443
13
0
Finner ikke heftelsene ...
3,587
0
Bakgrunn:
Jeg har sammen med min mor i nær førti år eid en fritidseiendom (opprinnelig en hundre år gammel helårsbolig), som jeg for et snaut år siden ble eneeier av.
For å vite sikkert hva jeg eier, gikk jeg inn på seeiendom.kartverket.no og hentet ut den grunnboksinformasjon man får derfra direkte (uten å bestille spesiell utskrift). For lenge siden - ved den tid min mor overtok, etter sin onkel - fikk jeg høre at onkelen tidligere hadde vært i krangel med naboen om naboens rett til å bruke kjerreveien over tomta. Krangelen ble så hissig at det gikk til retten, og naboen ble tilkjent rett til å bruke kjerreveien for å komme til sin hage. Dette kan senest ha vært på 1960-tallet, kanskje tilbake til 50-tallet. Jeg kjenner det bare som en historie om hvor kranglete gamle-onkel kunne være, og har aldri sett noen konkret referanse til rettssak eller dom.
Likevel forventet jeg å finne det som en heftelse som stadig ligger på eiendommen. Det er i grunnboka nevnt et par andre (ikke lenger relevante) heftelser, men ingeting om naboens angivelige veirett.
Veien er overhodet ikke vedlikeholdt på førti år, og jeg kan ikke huske å ha sett spor av at naboen har benyttet den, ihvertfall ikke de siste 20-30 år. Å komme i dag og vise til hevdvunnen bruk er ikke aktuelt. Så jeg har lyst til å innlemme veien i hagen.
Jeg har ikke lyst til å gå til naboen for å spørre og grave om denne rettssaken - det kunne føre til at han begynte å bruke veien aktivt for å være sikker på å ikke miste hevden. (Jeg har venner som har gjort slikt - "for sikkerhets skyld", om de senere skulle få bruk for det, har de startet aktivitet med den eneste formål å senere kunne hevde.) Så det blir hva jeg selv kan finne ut av, om naboen har noen rettigheter overhodet.
Hvis naboen våkner til live når jeg fjerner de siste rester av grus og kantstein og begynner å så til plen, og faktisk graver fram den gamle dommen, vil den da være gyldig etter noe sånt som 60 år, når det ikke er registrert som heftelse må min eiendom? Kan det fortsatt finnes en heftelse som bare kommer fram hvis jeg bestiller en fullstendig utskrift? Kan det finnes andre rettsgyldige begrensinger på min rett til å gjøre om veien til hage?
Jeg har sammen med min mor i nær førti år eid en fritidseiendom (opprinnelig en hundre år gammel helårsbolig), som jeg for et snaut år siden ble eneeier av.
For å vite sikkert hva jeg eier, gikk jeg inn på seeiendom.kartverket.no og hentet ut den grunnboksinformasjon man får derfra direkte (uten å bestille spesiell utskrift). For lenge siden - ved den tid min mor overtok, etter sin onkel - fikk jeg høre at onkelen tidligere hadde vært i krangel med naboen om naboens rett til å bruke kjerreveien over tomta. Krangelen ble så hissig at det gikk til retten, og naboen ble tilkjent rett til å bruke kjerreveien for å komme til sin hage. Dette kan senest ha vært på 1960-tallet, kanskje tilbake til 50-tallet. Jeg kjenner det bare som en historie om hvor kranglete gamle-onkel kunne være, og har aldri sett noen konkret referanse til rettssak eller dom.
Likevel forventet jeg å finne det som en heftelse som stadig ligger på eiendommen. Det er i grunnboka nevnt et par andre (ikke lenger relevante) heftelser, men ingeting om naboens angivelige veirett.
Veien er overhodet ikke vedlikeholdt på førti år, og jeg kan ikke huske å ha sett spor av at naboen har benyttet den, ihvertfall ikke de siste 20-30 år. Å komme i dag og vise til hevdvunnen bruk er ikke aktuelt. Så jeg har lyst til å innlemme veien i hagen.
Jeg har ikke lyst til å gå til naboen for å spørre og grave om denne rettssaken - det kunne føre til at han begynte å bruke veien aktivt for å være sikker på å ikke miste hevden. (Jeg har venner som har gjort slikt - "for sikkerhets skyld", om de senere skulle få bruk for det, har de startet aktivitet med den eneste formål å senere kunne hevde.) Så det blir hva jeg selv kan finne ut av, om naboen har noen rettigheter overhodet.
Hvis naboen våkner til live når jeg fjerner de siste rester av grus og kantstein og begynner å så til plen, og faktisk graver fram den gamle dommen, vil den da være gyldig etter noe sånt som 60 år, når det ikke er registrert som heftelse må min eiendom? Kan det fortsatt finnes en heftelse som bare kommer fram hvis jeg bestiller en fullstendig utskrift? Kan det finnes andre rettsgyldige begrensinger på min rett til å gjøre om veien til hage?
Kan se ut som om ingen dengang tenkte på å tinglyse konklusjonen i dommen. Den aktuelle naboen er vel også gått bort?
I prinsippet kjenner ikke du til dette som ny eier og må forholde deg til tinglysningen. Den inneholder ingen heftelser, men hvem vet. Jus er et bingospill.
Ville tatt det litt rolig i starten, gravd litt drensgrøft langs delet, plantet noen busker, kort sagt, privatisert denne «veien litt og sett hva som skjer.
Dersom her veien, ikke blir brukt, kan en også spørre seg om den ukjente domsretten er holdt i hevd. I 60år har ingen brukt veien, «ingen har visst om en usynlig dom. Vil tro at manglende tinglysning blir tillagt stor vekt i en slik sak.
At rester av kjerreveien er synlig behøver ikke bety at den fortsatt er i bruk. Mitt barndomshjem ble bygget tvers over en gammel ferdselssti, kanskje brukt i 100 år. Spor av denne finne fremdeles, mange ti-år senere, men det vil være vanskelig å gå denne, tvers gjennom kjelleren.
Så lenge det er en skriftlig dokumentert rettighet som ikke er dokumenterti form av tinglysning, så faller den like fullt bort når tjenende eiendom skifter eier. (noe KjellG illustrerer godt i svar #4.)
Det er den risikoen man tar når man ikke får tinglyst sine skriftlige rettigheter (enten de er kommet i stand etter en dom, eller frivillig avtale) som heftelse på den andre eiendommen, men som du sier, det er ingen tinglysningsplikt -men jeg vil si man er ganske dum/gjerrig (eller så tenker man kanskje bare at naboeiendommen aldri kommer til å skifte eier mens du lever?) om man lar være. At enkelte lar være å tinglyse skjøter for å spare massevis i dokumentavgift er så sin sak; tinglysingsgebyret for andre avtaler som ikke er beheftet med dokumentavgift er imidlertid overkommelig.
Hadde det vært en ikke-dokumentert rettighet som "aldri" var avtalt på noen måte, altså hvor man har hevdet en bruksrett, så faller ikke retten bort ved eierskifte på samme måte. Det interessante spørsmålet er om naboen hadde hevdet en rett, og det så ble stadfestet i en rettssak. Kartverket skriver at om spørsmålet om hevd er avgjort i en domstol kan rettsavgjørelsen tinglyses, men sier dessverre ingenting om hvordan retten står seg om den ikke blir det. (jeg har en ubehagelig følelse av at bruksretten fortsatt har rettsvern pga hevd, selv om rettsavgjørelsen som stadfester det ikke ble (men altså kunne vært) tinglyst.)
https://www.kartverket.no/eiendom/Faq/Tinglyse-heftelser/Bruksrett/Hva-er-hevd/
Prinsippet om mothevd kunne kanskje vært aktuelt i trådstarters tilfelle, om det bare ikke var slik at han og hans mor faktisk har vært klare over denne veirettens eksistens, og da ikke i "aktsom god tro" om å bruke veien som hage...
http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2146/2239/2240
Jeg var overbevist om at hevdstiden var 30 år, men sjekket loven ... De siste 30 år er jeg rimelig sikker på at det ikke har vært reell bruk; jeg kan ikke like sikkert si at det ikke var regelmessig bruk i 1970.
Hvis jeg nå "utraderer" veien, og naboen begynner å krangle, da må vel han bevise sin veirett. Skal det være basert på den gamle dommen, må han grave den fram (*). Eller om han skal han hevde "ny" bruksrett, må han vise til bruk fra 1970 fram til i dag. Antagelig rusler han iblant over min eiendom (og det har jeg ingenting imot). Men i 1970 kunne du greit kjøre en bil der - i dag vil jeg anbefale ATV. Vil han hevde bruksett i dag, må det være ut fra dagens bruk. Når ha ikke har noen ATV, kan han neppe hevde at "I 1970 kjørte jeg bilen her, og i de siste tjue årene har jeg krysset til fots, så jeg krever rett til å kjøre bilen selv om jeg ikke har gjort det på flere tiår".
Jeg forventer slett ikke at han vil krangle. Egentig tvert om - han synes antagelig at det er bra om min bakhage pusses opp! Heller ikke vil jeg kjempe med nebb og klør: Hvis han krever fortsatt veirett må han også krysse eiendommen til min nabo på den andre siden. Der går veien rett over tunet, en meter fra hoveddøra! Holdes denne veien åpen, forblir den åpen også for meg (jeg har brukt den "i ny og ne" i alle år, og har bil som tåler veien). Så "Plan B", hvis jeg ikke får lagt ned veien over min eiendom, er å legge opp til å gjøre meg mer nytte av den. Men at naboen på andre siden vil nok sette pris på å slippe trafikk over gårdsplassen sin fra oss begge.
Mao. ingenting peker i retning av noen "nabokrangel" her. For meg er det mest et spørsmål om det beste (at jeg kan legge om hagen som jeg vil) eller det nestbeste (at det blir slått fast at den andre naboen har plikt til å la oss begge kjøre over tunet hans). Jeg hadde regnet med å finne begrensinger på min frihet i grunnboka, uten å finne det, og ble litt forbauset over å ha større frihet enn jeg trodde ... Hvis det da ikke stikkes noen kjepper inn i hjulene fra andre kanter. Det var den usikkerheten som lå til grunn for at jeg tok det opp her.
Jeg tror også at når ting er godt synlig så må en ny eier skjønne at her er det noe så at avtaler automatisk faller bort er jeg i tvil om
Et par interessante punkter i disse kildene. Spesielt ble jeg overrasket over "Rettigheter som er ervervet ved hevd, har rettsvern uten tinglysing, og skal ikke tinglyses, jf. tinglysingsloven § 21 annet ledd" - det var jeg ikke klar over.
Men om det er mye info i den websiden fra jusinfo.no: Hjelpe meg, for et språk! Jeg har universitets-utdanning, fikk min første utgave av Den Store Røde i 10-12-års-alderen, og har aktivt benyttet meg av lovdata.no siden før det kom på nettet (dvs. jeg brukte Norges loWWWer - piratprosjektet som la ut rødboka på nett) ... og fortsatt må jeg lese hvert avsnitt minst to ganger før jeg er sikker på hva de prøver å formidle. Jeg kan inderlig godt forstå at folk som bare har grunnskole gir opp å fatte noe som helst. Ofte er det faktisk lettere å forstå lovteksten direkte enn å forstå juristenes utlegninger og forklaringer!
Men likevel, takk for linken. Jeg skal nok klare hanskes med den - jeg har slåss mot juridiske beist tidligere
Nå ja... spørsmålet er hva som er "godt synlig", både fysisk og i bruk. I minst femti år har det vært en kjerrevei som uten noe som helst vedlikehold bare har forfalt (som kjerrevei) mer og mer, uten at noen har sagt noe som helst om det. Så selve veien er det fint lite igjen av i dag; ingenting viser at den er noen adkomst til naboen som er i bruk.
Og på de førti årene jeg har sett veien: Jeg vet ikke om jeg én eneste gang har sett naboen bruke veien. Grunnlaget for "brukshevd" har vært totalt usynlig i flere tiår. Så i realiteten er det fint lite jeg har sett, fint lite som jeg "måtte skjønne" ting ut fra.
Hadde jeg ikke hørt fra min mor og andre slektninger om hvor kranglete gamleonkel kunne være ville jeg ikke ant noe om noen veirett. Naboen har aldri referert til det med ett eneste ord. Jeg aner ikke engang hvilket tiår denne angivelige rettsstriden fant sted, annet enn at det må ha vært i godt tid før 1970 - gamleonkel var født i 1895, og kranglingen var nok mens han enda var "livskraftig". For alt jeg vet kan det ha vært kort etter 2.verdenskrig...
Gjennom en henfaren tante som hele sitt yrkesaktive liv arbeidet på et sorenskriverkontor i landsdelen har jeg hørt mange historier om ganske rare domsavsigelser. Hun gjorde aktive forsøk på å grave fram enkelte av disse gamle dommene. Det viste seg å være svært så vanskelig, når alt du har å gå etter en anekdotisk beskrivelse. Og det er på det nivået mitt kjennskap til den gamle naobkonflikten er.
Sidespor:
En dom "alle" i jus-miljøet på Sørlandet hadde hørt om, men min tante aldri fant papirene etter: En mann var titltalt for å ha stjålet hummer fra annen manns hummerteiner. Et vitne fortalte at han hadde sett tiltalte hale opp teinene, og det var noe svart som beveget seg i teina (selv om han ikke var sikker på om tiltalte hadde tatt hummeren fra teina). Forsvarer for tiltalte var Oslo-mann - det er essensielt når denne historien formidles på Sørlandet - hevdet at dette vitnet ikke hadde noen troverdighet, for som bekjent er ikke hummeren svart, men rød ...
Skulle gjerne hatt dette dokumentert. Men uansett - som vi sa der jeg vokste opp: Om det ikke er sant, så er det ihvertfall godt jugi! (Men min tante holdt sterkt på at det faktisk var en autentisk historie.)