Det medfører at i staden for å ha ca. 150 l (tidlgere modeller) 65ºC vatn har ein nå godt under 100 liter (Ep2-300).
Så litt Oso sin feil er det og.
Derfora har EP400 komme da 300 vert for liten for dei som før klarte seg heilt greit med 300.
Og rørleggere installerer av gammalvane: Den har da alltid vore stor nok!
i tillegg galvanisk korresjon
Her er prinsippskissa og innvendig bilde av sjiktrøret til Stocksbro.
Vv. opp til venstre, varmeanlegg oppe til høgre, sol nede til venstre og varmepumpe/ved etc. nede til høgre.
Er den sjølvforklarande?
Link til produktblad:
http://biomontage.se/produkter/stocksbro_dalatanken_skiktr%F6r/produktblad.pdf
Link til andre sjiktrørsystem: http://privat.bahnhof.se/wb160542/bengt/b_solindex.html
Har du fotosyntese i et lukket varmesystem? Den var iallefall helt ny for meg.
Vann leder oksygen godt og fører til raskere korrodering.
Man må ikke villedes til å tro at vannet i seg selv korroderer, for oksygenatomet her er bundet til 2 hydrogenatomer og må derfor splittes først.
Så om jeg husker kjemien rett, er det det de løse oksygenatomene i vannet som korroderer, når de er "brukt opp" (dannet jern-FE til Fe(OH)3, eller rust) vil det ikke bli noen videre korrosjon av vannet.
Utrolig hvordan okysygen lurer seg inn i anleggene lite molekyl.
Alt vann som blir fylt på i årenes løp, luft som blir fylt på ekspansjonkar. elektrisk korresjon alt dette gjør at det blir masse dritt.
Renoveringsprosjekt
Hageprosjekt
Skjønte jo du ikke var helt seriøs, trodde du skjønte hva jeg mente og.
Dersom du bruker rør som ikke er oksygentette, som vanlige vannforsyningsrør, så ser jeg problemet, men har større problem med å se problemet dersom du gjør ting rett og bruker oksygentette rør evt kobber.
Ser jo radiatorsystemer fra 70tallet med stål i nesten alle ledd som går uten problemer, kanskje en eller annet pumpebytte de siste 40årene, men ellers ikke problemer. Men de var vel mye flinkere i gamledager.
Det er pga korrodert jern fra de løse oksygenatomene i vannet, og det er helt vanlig.
Men så lenge systemet ikke har tilgang på nye oksygenatomer vil det ikke bli noe værre.
Eifi sitt anlegg vil bli verre over årene det kommer stadig nytt oksygen i tillegg til galvanisk korrosjon.
gulvvarmerør er ikke 100% tette for o2
Korrosjonen er en pågående prosess i varmeanlegg, som ikke stopper opp i det hele tatt. Viktig å vite det her og gjøre sine tiltak.
La oss snakke om 5 år så får vi se om det har vært noen problemer med anlegget ditt pga korrosjon. Det er 100vis av anlegg som har problemer pga av dette. Kan nevne
dårligere besparelse med vp pga isolerende lag på rør varmevekslere
manglende varme i rom pga tette strupeventiler
pumper som ryker før sin tid
lekkasjer pga "sliping" på reguleringsventiler
Har flere kompiser som har hatt sine anlegg i drift siden tidlig 2000, ingen problemer der heller, 2 har forøvrig L/V varmepumpe, og vannet er sort som kull.
Jeg tar det du sier med en klype salt, siden det er mange variabler, foks bruk av plastrør som ikke har oksygensperre etc.
Vannet blir sort ganske fort, slik er det pga fritt oksygen i vannet. man så snart det har bundet seg til feks jern så gjør det ikke ytterligere skade.
Du kan mene så mye du vil, men dokumentasjon er fint.
At kobberrør er oksygentette eller at pex med oksygensperre er oksygentette?
Heilt klart ein får korrosjon i anlegg med svartstålkomponenter, men om dette vil utgjera noko driftsmessing problem for små anlegg er vel ulikt fra anlegg til anlegg.
Her er det vvs foreninga har skreve:
http://www.vvs-foreningen.no/portal/pls/portal/docs/1/770049.PDF
Edit: Rustfritt stål og kobber går fint sammen.
Det er greit nok at det kan bli en liten galvanisk korrosjon, spørsmålet er om det utgjør noe problem.
Kobber og stål forenes jo i svært mange tilfeller, og det er sjelden eller aldri noe problem.
Kobberpakninger på stålbolter osv.
Hadde det vært et stort problem hadde de aldri brukt kobberspiraler i dalatanken, slik de gjør.
Det kommer an på hvor mange meter kobberrør en har og dimensjon på rørene.
Nei, den er stål.
Hvor går grensen?
Det er vel for de aller fleste snakk om forholdsvis korte strekk. og mindre mengder, iallefall ikke større overflate enn tanken.
Min tank har overflate på ca 12m2.
http://snl.no/galvanisk_korrosjon
Vi er alle enige om hva korrosjon er!
Du framlegger det som om kobber + stål = stort problem.
Noe det strengt tatt ikke er. Hadde vi dratt inn aluminium hadde vi snakket om farlig korrosjon.
Du får sende bekymringsmelding til Stocksbro om bruken av kobberspiraler i ståltankene deres ::)
Eller noe, derom forholdene ligger til rette, som ulik oksygeninnhold i vannet som omgir de forskjellige metallene, eller vann med oppløste ioner?
Greit å få med seg hele teksten
Ingenting?
For stort sett alle varmeanlegg opp gjennom tidene har både kobber og stål komponenter blandet i systemet!
Så hadde dette vært et stort problem slik dere to legger fram hadde det ikke vært brukt i kombinasjon slik det blir i dag.
Min erfaring viser at det er mye problemer med korrosjon. Dessverre er det mange som luller seg inn i en rosa sky og har lite tro på senvirkningene.
drikk, røyk og spis dårlig mat går jo fint i mange år det også
Har man gjort ting riktig så har man ikke det.
her kan du lese til øye blir stort og vått
http://issuu.com/atilaa/docs/sintefevaluering
http://www.rorfag.no/article/20110119/NYHETER/110119967/1002&ExpNodes=1002
Det kommer vel forhåpentligvis flere tilbakemeldinger på de erfaringene du faktisk etterspurte, fremfor en avsporet debatt om korrosjon. Har levert ca 200 tanker de siste tre årene til snart alle kroker av landet, og om tankene skulle ruste i stykker ødelegger definitivt ikke nattesøvnen.
Dalatanken er et veldig godt valg for de som ønsker, fra starten av, eller etterhvert å kombinere ulike varmekilder. Tanken i seg selv er det ikke noe sensasjonsartet spesielt med, den har bare veldig bevisst plasserte stusser som gjør det mulig å putte inn varme og hente det ut igjen veldig effektivt, såfremt det også velges og installeres bevisst også på utsiden. Skal du kun ha varmepumpe, og aldri tror du kommer til å vurdere noe annet, kan du egentlig nesten velge hva som helst.
MEN, du skal ha mye varmtvann, og jo større volum du har, jo lavere temperatur kan du holde på tanken for å produsere nok varmtvann. Det har mye å si for virknings- og dekningsgrad fra varmepumpa. Du trenger igrunn maks 45C til dusjen og badekaret, og det høres ut som at du trenger å kunne tappe inntil 1000 liter om både badekar og dusj brukes for fullt iløpet av et par kveldstimer. Det tilsier dermed at du trenger et "batteri" på 40kwt med tilgjengelig varmtvann. Det kan du få fra 1100-1200 liter vann på 50C med direkteoppvarming med varmeveksler, enten integrerte spiraler eller ekstern automat. Du bør dermed altså opp i helst 1500 liter for å kunne skille det som trengs av temperatur til vv og det du trenger til gulvet. Mindre volum, må bare kompenseres med høyere temp for å ha nok å gå på.
Dét er igrunn hovedforskjellen på en dobbeltmantlet bereder og akkumulatortank med varmeveksler. Volum og og nødvendig minimumstemp i tank av sikkerhetshensyn.
Stort volum tar plass og koster mer i innkjøp, men gir bedre driftsøkonomi. Det siste er vel i utgangspunktet noe av hensikten med å installere bergvamre, så det er igrunnen kun en nødvendighet for å opprettholde potensialet du har fra bergvarmen.
Til korrosjonsproblematikken: Dalatanken er produsert i stål, og ja det gir økt korrosjonsrisiko. Derimot så trengs oksygen for at noe kan "oksydere" eller surstoff som det beskrivende nok også kalles. I et varmeanlegg der temperaturene iblant er svært høye, slik det typisk er med solvarme og vedfyring blir slike systemer fort oksygenfrie, og 3mm tykk tank tror ikke jeg at jeg overlever.
Derimot så er det et reellt problem, stadig oftere å ta hensyn til etterhvert som varmepumper har inntatt "tronen" som varmekilder. Temperaturene blir aldri høye nok til å skille ut all luft, og derfor kommer problemene som også er omtalt. Det er derfor spesialutluftere og annen økning av PH er viktige hensyn å tenke på.
Det er derfor ikke et generelt problem, det har blitt et problem i enkelte anlegg som har gått over til VP. Eller i nye anlegg hvor løsningene og installasjonene ikke er like oppdatert med utfordringene. Det samme gjelder for skorsteiner etter at moderne fyrkjeler har overtatt; de forvitrer pga syre dannet av blanding av sot og mer kondens fra lavere røykgasstemperatur.
Det er ikke produktene som vanligvis er "problemet" det er hvordan installasjon og drift tilpasses det som velges.
Dalatanken 500 i blå farge er "nydelig" den, men tror du burde valgt 2x750 og dermed hatt noe som er tre ganger så stort og nydelig i drift til både så mye bading og dusjing dere orker.
Blir det mest dusjing, så installér varmegjenvinning der, og 750 vil sansynligvis være nok.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Leste du i det hele tatt artikkelen før du la den fram som sannhetsvitne?
Eieren vet ikke hva problemet skyldes, og produsenten sier det skyldes oksygen!
det er jo akkurat hva jeg har lagt fra mange ganger i denne tråden. hvor oksygenet kommer fra er jo spørsmålet, men det er det umulig for meg eller deg å finne ut.
Vi må ikke gå rundt å tro at noe varer evig bare fordi vi har valgt det selv......
Og for ordens skyld det jeg har skrevet om korrosjon i varmeanlegg er ikke ment som noe angrep på Dalatanken, det er ganske enkelt ment dithen at korrosjon er noe en generelt må være oppmerksom på når en blander sammen metaller som reagerer på hverandre og at en da må ta høyde for det. Dette gjelder i varmeanlegg og ellers.
Spørsmålet vi er uenige om er om det har noe betydning for et lite lukket system i en enebolig.
Som den sintefrapporten viser er oksygentilgang den store synderen, da spesielt fra plastrør uten oksygensperre, åpne systemer og feil på automatiske luftesystemer.
Den viser også til galvanisk korrosjon, men jeg finner lite eller ingenting som tyder på at galvanisk korrosjon vil utgjøre et problem for en vanlig husinnstallasjon. Den sier noe om en svak korrosjon ved blanding av kobber og stål.
Dette er så langt jeg kan se akkurat i tråd meg hva jeg har hevdet hele tiden.
Kobber+stål=svak korrosjon, jeg tror ikke engang det vil ha noen betydning, ser heller ikke at denne sintefrapporten viser til at dette er et særlig problem.
Oksygen er den store synderen, og det er viktig med rør som er oksygentette og et helt lukket system så ikke oksygen kan komme til.
Har man problemer er det stort sett bare å øke PH til ca9 så stopper korosjonen helt av seg selv.
Jeg er overbevist om at disse problemene Lamba viser til skyldes feil bruk av materialer og lave temperaturer.
Les Økonomi og enøk betraktninger på slutten. Artikkelen bekrefter det som skjer i praksis.
Hos deg er vil din tank fungere som en slamavskiller/lager og mesteparten av guffa legger seg i bunnen der og koser seg :'(
Opprinnelig hadde anlegget en oljefyrkjele i svartstål. Etter hvert ble fyrkjelen byttet ut med en varmepumpe der akkumulatortanken er i svartstål.
Svartstål er ikke særlig edelt. Det ruster ved tilgang på vann og oksygen. Det fine med svartstål er imidlertid at det ruster kontrollert og forutsigbart. Videre er gulvarmerørene også i svartstål.
Hvis man fyller opp et nytt lukket anlegg på et par tre hundre liter med friskt oksygenrikt vann, hoder oksygenet til å oksidere noe under en teskje med stål. Dvs en teskje med rust, og rust ti-dobler volumet kontra det opprinnelige stålet det er oksidert fra. Med andre ord er det opprinnelige oksygenet i vannet et ikke-problem.
Så hva kan forårsake problemer? Oksygen kan. Altså: Får man stadig inn oksygen i det lukkede anlegget, er det bare et spørsmål om tid før det går til helvete. Likevel. Vi snakker her om laaang tid.
Plast er ikke diffusjonstett. Det vil komme inn luft i større eller mindre grad, gjerne mindre. Man kombinerer derfor ALDRI varmesløyfer i stål med varmesløyfer i plast. Det er å be om bråk.
Man kan imidlertid kombinere varmesløyfer i plast med radiatorer i svartstål og akkumulatortanker i svartstål. Mengden stål er meget stor sammenlignet med den lille mengde oksygen som anlegget tilføres og den lille korrosjonen er intet stort problem.
Problemet er bare at så baller det på seg. Man har f.eks en akktank i et edlere metall, type rustfritt. En stor kloms som med sin edelhet er katodisk til alle andre anleggsdeler. Spenningsrekka tilsier at da blir de andre delene anodiske i større eller mindre grad. Anodiske betyr i denne sammenhengen offeranode. Offeranode betyr at det tæres - hvis det er oksygen i anlegget.
Og hva tæres? Tja, der begynner problematikken. Man kan anta, men man vet ikke sikkert. Kobberrør fines det mange av. Messingfittings finnes det mange av. I forskjellige kvaliteter. Noen motstår avsinking godt, andre mindre godt.
Kobber er edlere enn svartstål, men mindre edelt enn rustfritt og syrefast 316 stål. Messingen inneholder sink. Sink er er noe av det mest uedle metallet man vet om. Sink er en utmerket offeranode og ofrer seg villig vekk.
Så er det dette med avstander og strømningsretning. Så er det sveiseskjøter. De er er enda mer utsatt. Plutselig får en liten metalldel rollen som offeranode for veldig mye annet metall og den har ikke en sjanse. Da snakker vi ikke om titalls år, men en håndfull år før det går til helvete.
Løsningen er faktisk ikke å benytte en rustfri tank, men å hindre oksygen i å komme inn i anlegget. Klarer man ikke det, må man legge opp et løp der man tar høyde for oksideringen og sørger for at noe mindre viktig oksiderer vekk først. En offeranode, f.eks, eller en svartståltank. Hvis det mest uedle metallet finnes i store mengder, blir den offeranode for de mer edle metallene. De viktige anleggsdelene er mengdmessig i stort undertall og beskyttes av en stor svartståltank som ikke merker det en plass at det tæres ørlite grann.
Problemet er at disse tingene er vanskeligere i praksis enn teorien tilsier og noen ganger går det uansett galt. Og synderen? Som alltid oksygen et sted der det ikke skulle være oksygen. Dernest problem med metaller langt fra hverandre i spenningsrekka og i feil mengdeforhold.
Hvis jeg vil drepe mitt eget anlegg i løpet av få år, putter jeg inn en gulvvarmesløyfe i plast. i tillegg til alle stålrørene. Da har jeg lagt et skikkelig egg.
I artikkelen det ble linket til, var det akkurat det som skjedde. Og det skjedde fordi noen ikke visste bedre. Var det en bombe? Antagelig ikke for dem som vet hvordan slike ting fungerer.
Det som er verst er hva dritten hovedsak magnetitt som sirkulerer rundt steller i stand.
Spesielt gulvarme og varmepumper er utsatt.
Burde egentlig vært en like stor selvfølge å installere dette som luftutskillere. Finnes også som 2 i 1-løsning, men har aldri sett noen har dette installert rundt omkring. Bransjen vil vel heller leve av service og vedlikehold enn å hindre det...
Dette er hva vi har brukt mest:
Spirovent Dirt Sep.pdf
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Å montere en slik er å "lure" seg selv og kunden.
Den luften og de partiklene som blir skilt ut kan hvertfall ikke gi økte problemer og skader i systemet.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hva som er helt nødvendig, en fordel eller ubetydelig å velge må vurderes i hvert enkelt varmeanlegg. Det er altfor mange variabler til å kunne gi en 100% fasit på hva som er "best" alltid.
Det som er helt sikkert er at mer og mer bruk av lavtemperatur varmesystemer krever nye metoder for å skille ut luft og hindre/redusere problemer det kan gi. Mer bruk av varmevekslere krever også sitt for å holde overflater så rene og effektive som mulig.
Det som fungerte "godt nok i massevis" på oljefyring og stålradiatorer, el-kassett/dobbeltmantlet bereder og nedstøpt gulvvarme kan være nokså anderledes enn hva som kreves til varmepumper, solvarme, varmevekslere/tappevannsautomater til VV etc Selve røropplegget i varmeanlegg og VV er også veldig endret, og vil endre seg videre.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Produktet du monterer er ingen vits å sette inn. Den har etter min mening nesten ingen funksjon. Du setter vel inn store tanker? all luft som gjør skade setter seg i toppen av tanken din og kan luftes ut der. Spirovent dirt samler opp kun grove partikler. En grovsil til en brøkdel av prisen gjør samme jobb.
At nye anlegg/produkter ofte er mer utsatt for forurensninger er vi enige om-
Tom: må skille mellom forskjellige plastrør også.
De rørene som brukes til gulvvarme har okaygensperre.
de beste har innvendig oksygenaperre for å hindre at sperren blir skadet av mekanisk slitasje.
så får Lamba og Boligbyggerne bare fortsette sitt korstog, jeg gidder ikke argumentere mot udokumenterte personlige meninger lenger.
stopp oksygenet og du har stoppet problemet.
Du mener derfor at vi får regne med at produsenten kun bløffer om at det skilles ut partikler ned til 0,005mm og magnetitt-nivå. Alt er nok basert på ren løgn...
Vi setter ellers alltid inn større tanker ja, og ofte vil, som hos Britax, både sol og vedfyring sørge for høye temperaturer og rask utskillelse av det meste av luft/oksygen i vannet. Er det anlegg med Vp og varmevekslere så er filter en måte å sikre optimal drift.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hva produsenten sier kan godt være sant det. De fant en partikkel på det nivået en gang under test. Ok da sier vi at den klarer å skille ut det, så høres det topp ut . Reklame er reklame Bettum.
Dette er faktisk et rør med et nett inni. At den skal skille ut små partikler er som å tro på julenissen.
Har sett en spirovent i størrelse 1-1/2" ettermontert på et meget møkkete anlegg. Stor var skuffelsen da den ble drenert! Den hadde ikke tatt noe som helst
Du snakker om høy temperatur at det er bedre enn lavtemp. Faktisk kan det komme mer oksygen inn i anlegg med høy temp. Med høy temp går korrosjonprosessen raskere.
Vann slipper oksygen jo varmere det blir, så du kan jo berike oss med hvordan 90 grader varmt vann i et tett anlegg kan ta til seg mer oksygen enn et på 40 grader?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det er bare ett lite problem: Det er vanskelig å holde anlegget oksygenfritt.
Det oksygenet som er i vannet etter at anlegget er installert, vil forsvinne ved at det oksiderer jern og brukes opp. Temperaturen spiller ingen rolle utover det faktum at prosessen går raskere ved høyere temperatur. Resultatet er imidlertid det samme: En gitt mengde jern har blitt omdannet til rust. Denne mengden er veldig liten og så er anlegget oksygenfritt ved alle temperaturer.
Problemet med at anlegget blir fullt av dritt er forårsaket av at oksygen fortsatt kommer inn i anlegget. Naturen vil ha likevekt, og oksygen diffunderer fra steder med mye oksygen, dvs omgivelsene, til steder med lite oksygen, dvs inni varmeanlegget. Prosessen går raskere jo høyere temperatur man har i anlegget.
I varmeanlegget er det underskudd på oksygen fordi alt oksygenet som finner veien inn kjapt reagerer med jernet og brukes opp.
Diffusjonstette plastslanger finnes ikke. Det finnes PEX-slanger som har et diffusjonshindrende lag, men det blir ikke tett, bare mye tettere enn før. Man har PEX med mellomskikt av alumimium som gjør samme nytten.
Så man får inn oksygen i større eller mindre grad...
Det er ikke bare plast som ikke diffusjonstett. Gummimenbraner er langt fra diffusjonstette, stadig påfylling av nytt vann i anlegget lager også problemer. Man krysser fingrene og reduserer tilgangen på oksygen - på et eller annet vis. Som Britax sier så reduserer man problemene i takt med at man reduserer oksygentilgangen. Enten ved å hindre oksygenet i å komme inn eller å forbruke det der det ikke gjør skade, type offeranode, eller å binde det ved kjemiske prosesser.
Hvor effektive de forskjellige greiene er og hva som virker bra og mindre bra, kan dere diskutere uten min synsing. Jeg vet i alle fall at mitt anlegg med stålrør har passert 40 år og at den originale sirkulasjonspumpen holdt i ca 35 år. Dritt var ikke problemet. Pumpen tok kvelden etter å ha stått utilkoblet mens jeg byttet fra fyrkjele til varmepumpe. Det likte den dårlig.
Les også det Tom skriver + Sintef.
Den mest typiske løsningen vi har levert er med solvarme og peisovn med vannkappe. Solvarme sørger i perioder for at tanken er "full", dvs bortimot 100 grader, og peisovnene har vi med den nye kontrolleren mulighet til å styre til å levere ca 90 grader gjennom hastighetsregulering av sirkulasjonspumpa.
Ved igangkjøring og første oppfyring merkes det da svært tydelig hvor ekstremt mye luft det er i friskt vann! Bivirkningen av å ha fyrt hardt ifm innregulering i starten er at det etterpå knapt er luft/oksygen igjen i anlegget så ønsker hvertfall å tro at det er en fordel også.
Er det hersketeknikk å tro på julenissen? Du kan da herved også kalle meg keiseren uten klær ;D
Ja, jeg tømmer alltid disse og andre typer som er brukt når jeg først er innom og tar en titt på resten. Har samme erfaring; det er hvertfall tilsynelatende lite dritt. Jeg har aldri sent dette til mikrobiologisk undersøkelse for å se om mikropartikler og magnetitt skjuler seg, men har tatt det som et tegn på at det ikke er noe særlig dritt i anlegget å samle opp.
Det kan godt hende dette er overflødig, og en unyttig overforsikring der det har vært installert. Kan hende du også har rett i at tanken i seg selv, med den svært begrensede omrøringen disse normalt har, kanskje er den mest effektive oppsamleren også. Da vil det nok gå mange år før dritten der blir synlig ut på systemet.
Jeg foreslår ikke produkter og løsninger med mål om å gjøre ting ekstra kostbart, målet er alltid å levere et best mulig varmeanlegg ift både effektivitet, drift, service, vedlikehold og levetid. Det kan godt hende enkelte elementer da iblant kunne vært fjernet uten betydning, men vil heller være på den sikre siden enn å levere noe som viser seg å være mangelfullt, eller enkle grep som KANSKJE kunne hindret problemer.
Ser ikke vitsen med å spare noen hundrelapper i et varmeanlegg der dette utgjør noen få promille av totalinvesteringen.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Et varmeanlegg med gamle radiatorer med ventiler som har stor åpning, ingen varmevekslere, vp, gasskjeler etc.. Har vanligvis 0 problems med partiklene. Moderne anlegg derimot med mer følsomme komponenter gulvvarme, radiatorer med nålhullstruping av radiatorventiler, vp gasskjeler tec. er mye mer følsomme. Man må kalkulere inn vedlikeholdkostnader på slike anlegg.
Sier det igjen oksygenmolekylet er så lite at det finner veien inn omtrent over alt. hvordan kan vi ellers puste hvis ikke molekylet lett går igjennom membraner.
Ser man verden igjennom et stort mikroskop består den av for det meste tomrom. Slik lurer luringen o2 seg inn i et varmeanlegg. ;)
Hvilken shunt håndterer denne type varme? Er ikke maks turtemp også for shunter tilpasset fjernvarme (høytemp) rundt 70 grad. For lavtempsystem er det vel opp til 45 grad.
Mao: Hvordan konstrueres et anlegg som normal ligger mellom 30- 40 grad, men som plutselig fyres opp mot 100 grad?
Shuntventiler er derimot et "hjul" som dreies manuelt eller med motorikk med en temperaturføler på turrøret. Så åpnes/lukkes denne ift hvor mye varme som blandes inn med returvannet.
For begge typer kan uansett temperaturen på varm side være høy, temperaturen ut på anlegget blir blandet ned til behovet uansett.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Men er det ikke et problem at temperaturen i tanken kan bli så høy? La oss si, mot formodning kan vi kanskje legge til, at vi får tropevarme noen uker sammenhengende. Hvordan håndteres denne overskuddsvarmen? Stopper man sirkulasjonen opp mot solpanelene, eller?
systemet er dimensjonert slik at det kan koke oppe i solfangerne uten at det blir noe utblåsning fra sikkerhetsventiler.