Har du sett etter om det er ein reguleringsplan som seier noko om dette? Dersom området ditt vart regulert på 50-talet, kan det godt vere at vegane er regulerte som "offentlege", sjølv om kommunen ikkje eig grunnen og det ikkje er tinglyst noko på eigedomane dei går over. Slik er det i vårt område (regulert i første del av 1950-talet).
Regulert, som i område uten boliger som tas i bruk etter regulering?
Eller regulert, som i kommunen har tatt en ny gjennomgang av områdets reguleringsplan?
Siden han nå har svart at boligene er fra '20-'30 tallet så er vel dette lite trolig?
Har en bolig med tinglyst vegrett over til naboen innenfor, men synes ikke det er greit om kommunen plutselig raner eiendommen fra meg.
Skal ikke kjøpe en cm2 av naboen, om du leser i linkene jeg la ut vil du se at jeg har faktisk krav på ting :) Nå er iallefall denne diskusjonen over for min del her inne. takk for alle svar, fint at folk engasjerer seg :)
Du lenket til ekspropriasjon ovenfor. Dette er jo ensbetydende med at du kjøper veien til full pris?!
Da kan du jo likegodt tilby listepris + 50% og få saken ut av verden, det blir vel uansett billigere enn å engasjere rettsystemet...
Har du sett etter om det er ein reguleringsplan som seier noko om dette? Dersom området ditt vart regulert på 50-talet, kan det godt vere at vegane er regulerte som "offentlege", sjølv om kommunen ikkje eig grunnen og det ikkje er tinglyst noko på eigedomane dei går over. Slik er det i vårt område (regulert i første del av 1950-talet).
Regulert, som i område uten boliger som tas i bruk etter regulering?
Eller regulert, som i kommunen har tatt en ny gjennomgang av områdets reguleringsplan?
Siden han nå har svart at boligene er fra '20-'30 tallet så er vel dette lite trolig?
Har en bolig med tinglyst vegrett over til naboen innenfor, men synes ikke det er greit om kommunen plutselig raner eiendommen fra meg.
Svaret på innlegget du siterer (svar #1) var at det ikkje var nokon reguleringsplan der før huset vart bygd. Det visste vi ikkje før svaret (#4) kom. Men du visste det før du skreiv innlegget - så det er litt utklart kva du vil fram til.
Det er ein viss skilnad på ein plan som er laga før området vert bygt ut (som i vårt område) og ein som vert laga i eit etablert område. I det første tilfellet veit kjøparane vilkåra før dei kjøper. I det andre tilfellet har eigarane innretta seg etter eit tidlegare "regime".
Kommunen kan vedta reguleringsplanar for eit etablert område og endre eksisterande planar. Det er lovfesta prosedyrer for korleis dette skal gå til og kva rettar eigarar og andre partar har. Eg vil tru at ein einsleg tilkomst ikkje er "stort" nok til at ein tek bryet med å lage ein reguleringsplan for eit etablert område som ikkje er regulert frå før. Men kombinert med andre grunnar, kan det sikkert vere aktuelt.
Veien var vel der når naboen kjøpte. Dvs han visste om veien på kjøpstidspunktet. Antar da at du har en veirett over naboens tomt. En sjekk hos advokat med kompetanse på ekspropiasjon er nok verdt pengene.
Veien var vel der når naboen kjøpte. Dvs han visste om veien på kjøpstidspunktet. Antar da at du har en veirett over naboens tomt. En sjekk hos advokat med kompetanse på ekspropiasjon er nok verdt pengene.
Det er mange slags "veg", og her veit vi berre at huset er frå 1951, at nabohuset er eldre - og at "vegen" er eldre enn det. Nokre vegstubbar er nedlagde og erstatta av ein nyare like ved.
Jeg bor i et LNF område i min kommune. Jeg satte meg inn i regler for ankomstvei da min vei ikke er egnet til daglig bruk. Veien dekket sikkert alle formål da den ble bygd, men dagens brannbiler etc. har ikke mulighet til å komme frem. Jeg hadde et tinglyst veirett med bedre trase som er fra 1885.
Området jeg bor har en del begrensninger for hva som kan gjøres, men det er også en del krav/rettigheter. Det står bl.a. at alle eksisterende helårsboliger skal ha en og bare en forsvarlig ankomstvei.
Vet ikke hvordan evt. en slik klausul kan hjelpe deg i din sak, men det kan være greit å undersøke.
Området jeg bor har en del begrensninger for hva som kan gjøres, men det er også en del krav/rettigheter. Det står bl.a. at alle eksisterende helårsboliger skal ha en og bare en forsvarlig ankomstvei.
Vet ikke hvordan evt. en slik klausul kan hjelpe deg i din sak, men det kan være greit å undersøke.
Tilsvarende krav der vi bor. Men om ting ikke er tinglyst... da er det duket for bråk. Om man kjøper et hus og ikke finner noe tinglyst om vei til huset som går over naboens tomt så vet man jo hva man går til. Krangling om veirett er temmelig utbredt og kostnaden og ulempen vil fort overgå det man hadde tenkt seg.
Å tro at man har en rett man ikke har kan koste dyrt, da er det, etter min mening, beste løsningen å ta kostnaden og gjøre det ordentlig en gang for alle. Betal det det koster å få til en avtale og tinglyst. ----------
At tidligere naboer har hatt en enighet om at det er ok med vei i 5 eller 50 år uten å gjøre noe formelt med det betyr lite når man får en ny nabo. Sedvane er bare å glemme, såvidt jeg kan skjønne ingen som har brukt veien over flere tiår i god tro.
Og om man velger å krigsstien så tenk på hvilke ulemper det har ifht naboforhold, og hva om man taper og står der uten vei? Og i de årene saken tar, hvilken verdi har eiendommen da? Det må absolutt være verdt å prøve å legge seg på tilbudsiden ifht naboen for å få til en permanent og tinglyst ordning.
Har en del naboer her som har hatt tilsvarende konflikter, noen har lyktes å komme til enighet, andre har ikke.
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Regulert, som i område uten boliger som tas i bruk etter regulering?
Eller regulert, som i kommunen har tatt en ny gjennomgang av områdets reguleringsplan?
Siden han nå har svart at boligene er fra '20-'30 tallet så er vel dette lite trolig?
Har en bolig med tinglyst vegrett over til naboen innenfor, men synes ikke det er greit om kommunen plutselig raner eiendommen fra meg.
Du lenket til ekspropriasjon ovenfor. Dette er jo ensbetydende med at du kjøper veien til full pris?!
Da kan du jo likegodt tilby listepris + 50% og få saken ut av verden, det blir vel uansett billigere enn å engasjere rettsystemet...
Svaret på innlegget du siterer (svar #1) var at det ikkje var nokon reguleringsplan der før huset vart bygd. Det visste vi ikkje før svaret (#4) kom. Men du visste det før du skreiv innlegget - så det er litt utklart kva du vil fram til.
Det er ein viss skilnad på ein plan som er laga før området vert bygt ut (som i vårt område) og ein som vert laga i eit etablert område. I det første tilfellet veit kjøparane vilkåra før dei kjøper. I det andre tilfellet har eigarane innretta seg etter eit tidlegare "regime".
Kommunen kan vedta reguleringsplanar for eit etablert område og endre eksisterande planar. Det er lovfesta prosedyrer for korleis dette skal gå til og kva rettar eigarar og andre partar har. Eg vil tru at ein einsleg tilkomst ikkje er "stort" nok til at ein tek bryet med å lage ein reguleringsplan for eit etablert område som ikkje er regulert frå før. Men kombinert med andre grunnar, kan det sikkert vere aktuelt.
Det er mange slags "veg", og her veit vi berre at huset er frå 1951, at nabohuset er eldre - og at "vegen" er eldre enn det. Nokre vegstubbar er nedlagde og erstatta av ein nyare like ved.
Området jeg bor har en del begrensninger for hva som kan gjøres, men det er også en del krav/rettigheter. Det står bl.a. at alle eksisterende helårsboliger skal ha en og bare en forsvarlig ankomstvei.
Vet ikke hvordan evt. en slik klausul kan hjelpe deg i din sak, men det kan være greit å undersøke.
Tilsvarende krav der vi bor. Men om ting ikke er tinglyst... da er det duket for bråk. Om man kjøper et hus og ikke finner noe tinglyst om vei til huset som går over naboens tomt så vet man jo hva man går til. Krangling om veirett er temmelig utbredt og kostnaden og ulempen vil fort overgå det man hadde tenkt seg.
Å tro at man har en rett man ikke har kan koste dyrt, da er det, etter min mening, beste løsningen å ta kostnaden og gjøre det ordentlig en gang for alle. Betal det det koster å få til en avtale og tinglyst.
----------
At tidligere naboer har hatt en enighet om at det er ok med vei i 5 eller 50 år uten å gjøre noe formelt med det betyr lite når man får en ny nabo. Sedvane er bare å glemme, såvidt jeg kan skjønne ingen som har brukt veien over flere tiår i god tro.
Og om man velger å krigsstien så tenk på hvilke ulemper det har ifht naboforhold, og hva om man taper og står der uten vei? Og i de årene saken tar, hvilken verdi har eiendommen da? Det må absolutt være verdt å prøve å legge seg på tilbudsiden ifht naboen for å få til en permanent og tinglyst ordning.
Har en del naboer her som har hatt tilsvarende konflikter, noen har lyktes å komme til enighet, andre har ikke.