33,930
24
10
Temperaturinnstilling balansert ventilasjon
496
3
Jeg har SL4 R fra Flexit. Det er nå 4 minusgrader ute, og jeg har stilt systemet inn på 21 grader. Varmeelementet kobler seg inn en sjelden gang, så dette fungerer bedre enn jeg først trodde.
Neste spørsmål: Burde jeg gå opp til 22 eller 23 grader? Noen andre som har erfaring med dette? Varmen stiger som kjent opp, og i 2.etasje er det grei temperatur. Samtidig vil det jo være lønnsomt at varmegjenvinneren faktisk gjenvinner mest mulig varme.
Jeg skjønner at dette er individuelt for hvert enkelt anlegg, men det hadde vært interessant å høre hvilken temperatur dere andre har stilt anlegget på, og det kan jo være interessant for de som ennå ikke har valgt fabrikat og type.
Neste spørsmål: Burde jeg gå opp til 22 eller 23 grader? Noen andre som har erfaring med dette? Varmen stiger som kjent opp, og i 2.etasje er det grei temperatur. Samtidig vil det jo være lønnsomt at varmegjenvinneren faktisk gjenvinner mest mulig varme.
Jeg skjønner at dette er individuelt for hvert enkelt anlegg, men det hadde vært interessant å høre hvilken temperatur dere andre har stilt anlegget på, og det kan jo være interessant for de som ennå ikke har valgt fabrikat og type.
Det vil vel være varmetap fra tilluften når den flytter seg fra aggregatet og ut til rommene (mine isolerte rør for tilluft ligger i kneloft og loft).
Hvis jeg ønsker 22 grader som innetemperatur bør jeg da kanskje stille aggregatet på 22 grader. Dermed blir denne luften sikkert 1-2 grader lavere enn innetemperaturen pga. av varmetapet.
Vi har en Flexit SL7R.
Har prøvd oss frem litt, og nå står den på 21 grader/ 45% viftehastighet på dagtid, og 21 grader/ 35% på natten.
Har tenkt litt på at det skulle vært en mulighet for å tvangsstyre gjennvinneren slik at denne kunne gi maks i den kalde årstiden, evt. også med mulighet for å koble ut varmeelementet.
Noen som vet noe om mulighetene her?
Vi fikk beskjed om at 18 grader på aggregatet var rett temperatur og at varmekolbe da slo inn ved 16 grader.
vi har forresten den forrige versjonen av styringsenheten og kan ikke på den slå av og på varmekolbe og varmegjennvinner hver for seg.
Har også merket at jo høyere hastighet på aggregatet, jo høyere temperatur oppnår jeg på luften fra ventilene.
På min S7R kobler man ut varmeelement ved å trykke temperaturskalaen på betjeningspanelet CI50, slik at den første lysdioden (15grader) lyser.
Så holder man inne + og - temp knappene et par sekunder.
Når det ikke lyser i °C og + lampene over er evt. varmeelement frakoblet, og temp styres av rotoren.
Still så inn på ønsket temperatur.
Se side 4: http://www.flexit.no/shop/filarkiv/BV_06_94258.pdf
Min S7R gir ca 13 grader inn ved -10 ute. Uten ettervarme. Synes dette fungerer helt greit.
Vedr forskjell på om ettervarmen står på 20 eller 22 tror jeg ikke noen merker noe til med mindre man kjører på max ventilasjon.
Hvordan kan det være så stor forskjell når jeg får 11 ved -4 kontra 13 ved -10
Min innetemperatur er på ca 22 grader.
Innluft 13
Ute -10
Svinnet 8 grader utgjør ca 26% av 31 grader (forskjellen mellom ute og inne)
Tror kanskje det er dette som kalles temperaturvirkningsgrad 74%
Men for å være erlig har jeg ikke satt meg så veldig inn i akurat dette.
Det viktigste er at jeg konstanterer at det virker....
Synes dine 11 grader ved -4 er overraskende dårlig.
Sikker på at uttrekksluften er 22, at du ikke har lekkasje eller dårlig isolerte rør på loftet ? (Jeg har 20 cm isolasjon rundt alle mine rør på kaldloft)
Hadde tidligere en kammerveksler og den gav enda litt bedre enn S7R
Ennå en ting å påpeke for leverandør.
Allerede i dag får vi vår kjøkkenluft inn i huset igjen.
Kanskje det er relatert?
Vi har forresten ikke noe loft og rør ut og inn av huset er isolert har jeg sett.
Er det andre som har målinger på sitt flexit anlegg?
Dette beviser det jeg har påpekt her tidligere. Hos deg er det ingen tilførsel av energi da du har koblet vekk varmekolben på kretskortet.
I følge en enkel energibalanse kan du ikke få en inn temp som er større en snittet av ute og inne luften.
Ute temp -4, inne temp 22 gir snitt på 13 grader.
Teoretisk max gjenvinning er altså 13 grader hvis effektiviteten på varmeveksleren er er 100%
Du får 11 grader dvs du har en gjenvinning på ca 85% (11/13=0.846)
Alle dere andre som får høyere inn temp en snittet, anlegget deres tilfører energi!
Hadde også vært ok å få et regnestykke på hva en eventuelt sparer i forhold til normal, relistisk bruk av "gammeldags" ventilasjon, dvs. balansert ventilasjon kontra det å "skalke lukene" når det er kaldt. Ikke regnestykker som produsentene setter opp der det tas utgangspunkt i at en lufter "masse" også når det er 15 minus...
De fleste her inne, inkl. meg, tror jeg tenker logisk og ser på 80% gjenvinning av 22 grader avtrekksluft som at anlegget nyttiggjør seg 17,6 grader. Resten er renblåsing av luften etc. i et rotoranlegg.
Hvis disse 17,6 gradene i rotoren møter iskald luft er det logisk at den iskalde luften blir varmet opp. Jeg synes også at når det trekkes inn ca. like mye luft fra avtrekk som uteluften vil tilluften bli et snitt av 17,6 grader og den iskalde luften. Det blir 8,8 hvis det er 0 grader ute.
"Problemet" er at i mitt anlegg er ikke tilluften 8,8 grader, men mye høyere (selv uten forvarming).
Konklusjonen min må være at jeg har tatt feil. Jeg synes fortsatt at jeg er fryktelig logisk anlagt, men jeg er ikke noen ingeniør.
Hvis noen har fryktelig mye peiling, kom på banen og prøv å forklar hvordan det egentlig fungerer. Sikkert veldig mange som ønsker informasjon om dette.
Hvis ingen har peiling kan det være at noen finner noe på nettet om dette, eller kan referere fra en bok? Regner med at dette handler om varmeledningsevne, overføring av varme etc.
Nå skal jeg ikke være påståelig her å si at jeg alltid har rett. Derfor sendte jeg for en uke siden en mail til flexit og spurte etter det energi regnestykket jeg etterlyser.
Men ingen ingeniører der ser ut til å ville eller kunne uttale seg om dette.
Snuble, hva er din tekniske bakgrunn? Har du noen gang regnet på energilikevekt og varmevekslere?
Uansett utdannelse synes jeg ikke logikken din fungerer.
Er det ikke slik at varmluft normalt vil holde mer fukt og dermed også mer energi enn kaldluft med samme relative fuktighet ? - Der har du mye av den tilførte energien din -
Med din logikk vil 0 grader tørr fjelluft og 25 graders fuktig (rh 80%) svømmehallsluft gjennom en varmeveksler gi 12,5 grader på innblåsningen?
Mens 0 graders fuktig sørlandsluft og 25 graders tørr kontorluft (Rh 20%) også gi 12,5 grader i innblåsningsluften ?
Den "fuktige" varmluften vil vel klare å varme opp vekslerpanelene mer enn kaldluften kjøler ned ?
At anleggene på denne måten indirekte "tilfører" energi fra utgående luft til innkommende luft er jo hele poenget med varmegjenvinning ? Man får tilbake mest mulig av energien man allerede hadde i avtrekksluften (forutsetter balanse i til og fraluft).
Dette blir jo noe helt annet enn å tilføre energi feks ved ettervarme.
Vil tro folkene i Byggforsk/Sintef har rimelig god kontroll på det de driver med.
Du har rett i at relativfuktighet har en viss betydning men når du skifter ut luften i huset ditt et par ganger i timen har dette lite og ingen betydning. Hvor skulle all denne fuktigheten komme fra? At du koker poteter og tar en dusj er av fint lite betydning i denne sammen heng.
Dessuten vil kald tørr luft ha tilsvarende dårlig evne til å ta opp energi.
Og det stemmer selvfølgelig at et anlegg som dette vil gjenvinne energi fra inneluften men det er betydelig mindre enn hva de som selger disse anleggene vil ha det til.
Om dette lønner seg blir jo en avgjørelse som hver enkelt selv må ta. Jeg for min del vil mye heller legge pengene i en god varmepumpe.
Har nå sendt en ny mail til flexit og prøvd å få kontakt med de som designer disse anleggene. Det burde være en enkel sak for dem å komme med en forklaring.
Men jeg kjøper ikke den vanlige farklaringen de kommer med om en "vidunder varmeveksler" de må kunne komme med beregninger.
Cengel Y. A. Introduction to Thermodynamics and Heat Transfer. McGraw Hill (1997)
...tror jeg :)
http://ansatte.hin.no/brs/fag/emner/tdyn/docs/vv/varmevekslere.html
Det er sinnsykt mye regning, avanserte oppsett, og ingen logiske sammenhenger (ved første øyekast).
En vel si at det er en grunn til at en bruker varmevekslere. Hvis en kun ønsket å "gjenbruke" varmen ved f.eks. å blande luft hadde en sikkert laget et enklere system.
Ser logikken i "hvor skal all fukten komme fra".
Men i dagens normalprosjekterte anlegg for bolig er det snarere snakk om 0,5 - 1 luftutskifting i timen, ikke 1-2. (Kjører selv på lav hastighet om vinteren pga. stort bolig volum og liten personbelastning.) Det er også forskjell på gjenvinnere. Rotor og kammervekslere gjennvinner jo en del av fukten. Mens kryssvekslere ikke gjør det.
Er enig i at en del leverandører tendenserer til å jukse litt:
- Sammenlikner med tilsvarende avtrekk uten varmegjennvinning. (det realistiske alternativet er vel at folk kun har noen få ventiler og lufter innimellom)
- Varme fra tilluftsvifte blir med i regnestykket
- Større avtrekk enn tilluft, (kald luft som da suges inn via utettheter i huset blir ikke med)
Ventilasjon vil alltid koste i form av varmetap, men slik jeg ser det er poenget med varmegjenvinning å få bedre ventilasjon til lavest mulig merkostnad.
Jeg har i hvertfall merket stor forskjell i luftkvaliteten i vårt hus fra 80 tallet, etter at jeg installerte balanset ventilasjon, uten at det har gjort utslag på strømregningen.
Her er ett treff på "Heat recovery wheel", andre søkeord kan være "Rotary heat exchager(s)":
Denne linken har en del enkle beregninger for effektivitet på varmeveksler:
Kalkulatoren deres gir forventet svar på 0 grader ute, 20 grader inne og 15 grader på "ny luft", 75%.
her er en annen prinsippskisse, uten at den forklarer virkemåten:
Latent heat is transferred as the wheel fill:
condenses moisture from the air stream with the higher humidity (either due to a fill temperature below the air dewpoint or because the fill includes a desiccant) and heat is released, and
releases the moisture through evaporation ( and picks up heat) as the fill rotates into the air stream with the lower humidity ratio. Both latent and sensible heat is transferred simultaneously as the moist air is dried and the dry air is humidified.
Da prøver jeg å oversette:
En liten motor med beltedrift roterer hjulet og dets fyllmedium. Mottakelig varme overføres etter hvert som den varme luftstrømmen passerer gjennom "fyllmassen" i rotoren som tar opp og lagrer varme og slipper det deretter ut etter hvert som "fyllmassen" roterer inn i den kalde luftstrømmen. (Det virker som om fyllmasse i denne sammenheng er hvordan rotoren ser ut innvendig med små kanaler etc.)
Latent varme (varmemengden som må til for at et stoff skal gjennomgå en faseovergang (endre aggregattilstand) overføres etter hvert som hjulet fylles:
Kondensert fukt fra luftstrømmen som har høyere relativ luftfuktighet (enten på grunn av temperaturen i "fyllmassen" er lavere en duggpunktet, eller på grunn av at "fyllmassen" inneholder et tørkemiddel) og varme frigis, og slipper ut fukten ved fordampning (og tar opp varme) mens "fyllmassen" roterer inn i luftstrømmen som har lavere fuktighetsforhold. Både latent og mottakelig varme oveføres simultant etter hvert som den fuktige luften tørkes og den tørre luften fuktes.
"Fyllmassen" for "varmehjulet" (rotoren) er vanligvis laget av aluminium for HVAC (Heating, Ventilation and Air Conditioning)-utstyr. "Fyllmasse" for (mest mulig?) fullstendig varmegjenvinning lages av flere forskjellige materialer og behandles med et hydroskopisk materiale som litiumklorid, alumina, aluminiumoksid (tror alumina og aluminumoksid er omtrent det samme), dvs. stoffer som alle har spesifikke egenskaper for å ta til seg fuktighet.
Resten forklarer bare fare for, og hva en skal gjøre for å unngå overgang/lekkasje mellom de to luftstrømmene.
Håper dette hjalp for noen som ikke sitter med tekniske ordbøker...samt på forståelsen av dette noe vanskelige begrepet. Litt interessant at artikkelen ser ut til å hevde "total heat recovery"...
Det samme prisippet med å avgi og oppta varme gjelder for roterende varmevekslere. Forskjellen er da at luftstrømmen er konstant i samme retning ut og inn, og at man i stedet snur varmeveksleren ved at den roterer. Varm luft innefra blåses gjennom aluminiumsprofiler som tar til seg varmen. Profilene roterer og beveger seg mellom ut- og innluftsstrømmene. Når profilen kommer inn i en kaldere luftstrøm gir den fra seg varme. Når den kommer inn i en varmere luftstrøm tar den til seg varme. Dette gjentar seg så lenge det er forskjell i temperaturen på luftstrømmene og så lenge veksleren roterer.
Hadde det vært så enkelt hadde det ikke vært nødvendig å forklare dette med kondensering, fordampning, hydroskopisk materiale etc....
Jeg oversetter sensible heat som den følbare varmen i luften. Den overføres ved at den varme luften passerer over "fill", i mitt eksempel aluminiumsprofilene, som tar opp og lagrer varmen OG overfører varmen til den kalde luften etterhvert som profilen roterer inn i den kalde luftstrømmen.
Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft og jeg antar at det er det det refereres til med Latent heat. Ved at fuktigheten i den varme luften kondenseres når den møter "fill" (aluminiumsprofilene) avgir den enda mer varme gjennom fordampningsprosessen. Varmen opptas og lagres i "fill" (aluminiumsprofilene) som i sin tur avgir varmen når de roterer inn i den kalde luftstrømmen
HVAC er det vi snakker om her, og aluminium er mye brukt i de nevnte aggregatene.
Dette gjelder andre anvendelsesområder enn ventilasjon og er derfor ikke relevant.