Så med faktorer for egenvekt og nyttelast blir det en nedbøyning på 19,60 mm? Kan du forklare hvordan eller hvor man leser av hva byggforsk mener er akseptabel nedbøyning?
Har ikkje sjekka no, men byggforsk viser vel last i bruddgrense for nedbøyning, altså inkludert lastfaktorar (typisk 1,2*egenlast + 1,5*snølast). Dette er nok gjort for å lette bruk av tabellane. I berekningane over her er det ikkje inkludert lastfaktorar, så ein kan ikkje samanlikne direkte.
Så lenge nedbøyning ikkje fører til skade treng ein heller ikkje ta med heile snølasta ved defirmasjonsberekningane. Om det vert litt stor nedbøyning på grunn av snølast nokre få gonger per 50 år er det vel ikkje så mange som bryr seg om.
Foreløpig er ikkje nyttelast hensyntatt av nokon. Den er 3kN/m2 for terrasse om eg ikkje hugsar feil. Eigentleg bruddlast vert då, utan å ha tatt høgde for snølommer/takras og form på tak, lik 1,2*1 +1,5*3 +1,05*2.5 = 8,4kN/m2 og 20,8kN/m. IPE220 er tilstrekkeleg i bruddgrense dersom den er fasthalden mot vipping. Viktig at dette vert gjort!
I bruksgrense (nedbøyning) er det som tidlegare omtala meir valgfritt kva ein vil leggje inn så lenge ein ikkje risikerer skade på konstruksjonen ved nedbøyning. Gitt at berekningane over er korrekte med 24mm nedbøyning for 4,5kN/m2 meiner eg dette er innafor. 24mm tilsvarer L/230 og ikkje noko stort problem.
(Forfatta med fotballkamp på fjernsynet og ikkje korrekturlest)
Men så lenge snølasten er høyere enn nyttelasten blir det vell snølasten man bruker? Er ikke plass til andre aktiviteter enn snømåking med 450 kg snø på kvaderaten på terrassen..
Men så lenge snølasten er høyere enn nyttelasten blir det vell snølasten man bruker? Er ikke plass til andre aktiviteter med 450 kg snø på kvaderaten på terrassen..
Jeg ville tenkt på samme måte, så lenge snølast og nyttelast ikke inntreffer samtidig.
Du spurte om nedbøyning; jeg kjenner ikke formelen for å regne det ut, jeg bare konstaterer at 12,4kN/m er betydelig (ca. 50%) mer enn de 8,7kN/m som er oppgitt bæreevne i tabellen (linja qδ400, den nederste for hver bjelkedimensjon) med nedbøyning på L/400 (som tilsvarer 550cm/400=1,38cm). Jeg tviler på at det regnestykket er så enkelt som å dele 1,38 cm på 8,7 og gange med 12,4, men som sagt, det er over mitt kompetansenivå.
Byggforsk mener at L/400 = 5500mm / 400 = 13,8 mm er akseptabel nedbøyning.
Men det er bare noe de syns, og ikke et formelt krav. Dessuten er det ganske strengt og konservativt.
Du får 5500/23 = 239 , dvs L/239. Alt under L/200 vurderes ofte som akseptabelt. Til syvende og sist er det opp til deg selv å vurdere om 10 mm nedbøyning uten last på dekket og 23 mm med full last på dekket er ok eller ikke.
Men så lenge snølasten er høyere enn nyttelasten blir det vell snølasten man bruker? Er ikke plass til andre aktiviteter enn snømåking med 450 kg snø på kvaderaten på terrassen..
Det er jo ikkje slik at ein enten har nyttelast eller snølast, begge kan opptre samstundes. Kor mykje som kan opptre samstundes kan ein meine mykje om, men dette er hensyntatt i regelverket ved å gonge den minste av dei med 0,7 (0,7*1,5=1,05).
Snølasta eg har nytta er den som var nemnd ovanfor for Lindås.
Tja. Når jeg leser detaljbladet (520.226, link lenger opp) i detalj(!) står jo forsåvidt også (punkt 233, side 2) at "Når det gjelder oppleggsbjelker forgolvbjelkelag, bør imidlertid største nedbøyning være L/300 eller strengere", og med diverse argumenter for hvorfor, og faktisk også en omregningsformel.. I ditt tilfelle blir det i tilfelle (5500/300) 18,3mm.
Men hvor mye nedbøyning du tolererer er i stor grad opp til deg selv...
Byggforsk mener at L/400 = 5500mm / 400 = 13,8 mm er akseptabel nedbøyning.
Men det er bare noe de syns, og ikke et formelt krav. Dessuten er det ganske strengt og konservativt.
Du får 5500/23 = 239 , dvs L/239. Alt under L/200 vurderes ofte som akseptabelt. Til syvende og sist er det opp til deg selv å vurdere om 10 mm nedbøyning uten last på dekket og 23 mm med full last på dekket er ok eller ikke.
Tippar byggforsk tenkjer høg stivheit når dei nyttar L/400. I verste tilfelle kan ein ende opp med eit gyngande golv sjølv om nedbøyninga ikkje er så altfor stor.
Er det slik at det må vere IPE220? Ikkje aktuelt å endre profil?
Så med faktorer for egenvekt og nyttelast blir det en nedbøyning på 19,60 mm?
Kan du forklare hvordan eller hvor man leser av hva byggforsk mener er akseptabel nedbøyning?
Så lenge nedbøyning ikkje fører til skade treng ein heller ikkje ta med heile snølasta ved defirmasjonsberekningane. Om det vert litt stor nedbøyning på grunn av snølast nokre få gonger per 50 år er det vel ikkje så mange som bryr seg om.
Foreløpig er ikkje nyttelast hensyntatt av nokon. Den er 3kN/m2 for terrasse om eg ikkje hugsar feil. Eigentleg bruddlast vert då, utan å ha tatt høgde for snølommer/takras og form på tak, lik 1,2*1 +1,5*3 +1,05*2.5 = 8,4kN/m2 og 20,8kN/m. IPE220 er tilstrekkeleg i bruddgrense dersom den er fasthalden mot vipping. Viktig at dette vert gjort!
I bruksgrense (nedbøyning) er det som tidlegare omtala meir valgfritt kva ein vil leggje inn så lenge ein ikkje risikerer skade på konstruksjonen ved nedbøyning. Gitt at berekningane over er korrekte med 24mm nedbøyning for 4,5kN/m2 meiner eg dette er innafor. 24mm tilsvarer L/230 og ikkje noko stort problem.
(Forfatta med fotballkamp på fjernsynet og ikkje korrekturlest)
Jeg ville tenkt på samme måte, så lenge snølast og nyttelast ikke inntreffer samtidig.
Du spurte om nedbøyning; jeg kjenner ikke formelen for å regne det ut, jeg bare konstaterer at 12,4kN/m er betydelig (ca. 50%) mer enn de 8,7kN/m som er oppgitt bæreevne i tabellen (linja qδ400, den nederste for hver bjelkedimensjon) med nedbøyning på L/400 (som tilsvarer 550cm/400=1,38cm).
Jeg tviler på at det regnestykket er så enkelt som å dele 1,38 cm på 8,7 og gange med 12,4, men som sagt, det er over mitt kompetansenivå.
Jo, regnestykket er så enkelt. Sammenhengen mellom last og nedbøyning er lineær.
Men det er bare noe de syns, og ikke et formelt krav. Dessuten er det ganske strengt og konservativt.
Du får 5500/23 = 239 , dvs L/239. Alt under L/200 vurderes ofte som akseptabelt. Til syvende og sist er det opp til deg selv å vurdere om 10 mm nedbøyning uten last på dekket og 23 mm med full last på dekket er ok eller ikke.
Det er jo ikkje slik at ein enten har nyttelast eller snølast, begge kan opptre samstundes. Kor mykje som kan opptre samstundes kan ein meine mykje om, men dette er hensyntatt i regelverket ved å gonge den minste av dei med 0,7 (0,7*1,5=1,05).
Snølasta eg har nytta er den som var nemnd ovanfor for Lindås.
Men hvor mye nedbøyning du tolererer er i stor grad opp til deg selv...
Tippar byggforsk tenkjer høg stivheit når dei nyttar L/400. I verste tilfelle kan ein ende opp med eit gyngande golv sjølv om nedbøyninga ikkje er så altfor stor.
Er det slik at det må vere IPE220? Ikkje aktuelt å endre profil?