Hei Ikke meningen å blande seg inn, men kommer alikevel med noen av mine synspunkter. I utgangspunktet (i teorien) er vannbåren gulvvarme "selvregulerende". Tenk deg ett eksempel hvor tur temperaturen fra varmegiveren er 25 grader celsius, dersom rommet da f.eks er 20 grader celsius da vil varmegiveren kunne "levere" 5 grader i oppvarming. Men dersom temperaturen i rommet også var 25 grader, ville ikke varmebæreren kunne levere varme da begge temperaturene er like. ( I motsetning til varmekabler (ikke selvregulerende), som ville bruke like mye energi uansett.) Det er litt dette utekompenseringen utnytter, den regulerer varmegiveren slik at bærevæsken har en temperatur som er tilstrekklig for å overføre nok energi til å overføre varme/kjøling til rommet. Termostatene er ment til å styre temperaturen i rommet, og ikke varmebærer temperaturen. Er litt vanskelig å forklare dette, men håper det er forstålig. En varmepumpe er mer effektiv når varmebærer temperaturen er så lav som mulig, og her er det utekompensering kommer til sin rett. Utekompenseringen styrer da varmebærer temperaturen utfra utetemperaturen f.eks 30 grader turtempertur ved 5 grader utetemp. og 34 grder turtemperatur ved - 5 grader utetemp (selvfølgelig trinnløst og linjært) Termostatene styrer ventilene på fordelerene, når romtemperatur er lik ønsket temperatur, så stenger termostaten ventilen til den sløyfen for det aktuelle rommet. Daikin Altherma benytter 3 veis ventil for å veksle mellom oppvarming og oppvarming av bereder for forbruksvann, og her er det parametere som kan legges inn for det meste. Hvilken temperatur på bereder som skal "trigge" varmepumpen til å veksle til oppvarming av bereder, hvilken temperatur varmeelementet skal ta over ved, og hvor mange ganger i løpet av gitt tidsperiode varmepumpen har lovt til å veksle til bereder oppvarming etc.
Signatur
Wirsbo gulvarme i ca. 246 m2 enebolig, 3 stk fordelere med totalt 14 kurser innstallert 1997, Daikin Altherma luft/vann varmepumpe med bereder innstallert 2006. 2Stk. Omron CJ1 PLS med Pt100 multiplexer for styring + InTouch skjermsystem. Villavent Vx 700. Automasjons ingeniør med interesse for Enøk
Hei igjen I mitt eksempel vil da tur temperaturen være 32 grader celsius ved 0 grader celsius ute temp. Håper dette har vært til litt hjelp.....
Signatur
Wirsbo gulvarme i ca. 246 m2 enebolig, 3 stk fordelere med totalt 14 kurser innstallert 1997, Daikin Altherma luft/vann varmepumpe med bereder innstallert 2006. 2Stk. Omron CJ1 PLS med Pt100 multiplexer for styring + InTouch skjermsystem. Villavent Vx 700. Automasjons ingeniør med interesse for Enøk
Hei igjen På Daikin pumpen er det 4 parametere som setter utekompenseringen. I mitt eksempel: 1.00 Lav omgivelse (ute) temperatur (-5 grader celsius) 1.01 Høy omgivelse (ute) tempertur (5 grader celsius) 1.02 tur temp ved lav omgivelse temperatur (34 grader celsius) 1.03 tur temp ved høy omgivelse tempertur (30 grader celsius)
Putt disse tallene inn i en X/Y akse, så ser en lett hvordan dette henger sammen.
Signatur
Wirsbo gulvarme i ca. 246 m2 enebolig, 3 stk fordelere med totalt 14 kurser innstallert 1997, Daikin Altherma luft/vann varmepumpe med bereder innstallert 2006. 2Stk. Omron CJ1 PLS med Pt100 multiplexer for styring + InTouch skjermsystem. Villavent Vx 700. Automasjons ingeniør med interesse for Enøk
Veldig bra Hankje! Men som ditt eksempel med en tur temp på 32 grader. denne temperaturen kommer fra varme pumpa gjennom fordelerstokken og ut til kursen i stua. Men om jeg da har en termostat som jeg har satt et settpunkt på teoretisk 25 grader romtemp. (Nå vett ikke jeg om en temp på 32 grader vil kunne avgi nok energi til å oppnå en romtemp på 32 grader da men)
men va vil varmegiveren gjøre dersom 32 grader turtemp ikke er nok til å åpna denne romtempen? vil den da øke hastigheten på kompressoren?
Så om jeg da sløyfer termostatene vil jeg ha varierende temp på bakgrunn av at eg har varierende temp svinging ute?
Vett det blir mange kverulerende spørsmål men jeg ønsker bare å lære mer..
I dette tilfellet (Med Daikin pumpe) er dette to uavhengige systemer. Utekompenseringen ligger i pumpen og regulerer kun varmebærer temperaturen, Mens termostatene kun styrer temperaturen i rommet og kan på ingen måte styre pumpen til å øke temperaturen på varmebæreren. Blir litt som en god gammeldags vifte ovn, hvor du kan sette effekten f.eks i tre trinn trinn 1= 500w, trinn 2 = 1000 watt og trinn 3 = 1500w. Antall watt bestemmer hvor varmlufta som kommer ut av ovnen skal være(varmebærer temperatur), men i tillegg har jo ovnen en termostat som slår av ovnen dersom rom temperaturen er lik den du har stillt inn på termostaten. Håper dette ikke ble rotete, men det var den beste måten jeg kom på å forklare dette. Det finnes kanskje noen av de nye varmepumpene som kan ha et intergrert system mellom romregulering, utekompensering etc. Men jeg kjenner ikke til dette. De to eneste systemene for luft/vann med inverter som var på markedet høsten 2006, var Daikin og Stinger 8000
Signatur
Wirsbo gulvarme i ca. 246 m2 enebolig, 3 stk fordelere med totalt 14 kurser innstallert 1997, Daikin Altherma luft/vann varmepumpe med bereder innstallert 2006. 2Stk. Omron CJ1 PLS med Pt100 multiplexer for styring + InTouch skjermsystem. Villavent Vx 700. Automasjons ingeniør med interesse for Enøk
Hei igjen Kommer på ting etter hvert her, så beklager rotet... Men løsningen på ditt problem dersom varmebærer temperaturen ikke er høy nok til å varme opp et rom, ved en gitt utetemperatur. Er jo å endre sett punktet i utekompenseringen, slik at varmebærer temperaturen blir høy nok. Dette blir litt sånn prøv å feil i begynnelsen, til du finner de riktige settpunktene for utekompenseringen, både når det gjelder settpunkt ved høy utetemperatur og settpunkt ved lav utetemperatur. jeg brukte vel første vinter/vår til å finne de beste settpunktene for utekompenseringen, og nå fungerer dette perfekt. Må nok gå en ny runde når DEM kontrollsystemet blir satt i drift.
Signatur
Wirsbo gulvarme i ca. 246 m2 enebolig, 3 stk fordelere med totalt 14 kurser innstallert 1997, Daikin Altherma luft/vann varmepumpe med bereder innstallert 2006. 2Stk. Omron CJ1 PLS med Pt100 multiplexer for styring + InTouch skjermsystem. Villavent Vx 700. Automasjons ingeniør med interesse for Enøk
Takk for gode svar! har du termostater hankje? jeg må vel kanskje ha termostater der rommene får økt energi fra eksterne kilder som sollys osv.. har store vinduer i stua og kan tenke meg det blir litt ekstra varme her fra ved sterkt solys..
Hei igjen Har til nå brukt PLS (Programmerbar logisk styring) sammen med multiplexer og pt100 elementer, for å styre temperatur i hver enkelt rom. Skal nå gjøre et forsøk med Uponor sitt kontrollsystem, for å se om jeg får bedre balanse mellom varmesløyfene. Uponor har bygd inn en funksjon som heter autobalansering. Notatet med de eksakte rørlengdene forsvant i stresset under bygge prosessen, så jeg har aldri klart å balansere sløyfene 100% Vil absolutt anbefale ha romregulering ved hjelp av termostater eller lignende.
Signatur
Wirsbo gulvarme i ca. 246 m2 enebolig, 3 stk fordelere med totalt 14 kurser innstallert 1997, Daikin Altherma luft/vann varmepumpe med bereder innstallert 2006. 2Stk. Omron CJ1 PLS med Pt100 multiplexer for styring + InTouch skjermsystem. Villavent Vx 700. Automasjons ingeniør med interesse for Enøk
Wirsbo gulvarme i ca. 246 m2 enebolig, 3 stk fordelere med totalt 14 kurser innstallert 1997, Daikin Altherma luft/vann varmepumpe med bereder innstallert 2006. 2Stk. Omron CJ1 PLS med Pt100 multiplexer for styring + InTouch skjermsystem. Villavent Vx 700. Automasjons ingeniør med interesse for Enøk
Ikke meningen å blande seg inn, men kommer alikevel med noen av mine synspunkter.
I utgangspunktet (i teorien) er vannbåren gulvvarme "selvregulerende". Tenk deg ett eksempel hvor tur temperaturen fra varmegiveren er 25 grader celsius, dersom rommet da f.eks er 20 grader celsius da vil varmegiveren kunne "levere" 5 grader i oppvarming. Men dersom temperaturen i rommet også var 25 grader, ville ikke varmebæreren kunne levere varme da begge temperaturene er like. ( I motsetning til varmekabler (ikke selvregulerende), som ville bruke like mye energi uansett.)
Det er litt dette utekompenseringen utnytter, den regulerer varmegiveren slik at bærevæsken har en temperatur som er tilstrekklig for å overføre nok energi til å overføre varme/kjøling til rommet. Termostatene er ment til å styre temperaturen i rommet, og ikke varmebærer temperaturen. Er litt vanskelig å forklare dette, men håper det er forstålig. En varmepumpe er mer effektiv når varmebærer temperaturen er så lav som mulig, og her er det utekompensering kommer til sin rett. Utekompenseringen styrer da varmebærer temperaturen utfra utetemperaturen f.eks 30 grader turtempertur ved 5 grader utetemp. og 34 grder turtemperatur ved - 5 grader utetemp (selvfølgelig trinnløst og linjært)
Termostatene styrer ventilene på fordelerene, når romtemperatur er lik ønsket temperatur, så stenger termostaten ventilen til den sløyfen for det aktuelle rommet. Daikin Altherma benytter 3 veis ventil for å veksle mellom oppvarming og oppvarming av bereder for forbruksvann, og her er det parametere som kan legges inn for det meste. Hvilken temperatur på bereder som skal "trigge" varmepumpen til å veksle til oppvarming av bereder, hvilken temperatur varmeelementet skal ta over ved, og hvor mange ganger i løpet av gitt tidsperiode varmepumpen har lovt til å veksle til bereder oppvarming etc.
I mitt eksempel vil da tur temperaturen være 32 grader celsius ved 0 grader celsius ute temp. Håper dette har vært til litt hjelp.....
På Daikin pumpen er det 4 parametere som setter utekompenseringen. I mitt eksempel:
1.00 Lav omgivelse (ute) temperatur (-5 grader celsius)
1.01 Høy omgivelse (ute) tempertur (5 grader celsius)
1.02 tur temp ved lav omgivelse temperatur (34 grader celsius)
1.03 tur temp ved høy omgivelse tempertur (30 grader celsius)
Putt disse tallene inn i en X/Y akse, så ser en lett hvordan dette henger sammen.
- sollys
- tv-skjermer (plasma...)
- downlights
- surroundforsterkere
- PCer
- osv.
Kan man klare seg uten termostatstyring på kurser til slike rom ?
men va vil varmegiveren gjøre dersom 32 grader turtemp ikke er nok til å åpna denne romtempen? vil den da øke hastigheten på kompressoren?
Så om jeg da sløyfer termostatene vil jeg ha varierende temp på bakgrunn av at eg har varierende temp svinging ute?
Vett det blir mange kverulerende spørsmål men jeg ønsker bare å lære mer..
I dette tilfellet (Med Daikin pumpe) er dette to uavhengige systemer. Utekompenseringen ligger i pumpen og regulerer kun varmebærer temperaturen, Mens termostatene kun styrer temperaturen i rommet og kan på ingen måte styre pumpen til å øke temperaturen på varmebæreren.
Blir litt som en god gammeldags vifte ovn, hvor du kan sette effekten f.eks i tre trinn trinn 1= 500w, trinn 2 = 1000 watt og trinn 3 = 1500w. Antall watt bestemmer hvor varmlufta som kommer ut av ovnen skal være(varmebærer temperatur), men i tillegg har jo ovnen en termostat som slår av ovnen dersom rom temperaturen er lik den du har stillt inn på termostaten. Håper dette ikke ble rotete, men det var den beste måten jeg kom på å forklare dette.
Det finnes kanskje noen av de nye varmepumpene som kan ha et intergrert system mellom romregulering, utekompensering etc. Men jeg kjenner ikke til dette. De to eneste systemene for luft/vann med inverter som var på markedet høsten 2006, var Daikin og Stinger 8000
Kommer på ting etter hvert her, så beklager rotet...
Men løsningen på ditt problem dersom varmebærer temperaturen ikke er høy nok til å varme opp et rom, ved en gitt utetemperatur. Er jo å endre sett punktet i utekompenseringen, slik at varmebærer temperaturen blir høy nok. Dette blir litt sånn prøv å feil i begynnelsen, til du finner de riktige settpunktene for utekompenseringen, både når det gjelder settpunkt ved høy utetemperatur og settpunkt ved lav utetemperatur. jeg brukte vel første vinter/vår til å finne de beste settpunktene for utekompenseringen, og nå fungerer dette perfekt. Må nok gå en ny runde når DEM kontrollsystemet blir satt i drift.
Har til nå brukt PLS (Programmerbar logisk styring) sammen med multiplexer og pt100 elementer, for å styre temperatur i hver enkelt rom. Skal nå gjøre et forsøk med Uponor sitt kontrollsystem, for å se om jeg får bedre balanse mellom varmesløyfene. Uponor har bygd inn en funksjon som heter autobalansering. Notatet med de eksakte rørlengdene forsvant i stresset under bygge prosessen, så jeg har aldri klart å balansere sløyfene 100%
Vil absolutt anbefale ha romregulering ved hjelp av termostater eller lignende.
http://www.kylmatekniikka.fi/uploads/files/Altherma_EN_Databook_1.pdf