For å ta denne først: For min del, i mitt hode, gir Ah en bedre forståelse - men det blir vel omtrent som å sammenligne HK og kW på en bilmotor.
Nei det blir ikke helt det samme. HK og KW er begge mål for effekt på samme måte som at tommer og cm er mål for lengde. Ah er ikke mål for effekt.
Gitt et fritidsbatteri 12V og 120Ah. Fulladet har dette en energimengde tilsvarende 1,44 KWh Gitt at du kobler to slike batterier i serie: Du har da fortsatt en batteripakke på 120 Ah, men energiinnholdet i batteripakken er nå 2,88 KWh.
Ad Ah målingen. Så langt jeg kan se så vil du alltid kunne oppnå at meteret viser 0Ah for fullt batteri - bare ved å la laderen stå på lenge nok.
Spørsmålet er, hva viser meteret når du har ladet batteriet helt ut? Til å begynne med vil du prinsippielt måle 120Ah. Etter endel ladesykluser vil dette falle til 100Ah, til 90Ah... Etter et ukjent antall ladesykluser - hvor mye energi er batteriet i stand til å levere fra fullladet?
Ellers enig med Tom i det han skriver. Batterier er komplekse saker og det er ingen lettvinte løsninger.
Men for å svare på trådstarters spørsmål: Du kan fint parallellkoble flere like batterier. Men disse bør identiske. Men det gir ingen umiddelbar fordel i ditt tilfelle, med 2 små batterier kontra 1 større. (Årsaken til at jeg gikk for 4 batterier ombord i båt, er på grunn av begrenset plass/små batterikasser/vektfordeling.)
Hold deg til 12V anlegget du har; dersom det kun er snakk om å ha en TV og litt lys.
Når jeg sier at AGM kan lades ut til 80% er det ikke ment som at man "bør" gjøre dette; man bør strengt tatt lade de ut så lite som mulig! Men hvor et typisk åpent bly/syre gjerne blir vesentlig forringet ved 50% - tåler gjerne et AGM opptil 80% utladning. Jeg sier derfor at man har 80% av oppgitt kapasitet tilgjengelig; uten å "knekke" batteriene.
Laderegulatoren du har i dag er vel allerede tilpasset AGM, vil jeg tro; men du bør passe på at den ikke vedlikeholdslader med spenning høyere enn foreskrevet av batteriprodusenten. Da tørker du ut batteriet = redusert levetid/kapasitet. I og med at du har solcelleanlegg er det vel uansett relativt små ladestrømmer det er snakk om; hvilken kapasitet har solcellepanelene?
Ad Ah målingen. Så langt jeg kan se så vil du alltid kunne oppnå at meteret viser 0Ah for fullt batteri - bare ved å la laderen stå på lenge nok.
Min erfaring er at dette ikke skjer; men jeg er med på tanken/logikken. Det er mulig Ah-meteret mitt, som jeg alltid har sett på som ganske basic/uintelligent, faktisk har et par funksjoner jeg ikke er klar over/ikke veldig godt dokumentert av produsenten.
Spørsmålet er, hva viser meteret når du har ladet batteriet helt ut? Til å begynne med vil du prinsippielt måle 120Ah. Etter endel ladesykluser vil dette falle til 100Ah, til 90Ah... Etter et ukjent antall ladesykluser - hvor mye energi er batteriet i stand til å levere fra fullladet?
Godt poeng! Det er klart at et voltmeter ikke er helt ubrukelig i denne sammenheng; men det sier heller ikke den fulle og hele sannheten om ladestatus når batteriene er under belastning. For en som ikke er over gjennomsnittet interessert i materien vil jeg derfor gi råd om å installere et Ah-meter - eller batterimeter. Da har man straks en mye enklere måte å forholde seg til dette på.
Merker at det er noen år siden sist jeg "leste på pensum" på batterier; og at dette definitivt kun er på hobbybasis for min del. Vil man betale for gode råd er det helt sikkert mange firma som kan tilby dette. Noen gir kanskje gode råd gratis, mens andre tar seg godt betalt for ubrukelige greier... ::)
1. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å lese av spenning OG strømtrekk. Har man dette, så kan man gå inn i utladekurven og lese av resterende kapasitet. Ved å lese av KUN spenning kan du også få indikasjon på om noen av cellene er skadet.
2. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å ta en utladetest og bruke et Ah til å finne ut resterende restkapasitet. (batteriet har 100Ah og du har brukt 50Ah = 50 igjen).
3. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å måle spesifikk syrevekt.
4. Batteriet er utladet per definisjon når batteriet har nådd sin sluttspenning. Sluttspenning er avh. av temperaturen og blylegeringen. Ved sluttspenning er batteriet 100% utladet. Forsetter du å lade ut batteriet så har du meget stor fare for cellereversering, dvs du begynner å tære på negativ plate og du får eksponert kopperet. Da er cellen definitivt ødelagt.
Ah finner man ved å lade ut batteriet under standardiserte normer, f.eks DIN. Du lader ut med en konstant strøm til du når sluttspenning. Gjentar: Konstant strøm mens spenningen synker til et definert punkt.
Du er tom for strøm når du: går tom for syre eller bly, hva som kommer først.
5. Det er mulig å parallellkoble blysyrebatteri. Det er fare ved at en celle kan få problemer og drar de andre med seg (bunnfall av blysulfat kortslutter platene) og du kan få problemer ved veldig dype utladinger (andre celler når sluttspenning fortere enn andre og du kan få cellereversering.
Anbefaler heller et stk stort batteri enn 2 små parallellkoplete, pga mindre komponenter = mindre fare for feil. Men som sagt, det er mulig og det gjøres ofte.
6. Blysyrebatteri er en fellesbetegnelse for ALLE batteri som er bygget opp av blyplater og svovelsyre som elektrolytt. Undergruppene er frittventilert og ventilregulert. Av ventilregulerte finner du AGM og GEL og andre lure patenter.
7. Blysyrebatteri er teknisk ødelagt når det har ca 80% restkapasitet. Da er platene så ødelagt og bunnfallet så stort, at det bør kasseres.
8. Blysyrebatteri er dødsdømt det sekundet du fyller syre på cellene. Da starter produksjonen av blysulfat som legger seg på plater og som bunnfall. Du klarer aldri å få 100% gjennvinning av blysulfat, ergo taper batteriet kapasitet med en gang.
9. Siden vann spaltes ved rundt 1.6 volt og cellespenning til blysyrebatteir er rundt 2.23V per celle ved 20 grader (legeringsavh), så spalter du vannet i syren til oksygen og hydrogen, selv ved stillstand. Det betyr vannforbruk.
10. Ingen blysyrebatteri er gasstette, selv om enkelte liker å tro det. De ventilregulerte har en ventil som åpner ved rundt 1 bar. Dvs du får vanntap og kan ikke fylle på vann.
11. Lengs mulig levetid:
a) Så få lade/utladesykluser som mulig b) Så mye oppladet som overhodet mulig (bør stå med konstantlading) c) Sørge for nok vann d) Så lav temperatur som mulig, uten at batteriet står i fare for å fryse e) Godt renhold f) Korrekte ladeutladeprosedyre for å fange opp sulfatering. g) Listen er lang....
12. Et blysyrebatteri har mindre kapasitet ved store strømtrekk. Grunnen til dette er blysulfatet som legger seg 50/50 på platene hindrer syrediffusjon og dermed bremser strømmen. Ah tallet er ved en gitt temperatur.
13. For å kunne nå 100% kapasitet, så må man over på konstantstrømlading etter boostlading. F.eks generatoren i bilen din leverer ca 14.44V. Det er boostlading og denne form for lading vil kun lade batteriet opp til 80% kapasitet, pga stor gassutvikling vil du ikke få inn de siste 20%. Spenningen må ned. Det gjør den ikke i vanlige biler og resultatet blir deretter.
14. Blysyrebatteri er relativt robust og enkle. Du kan oppleve at batteriet varer lenge i bilen så lenge bilen står på flat mark, gjerne 10 år. Hvis du derimot parker i en bakke over natten, så vil bunnfallet (blysulfat) kortslutte platene (siden batteriet står i vinkel) og lade batteriet raskt ut.
Du kan øke kapasiteten ved å øke temperaturen, da blir syren tynnere og diffunderer lettere til blyet. Problemet er at slitasjen på batteriet da også øker kraftig og er dermed lite hensiktsmessig.
Det fantastiske med blysyrebatteri er at alle mannfolk i gata har sin versjon av hva som er "best" og "korrekt".
Det er underlig siden teknologien er gammel. Det er dog av teknisk art og siden ikke alle har teknisk utdannelse så blir svarene deretter.
Skal være en som har laget en nyere lader som forlenger levetiden ved en form for pulslading som skal tilbakeføre noe av sulfateringen. Vet du noe om det?
Disse apparatene (ikke ladere, men en vidunderboks du monterer for å hindre sulfatering) er definitivt ikke bedre en en lader som står konstant på batteriet og vedlikeholdslader. Da får du nemmelig svært liten grad utfelling av blysulfat.
Disse apparatene bruker også strøm av batteriet for å fungere og hva skjer da? Generering av blysulfat. Så litt ironisk danner uungåelig blysulfat som de liksom skal fjerne.
Dette er grunnen til at det er stor skepsis til slike fantastiske produkter i fagmiljø. Selgere av slike produkter har agenda tjene penger og forteller det mest fantastiske, med en rekke falske referanser.
Blysulfat er et saltkrystall som hele tiden blir dannet uten lading av batteriet (uungåelig spalting av vann krever energi..) og når du dannet blysulfat for å fjerne blysulfat blir hele greia litt latterlig.
Jeg har DEFA batterilader på bilene mine, en liten boks som sørger for at sulfatisering blir minimal. Har større tro på dette produktet en "parasitt" produkter som skal doble levetid på dødsdømte batteri.
Pulslading er en annen sak. Meg bekjent er ikke denne ladeteknologien særlig anerkjent eller utbredt i forsvaret og industri, rett og slett fordi det er vanskelig å se noe forskjell på resultater. Men bevares, hvis du vil selge et produkt så kan man alltids lage en rapport som gir vidunderresultat og man kan lure på hvorfor dette ikke har vært gjort for 100 år siden på denne gamle teknologien.
Skal være en som har laget en nyere lader som forlenger levetiden ved en form for pulslading som skal tilbakeføre noe av sulfateringen. Vet du noe om det?
Disse apparatene (ikke ladere, men en vidunderboks du monterer for å hindre sulfatering) er definitivt ikke bedre en en lader som står konstant på batteriet og vedlikeholdslader. Da får du nemmelig svært liten grad utfelling av blysulfat.
Disse apparatene bruker også strøm av batteriet for å fungere og hva skjer da? Generering av blysulfat. Så litt ironisk danner uungåelig blysulfat som de liksom skal fjerne.
Vidunderboksene krever normal at lading står på samtidigt, så ekstra sulfatering vil iallefall ikkje dei bidra med. Eg har ein Europulse/Megapulse som slår seg på ved 13V. Har ingen følelse med at den fungerer, så alltid så godt opplada batteri som mulig og vedlikeholdslading på maskiner som sjelden er i bruk iallefall det eg sastar på.
1. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å lese av spenning OG strømtrekk. Har man dette, så kan man gå inn i utladekurven og lese av resterende kapasitet. Ved å lese av KUN spenning kan du også få indikasjon på om noen av cellene er skadet.
Nei, det kan man ikke. I beste fall vil dette bare være grovt unøyaktig ved et konstant strømtrekk. I praksis vil varierende belastning ved normalt bruk gjøre metoden umulig.
2. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å ta en utladetest og bruke et Ah til å finne ut resterende restkapasitet. (batteriet har 100Ah og du har brukt 50Ah = 50 igjen).
Nei, klin umulig. Ikke barer variere kapasiteten med utladingstiden, den varierer også med temperatur, batteritilstand for øvrig. Og lader man ut 100% for å finne restkapasitet, driver man jo selvmordsøvelser på batteriet. meget dårlig ide.
3. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å måle spesifikk syrevekt.
I praksis ikke. Syrevekten varierer med batterityper og med temperatur. I tillegg kan platenes tilstand være dårlig og man kan ha plenty syrevekt igjen selv om batteriet i praksis virker nærmest utladet.
4. Batteriet er utladet per definisjon når batteriet har nådd sin sluttspenning. Sluttspenning er avh. av temperaturen og blylegeringen. Ved sluttspenning er batteriet 100% utladet. Forsetter du å lade ut batteriet så har du meget stor fare for cellereversering, dvs du begynner å tære på negativ plate og du får eksponert kopperet. Da er cellen definitivt ødelagt.
Spenningen er i fint liten grad avhengig av temperaturen.
Ah finner man ved å lade ut batteriet under standardiserte normer, f.eks DIN. Du lader ut med en konstant strøm til du når sluttspenning. Gjentar: Konstant strøm mens spenningen synker til et definert punkt. Du er tom for strøm når du: går tom for syre eller bly, hva som kommer først.
Men dette er noe man naturligvis ikke må finne på å gjøre fordi det er drepen for batteriet.
5. Det er mulig å parallellkoble blysyrebatteri. Det er fare ved at en celle kan få problemer og drar de andre med seg (bunnfall av blysulfat kortslutter platene) og du kan få problemer ved veldig dype utladinger (andre celler når sluttspenning fortere enn andre og du kan få cellereversering.
Anbefaler heller et stk stort batteri enn 2 små parallellkoplete, pga mindre komponenter = mindre fare for feil. Men som sagt, det er mulig og det gjøres ofte.
Ja, her er jeg enig.
6. Blysyrebatteri er en fellesbetegnelse for ALLE batteri som er bygget opp av blyplater og svovelsyre som elektrolytt. Undergruppene er frittventilert og ventilregulert. Av ventilregulerte finner du AGM og GEL og andre lure patenter.
Ja, korrekt. Derfor bruker man gjerne betegnelsen åpne bly/syre-batterier og lukkede ventilregulerte rekombinasjonsbatterier.
7. Blysyrebatteri er teknisk ødelagt når det har ca 80% restkapasitet. Da er platene så ødelagt og bunnfallet så stort, at det bør kasseres.
Uenig. Hvorfor kassere et batteri som er 80% bra? Spesielt for stasjonære batterier der høye strømmer er uvesentlig vil det være ren sløsing med penger.
8. Blysyrebatteri er dødsdømt det sekundet du fyller syre på cellene. Da starter produksjonen av blysulfat som legger seg på plater og som bunnfall. Du klarer aldri å få 100% gjennvinning av blysulfat, ergo taper batteriet kapasitet med en gang.
Sant nok, men dette er en prosess som går ekstremt sent ved fulladet batteri. Mange stasjonære batterier for standbyapplikasjoner har en designlevetid på mellom 12 og 15 år. Det sier litt om tempoet i degenereringen.
9. Siden vann spaltes ved rundt 1.6 volt og cellespenning til blysyrebatteir er rundt 2.23V per celle ved 20 grader (legeringsavh), så spalter du vannet i syren til oksygen og hydrogen, selv ved stillstand. Det betyr vannforbruk.
nei, det gjør man ikke. Man spalter bare vann når polspenningen er høyere enn det cellen klarer å omdanne til energi. Dette innebærer at for å spalte vann må man ha en påtrykt ytre spenning og denne spenningen må overstige den spenningen som gjør at batteriet ikke klarer å nyttiggjøre seg energien. For et normalt friskt batteri som lades med normal ladehastighet vil spalting da først begynne å skje når omlag 80% av oppladingen er fullført.
10. Ingen blysyrebatteri er gasstette, selv om enkelte liker å tro det. De ventilregulerte har en ventil som åpner ved rundt 1 bar. Dvs du får vanntap og kan ikke fylle på vann.
I praktisk bruk er de temmelig gasstette. I praktisk bruk rekombineres oksygen og hydrogen langt under det trykk der ventilen åpner forutsatt at man ikke driver ekstremlading. Dermed kan ventilregulerte rekombinasjonsbatterier ha et langt og godt liv uten behov for en eneste ekstra dråpe vann.
11. Lengs mulig levetid:
a) Så få lade/utladesykluser som mulig b) Så mye oppladet som overhodet mulig (bør stå med konstantlading) c) Sørge for nok vann d) Så lav temperatur som mulig, uten at batteriet står i fare for å fryse e) Godt renhold f) Korrekte ladeutladeprosedyre for å fange opp sulfatering. g) Listen er lang....
Mange gode momenter her.
12. Et blysyrebatteri har mindre kapasitet ved store strømtrekk. Grunnen til dette er blysulfatet som legger seg 50/50 på platene hindrer syrediffusjon og dermed bremser strømmen. Ah tallet er ved en gitt temperatur.
Ja.
13. For å kunne nå 100% kapasitet, så må man over på konstantstrømlading etter boostlading. F.eks generatoren i bilen din leverer ca 14.44V. Det er boostlading og denne form for lading vil kun lade batteriet opp til 80% kapasitet, pga stor gassutvikling vil du ikke få inn de siste 20%. Spenningen må ned. Det gjør den ikke i vanlige biler og resultatet blir deretter.
Nei, det er ikke nødvendig med konstantsrømslading. nesten ingen ladere har dette. Imidlertid har de konstant spenning i flere spenningstrinn. Dette fullader batteriet på en mer skånsom måte enn å kjøre full ladespenning over lengre tid. Vanligvis går man fra konstant strøm i bulkffasen til konstant spenning i en viss tid når ønsket ladespenning er oppnådd til deretter å redusere ønsket ladespenning med ca 1 volt. Dermed kan laderen stå på i uker og måneder uten skade på batteriet. Skal laderen stå på i årevis, må man ytterligere ned i spenning.
14. Blysyrebatteri er relativt robust og enkle. Du kan oppleve at batteriet varer lenge i bilen så lenge bilen står på flat mark, gjerne 10 år. Hvis du derimot parker i en bakke over natten, så vil bunnfallet (blysulfat) kortslutte platene (siden batteriet står i vinkel) og lade batteriet raskt ut.
Det skjedde kanskje i gamle dager, men er ikke aktuell problemstilling for moderne batterier.
Du kan øke kapasiteten ved å øke temperaturen, da blir syren tynnere og diffunderer lettere til blyet. Problemet er at slitasjen på batteriet da også øker kraftig og er dermed lite hensiktsmessig.
Syren blir ikke tynnere, men energitransporten går lettere med øket temperatur. Det samme gjør dessverre også oksideringen som etter hvert knekker batteriet. Økes omgivelsestemperaturen fra 20 til 30 grader, omtrentlig halveres levetiden.
Det fantastiske med blysyrebatteri er at alle mannfolk i gata har sin versjon av hva som er "best" og "korrekt".
Det er underlig siden teknologien er gammel. Det er dog av teknisk art og siden ikke alle har teknisk utdannelse så blir svarene deretter.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Nei det blir ikke helt det samme. HK og KW er begge mål for effekt på samme måte som at tommer og cm er mål for lengde. Ah er ikke mål for effekt.
Gitt et fritidsbatteri 12V og 120Ah. Fulladet har dette en energimengde tilsvarende 1,44 KWh
Gitt at du kobler to slike batterier i serie: Du har da fortsatt en batteripakke på 120 Ah, men energiinnholdet i batteripakken er nå 2,88 KWh.
Ad Ah målingen. Så langt jeg kan se så vil du alltid kunne oppnå at meteret viser 0Ah for fullt batteri - bare ved å la laderen stå på lenge nok.
Spørsmålet er, hva viser meteret når du har ladet batteriet helt ut? Til å begynne med vil du prinsippielt måle 120Ah. Etter endel ladesykluser vil dette falle til 100Ah, til 90Ah...
Etter et ukjent antall ladesykluser - hvor mye energi er batteriet i stand til å levere fra fullladet?
Ellers enig med Tom i det han skriver. Batterier er komplekse saker og det er ingen lettvinte løsninger.
(Forøvrig er jeg amatør her også ::))
Men for å svare på trådstarters spørsmål: Du kan fint parallellkoble flere like batterier. Men disse bør identiske. Men det gir ingen umiddelbar fordel i ditt tilfelle, med 2 små batterier kontra 1 større. (Årsaken til at jeg gikk for 4 batterier ombord i båt, er på grunn av begrenset plass/små batterikasser/vektfordeling.)
Hold deg til 12V anlegget du har; dersom det kun er snakk om å ha en TV og litt lys.
Når jeg sier at AGM kan lades ut til 80% er det ikke ment som at man "bør" gjøre dette; man bør strengt tatt lade de ut så lite som mulig! Men hvor et typisk åpent bly/syre gjerne blir vesentlig forringet ved 50% - tåler gjerne et AGM opptil 80% utladning. Jeg sier derfor at man har 80% av oppgitt kapasitet tilgjengelig; uten å "knekke" batteriene.
Laderegulatoren du har i dag er vel allerede tilpasset AGM, vil jeg tro; men du bør passe på at den ikke vedlikeholdslader med spenning høyere enn foreskrevet av batteriprodusenten. Da tørker du ut batteriet = redusert levetid/kapasitet. I og med at du har solcelleanlegg er det vel uansett relativt små ladestrømmer det er snakk om; hvilken kapasitet har solcellepanelene?
Helt riktig; jeg bommet nok litt med analogien her... :P
Min erfaring er at dette ikke skjer; men jeg er med på tanken/logikken. Det er mulig Ah-meteret mitt, som jeg alltid har sett på som ganske basic/uintelligent, faktisk har et par funksjoner jeg ikke er klar over/ikke veldig godt dokumentert av produsenten.
Godt poeng! Det er klart at et voltmeter ikke er helt ubrukelig i denne sammenheng; men det sier heller ikke den fulle og hele sannheten om ladestatus når batteriene er under belastning. For en som ikke er over gjennomsnittet interessert i materien vil jeg derfor gi råd om å installere et Ah-meter - eller batterimeter. Da har man straks en mye enklere måte å forholde seg til dette på.
Merker at det er noen år siden sist jeg "leste på pensum" på batterier; og at dette definitivt kun er på hobbybasis for min del. Vil man betale for gode råd er det helt sikkert mange firma som kan tilby dette. Noen gir kanskje gode råd gratis, mens andre tar seg godt betalt for ubrukelige greier... ::)
1. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å lese av spenning OG strømtrekk. Har man dette, så kan man gå inn i utladekurven og lese av resterende kapasitet. Ved å lese av KUN spenning kan du også få indikasjon på om noen av cellene er skadet.
2. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å ta en utladetest og bruke et Ah til å finne ut resterende restkapasitet. (batteriet har 100Ah og du har brukt 50Ah = 50 igjen).
3. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å måle spesifikk syrevekt.
4. Batteriet er utladet per definisjon når batteriet har nådd sin sluttspenning. Sluttspenning er avh. av temperaturen og blylegeringen. Ved sluttspenning er batteriet 100% utladet. Forsetter du å lade ut batteriet så har du meget stor fare for cellereversering, dvs du begynner å tære på negativ plate og du får eksponert kopperet. Da er cellen definitivt ødelagt.
Ah finner man ved å lade ut batteriet under standardiserte normer, f.eks DIN. Du lader ut med en konstant strøm til du når sluttspenning. Gjentar: Konstant strøm mens spenningen synker til et definert punkt.
Du er tom for strøm når du: går tom for syre eller bly, hva som kommer først.
5. Det er mulig å parallellkoble blysyrebatteri. Det er fare ved at en celle kan få problemer og drar de andre med seg (bunnfall av blysulfat kortslutter platene) og du kan få problemer ved veldig dype utladinger (andre celler når sluttspenning fortere enn andre og du kan få cellereversering.
Anbefaler heller et stk stort batteri enn 2 små parallellkoplete, pga mindre komponenter = mindre fare for feil. Men som sagt, det er mulig og det gjøres ofte.
6. Blysyrebatteri er en fellesbetegnelse for ALLE batteri som er bygget opp av blyplater og svovelsyre som elektrolytt. Undergruppene er frittventilert og ventilregulert. Av ventilregulerte finner du AGM og GEL og andre lure patenter.
7. Blysyrebatteri er teknisk ødelagt når det har ca 80% restkapasitet. Da er platene så ødelagt og bunnfallet så stort, at det bør kasseres.
8. Blysyrebatteri er dødsdømt det sekundet du fyller syre på cellene. Da starter produksjonen av blysulfat som legger seg på plater og som bunnfall. Du klarer aldri å få 100% gjennvinning av blysulfat, ergo taper batteriet kapasitet med en gang.
9. Siden vann spaltes ved rundt 1.6 volt og cellespenning til blysyrebatteir er rundt 2.23V per celle ved 20 grader (legeringsavh), så spalter du vannet i syren til oksygen og hydrogen, selv ved stillstand. Det betyr vannforbruk.
10. Ingen blysyrebatteri er gasstette, selv om enkelte liker å tro det. De ventilregulerte har en ventil som åpner ved rundt 1 bar. Dvs du får vanntap og kan ikke fylle på vann.
11. Lengs mulig levetid:
a) Så få lade/utladesykluser som mulig
b) Så mye oppladet som overhodet mulig (bør stå med konstantlading)
c) Sørge for nok vann
d) Så lav temperatur som mulig, uten at batteriet står i fare for å fryse
e) Godt renhold
f) Korrekte ladeutladeprosedyre for å fange opp sulfatering.
g) Listen er lang....
12. Et blysyrebatteri har mindre kapasitet ved store strømtrekk. Grunnen til dette er blysulfatet som legger seg 50/50 på platene hindrer syrediffusjon og dermed bremser strømmen. Ah tallet er ved en gitt temperatur.
13. For å kunne nå 100% kapasitet, så må man over på konstantstrømlading etter boostlading. F.eks generatoren i bilen din leverer ca 14.44V. Det er boostlading og denne form for lading vil kun lade batteriet opp til 80% kapasitet, pga stor gassutvikling vil du ikke få inn de siste 20%. Spenningen må ned. Det gjør den ikke i vanlige biler og resultatet blir deretter.
14. Blysyrebatteri er relativt robust og enkle. Du kan oppleve at batteriet varer lenge i bilen så lenge bilen står på flat mark, gjerne 10 år. Hvis du derimot parker i en bakke over natten, så vil bunnfallet (blysulfat) kortslutte platene (siden batteriet står i vinkel) og lade batteriet raskt ut.
Du kan øke kapasiteten ved å øke temperaturen, da blir syren tynnere og diffunderer lettere til blyet. Problemet er at slitasjen på batteriet da også øker kraftig og er dermed lite hensiktsmessig.
Det fantastiske med blysyrebatteri er at alle mannfolk i gata har sin versjon av hva som er "best" og "korrekt".
Det er underlig siden teknologien er gammel. Det er dog av teknisk art og siden ikke alle har teknisk utdannelse så blir svarene deretter.
Skal være en som har laget en nyere lader som forlenger levetiden ved en form for pulslading som skal tilbakeføre noe av sulfateringen. Vet du noe om det?
Vi har en slik på hytta:
http://www.ctek.com/no/no/chargers/MXS%2025
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Disse apparatene bruker også strøm av batteriet for å fungere og hva skjer da? Generering av blysulfat. Så litt ironisk danner uungåelig blysulfat som de liksom skal fjerne.
Dette er grunnen til at det er stor skepsis til slike fantastiske produkter i fagmiljø. Selgere av slike produkter har agenda tjene penger og forteller det mest fantastiske, med en rekke falske referanser.
Blysulfat er et saltkrystall som hele tiden blir dannet uten lading av batteriet (uungåelig spalting av vann krever energi..) og når du dannet blysulfat for å fjerne blysulfat blir hele greia litt latterlig.
Jeg har DEFA batterilader på bilene mine, en liten boks som sørger for at sulfatisering blir minimal. Har større tro på dette produktet en "parasitt" produkter som skal doble levetid på dødsdømte batteri.
Pulslading er en annen sak. Meg bekjent er ikke denne ladeteknologien særlig anerkjent eller utbredt i forsvaret og industri, rett og slett fordi det er vanskelig å se noe forskjell på resultater. Men bevares, hvis du vil selge et produkt så kan man alltids lage en rapport som gir vidunderresultat og man kan lure på hvorfor dette ikke har vært gjort for 100 år siden på denne gamle teknologien.
http://www.tu.no/motor/2011/06/15/tar-pulsen-pa-batteriet
Ser ut til at mange billeverandører har et positivt inntrykk av dette.
Vidunderboksene krever normal at lading står på samtidigt, så ekstra sulfatering vil iallefall ikkje dei bidra med.
Eg har ein Europulse/Megapulse som slår seg på ved 13V.
Har ingen følelse med at den fungerer, så alltid så godt opplada batteri som mulig og vedlikeholdslading på maskiner som sjelden er i bruk iallefall det eg sastar på.