Det som avgjør hvor mye man får ved salg er jo hvor mye penger man legger inn i kjøpet. Om man kjøper en leilighet til 2 MNOK alene, eller om man legger inn 2 MNOK i et hus til 6 MNOK - og dermed eier 33% - så får man jo nøyaktig like mye igjen ved et salg, gitt at prisene stiger i samme takt.
Det jeg synes er litt merkelig er at problemstillingen overhodet eksisterer...
Når alt er rosenrødt så virker det ikke fornuftig. Og heller kanskje direkte uromantisk å nevne samboerkontrakter. Men folk går faktisk fra hverandre, og da er det ingen grenser for hvor hard krigen kan bli.
Et familiemedlem gikk inn i et samboerforhold med et arvet hus. De tok opp felles lån for å pusse opp huset. Når det ble slutt ville den andre parten ha 50% av alt. Endte i retten, med fordeling 60/40. Så i realiteten stakk den andre parten av med mye av arven familiemedlemmet hadde tatt med inn :o Så det stemmer ikke alltid det en leser overalt med at en får med ut det en tar med inn.
Så jeg tar nok lærdom av det, den dagen jeg flytter sammen med dama. Det kan virke som et dilemma å ta opp. Men det må da også være veldig befriende for forholdet om begge vet hva de har å forholde seg til? Da har en også satt seg ned å funnet noe begge er enige i. Isteden for at småskuling og smådiskusjoner om økonomi senere skal bli et stort tema?
Når alt er rosenrødt så virker det ikke fornuftig. Og heller kanskje direkte uromantisk å nevne samboerkontrakter. Men folk går faktisk fra hverandre, og da er det ingen grenser for hvor hard krigen kan bli.
Et familiemedlem gikk inn i et samboerforhold med et arvet hus. De tok opp felles lån for å pusse opp huset. Når det ble slutt ville den andre parten ha 50% av alt. Endte i retten, med fordeling 60/40. Så i realiteten stakk den andre parten av med mye av arven familiemedlemmet hadde tatt med inn :o
Så det stemmer ikke alltid det en leser overalt med at en får med ut det en tar med inn.
Så jeg tar nok lærdom av det, den dagen jeg flytter sammen med dama.
Det kan virke som et dilemma å ta opp. Men det må da også være veldig befriende for forholdet om begge vet hva de har å forholde seg til? Da har en også satt seg ned å funnet noe begge er enige i. Isteden for at småskuling og smådiskusjoner om økonomi senere skal bli et stort tema?