Slik ser vbv anlegg fra 1992 ut....
Bare byttet elelement og sirkulasjonspumpe!

Bare tre kurser( burde vært tre til)

Vi har akkurat flytta inn i nytt hus. Hvis jeg fjerner varmepumpe/brønn fra regnestykket, så kostet det 84.000,- på 240m2 over 2 etg.

Uponor hele veien. Pro fordelere. 2 skap og samlestokker, DEM radio styring med termostater til alle sløyfene. 20mm rør lagt på skinner i betongen i kjeller og 20mm lagt i Silencio Thermo 36 + golvgips i hovedetg. Ca. 1000 meter 20mm rør.

Tror det er billigere med vbv dersom man kan gjøre litt selv og det er vanlig energikilde med cop 1,0.......Vanlig strøm, type elkassett / vvb.....
Så har man to ulike gulvvarianter, nedstøpt i betong eller oppå gulvet.....
Med rør/kabler nedstøpt i betong har man ett tregt varemagasin, og kanskje bare lurt å bruke nattsenking når man reiser bort.

Andre variant er å ha rør i varmefordelingsplater /folie oppå selve gulvet, som gjør at det er mulig med hurtigere temperatursvingninger.......Dette er også best dersom man vil switche om litt på sommeren og kjøre kaldt varm i gulvet(noen ganger fint også i Finnmark)

De fleste jeg kjenner liker nedstøpt varme og stort magasin......ved strømbrudd så holdes huset varmt lengre;)

For sikkerhets skyld fikk jeg lagt både nedstøpt VBV og VK da jeg bygde nytt bad i gammelt hus. Gjorde dette da jeg vil ha mulighet senere til å bruke VBV anlegg til å kjøre frikjøling hvis det viser seg å bli et varmeproblem sommerstid og samtidig ha litt lunk i badegulv, samt at jeg liker sikkerheten i redundans. Det viste seg å være lurt da jeg ennå ikke har satt i gang VBV anlegg som er basert på 100% egeninnsats samt at vi tok i bruk bad i september 2014. Ca. 10,5 m2 gulvareal

VK kabel kostnad etter regning fra elektriker:
TKXP/2R 1000/17 M/J 2-L.58.3M, 2 875,00
RENOVA term. m/gulvf.16A hvit, 1 799,79
VEGGBOKS S57/100 STENDER HØY, 102,13
Montert varmekabel på bad 2.etg, 2062,5

Totalt 6839 ink. Mva. Pris per m2; 651 kr

VBV for samme rom basert på 100% egeninnsats + hjelp av svoger for å legge rør (kosta et par kaffekopper). Brukte Roth system/deler som også er mye brukt av rørleggere. Man kan finne billigere systemer og deler på nett rettet mot selvbyggermarkedet (som sikkert er like gode, men koster mindre skjorte):

Roth X-Pert S5 gulvvarme rør 20 mm, 7,72 kr/m x 90 m, 695 kr
Roth koblingssett 20 mm., 39kr x 2, 78 kr
Roth Nova termomotor - 24 volt, 249 kr
Roth Touchline Wave kontrolenh, 2146 kr / 9 (antall gren på VBV fordeler), 238 kr
Roth Touchline IR termostat, 970 kr
Roth Fordelerskap UTV – 800, 1116,5 kr / 9 (antall gren på VBV fordeler), 124 kr
Drypbakke til 800 mm skap, 368,56 kr / 9 (antall gren på VBV fordeler), 41 kr
Roth Gulvvarmefordeler m/flowm 9, 3223,23 kr/ 9 (antall gren på VBV fordeler), 358 kr
Roth Rørgjennomføring 20 mm, 12,5 kr x 2, 25kr
Roth Varerør 90°, 11,3 kr x 6, 68 kr

Totalt 2846 ink. Mva. + egeninnsats Pris per m2; 271 kr

Siden VK er på samme kurs som lys/stikk på bad tar jeg ikke med kostnad kostand for jordfeilautomat til denne selv om jeg burde det for å sammenlikne epler og epler..

I tillegg har jeg kjøpt en Oso 50 RCE300-15kW-coil 2,6m2, som kan fungere som varmekilde for VBV anlegg, for 14 000 kr samt Grundfos Alpha2 25-60 pumpe til 1900 kr. Hvis vi antar dette koster totalt 20 000 kr ferdig tilkoblet av elektriker og jeg skal varme opp et hus på 280 m2, så blir varmekilde kosten 71 kr/m2.

Så for gulv med støpt dekke blir da totalkostnaden min 342 kr/m2 for VBV med egeninnsats, og 651 kr/m2 med varmekabel lagt, målt og tilkoblet av elektriker.

Er temmelig sikker på at VBV med egeninnsats er billigere enn VK eller varmefolie lagt,målt og koblet av elektriker. Har lagt VBV i sporplater under parkett på andre rom og hvis 600-650 kr/m2 er representativt for VK eller varmefolie så ligger jeg langt under dette med VBV.

arneha113: veldig bra regnestykke du har, de fleste som velger vbv gjør det for å kunne bruke alternative energikilder også.....
Er i Russland akkurat nå og oppdaget at vbv er mer vanlig her også nå.....selvsagt fordi de bygger opp gulv (nesten 3m under tak) i leilighetene og kobler seg på fjernvarmeanlegget.......
Ulempen er at etter 3-4dager i mai med over 15grader så stenges fjernvarmen til august .......da må man bruke strøm til varmtvann (de fleste har 40-80 liter vvb til det.....
Skal handle vvs deler her

Jeg har hus fra 1925, som er etterisolert og med nye vinduer, men fortsatt langt fra tek 10 standard på isolasjon (ville blitt veldig tykke vegger med utvendig panel, 2"utlekting/luft, 3" tykk lafteplank, 20 cm glava og innvendig panel). Parafinfyren i kjeller, fra 1975, som varmet opp luft (bare stue og kjøkken) var lite å satse på. Jeg skal ha billig kina VP av enkleste sort (derfor den fancy tanken med spiral til forvarming av VV), har borret brønner. Gadd ikke å nevne det da det ikke har noe relevans i en eple mot eple sammenlikning av VBV anlegg vs. VK. Ikke sikkert jeg hadde valgt dette hvis det var et moderne hus, men jeg hadde valgt VBV.
Forøvrig virker det som å nevne berg VP er som å vifte med en rød klut for enkelte.
Med en rubel som har gått i dass, så det vel ekstra gunstig å dra til Russland nå.
De betongklossene som mange lever i er vel ikke akkurat godt isolert, og overskuddsvarmen fra det lokale kjernekraftverket er sikkert billig

arneha113 Thursday, February 12, 2015

Så for gulv med støpt dekke blir da totalkostnaden min 342 kr/m2 for VBV med egeninnsats.

Stemmer ganske bra med mine erfaringer også. Havnet også på ca 350 kr/m2. Halvparten nedstøpt og halvparten i trinnlydsplater. Lagt som egeninnsats.

Desse 340-350kr per m2, er det for alt inkludert? Altså røyr, sånne plater med sport til røyr, dobbelmantla bereder (det det heiter), koblingar, termostat og slikt?

Eg veit ikkje altsom trengs, men eg har vorte veldig interessert i å læra meir om vbv.

Trådstarter ønsket sammenligning uten varmekilde/varmepumpe, så for min del var 350 kr/m2 for 2 varmeskap/fordelere, alt av rør, Uponor termostatstyring til 15 soner. 240m2 totalt. Ca. halvparten lagt på skinner støpt i betong og andre halvparten i Silencio Thermo med gulvgips over. Både Silencio og gulvgips er med i min snittpris. Men som sagt varmekilde og alt før samlestokker kommer i tillegg. Montert som egeninnsats.

Dersom ein går for den billigaste varmekilden (dobbelmantla beredar?), så må ein rekna ca. 20 000 ekstra for dette, og kanskje 10 000 i diverse?

350kr/m2 utan å få varme i røyra kan jo ikkje samanliknast direkte med kablar/folie, då desse ikkje treng varmekjelde i tillegg.

Komlo Saturday, February 14, 2015

Dersom ein går for den billigaste varmekilden (dobbelmantla beredar?), så må ein rekna ca. 20 000 ekstra for dette, og kanskje 10 000 i diverse?

350kr/m2 utan å få varme i røyra kan jo ikkje samanliknast direkte med kablar/folie, då desse ikkje treng varmekjelde i tillegg.

Billigste varmekilde er elkassett som vist på bilder......om man ikke planlegger kjøp av ny vvb.....

.........men om man uansett skal kjøpe ny vvb så er jo det bare velge vvb klar for gulvvarme....... Da er jo delvis kostnad dekt:)

Vi skal muligens "resirkulere" deler fra min mors anlegg, skal overta elkassett for midlertidig bruk i garasje....
Vvb bereder hennes har begynt å tulle av og til så derfor mulig oppgradering til dobbelmantlet vvb(ca 15000-20000 kr); også for gulvvarme

Så kan man etterhvert slenge på en billig luft/vannvarmepumpe (15000 kr).......

Komlo Saturday, February 14, 2015

350kr/m2 utan å få varme i røyra kan jo ikkje samanliknast direkte med kablar/folie, då desse ikkje treng varmekjelde i tillegg.

Jeg har ingen erfaring med varmefolie, men har lest i andre tråder her at det gjerne ligger på 600 til 1000 kr/m2 fiks ferdig. Har man da et hus på 200m2 har man vel ca. 50.000 til 130.000,- til varmekilde på vbv før det blir dyrere enn folie. Eller er jeg helt på bærtur??

Jeg er godt i gang med anlegg, og har hatt følgende kostnader (ca):
Rør til 45 kvm, 5 sløyfer i gulvet, samt litt annet som ikke er helt ferdig:

-500 meter rør : 2500 DKR. (buildahouse.dk)
-Diverse klemmer for å feste rørene i isopor : 500,- (rester, kjøpt på forumet her)
-20 liter / 1500 vatt VVB som varmekilde : 100,-
-Ekspansjonstank 80 liter : 1000,-
-Pumpe/shunt/styring med trådløse termostater til totalt 12 kurser, 5 kurser utvidet med klokketermostater : 16.000 DKR.
-Viftekonvektor til stua : 2500,- (kjøpt her på forumet)
-Diverse koblinger : ??,- . Ikke enormt mye, har ikke giddi føre opp alt.

Dette er omtrent hva som måtte til for å få varme i gulvene i kjelleren og opp i stua. Den lille tanken greier fint å holde god varme i kjelleren, og opp i stua så lenge det ikke er alt for kaldt ute. Skal man bare fyre med strøm, så legg til utgift for en større varmekolbe, og for flere/større rom, må det legges til mer rør.

I tillegg, er det satt opp en Sorel XHCC styring, samt en 4-veis ESBE shunt med motor. Dette kunne jeg greid meg uten, men det er litt mer på gang, med 750-liters tank og litt "sånt", så styring og motorshunt var allerede på plass.

Kult at du ikke trenger mer enn den lille 1500watt tanken for å drive gulvvarme til kjeller+stue. I kjelleren har du kanskje ikke 20 grader lufttemp dog?....

Ja, veldig fornøyd med det. Klart, det merkes jo at det ikke er rare greiene. Det meste av kjelleren har ca. 17C. Mye varme forsvinner oppover i gangen 1/2 et (der det tidligere bare trakk sur, kald kjellerluft opp). På soverommet er det knapt varme. Det som merkes godt, er hvis varmen på soverommet har vært av, og vinduet åpent (som det vanligvis er). Er det da kanskje 10C i betongen, så får den lille tanken noe å tenke på når varmen plutselig aktiveres. 35C ut, og 10C i retur, så faller varmen i tanken fort, og det tar ganske lang tid før soveromsgulvet er varmt.
Det går en del strøm med den løsningen. Vi fyrer en god del med ved også, men strømforbruket har økt fra ca. 5-700 kwh/måned i sommer, til 1300-1500 kwh/måned med den elektriske varmen aktivert. Det skal over på ved etter hvert, men foreløpig funker det fint på el.

Nå er riktignok mine priser utdaterte men jeg ga snaue 30000.- for komplett vannbårent til 100 kvm for 8-9 år siden. Dette er med trådløse termostater, 7 kretser og en el kolbe på 6kw. Anlegget har surret og gått siden uten annet problem enn defekt termostat på el kolben. Problemet var at denne var koblet feil slik at all belastningen kom på samme brytersettet i termostaten.
Jeg har ikke angret en dag, og med dagens strømpriser og vårt fhv lave strømforbruk har jeg foreløpig ikke sett behovet for andre varmekilder.

Nå kupper jeg ikke denne tråden, jeg er blitt bedt om å skrive her, og ikke på
andre VBV tråder, for å holde full fokus.
Jeg har veldig respekt for alle BB gutter, som har bygget mer eller mindre
avanserte anlegg for vannbåren varme,
Det jeg vil andre BB medlemmer skal være oppmerksom på, er at VBV generelt
ikke er for nybegynnere, og dersom man skal tråkle sammen et slikt anlegg,
bør man være meget godt over gjennomsnitt interessert.
Min agenda, i over et år nå, har vært å fortelle alle som leser disse trådene
om vannbåren varme, er at de må forstå at bidragsyterne til trådene ikke
nødvendigvis gjenspeiler den normale husbygger, for forum som ByggeBolig
frekventeres ofte av mennesker med ekstreme forhold til "gjør det selv"
prinsippet.
Dette gjenspeiler seg ofte i lange tråder der man dokumenterer sine anlegg,
med bilder og lange bestykningslister.
Jeg sier ikke dette er feil, men les hva som står, og forstå at du trenger lang
tid for å leste deg opp på emne, om hvordan det bygges, fungerer, og hvordan
det skal styres og driftes.
Konklusjonen er at det for allmuen ofte kan være enklere og mer økonomisk,
å velge varmefolie.

Jeg er nok ganske pro vv, men støtter Elbys syn.
For mange, og spesielt der varmebehovet er moderat eller lavt, vil elektrisk varme være et godt valg... Leser likevel tråden med interesse, eldste delen av huset mitt er fra 1924 så jeg bruker litt over middels med strøm om jeg skal varme med den kilden for si det sånn...

Kva er dei tre tankane der?

Komlo Friday, February 20, 2015

Kva er dei tre tankane der?

Varmepumpe (til venstre), volumtank for varmepumpe (midten) og en varmtvannstank.

(Nesten) ingen bør begi seg inn på å bygge opp bergvarmepumpe system som vist på bildet på egen hånd. VBV anlegg trenger ikke være mer komplisert enn vist i bildene til finnmark4ever i post #2.

Å legge gulvvarmekretser og sette opp/koble til fordeler for gulvvarmekretser klarer de fleste relativt nevenyttige folk.
Har en kompis som pusset opp gammelt trehus rom for rom og la gulvvarme i sporplater i alle rom.
Han engasjerte rørlegger til å sette opp fordeler for gulvvarmekretser, koble opp el-kassett til denne samt legge gulvvarmerør i det første rommet han pusset opp. I resten av rommene la han gulvvarmekretsene og koblet disse selv. Hvis man velger en slik løsning er det relativt enkelt å bygge VBV anlegg med betydelig egeninnsats uten å være over gjennomsnittlig interessert.

Eg snusar absolutt på muligheten for å kunna leggja opp vbv system basert på eigeninnsats. Fortsatt kan eg alt for lite om alt frå oppbygging av golv for røyr og teknisk utstyr til å kunna gå i gang med noko slikt.

Eg har spurd litt på forskjellige trådar, og blitt litt klokare. Men eg dristar meg og til å stilla nokre spørsmål her:

Til dømes ein dobbelmantla bereder (kombinert vvbereder for golvvarme OG Tappevatn?) kan brukast som einaste varmekjelde?
Kan l/v varmepumpe koplast til ein sånn bereder?
Kva er El-kassett?
Fordelerstokk er det som fordeler varmt vatn ut på dei forskjellige kursane?
Så treng ein ei form for pumpe til å senda vatnet rundt?
Korleis styrer ein romvarmen? Trådlaus termostat i romma kopla til ein plass på systemet?
Kva er shunt?
Kan dette vera døme på enkelt oppsett: Dobbelmantla bereder -> pumpe -> fordelerstokk -> golvrøyr? Går returen frå golvrøyra til same fordelerstokk, evt. ny fordelarstokk, så tilbake til bereder?

Dersom ein har ribba golv ned til bjelkelaget, korleis bør då golv med vbv vera bygd opp?
22mm golvspon 50mm XPs fordelinsplater med alu. og spor, dampsperra, parkettunderlag e.l., parkett/laminat, eller noko i den duren?

Eit komplett slikt golv, med unntak av parkett/laminat, kan byggjast opp for om lag 200kr/kvm?

Eg må verkeleg ha det inn med teskei, men håpar nokon kan leda meg mot lyset likavel:)

Komlo Tuesday, March 17, 2015

Eg må verkeleg ha det inn med teskei, men håpar nokon kan leda meg mot lyset likavel:)

Til dømes ein dobbelmantla bereder (kombinert vvbereder for golvvarme OG Tappevatn?) kan brukast som einaste varmekjelde?

Ja

Kan l/v varmepumpe koplast til ein sånn bereder?

Ja

Kva er El-kassett?

Det er en slik (finnes mange flere leverandører enn den i linken)
http://arnebergli.no/produkttype/el-kassett-3-18-kw/


Fordelerstokk er det som fordeler varmt vatn ut på dei forskjellige kursane?

Ja, men det er 2 fordelerstokker. En for turvann og en for retur fra varmesløyfene)

Så treng ein ei form for pumpe til å senda vatnet rundt?

Ja,

Korleis styrer ein romvarmen? Trådlaus termostat i romma kopla til ein plass på systemet?

Man kan ha et system hvor man styrer varmen ved å manuelt strupe fordelerstokken, men da bør man ha utekompensering på varmekilden.
Det er vel å anbefale å ha elektriske aktuatorer på fordelerstokken og trådløs romtermostat.

Kva er shunt?

Det er en enhet som blander vann fra varmekilden med returvann fra varmesløyfene slik at turvannet ut i sløyfene får passe temperatur. Man trenger bare dette hvis temperaturen fra varmekilden er høyere enn hva man kan sende ut i varmesløyfene.
Med et rent gulvvarmeanlegg fyrt på strøm (dobbeltmantlet/elkasset) eller VP, trenger man ikke shunt.

Kan dette vera døme på enkelt oppsett: Dobbelmantla bereder -> pumpe -> fordelerstokk -> golvrøyr?

Ja, men du trenger også kompenseringskar (for å ta seg av varmeutvidelse av vannet i anlegget) og sikkerhetsgruppe/ventil.

Går returen frå golvrøyra til same fordelerstokk, evt. ny fordelarstokk, så tilbake til bereder?

Til returstokken og så til bereder eller el. kasset.


Dersom ein har ribba golv ned til bjelkelaget, korleis bør då golv med vbv vera bygd opp?
22mm golvspon 50mm XPs fordelinsplater med alu. og spor, dampsperra, parkettunderlag e.l., parkett/laminat, eller noko i den duren?

Kan bygges opp slik, men jeg tror det blir billigere å bruke sponplater med spor:
http://www.buildahouse.no/spanplader-med-lige-spor-1800x600x22-mm-2122.html
alu varmefordelingsplater:
http://www.buildahouse.no/varmefordelingsplader-m-16-mm-spor-1150-x-180-mm-1748.html

Eit komplett slikt golv, med unntak av parkett/laminat, kan byggjast opp for om lag 200kr/kvm?
Tror det blir noe dyrere om du skal bruke XPS plater.

Arneha113, takk for glimrande svar! Håpar du er klar for å spre meir kunnskap:)

Korleis styrer elektrisk aktuator varmen? Er det sånn at ein struper tilførselen av varmen? Regulerer ein pumpe, slik at traumen går saktare? Senker ein temperaturen på det oppvarma vatnet?

Kompenseringskar, er det ein form for tank ein koplar til El-kassett/beredar?

Desse sponplatene med spor må leggast oppå bærande golv? Å bruka XPS plater i staden er kun for å sikra seg at meir av varmen går oppover, altså å isolera nedover?

Eg ser det er forskjellige dimensjonar på plastrøyra til golva. Kva dimensjon bør ein ha? Kva er fordelen med stor/liten dimensjon?

Kor lange røyrstrekk kan ein ha utifrå fordelarstokk, altså per sløyfe?

Om lag kor stort straumforbruk har ei sånn sirkulasjonspumpe?

Dersom teknisk rom med alt utstyr står i ein kjellar, vil det då vera problematisk å få levert vatn opp til golv i 2. etg?

I gamle anlegg(wirsbo fra 1992) er lengste kursen helt åpen og de andre strypt inn etter lengden på kursene, dette for at pumpen skal levere likt i hele anlegget.....

Termostater styrer åpning /lukking av turvatnet......

Kompenseringskar er vel ekspansjonstank med sikkerhetsventil.... som er koblet i lag/etter elkassett /vvb.

XPS er ikke nødvendig på ferdig isolert gulv.

Sponplater med spor eller spaltegulv legges på bjelkelag, varmefordelingsplater, rør og gulv.....

Mindre dimensjoner på rør(16-17mm) brukes for lavere bygghøyde, 20 mm mest til nedstøyping......større CC.
Fra buildahouse.DK:
"16mm, 17mm og 20mm 5-lags rør for montage sammen med varmefordelingsplader og et billigt 20mm alternativ som kan anvendes hvis røret skal nedstøbes direkte i beton.
Rørforbruget på de enkelte dimensioner skal som hovedregel regnes ud på følgende måde.
16mm og 17mm rør = 5,0 meter per kvm.
20mm rør = 3,50 meter per kvm".

Vil tro at ca 100 meter er maksimum lengden på en kurs, vi la en kurs på 140 meter og måtte kjøre pumpe på høyere fart for å unngå uønsket temperturfall på denne kursen.....

Strømforbruk er vel fra ca 50-200 watt på sirkulasjonspumpe avhengig av kapasiteten og hastigheten den går på....

Mange har teknisk rom i kjelleren og vbv i 2etasje, ingen problemer om alt er dimensjonert riktig.

En moderne klasse A sirkulasjonspumpe som Grundfos Aplha2 25-60 bruker mellom 5W (minimum flow) - 45W (full fres) og den justerer hastighet etter flow:
http://www.billigvvs.no/Varmesystemer-Pumper-Grundfos-pumpe-varianter--Grundfos-NY-Alpha2-25-60-Sirkulasjonspumpe-180-mm-A-merket-til-varme-658536.html?utm_campaign=variantdropdown
Gamle pumper brukte mye mer.

Uponor har et system hvor aktuatorer struper flow ved varmeregulering og som også innjusterer seg selv, men de har patent på det så ingen andre kan levere det. Romtermostater som kommuniserer mot aktuator som styrer åpning/lukking av turvann fungerer godt nok.

Hvis du har fordeler stokk lavere enn gulvkretsen må man sørge for å få spylt igjennom skikkelig for å få ut all luft ved oppfylling av anlegget.

XPS/EPS sporplater er mest brukt ved rehabiltering, hvor undergulvet ikke taes opp. Ulempen er at det bygger mer så dører må oftest heves.

I sporplater under tregulv ville jeg gått for 16 eller 17 mm rør og ikke for lange kurser (temperaturfall over gulvet og trykkfall i kursen). Jeg ville ikke gått over 100 m med 16/17 mm rør. Med 20 mm rør kan man gå opp mot 140 m.

Jeg mener å ha lest fra andre brukere på forumet at buildahouse foreslår hvordan man skal bygge systemet og lager en utstyrsliste over hva du må kjøpe dersom du sender dem målsatte planskisser.

No har eg blitt mykje klokare i løpet av to dagar. Takk for gode og konkrete svar folkens.

Eg ser dette som spanande og særs aktuelt for neste hus når eg flyttar. Eg prøver derfor å verta mest mogleg klok på kva som trengs, slik at eg best mogleg kan vurdera det opp mot andre alternativ.

Korleis er det med varighet på utstyr? Eg reknar med røyra i golva har tilnærma uendeleg levetid. Er det andre delar av systemet som generelt har kortare levetid enn andre ting? Sirkulasjonspumpa vil jo t.d. gå konstant.

Sirkulasjonspumpen går konstant men skal leve lenge. Det hender alltid at noen stopper for tidlig, men på 5 år har en reklamasjon og er de igang etter dette så bør de passere 10år tror jeg.

Det er ille å se nye hus med el-oppvarming som ender opp med 30k kwh pr år. Stort hus og leieboer men uten mulighet til å gjøre noe med varmekilde må det klassifiseres som en katastrofe.

Her er det dessverre varmekabler i vindfang, hall og sluse til garasje, ikke store arealet, men med en liten LL vp i hovedetasjen så står disse varmekablene for mer enn 50% av el forbruk til oppvarming. På sikt kommer det solvarme her og da må noe gjøres... Kjører forsiktig pådrag men ønsker ikke kondenstemperstur i hjørner o.l.

Følgende service er gjort på min mors anlegg siden 1992:

Jevnlig etterfylling av vann ( dersom trykk synker under 1 bar), typisk en slik justering per år....(egen vannkran for det, bruker 1 minutt på dette)......

Byttet sirkulasjonspumpe en gang( ca 2006). Pris på pumpen var ca 900 kr..
Byttet elelement også når overtemptermostat ble ødelagt i 2013( brente kontakter til kabelsko). Pris ca 2700 kr.
Rørlegger har byttet dette så det har kostet ca 3000kr i arbeidspenger med kjøring. Normalt hadde jeg byttet dette selv med bestilte deler, men var selvsagt opptatt med annet akkurat når disse komponenter ble ødelagt.......

Konklusjonen er at det er driftssikre anlegg med utskiftbare komponenter....

elby Wednesday, February 18, 2015

Nå kupper jeg ikke denne tråden, jeg er blitt bedt om å skrive her, og ikke på
andre VBV tråder, for å holde full fokus ,...,

Denne innstallasjonen her ser jo heilt vanvittig ut! Dette kan jo ikkje vera eit anlegg til ein einebustad?

Sikkert et større hus / med utleiedele kanske. Varmepumpe innedel, buffertank for gulvarmen og ekstra vvb i serie .Muligens også kurser for radiatorer.. Blir fort mye rør

woodbear Thursday, September 17, 2015

Blir fort mye rør

Enig;)...........sikkert noe å hente på litt fintenking;)

men klart har man dedikert teknisk rom, så er det ikke så nøye med mengden, mere at det er ryddig, pent og komponenter lette å vedlikeholde/skifte ol..