En 90-dør holder i lange baner, en 80-dør blir derimot 5 cm for smal. Om man skal stole på den sammenhengen mellom karmbredde og lysåpning som står her, i alle fall:
Wikipedia-artikkelen forteller at en 90 cm dør har et dørblad med bredde på 82,5 cm. Hvordan får du en tank med diameter på 93 cm gjennom en dør som har et dørblad på 82,5 cm?
(Gammel boble-vits: Hvordan får du en St.Berhnards-hund inn i ei boble? Du tar den inn som valp! ... Hvis du bare tar inn tanken før den har blitt så stor som 770 liter, kan det hende at det går...)
Wikipedia-artikkelen forteller at en 90 cm dør har et dørblad med bredde på 82,5 cm. Hvordan får du en tank med diameter på 93 cm gjennom en dør som har et dørblad på 82,5 cm?
Du underslår vesentlige deler av det som står veldig tydelig i databladet på tanken...
"Diameter uten isolasjon: 75cm"
...og da er altså en 80-dør (lysåpning 72,5) akkurat for liten, som sagt, mens en 90-dør er mer enn stor nok.
Jeg foretrekker å slippe å sette sammen ulike biter når jeg kjøper en bereder/dagtank. Men kanskje det vanlige er at man kjøper dem bitvis nå for tiden.
Jeg foretrekker å slippe å sette sammen ulike biter når jeg kjøper en bereder/dagtank. Men kanskje det vanlige er at man kjøper dem bitvis nå for tiden.
Isolasjonen på akkumulatortanker er enkelt å ta av, normalt er det bare å åpne en glidelås og dra den av. Det er vanskelig å bære tanken med isolasjonen på tror jeg, siden den da er myk på utsiden.
Jeg foretrekker å slippe å sette sammen ulike biter når jeg kjøper en bereder/dagtank. Men kanskje det vanlige er at man kjøper dem bitvis nå for tiden.
Dette er forsåvidt et godt spørsmål. Hvor mye plass kan man klare seg med i de forskjellige løsnignene?
Med for eksempel Bergvarme, så skjønner jeg at man kan klare seg med en kasse fra NIBE, som inneholder alt.
Vi ønsker i utgangspunktet å bruke plass som vi har under en trapp. Rommet er 200 cm langt og 90 cm bredt, og sentralt plassert i huset. Høyden i rommet skråner ned under trappen og er 200 cm i ene enden, og 40 cm der det er lavest. Det er åpent i hele dette rommet.
Min løsning er investerings-intensiv og vil ikke betale seg økonomisk på ørtogførti år! Men likevel:
Jeg installerer både VP og solfangere. ("Ja takk, begge deler" ... T.Egner). Mer enn halve året bruker jeg knapt strøm i det hele tatt; da leverer solfangerne både varmtvann, oppvarming av svømmebasseng (som ikke er i bruk i vintersesongen) og golvvarme vår/høst.
Når VP tar over senhøstes har den to kilder: En jordsløyfe, og en kjellerbod fylt med vann. Selv om solfangerne ikke leverer nok varme til å få golvkretsene opp på 27-28 grader, eller VV-leveranser på 50-60 grader, kan de langt utover senhøsten og tidlig på senvinteren gi VP en varmekilde som holder et nevneverdig antall plussgrader. Blir vannet nedkjølt mot frysepunktet, tar jordsløyfa ta over. (Dvs. i vesentlige perioder arbeider jordsløyfe og vannboden i tospann.) Blir det fullstendig energikrise (jordsløyfa nedfrosset og vannbod rett før frysing) kan vannboden fryse: Varmerør i veggene sørger for at det holder seg over null tett inntill veggene, slik at isen flyter opp istedetfor å sprenge utover.
Men som sagt: Jeg har ingen illusjoner om at dette lønner seg økonomisk. Det er bare et opplegg som viser at solenergi også på lavt nivå kan utnyttes, hvis man har strukturen rundt den (her: en VP som bruker det som energikilde) kan utntyttes.
Med for eksempel Bergvarme, så skjønner jeg at man kan klare seg med en kasse fra NIBE, som inneholder alt.
Vi ønsker i utgangspunktet å bruke plass som vi har under en trapp. Rommet er 200 cm langt og 90 cm bredt, og sentralt plassert i huset.
Du får vel noe snau plass under trappa hvis du vil ha med varmtvanns-bereder. 1255-modellen er 180 cm i høyden, og 60 x 62 cm i grunnflate; den får du ikke inn. Men 1155-modellen uten varmtvann er bare 150 cm høy, så den bør få plass. Så vidt!
Men om du finner et annet sted enn under trappa, for å få plass til varmtvann: Andre i forumet klager over at golvene blir kalde når VPen jobber med å heve VV-temperaturen. For de som har vannbåren varme innstøpt i betong er det ikke noe problem - betongen holder på varmen. Har du golvvarme i sponplater blir det kaldt mye raskere. Den ene løsningen - som mange snakker om her - er å sette av plass til en akkumulatortank (på størrelse med VPen!) på et par hundre liter: Golv-vannet kommer fra denne, og det tar så lang tid før et par hundre liter vann er nedkjølt at VPen kommer på banen igjen (etter å ha gjort seg ferdig med varmtvannet) lenge før kalde golv blir noe problem.
Den alternative løsningen, som ikke krever plass til noen flere hundre liters akkumulatortank: Nibe-pumpene kan programmeres til å prioritere varmtvann i to perioder hver dag (og ulikt for hverdag og helg!). Hvis du setter opp slik at varmtvann prioriteres fra fire til seks om natta, har du masse varmtvann til morgendusjen, og golvene har blitt lune til du våkner i halv sju-tiden. Om VV-tanken er kald mens du er på jobb betyr ikke noe: Du har programmert VP til å prioritere VV fra tre til fire på ettermiddagen, så du kan få deg en varm dusj etter å ha løpt hjem fra jobben. -- Da klarer du deg uten å sette av plass til akkumulator-tank, men er selvsagt litt mer følsom for uplanlagte endringer i døgnrytmen.
Jeg satser på at faste tider for prioritering av VV er godt nok, uten akkumulatortank - men jeg kan tillate meg det, med propan-basert ettervarmer som tar hånd om uforutsette endringer i behovet for varmtvann.
Med for eksempel Bergvarme, så skjønner jeg at man kan klare seg med en kasse fra NIBE, som inneholder alt.
Vi ønsker i utgangspunktet å bruke plass som vi har under en trapp. Rommet er 200 cm langt og 90 cm bredt, og sentralt plassert i huset.
Du får vel noe snau plass under trappa hvis du vil ha med varmtvanns-bereder. 1255-modellen er 180 cm i høyden, og 60 x 62 cm i grunnflate; den får du ikke inn. Men 1155-modellen uten varmtvann er bare 150 cm høy, så den bør få plass. Så vidt!
Men om du finner et annet sted enn under trappa, for å få plass til varmtvann: Andre i forumet klager over at golvene blir kalde når VPen jobber med å heve VV-temperaturen. For de som har vannbåren varme innstøpt i betong er det ikke noe problem - betongen holder på varmen. Har du golvvarme i sponplater blir det kaldt mye raskere. Den ene løsningen - som mange snakker om her - er å sette av plass til en akkumulatortank (på størrelse med VPen!) på et par hundre liter: Golv-vannet kommer fra denne, og det tar så lang tid før et par hundre liter vann er nedkjølt at VPen kommer på banen igjen (etter å ha gjort seg ferdig med varmtvannet) lenge før kalde golv blir noe problem.
Den alternative løsningen, som ikke krever plass til noen flere hundre liters akkumulatortank: Nibe-pumpene kan programmeres til å prioritere varmtvann i to perioder hver dag (og ulikt for hverdag og helg!). Hvis du setter opp slik at varmtvann prioriteres fra fire til seks om natta, har du masse varmtvann til morgendusjen, og golvene har blitt lune til du våkner i halv sju-tiden. Om VV-tanken er kald mens du er på jobb betyr ikke noe: Du har programmert VP til å prioritere VV fra tre til fire på ettermiddagen, så du kan få deg en varm dusj etter å ha løpt hjem fra jobben. -- Da klarer du deg uten å sette av plass til akkumulator-tank, men er selvsagt litt mer følsom for uplanlagte endringer i døgnrytmen.
Jeg satser på at faste tider for prioritering av VV er godt nok, uten akkumulatortank - men jeg kan tillate meg det, med propan-basert ettervarmer som tar hånd om uforutsette endringer i behovet for varmtvann.
Takk for veldig gode innspill!
Så for oss kan det hende 1155-modellen + en liggende varmtvannstank er den mest aktuelle løsningen? Både mtp. plass og produksjon av varmtvann. For det er slik at 1155-modellen da tar hånd om vann til gulvvarmen?
Eller er det mer effektivt med en akkumulator-tank? Da er det vel mer vann som må varmes opp av 1155?
Når det gjelder leggingen av vannbåren gulvvarme så ser vi for oss to alternativer:
1) Støpe inn rør i avrettingsmasse e.l. 2) Avrettingsmasse, og så legge XPS varmeplater med slisser til rørene (og da ekstra aktuelt med temperatur på gulvvarmen).
Programmering av Nibe'n er jo også et veldig godt forslag, og absolutt aktuelt. Vi kommer til å ha flere soverom der det blir vannbåren varme, og de trenger definitivt ikke å ha samme temperaturen midt på natta som på dagen.
Wikipedia-artikkelen forteller at en 90 cm dør har et dørblad med bredde på 82,5 cm. Hvordan får du en tank med diameter på 93 cm gjennom en dør som har et dørblad på 82,5 cm?
(Gammel boble-vits: Hvordan får du en St.Berhnards-hund inn i ei boble? Du tar den inn som valp! ... Hvis du bare tar inn tanken før den har blitt så stor som 770 liter, kan det hende at det går...)
Du underslår vesentlige deler av det som står veldig tydelig i databladet på tanken...
"Diameter uten isolasjon: 75cm"
...og da er altså en 80-dør (lysåpning 72,5) akkurat for liten, som sagt, mens en 90-dør er mer enn stor nok.
Jeg foretrekker å slippe å sette sammen ulike biter når jeg kjøper en bereder/dagtank. Men kanskje det vanlige er at man kjøper dem bitvis nå for tiden.
Isolasjonen på akkumulatortanker er enkelt å ta av, normalt er det bare å åpne en glidelås og dra den av. Det er vanskelig å bære tanken med isolasjonen på tror jeg, siden den da er myk på utsiden.
Ja, så du tenker at det gir varme-energi selv midt på vinteren? Desember-februar?
Skal sjekke med Norsk solenergi. Takk for tips!
Dette er forsåvidt et godt spørsmål.
Hvor mye plass kan man klare seg med i de forskjellige løsnignene?
Med for eksempel Bergvarme, så skjønner jeg at man kan klare seg med en kasse fra NIBE, som inneholder alt.
Vi ønsker i utgangspunktet å bruke plass som vi har under en trapp. Rommet er 200 cm langt og 90 cm bredt, og sentralt plassert i huset. Høyden i rommet skråner ned under trappen og er 200 cm i ene enden, og 40 cm der det er lavest. Det er åpent i hele dette rommet.
Jeg installerer både VP og solfangere. ("Ja takk, begge deler" ... T.Egner). Mer enn halve året bruker jeg knapt strøm i det hele tatt; da leverer solfangerne både varmtvann, oppvarming av svømmebasseng (som ikke er i bruk i vintersesongen) og golvvarme vår/høst.
Når VP tar over senhøstes har den to kilder: En jordsløyfe, og en kjellerbod fylt med vann. Selv om solfangerne ikke leverer nok varme til å få golvkretsene opp på 27-28 grader, eller VV-leveranser på 50-60 grader, kan de langt utover senhøsten og tidlig på senvinteren gi VP en varmekilde som holder et nevneverdig antall plussgrader. Blir vannet nedkjølt mot frysepunktet, tar jordsløyfa ta over. (Dvs. i vesentlige perioder arbeider jordsløyfe og vannboden i tospann.) Blir det fullstendig energikrise (jordsløyfa nedfrosset og vannbod rett før frysing) kan vannboden fryse: Varmerør i veggene sørger for at det holder seg over null tett inntill veggene, slik at isen flyter opp istedetfor å sprenge utover.
Men som sagt: Jeg har ingen illusjoner om at dette lønner seg økonomisk. Det er bare et opplegg som viser at solenergi også på lavt nivå kan utnyttes, hvis man har strukturen rundt den (her: en VP som bruker det som energikilde) kan utntyttes.
Du får vel noe snau plass under trappa hvis du vil ha med varmtvanns-bereder. 1255-modellen er 180 cm i høyden, og 60 x 62 cm i grunnflate; den får du ikke inn. Men 1155-modellen uten varmtvann er bare 150 cm høy, så den bør få plass. Så vidt!
Men om du finner et annet sted enn under trappa, for å få plass til varmtvann: Andre i forumet klager over at golvene blir kalde når VPen jobber med å heve VV-temperaturen. For de som har vannbåren varme innstøpt i betong er det ikke noe problem - betongen holder på varmen. Har du golvvarme i sponplater blir det kaldt mye raskere. Den ene løsningen - som mange snakker om her - er å sette av plass til en akkumulatortank (på størrelse med VPen!) på et par hundre liter: Golv-vannet kommer fra denne, og det tar så lang tid før et par hundre liter vann er nedkjølt at VPen kommer på banen igjen (etter å ha gjort seg ferdig med varmtvannet) lenge før kalde golv blir noe problem.
Den alternative løsningen, som ikke krever plass til noen flere hundre liters akkumulatortank: Nibe-pumpene kan programmeres til å prioritere varmtvann i to perioder hver dag (og ulikt for hverdag og helg!). Hvis du setter opp slik at varmtvann prioriteres fra fire til seks om natta, har du masse varmtvann til morgendusjen, og golvene har blitt lune til du våkner i halv sju-tiden. Om VV-tanken er kald mens du er på jobb betyr ikke noe: Du har programmert VP til å prioritere VV fra tre til fire på ettermiddagen, så du kan få deg en varm dusj etter å ha løpt hjem fra jobben. -- Da klarer du deg uten å sette av plass til akkumulator-tank, men er selvsagt litt mer følsom for uplanlagte endringer i døgnrytmen.
Jeg satser på at faste tider for prioritering av VV er godt nok, uten akkumulatortank - men jeg kan tillate meg det, med propan-basert ettervarmer som tar hånd om uforutsette endringer i behovet for varmtvann.
Takk for veldig gode innspill!
Så for oss kan det hende 1155-modellen + en liggende varmtvannstank er den mest aktuelle løsningen? Både mtp. plass og produksjon av varmtvann. For det er slik at 1155-modellen da tar hånd om vann til gulvvarmen?
Eller er det mer effektivt med en akkumulator-tank? Da er det vel mer vann som må varmes opp av 1155?
Når det gjelder leggingen av vannbåren gulvvarme så ser vi for oss to alternativer:
1) Støpe inn rør i avrettingsmasse e.l.
2) Avrettingsmasse, og så legge XPS varmeplater med slisser til rørene (og da ekstra aktuelt med temperatur på gulvvarmen).
Programmering av Nibe'n er jo også et veldig godt forslag, og absolutt aktuelt. Vi kommer til å ha flere soverom der det blir vannbåren varme, og de trenger definitivt ikke å ha samme temperaturen midt på natta som på dagen.