7,808    6    2  

Støpe med betong eller "termomasse"

 653     0
Jeg har lest, søkt og fundert lenge nå og klarer ikke helt å beslutte hva jeg skal gjøre. Rapportene fra Sintef er studert (mangler smily med hammer mot hodet  :'().

Problem (utfordring som de kaller det, de som har lederutvikling på CV):
* Vannbåren varme. Varmekabler uaktuelt.
* Gulvareal: 15m^2
* Max 8-9 cm høyde ink. isolasjon og støp/sparkel
* Mest mulig isolasjon
* Gulvbelegg (som krever ekstra bra finish)
=> 5cm XPS, 16mm alupex, 3-4 cm støp.

Jeg trodde lenge den "neste" korrekte løsningen var 5cm xps + rør og noe "flysparkel" oppå dette. Jeg ser at det skrives om varmeledningsevne, flytegenskaper og pris. Jeg har aldri brukt selvutjevnende masse og er skeptisk til om jeg klarer dette tilfredsstillende selv. Tok derfor kontakt med 1 stk. lokal murer som har mange års erfaring. Han kom med følgende påstander (fritt etter hukommelsen):

* Flytsparkel var bare tull siden det kosta for mye.
* Gammeldags betong var bedre og enklere å legge og kunne støpes ned til 4cm
* Armering unødvendig, men jern/stål var nødvendig for å spre varmen... (???)
* XPS var unødvendig og dårligere enn EPS. Unødvendig fordi EPS var trykkfast nok, dårligere pga. høyere varmeledningsevne.

Hva skal jeg tro? Jeg har en lang teknisk utdannelse fra en haug i Trondheim og er vant med å lese tall og dokumentasjon.

Dette med EPS og XPS er i bestefall feil. I følge Jackon har XPS 200 en verdi på 0,037, mens EPS 80 har 0,038 (XPS er mao. bedre).

Flytsparkel er dyrt. Korrekt!!! Betong er enklere å legge. Ja, men da gjør jeg det selv. Spørsmålet er om jeg klarer å blande korrekt og stryke det ut bra nok.

Armering og varmefordeling: Her er jeg jammen ikke sikker, men det er jo et poeng at stål leder varme uhyrlig bra (sammenlignet med mye annet). Stål = 43, flytsparkel = 0,5-1,8. Stålet vil nok (til en viss grad) spre varmen bedre utover i støpemassen mellom rørene. (http://www.engineeringtoolbox.com/thermal-conductivity-d_429.html) Jeg har tidligere vurdert å legge varmefordelingsplater i spor på XPS/EPS med 1cm flytsparkel oppå, men er usikker på om dette blir sterkt nok.

Jeg er fristet til å velge en av følgende løsninger:
* 5cm XPS + 3-4 cm betongstøp, dratt ut med lirer (dette klarer jeg selv)
* 7cm XPS sporplater med alu. varmefordelingsplater. 1cm flytsparkel over (dette klarer jeg selv)

Hva skal man gjøre? Det er helt sikkert like mange svar som murere og rørleggere på jordkloden! ::)

Ref. forøvrig Varmeledningsevne støpt golv på bad
Signatur

   #1
 22,342     Akershus     0
De fleste produsentene av termomasse skriver at laget skal være selvbærende ved slik støp, dvs min ca 3 cm.

Hvaslags gulv skal du ha det til?

Valg av xps/eps har med fuktbestandighet å gjøre. Det finnes flere kvaliteter av disse.
   #2
 8,022     Bærum     2
Hva er det under XPS'en til TS?

Alternativ to som skisseres med 7cm XPS og 1cm flytsparkel vil ikke gå. Som Hans sier, og som jeg selv har gjort mye research på i det siste, de fleste fiberarmerte avrettingsmassene blir først selvbærende på min 30mm tykkelse.  Og når en skal støpe på XPS/isolasjon blir konstruksjonen å regne som flytende gulv, og dermed må støpen være selvbærende.

Jeg skal selv om kort tid støpe et badegulv på XPS på denne måten og støper da 30mm med fiberarmert avrettingsmasse.
  (trådstarter)
   #3
 653     0
Rommet vil bli et vaskerom. Gulvet skal dekkes med gulvbelegg (eller egentlig gummi-fliser med knotter av "offshore-typen"). Den dimensjonerende belastningen vil være vaskemaskinen som sentrifugerer. Jeg er derfor klar over at 1cm kake på XPS kanskje vil bli et puslespill etter en stund. Jeg liker imidlertid å utfordre forumdeltagere på å "sable ned" mine villeste ideer bare for å få bekreftet at det er nettopp det...  ;)

Dette med fukt og XPS/EPS er jeg klar over. I tillegg mener jo jeg at det er bedre jo hardere den er for styrken på den tynne "kaka" som ligger over. Jeg satte ikke i gang noen stor faglig diskuskjon med nevnte murer...

Selvbærende <=> 3cm. Dette er noe jeg også har prøvd å finne et svar på, men finner egentlig lite annet enn synsing. Fiberarmering i avrettingsmassen er kun for å forhindre oppsprekking og spenninger under herding (og tørking). Den har visstnok ingen funksjon etter herding og tørking. Dette har jeg fra en annen tråd: "Oppbygging av kjellergulv med varmekabler"

Underlaget for XPS-platene er betongplata huset står på. Rimelig har, plan og solid.

...

Jeg tenker at de som alltid følger strømmen heller aldri vil motta nobelprisen. Jeg opplever at en del håndtverkere faller i denne kategorien, men det er også naturlig siden de skal levere kjent kvalitet til "folk flest". Uansett er jeg villig til å teste ut nye metoder men "desverre" får jeg ofte mer hjelp av likesinnede på dette forumet enn fra fagfolk. Uffda, det var et hjertesukk.  ;D
Signatur
   #4
 8,022     Bærum     0
Jeg fant også lite annet enn synsing på dette med tykkelse for selvbærende egenskaper til ulike produkter. Jeg tok derfor kontakt med bla Heydi og Weber, og har skriftlig fra dem at deres fiberarmerte avrettingsmasser må ha 30mm tykkelse for å være selvbærende.

Ang fiberarmering har jeg også lest den tråden du refererer til. Men skal det være varme i gulvet har jeg forstått det slik at massen må være fiberarmert, med mindre en benytter tørrbetong, evt bastardprodukter som "flytstøp" - som i praksis er B20 som er fiksa litt på så den flyter noe bedre utover.

Men selv med betong under 5xm XPS hadde ikke jeg tatt sjansen på bare 1cm masse over - den sentrifugen vil "pigge opp" gulvet ditt raskt og effektivt Grin
   #5
 22,342     Akershus     0

Dette med fukt og XPS/EPS er jeg klar over. I tillegg mener jo jeg at det er bedre jo hardere den er for styrken på den tynne "kaka" som ligger over. Jeg satte ikke i gang noen stor faglig diskuskjon med nevnte murer...
Skal du prøve deg med 1cm må du gå opp mye i trykkfasthet på isoporen, og denne får du ikke på maxbo el. Dessuten må denne isoporen limes og evt varmefordelingsplater limes godt sammen.
   #6
 8,022     Bærum     0
Enig med Hans - du kan forsøke deg med XPS med høy trykkfasthet som hellimes mot underlaget. Da blir ikke gulvet lenger et "flytende" gulv og mindre overdekk er påkrevet.

Da jeg pusset opp entreen i høst la jeg 20mm XPS med trykkfasthet 300 på betongsålen som var der - hellimte XPS'en på primet betong med flislim. Avrettet over med 1cm Heydi Rett på gulvet. Dette har fungert bra, men ingen sentrifuge i det rommet - og dessuten også fliser på toppen.