Radioen kan ikke vite om det er lagt til eller flyttet på en kanal med mindre du søker på nytt.
Hvorfor ikke det? Grundig-dekoderne til TV klarer å gjøre ny kanalscan på egenhånd når Riks-TV har lagt til eller flyttet på kanaler. (Litt irriterende når dekoderen insisterer på å oppdatere kanallista mens man ser på noe spennende, men det viser i alle fall at det kan automatiseres.)
Det er ikke prinsipielt umulig å lage en DAB-radio med tilleggs-elektronikk som hele tiden søker gjennom det som sendes for å se om det har kommet til nytt, men det er ikke spesielt vanlig å bruke ressurser på det. For det første må du mer eller mindre dublere hele tuner-delen: De kretsene du har, er opptatt med å behandle lyden som går ut i høyttalerne, så du må ha nye kretser som kan se etter andre signaler, andre kanaler. Radiobrikka ville trolig bli bortimot dobbelt så stor - og kanskje dobbelt så dyr.
For det andre: Det har vært et kappløp for å få radiobrikkene så lite strømkrevende som mulig. Skulle du hatt en tuner #2 kjørende kontinuerlig for å holde oversikten over tilgjengelige kanaler, ville strømforbruket øket betydelig. Om ikke til det dobbelte, så ihvertfall så mye at radiobrikka ville stilt langt bak i køen for batteridrevne mottakere. (I dag ville det teknisk sett ikke være noe grunn til det: Selve radiobrikka bruker ikke mange prosent av hva forsterker og display etc. bruker, men av historiske årsaker tror folk at radiobrikka må være super-strømgjerrig!)
Hvor ofte har du reelt behov for diobbelt tuner for å holde kanallista oppdatert? Hvor ofte kommer det nye kanaler til i de etablerte blokkene? En gang i halvåret, kanskje. Litt oftere nå som ting fortsatt er under etablering, men når det stabiliserer seg blir det neppe særlig mye oftere. På tuneren jeg sitter rett ved siden av nå tar et fullt scan mellom 20 og 25 sekunder. Det har jeg tid til et par ganger i året
Det finnes mottakere med doble tuner-kretser som alltid holder kanallista oppdatert, men alle jeg har sett har vært bilradioer. I en bil er det nok strøm å ta av. Dessuten er behovet større i en bil som kan flytte seg fra ett område til et annet. Dvs. her i landet er problemet begrenset: Gjør du nytt kanalsøk i grenseområdet mellom din "hjemmeregion" og den region du besøker oftest, så du få med begge, da kan du f.eks. pendle mellom Ålesund og Tromsø uten å gjøre noe nytt kanalsøk; du får inn alle de kommersielle stasjonene og alle NRK-kanalene (helt til det kommer nye kanaler, men det er sjelden.) Behovet for å stadig vekk oppdatere kanallista er mye større om du er på bilferie nedover i Europa og reiser gjennom diverse mindre land, med hver sine DAB-nettverk. I Tyskland er det meste av radiotilbudet på delstats-nivå; de har drøssevis av DAB-kanaler, men hver av dem har beskjeden dekning. Også Frankrike har satset på at hver stasjon finner sin egen løsning. Å ha ett koordinert DAB-nett med nesten to tusen kilometer avstand mellom senderne i hver ende (dvs. det kommersielle riksnettet) er ekstremt spesielt; ingen andre land har noe tilsvarende.
Selv de sju NRK-regionene er ekstremt store, om du sammenligner med tyske delstater eller dekningsområdet til kommersielle radiostasjoner nedover i Europa. Det som også er ganske spesielt med dem: Teknisk sett er de sju helt uavhengige DAB-nett. Nedover i Europa vil som regel uavhengige DAB-nett være drevet av ulike kringkastere, med hver sine programtilbud. Kommer du inn under et annet nett, vil du ha et helt annet sett kanaler å velge mellom. Her i Norge kommer vi inn under et annet nett, og 95% av kanalene er de samme. Det er sært! Derfor etterspør vi en funksjon i bilradioene, Service Following, som stort sett er ganske overflødig nedover i Europa, og mange tidlige DAB-radioer hadde det ikke. (Det tilsvarer helt at en FM stueradio har mye mindre bruk for RDS enn en bilradio - i dag har de det for å kunne vise stasjonsnavnet og tekst, men ikke for å kunne skifte til en bedre sender.) Siden Norge pusher på for Service Following, kommer det inn i alle nyere radioer etter hvert, akkurat som RDS kom inn i stueradioene etter hvert.
Det er en ting Digitalradio Norge ikke sier så veldig høyt: De sier "Vær sikker på at bilradioen har Service Following", men forteller ikke at 9 av 10 bilradioer bare kan skifte til et annet nett hvis den kjenner det nettet. Altså at det var tilgjengelig sistgang du gjorde et kanalsøk. Så snart du forlater de nett radioen kjenner, må du gjøre et nytt kanalsøk for at radioen skal vite om at Service Following kan flytte over til en kanal i det nye nettverket.
Stiller du deg på en "treriksrøys", f.eks litt nord for Oslo der du kan ta inn både Buskerud / Telemark / Vestfold, Oslo / Akershus / Østfold, samt Hedemark / Oppland, da vil Service Following fungere over hele Østlandet. Men ulempen er at du da ikke får med deg andre lokale DAB-sendinger enn de som nådde fram til treriksrøysa! Drar du hjem til Halden eller Notodden og gjør et nytt kanalsøk for å få inn lokal-DAB, mister du de andre NRK-regionene enn der du befinner deg. Med framveksten av lokal DAB er det nesten slik at Service Following har blitt verdiløs.
Så det du trenger i bilradioen er både dobbelt tuner, der den ene kontinuerlig holder oversikten over hvilke nett og kanaler som er tilgjengelig, og Service Following, for å oppdage at to kanaler i ulike nett reelt er samme kanal. Det er ikke nok med en ekstra-tuner for å holde kanallista oppdatert; at to kanaler har samme stasjonsnavn kan være tilfeldig. SF-funksjonen ser på den interne ID-koden, for oppdage at det reelt er samme stasjon.
Jeg gjetter på at neste gang du får deg DAB bilradio vil den ha både dobbelt tuner og Service Following, men ikke denne gangen. Reelt grenger du begge deler! Det vil neppe komme i bærbare radioer (ihvertfall ikke på en god del år), men der er også behovet langt miondre. I hjemmeradioer er behovet nær null for begge funksjoner.
Dobbel tuner og ekstra strømforbruk høres ikke bra ut.
Men både DAB og DTT (TV-bakkenettet) sender ut en god del info som ikke er lyd (og bilde). Her burde det være mulig å sende ut et versjonsnummer på kanallista som radioen sammenligner med nummeret på den kanallista som ligger i radio. Hvis nummeret ikke stemmer => oppgrader. På samme måte kan også lydkodek og annen software oppgraderes. Er det ikke slik det fungerer på DTT?
Dette er kanskje ikke implementert i DAB+ standarden og det er vel neppe populært nå og begynne å snakke om nok en DAB-generasjon samtidig som de første DAB-radioene uten + skrotes.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Dette med strømforbruket er mest skrekken Moderne radiobrikker bruker under en tidels Watt. Da snakker jeg ikke om 2017-generasjonen, men brikker som har vært på markedet i minst 4-5 år. Dette er brikker som leverer et fiks ferdig S/PDIF digitalsignal eller et standard linjenivå analogsignal. Silicon Labs Si486x, lansert i 2013, ligger på 0,085 W effektforbruk. Når du legger på forsterker og glitrende lyseffekter mangedobles strømforbruket: I en test fra 2010 trakk den mest strømgjerrige 0,47 W ( http://www.nkom.no/fritid/digital-radio/digital-radio/test-av-dab-sendere/_attachment/550 ) - de fleste lå på 1-2 W, for en gitt lydstyrke ut fra høyttaleren). Hvis man legger på en ekstra tuner som øker forbruket med 0,085 W er det ikke noe reelt problem.
Men vi hade i mange år en anti-DAB-bevegelse som hadde en fyldig katalog over punkter der DAB kunne angripes, og alle "visste" at DAB-radioer slukte batterier! Tross disse 4-7 år gamle tallene er det ikke mer enn et par uker siden jeg igjen så påstanden om at DAB er ubrukelig pga. det høye strømforbruket; myten lever fortsatt, selv om det er mange år siden sist det var noe reelt underlag for den. (All ny teknologi er strømkrevende de første årene, før man har fått trimmet løsningene - en 50-talls FM-radio dublerte som panelovn...) Så lenge myten er der, er det ingen som våger å legge inn funksjoner som øker strømforbruket, selv om det skulle bare være fra 0,085 til 0,1 W; det ville gi nytt liv til mytene om at DAB sluker batterier. Produsentene må holde slikt tilbake, inntil 99% av mottakerne ute blant folk er så moderne at myten dør ut.
Jeg har ikke studert DAB-standardene, og vet ikke konkret hvilke funksjoner som er definert. Men jeg har vært innom en del andre standarder der det finnes en sann urskog av opsjoner som ikke er obligatoriske, men slik at "Hvis du skal gjøre det, gjør det på denne måten". Service Following et et slikt eksempel: Det var definert i den aller første DAB-standarden for 20+ år siden, men først når det ble behov for den i Norge begynte noen produsenter å implmementere den. Det blir ikke noen "ny DAB-generasjon" av slikt; det er bare å ta i bruk det som finnes. Så lenge du ikke har en mottaker med støtte for det, får du ikke gjort deg nytte av det.
Du har noe tilsvarende med lydkodingen: AACplus-kodingen som nå brukes har standardisert multikanal-lyd. Hvis NRK eller andre ønsker å starte med 5.1-sendinger, behøver ingenting endres; de er bare utvidet bruk av samme standard (og akkurat som stereo-FM kan mottas i mono, kan AACplus 5.1 mottas i både mono og tokanal-stereo).
Det er massevis av slike framtidige utvidelsesmuligheter innenfor den standarden som finnes. For enveis-kommunikasjon er det relativt greit: Sendes det ut noe som du ikke har støtte for, ignorerer du det. Sendes det ikke ut noe som du har støtte for, får du ingen nytte av det, men det går greit, det også.
Det er langt mer problematisk ved toveis-kommunikajon; da må partene være enige om hva de kan sende til hverandre. Den vanlige måten å gjøre det på i datanettverkt er at når du ber om forbindelse, sender du med en liste over alle de funksjoner du ønsker å bruke. Motparten fjerner de elementer i lista som han ikke kan handtere, og returnerer den avkortede lista sammen med sitt svar på oppkallet. Så bruker de bare dette utvalget i dialogen.
Men det hender at den ene parten har basert seg på at noen funksjoner skal kunne brukes, i all dialog. I ISDN var det ekstremt mange valgfrie funksjoner, og det hendte at når en sentral og et ISDN-apparat opprettet forbindelse var lista over funksjoner som begge støttet, praktisk talt tom. Derfor ble man i Europa enige om et sett funksjoner som alle apparater og alle sentraler skulle ha støtte for, selv om de i prinsippet var valgfrie, ikke-obligatoriske. Dette settet med "vi vil betrakte dem som obligatoriske her i Europa" fikk navnet Euro-ISDN - det var ikke noen ny standard, bare et utvalg fra den eksisterende standarden. Men det førte til at det blant første generasjon ISDN-apparater var en del som ikke hadde alle de obligatoriske funksjonene (etter Euro-ISDN) og måtte skrotes, akkurat som pre-DABplus-radioer må skrotes for den som vil høre på NRK-kanaler. (Televerket/Telenor startet ISDN prøvetjeneste flere år før Euro-ISDN ble banket, men da det ble et offisielt tilbud var det med Euro-ISDN. Det er helt analogt til at Norkring startet med DAB før AACplus var utviklet, men da Stortinget i 2011 vedtok overgang til DAB, var det med AACplus kodek.)
- - -
Jeg vet ikke om DTT sender ut noen eksplisitt "kanalliste", ut over den identifikasjon hver enkelt datastrøm (kanal) har, og ser ikke hvorfor det skulle være behov for det. Metadata i ei blokk har for hver kanal en peker til hvor lyd-data (eller andre data) for denne blokka befinner seg i "payload"-feltet. Hvis pekeren er der, så er kanalen der. Hvis mottakeren har ekstra kapasitet, trenger den ikke mer info; det er bare å vise brukeren hvilke pekere som finnes, og hvordan de idenitfiseres. Den mottar hele blokka; det kreves ikke noen dobbelt tuner for dette.
Det fungerer kun innenfor den blokka du lytter til nå: Når du lytter til en NRK-kanal kunne du få opp nye NRK-kanaler uten å gjøre kanalsøk. Når du lytter til riksblokka kunne du få opp nye reklamekanaler. Det skulle ikke overraske meg om noen mottakere gjør dette, det burde vært helt kurant. Det eneste er at at radiobrikkene er så integrerte nå for tiden - antennesignal inn på en pinne, S/PDIF ut på en annen - at det ikke er mulig for en produsent av komplette radioer å gå inn og legge til slike funksjoner. Du må få produsentene av de integrerte brikkene (som brukes i dusinvis eller hundrevis av ulike modeller fra diverse leverandører) med på at det kan være en nyttig funksjon for en vesentlig del av de som kjøper brikka, og vil være med på å dekke utviklingskostnaden for funksjonen. Siden kanalutvalget i en gitt blokk som regel er stabilt i måndesvis, kanskje i flere år, er det såpass sjelden reelt behov for denne funksjonen til at den neppe får super-prioritering hos brikke-kjøperne (dvs. radio-produsentene).
At brikkene er så integrerte betyr også at det er vanskelig for en radioprodusent å få til en "dobbelt tuner"-løsning. Hvis han prøver å sette inn to tuner-brikker i radioen, og bruker den andre av dem kun til å gjøre kontinuerlig kalansøk, får han neppe matet de nyoppdagede kanalene inn i kanallista til den første brikka. (Kanskje enkelte brikker tillater slik mating utenfra, men det gjelder neppe alle!) Så også dette er noe brikkeprodusentene må overbevises om at er en viktig funksjon.
Det radioprodusenten kunne gjøre, uten å ha noen dobbelt tuner, var om han når radioen blir slått av, etter at displayet er slått av og radioen tilsynelatende er død, i det skjulte oppdaterer kanallista, slik at den er oppdatert når radioen slås på igjen. Ideelt sett skulle det selvsagt gjøres når du slår på radioen, men ihvertfall bilradioer har sjelden flyttet seg mye fra tenningen slås av til tenningen slås på. Min bilradio bruker allerede altfor lang tid på å komme i gang - jeg vil ikke vente ytterligere 20-25 sekunder! (Og radioen har strøm selv om tenningen er slått av, så den kunne gjennomført kanalsøket.)
Dette er nok uansett "nødløsninger" for én enkelt generasjon radioer. Jeg tror at vi om få år har dobbelt tuner som standard. Det berhøver ikke være en komplett tuner (f.eks. er det ingen grunn til at den skal ha AAC-dekoding og D/A-konvertere), og kanksje den vekkes opp bare hvert tiende minutt, for å spare strøm. Men manuelt kanalsøk er nok noe som vil forsvinne på lang sikt.
takk for info, da skal de som kjøper passe på å få den nye modellen for C5 modellen var den jeg visste ikke hadde dette (tror min kilde er pålitelig her)
For de som måtte være i tvil: Så godt som alle komplette DAB-radioer (dvs. ikke adaptere) handterer frafikkmeldinger. Det er mulig det ikke gjelder alle modeller som er fire-fem år gamle, men så å si alle som selges i dag.
Forøvrig: Jeg ser at radiobutikken.no som HSt linker til heller ikke vet hva Service Following er... Det er ikke sikkert det er de som har utformet teksten, men har ihvertfall videreformidlet den uten å reagere. Det tyder på manglende fagkunnskap:
"I dag er det viktig at dabmottakeren har Service Following. Det betyr at radioen selv skifter til den sterkeste senderen når du lytter til NRK"
Alt nedenfor er knyttet til tekniske sider ved Service Following-funksjonen. De som ikke er interessert i dette kan kutte lesingen her
* * *
Det som på FM vanligvis bare ble kalt "RDS" er egentlig bare én RDS-funksjon, av en helt bråte. På FM er det slik at radioen skifter over til en annen sender hvis den er vesentlig sterkere, og sender samme innhold.
Service Following (SF) på DAB er også en RDS-funksjon, men en helt annen, og den virker ulikt, En DAB-radio hører aldri på én enkelt sender - det er i så fall fordi det bare er én eneste sender å lytte til. Det er allerede enda sjeldnere enn det var (før FM-slukkingen) å bare finne én eneste FM-sender på hele skalaen. Det normale er at du mottar signal som er et "kor" fra flere sendere samtidig. De legger seg oppå hverandre og gir deg tilsammen et godt signal. Når Norkring setter opp nye DAB-sendere for å heve signalnivået fra Basisdekning til God dekning, evt. opp til Svært god dekning, behøver ikke den nye senderen være sterkere: Den erstatter ikke de gamle senderne, med legger seg inn som en ny stemme i koret og gjør det sterkere. Den sørger at det som mangler i nivå blir lagt på toppen av det signalet som finnes.
Hensikten med SF er ikke å finne sterkeste sender med best signal. Det har lite med signalstyrke å gjøre, utover at enten hører du koret, eller du hører det ikke. Har du flyttet deg til en annen del av landet, hører du ikke koret på hjemstedet. I utgangspunktet sier radioen da: Intet signal. Før den gir opp, sjekker den opp om det kan finnes andre kor, andre DAB-nett der du befinner deg, med samme sang, samme kanal på repertoaret. Det kan være på et helt annet sted i blokka, kanskje en annen kvalitet osv., men finner den samme sang, tilbyr deg den istedet for å gi opp.
For brukeren er effekten relativt lik RSD-funksjonen på FM, men fordi virkemåten er helt annerledes er det lurt å forstå virkemåten, for å unngå banning og sverting .
For eksempel: SF er helt unødvendig på riksreklame-nettet: Det er ett eneste nett, ett eneste kor. Siden SF skifter mellom nettverk, ikke mellom sendere, har den ingen funksjon når det bare er ett eneste landsdekkende nett for den kanalen du lytter til.
Er du lokalradio-tilhenger, og hører mest på lokalradio, har du heller ikke behov for SF: Også her finnes en kanal bare i ett nettverk. Eneste forskjellen fra riskreklame-nettet er at det geografiske området ikke er hele landet, men i størrelse typisk et halvt fylke (vi har 37 lokal-DAB-regioner). En lokalradio sender bare i én lokal-DAB-region. (Ivertfall pr. idag - det er liksom litt selvmotsigende om en "lokalradio" skal dekke et helt fylke eller flere fylker!)
Reiser du nedover i Europa kan du lytte til mange ulike DAB-nett, som vanligvis representerer hver sine økonomiske interesser. Ulike nett sender konkurrerende programmer, ikke samme program slik NRK gjør i sine regioner. I land med stor befolkning kan nok samme kapitalkrefter stå bak f.eks. ett DAB-nett som dekker stor-Paris og ett som dekker hele Midelhavskysten, men selv om de kan ha noe felles materiale, har de ikke "samsendinger" som NRK.
NRK er nesten alene om å ha reelt behov for SF. Det var ikke mange som presset på radiobrikke-designerne for å ta med denne funksjonen. Opprinnelig, med opplegget skissert i "Digitalradio i Norge" fra 2005, ville heller ikke vi hatt behovet: Da var det tanken at NRK skulle fordele sine nasjonale sendinger over to riksdekkene DAB-nett, med kun distriktssendinger i sju regionnett. Resten av kapasiteten i regionnettet var tenkt til andre kommersielle kanaler. Distriktssendingene ville være ulike i hver region (det er liksom hensikten!), så å skifte automatisk fra den ene til den andre regionen er mindre aktuelt. Så kom DAB+...DAB+ "har skylda for" at vi må ha SF i radioene! NRK fant ut at med bedre komprimering var to riksdekkende blokker overkill; én var nok. Med DAB+ tar distrikts-sendingene en bitteliten del av regionnett-kapasiteten, noen få timer i døgnet. Det viste seg også at få kommersielle radioer var interessert i enkelt-regioner - de ville dekke hele landet.
Kunne ikke NRK putte inn distriktssendingene i samme blokk som de riksdekkende kanalene?
Det er bare en hake ved det: I et gitt DAB-nett må samtlige sendere formidle 100% identisk samme innhold. Du kan ikke la senderne i Oslo sende Østlandsssendingen, de i Bergen sende NRK Hordaland osv. - da måtte de hatt hver sine blokker (frekvenser), som to ulike nett. Vi må ha et antall regionale nett for å sende distriktssendinger, men det er også eneste grunn! For å spare (lisens)penger sa NRK at "Hvis ikke fjellet vil komme til Moses, må Moses gå til fjellet". Når vi ikke kan flytte distriktssendingene inn i et riksdekkende nett, flytter vi riksdekkende kanaler ut i regionnettet. Teknisk sett blir de som distriktssendinger, alle sammen. Og derfor må vi ha Service Following for at radioene skal skjønne at den ene distriktssendingen egentlig er identisk med den andre distriktssendingen.
Uten DAB+ ville NRK hatt behov for flere blokker, og da kunne vi klart oss uten SF. Slik gikk det ikke; DAB+ kom, og NRK kunne slå sammen distriktskanaler og rikskanaler i en og samme blokk. Det er ikke mange andre radiostasjoner som har et slikt behov: Enten har de ikke sendinger der ulike regioner samtidig får stoff tilpasset sin region, eller det er så folkerike land at de kan finansiere egne DAB-nett som kun sender regionale sendinger (slik det opprinnelig var tenkt i Norge, før DAB+).
Ytterligere en detalj der det er lurt å forstå hvordan ting virker: Samsending mellom flere kanaler i samme blokk er mulig. F.eks. kan NRK Klassisk og NRK P2 begge sende samme live-konsert. Selv om det ser ut som to separate kanaler, er det bare ett eksemplar av lyden, som begge kanalene plukker opp. I kanallista ser du flere alternativer: P1, P1 Tøndelag, og P1 Møre og Romsdal. Store deler av døgnet henter disse tre kanalene samme lyd fra blokka, men når det i region 06 er ulike distriktssendinger i Trøndelag og M&R, vil de to alternativene velge hver sine av de to lyd-alternativene. Utenfor Region 06 finnes de ikke - men NRK P1 finnes. Så hvis du reiser mye rundt på tvers av regioner, og vil ha NRK P1 uansett hvilken region du er i, bør du sette opp radio-forvalget til den generelle NRK P1, ikke til ett spesifikt distriktssendings-alternativ.
* * *
Men SF er bare en halv løsning på problemet!
De fleste DAB-radioer har en "Kanalsøk"-knapp for å oppdatere programlista med kanaler tilgjengelig i alle "kor" (DAB-nett) som kan høres der du befinner deg i øyeblikket. De fleste radioer blanker hele den gamle programlista og det bygges opp en ny. OG: For alle DAB-radioer jeg har vært borti, søker SF-funksjonen kun i programlista etter NRK-kanalen du vil lytte til. Har du gjort kanalsøk i Oslo, og drar på tur til Trondheim, vet ikke radioen din noe som helst om DAB-nettene, "korene", der. SF hjelper deg ikke det minste. Først må du gjøre et nytt kanalsøk. Gjør du det i Trondheim, glemmer (sannsynligvis) radioen din alt om DAB-nettene i Oslo. Når du kommer hjem, må du gjøre et nytt kanalsøk.
Bor du i Oslo-området og stort sett reiser rundt på Østlandet, kan du prøve å finne et sted der radioen din fanger opp både Region 1 Oslo / Akershus / Østfold, Region 2 Buskerud / Telemark / Vestfold, og Region 5 Hedemark / Oppland, pluss det / de lokal-DAB-nettene du måtte være interessert i - men de må alle kunne høres på samme sted! Der gjør du et kanalsøk! Så vil Service Following fungere innenfor disse regionene. Beveger du deg utenfor, og derfor gjør et nytt kanalsøk, mister du all info.
SF er bare halvparten av en skikkelig løsning. Den andre halvparten er å få radioen til å oppdage nye kor i landskapet, nye DAB-nett, og få disse automatisk inn i kanallista. Radioen burde gjøre et kontinuerlig kanalsøk. Da må den ha dobbel tuner - en du lytter til, pluss en (som kan være forenklet) som i bakgrunnen har til oppgave å lete etter nye og ukjente DAB-nett som har blitt tilgjengelig. Enkelte bilradio-modeller har det - men de jeg har vært borti har manglet SF! I grenselandet mellom to regioner, der du hører begge nett, kan kanallista inneholde f.eks. to NRK Sport, en fra hver region. Uten SF forstår ikke radioen at det er samme program, og skifter ikke automatisk når du kjører fra den ene regionen over i den andre. Så dobbel tuner med kontinuerlig kanalsøk er også bare en halv løsning.
Mitt stalltips er at om få år er det vanlig at radioer har både SF og dobbel tuner med kontinuerlig kanalsøk. Først da vil SF fungere skikkelig, og du trenger aldri gjøre noe kanalsøk.
Kanskje får vi se fattigmannsløsninger: Når radioen slås av kunne den automatisk gjøre et nytt kanalsøk (med samme tuner som du lyttet til) før den stenger helt, klart til neste gang du slår radioen på. Men kjører du raskt fra en region til en annen, med radioen på, vil det ikke sikre sømløst mottak - du kan bli nødt til å slå radioen av og på.
En annen enkelt-tuner fattigmannsløsning: Et (manuelt) kanalsøk blanker ut kanallista for en gitt blokk (12C, 13A, 13C, ...) først når den hører et signal på den blokka. Første gang du er inne i en ny region må du gjøre kanalsøk, men når du så reiser hjem har ikke radioen glemt noe som helst, om du da ikke har vært innom en region som bruker samme blokk (12C brukes både i Oslo og i Trondheim); da fungerer det ikke. Men det ville være bedre enn ingenting!
Om få år er antagelig komponent-kostnaden til en ekstra tuner etpar kroner. Det er fortsatt vesentlig for en lommeradio som selges for 200 kr, men for et underholdningsanlegg i bil til flere tusen kroner er det et piss i havet. (Dessuten, for lommeradioene: Kontinuerlig kanalsøk trekker strøm. Det har du nok av i en bil, men ikke i en radio drevet på ett enkelt AAA-batteri!)
FM-mottakerne var heller ikke "ferdig utviklet" i løpet av 1930-tallet . Før vi ser DAB-radioer som er funksjonelt tilfredsstillende må vi oppdage de reelle behovene, og melde dem inn til radio-produsentene. Behovet for SF ble meldt inn og ønsket ble imøtekommet. Melder vi inn ønsket om kontinuerlig kanalsøk i bilradioer, er det ikke teknisk vanskelig å oppfylle det ønsket, heller.
Det er ikke prinsipielt umulig å lage en DAB-radio med tilleggs-elektronikk som hele tiden søker gjennom det som sendes for å se om det har kommet til nytt, men det er ikke spesielt vanlig å bruke ressurser på det. For det første må du mer eller mindre dublere hele tuner-delen: De kretsene du har, er opptatt med å behandle lyden som går ut i høyttalerne, så du må ha nye kretser som kan se etter andre signaler, andre kanaler. Radiobrikka ville trolig bli bortimot dobbelt så stor - og kanskje dobbelt så dyr.
For det andre: Det har vært et kappløp for å få radiobrikkene så lite strømkrevende som mulig. Skulle du hatt en tuner #2 kjørende kontinuerlig for å holde oversikten over tilgjengelige kanaler, ville strømforbruket øket betydelig. Om ikke til det dobbelte, så ihvertfall så mye at radiobrikka ville stilt langt bak i køen for batteridrevne mottakere. (I dag ville det teknisk sett ikke være noe grunn til det: Selve radiobrikka bruker ikke mange prosent av hva forsterker og display etc. bruker, men av historiske årsaker tror folk at radiobrikka må være super-strømgjerrig!)
Hvor ofte har du reelt behov for diobbelt tuner for å holde kanallista oppdatert? Hvor ofte kommer det nye kanaler til i de etablerte blokkene? En gang i halvåret, kanskje. Litt oftere nå som ting fortsatt er under etablering, men når det stabiliserer seg blir det neppe særlig mye oftere. På tuneren jeg sitter rett ved siden av nå tar et fullt scan mellom 20 og 25 sekunder. Det har jeg tid til et par ganger i året
Det finnes mottakere med doble tuner-kretser som alltid holder kanallista oppdatert, men alle jeg har sett har vært bilradioer. I en bil er det nok strøm å ta av. Dessuten er behovet større i en bil som kan flytte seg fra ett område til et annet. Dvs. her i landet er problemet begrenset: Gjør du nytt kanalsøk i grenseområdet mellom din "hjemmeregion" og den region du besøker oftest, så du få med begge, da kan du f.eks. pendle mellom Ålesund og Tromsø uten å gjøre noe nytt kanalsøk; du får inn alle de kommersielle stasjonene og alle NRK-kanalene (helt til det kommer nye kanaler, men det er sjelden.) Behovet for å stadig vekk oppdatere kanallista er mye større om du er på bilferie nedover i Europa og reiser gjennom diverse mindre land, med hver sine DAB-nettverk. I Tyskland er det meste av radiotilbudet på delstats-nivå; de har drøssevis av DAB-kanaler, men hver av dem har beskjeden dekning. Også Frankrike har satset på at hver stasjon finner sin egen løsning. Å ha ett koordinert DAB-nett med nesten to tusen kilometer avstand mellom senderne i hver ende (dvs. det kommersielle riksnettet) er ekstremt spesielt; ingen andre land har noe tilsvarende.
Selv de sju NRK-regionene er ekstremt store, om du sammenligner med tyske delstater eller dekningsområdet til kommersielle radiostasjoner nedover i Europa. Det som også er ganske spesielt med dem: Teknisk sett er de sju helt uavhengige DAB-nett. Nedover i Europa vil som regel uavhengige DAB-nett være drevet av ulike kringkastere, med hver sine programtilbud. Kommer du inn under et annet nett, vil du ha et helt annet sett kanaler å velge mellom. Her i Norge kommer vi inn under et annet nett, og 95% av kanalene er de samme. Det er sært! Derfor etterspør vi en funksjon i bilradioene, Service Following, som stort sett er ganske overflødig nedover i Europa, og mange tidlige DAB-radioer hadde det ikke. (Det tilsvarer helt at en FM stueradio har mye mindre bruk for RDS enn en bilradio - i dag har de det for å kunne vise stasjonsnavnet og tekst, men ikke for å kunne skifte til en bedre sender.) Siden Norge pusher på for Service Following, kommer det inn i alle nyere radioer etter hvert, akkurat som RDS kom inn i stueradioene etter hvert.
Det er en ting Digitalradio Norge ikke sier så veldig høyt: De sier "Vær sikker på at bilradioen har Service Following", men forteller ikke at 9 av 10 bilradioer bare kan skifte til et annet nett hvis den kjenner det nettet. Altså at det var tilgjengelig sistgang du gjorde et kanalsøk. Så snart du forlater de nett radioen kjenner, må du gjøre et nytt kanalsøk for at radioen skal vite om at Service Following kan flytte over til en kanal i det nye nettverket.
Stiller du deg på en "treriksrøys", f.eks litt nord for Oslo der du kan ta inn både Buskerud / Telemark / Vestfold, Oslo / Akershus / Østfold, samt Hedemark / Oppland, da vil Service Following fungere over hele Østlandet. Men ulempen er at du da ikke får med deg andre lokale DAB-sendinger enn de som nådde fram til treriksrøysa! Drar du hjem til Halden eller Notodden og gjør et nytt kanalsøk for å få inn lokal-DAB, mister du de andre NRK-regionene enn der du befinner deg. Med framveksten av lokal DAB er det nesten slik at Service Following har blitt verdiløs.
Så det du trenger i bilradioen er både dobbelt tuner, der den ene kontinuerlig holder oversikten over hvilke nett og kanaler som er tilgjengelig, og Service Following, for å oppdage at to kanaler i ulike nett reelt er samme kanal. Det er ikke nok med en ekstra-tuner for å holde kanallista oppdatert; at to kanaler har samme stasjonsnavn kan være tilfeldig. SF-funksjonen ser på den interne ID-koden, for oppdage at det reelt er samme stasjon.
Jeg gjetter på at neste gang du får deg DAB bilradio vil den ha både dobbelt tuner og Service Following, men ikke denne gangen. Reelt grenger du begge deler! Det vil neppe komme i bærbare radioer (ihvertfall ikke på en god del år), men der er også behovet langt miondre. I hjemmeradioer er behovet nær null for begge funksjoner.
Men både DAB og DTT (TV-bakkenettet) sender ut en god del info som ikke er lyd (og bilde). Her burde det være mulig å sende ut et versjonsnummer på kanallista som radioen sammenligner med nummeret på den kanallista som ligger i radio. Hvis nummeret ikke stemmer => oppgrader. På samme måte kan også lydkodek og annen software oppgraderes. Er det ikke slik det fungerer på DTT?
Dette er kanskje ikke implementert i DAB+ standarden og det er vel neppe populært nå og begynne å snakke om nok en DAB-generasjon samtidig som de første DAB-radioene uten + skrotes.
Men vi hade i mange år en anti-DAB-bevegelse som hadde en fyldig katalog over punkter der DAB kunne angripes, og alle "visste" at DAB-radioer slukte batterier! Tross disse 4-7 år gamle tallene er det ikke mer enn et par uker siden jeg igjen så påstanden om at DAB er ubrukelig pga. det høye strømforbruket; myten lever fortsatt, selv om det er mange år siden sist det var noe reelt underlag for den. (All ny teknologi er strømkrevende de første årene, før man har fått trimmet løsningene - en 50-talls FM-radio dublerte som panelovn...) Så lenge myten er der, er det ingen som våger å legge inn funksjoner som øker strømforbruket, selv om det skulle bare være fra 0,085 til 0,1 W; det ville gi nytt liv til mytene om at DAB sluker batterier. Produsentene må holde slikt tilbake, inntil 99% av mottakerne ute blant folk er så moderne at myten dør ut.
Jeg har ikke studert DAB-standardene, og vet ikke konkret hvilke funksjoner som er definert. Men jeg har vært
innom en del andre standarder der det finnes en sann urskog av opsjoner som ikke er obligatoriske, men slik at "Hvis du skal gjøre det, gjør det på denne måten". Service Following et et slikt eksempel: Det var definert i den aller første DAB-standarden for 20+ år siden, men først når det ble behov for den i Norge begynte noen produsenter å implmementere den. Det blir ikke noen "ny DAB-generasjon" av slikt; det er bare å ta i bruk det som finnes. Så lenge du ikke har en mottaker med støtte for det, får du ikke gjort deg nytte av det.
Du har noe tilsvarende med lydkodingen: AACplus-kodingen som nå brukes har standardisert multikanal-lyd. Hvis NRK eller andre ønsker å starte med 5.1-sendinger, behøver ingenting endres; de er bare utvidet bruk av samme standard (og akkurat som stereo-FM kan mottas i mono, kan AACplus 5.1 mottas i både mono og tokanal-stereo).
Det er massevis av slike framtidige utvidelsesmuligheter innenfor den standarden som finnes. For enveis-kommunikasjon er det relativt greit: Sendes det ut noe som du ikke har støtte for, ignorerer du det. Sendes det ikke ut noe som du har støtte for, får du ingen nytte av det, men det går greit, det også.
Det er langt mer problematisk ved toveis-kommunikajon; da må partene være enige om hva de kan sende til hverandre. Den vanlige måten å gjøre det på i datanettverkt er at når du ber om forbindelse, sender du med en liste over alle de funksjoner du ønsker å bruke. Motparten fjerner de elementer i lista som han ikke kan handtere, og returnerer den avkortede lista sammen med sitt svar på oppkallet. Så bruker de bare dette utvalget i dialogen.
Men det hender at den ene parten har basert seg på at noen funksjoner skal kunne brukes, i all dialog. I ISDN var det ekstremt mange valgfrie funksjoner, og det hendte at når en sentral og et ISDN-apparat opprettet forbindelse var lista over funksjoner som begge støttet, praktisk talt tom. Derfor ble man i Europa enige om et sett funksjoner som alle apparater og alle sentraler skulle ha støtte for, selv om de i prinsippet var valgfrie, ikke-obligatoriske. Dette settet med "vi vil betrakte dem som obligatoriske her i Europa" fikk navnet Euro-ISDN - det var ikke noen ny standard, bare et utvalg fra den eksisterende standarden. Men det førte til at det blant første generasjon ISDN-apparater var en del som ikke hadde alle de obligatoriske funksjonene (etter Euro-ISDN) og måtte skrotes, akkurat som pre-DABplus-radioer må skrotes for den som vil høre på NRK-kanaler. (Televerket/Telenor startet ISDN prøvetjeneste flere år før Euro-ISDN ble banket, men da det ble et offisielt tilbud var det med Euro-ISDN. Det er helt analogt til at Norkring startet med DAB før AACplus var utviklet, men da Stortinget i 2011 vedtok overgang til DAB, var det med AACplus kodek.)
- - -
Jeg vet ikke om DTT sender ut noen eksplisitt "kanalliste", ut over den identifikasjon hver enkelt datastrøm (kanal) har, og ser ikke hvorfor det skulle være behov for det. Metadata i ei blokk har for hver kanal en peker til hvor lyd-data (eller andre data) for denne blokka befinner seg i "payload"-feltet. Hvis pekeren er der, så er kanalen der. Hvis mottakeren har ekstra kapasitet, trenger den ikke mer info; det er bare å vise brukeren hvilke pekere som finnes, og hvordan de idenitfiseres. Den mottar hele blokka; det kreves ikke noen dobbelt tuner for dette.
Det fungerer kun innenfor den blokka du lytter til nå: Når du lytter til en NRK-kanal kunne du få opp nye NRK-kanaler uten å gjøre kanalsøk. Når du lytter til riksblokka kunne du få opp nye reklamekanaler. Det skulle ikke overraske meg om noen mottakere gjør dette, det burde vært helt kurant. Det eneste er at at radiobrikkene er så integrerte nå for tiden - antennesignal inn på en pinne, S/PDIF ut på en annen - at det ikke er mulig for en produsent av komplette radioer å gå inn og legge til slike funksjoner. Du må få produsentene av de integrerte brikkene (som brukes i dusinvis eller hundrevis av ulike modeller fra diverse leverandører) med på at det kan være en nyttig funksjon for en vesentlig del av de som kjøper brikka, og vil være med på å dekke utviklingskostnaden for funksjonen. Siden kanalutvalget i en gitt blokk som regel er stabilt i måndesvis, kanskje i flere år, er det såpass sjelden reelt behov for denne funksjonen til at den neppe får super-prioritering hos brikke-kjøperne (dvs. radio-produsentene).
At brikkene er så integrerte betyr også at det er vanskelig for en radioprodusent å få til en "dobbelt tuner"-løsning. Hvis han prøver å sette inn to tuner-brikker i radioen, og bruker den andre av dem kun til å gjøre kontinuerlig kalansøk, får han neppe matet de nyoppdagede kanalene inn i kanallista til den første brikka. (Kanskje enkelte brikker tillater slik mating utenfra, men det gjelder neppe alle!) Så også dette er noe brikkeprodusentene må overbevises om at er en viktig funksjon.
Det radioprodusenten kunne gjøre, uten å ha noen dobbelt tuner, var om han når radioen blir slått av, etter at displayet er slått av og radioen tilsynelatende er død, i det skjulte oppdaterer kanallista, slik at den er oppdatert når radioen slås på igjen. Ideelt sett skulle det selvsagt gjøres når du slår på radioen, men ihvertfall bilradioer har sjelden flyttet seg mye fra tenningen slås av til tenningen slås på. Min bilradio bruker allerede altfor lang tid på å komme i gang - jeg vil ikke vente ytterligere 20-25 sekunder! (Og radioen har strøm selv om tenningen er slått av, så den kunne gjennomført kanalsøket.)
Dette er nok uansett "nødløsninger" for én enkelt generasjon radioer. Jeg tror at vi om få år har dobbelt tuner som standard. Det berhøver ikke være en komplett tuner (f.eks. er det ingen grunn til at den skal ha AAC-dekoding og D/A-konvertere), og kanksje den vekkes opp bare hvert tiende minutt, for å spare strøm. Men manuelt kanalsøk er nok noe som vil forsvinne på lang sikt.
https://radiobutikken.no/produkt/bilradio/popyourcar-30#product-tabs1
Utover at jeg har en liten lomme DAB radio av samme merke som er knallbra så har jeg ingen erfaring med produktet.
Mener det sto en klistrelapp med det på den siste jeg monterte på jobben.
Forøvrig: Jeg ser at radiobutikken.no som HSt linker til heller ikke vet hva Service Following er... Det er ikke sikkert det er de som har utformet teksten, men har ihvertfall videreformidlet den uten å reagere. Det tyder på manglende fagkunnskap:
"I dag er det viktig at dabmottakeren har Service Following. Det betyr at radioen selv skifter til den sterkeste senderen når du lytter til NRK"
Alt nedenfor er knyttet til tekniske sider ved Service Following-funksjonen. De som ikke er interessert i dette kan kutte lesingen her
* * *
Det som på FM vanligvis bare ble kalt "RDS" er egentlig bare én RDS-funksjon, av en helt bråte. På FM er det slik at radioen skifter over til en annen sender hvis den er vesentlig sterkere, og sender samme innhold.
Service Following (SF) på DAB er også en RDS-funksjon, men en helt annen, og den virker ulikt, En DAB-radio hører aldri på én enkelt sender - det er i så fall fordi det bare er én eneste sender å lytte til. Det er allerede enda sjeldnere enn det var (før FM-slukkingen) å bare finne én eneste FM-sender på hele skalaen. Det normale er at du mottar signal som er et "kor" fra flere sendere samtidig. De legger seg oppå hverandre og gir deg tilsammen et godt signal. Når Norkring setter opp nye DAB-sendere for å heve signalnivået fra Basisdekning til God dekning, evt. opp til Svært god dekning, behøver ikke den nye senderen være sterkere: Den erstatter ikke de gamle senderne, med legger seg inn som en ny stemme i koret og gjør det sterkere. Den sørger at det som mangler i nivå blir lagt på toppen av det signalet som finnes.
Hensikten med SF er ikke å finne sterkeste sender med best signal. Det har lite med signalstyrke å gjøre, utover at enten hører du koret, eller du hører det ikke. Har du flyttet deg til en annen del av landet, hører du ikke koret på hjemstedet. I utgangspunktet sier radioen da: Intet signal. Før den gir opp, sjekker den opp om det kan finnes andre kor, andre DAB-nett der du befinner deg, med samme sang, samme kanal på repertoaret. Det kan være på et helt annet sted i blokka, kanskje en annen kvalitet osv., men finner den samme sang, tilbyr deg den istedet for å gi opp.
For brukeren er effekten relativt lik RSD-funksjonen på FM, men fordi virkemåten er helt annerledes er det lurt å forstå virkemåten, for å unngå banning og sverting
For eksempel: SF er helt unødvendig på riksreklame-nettet: Det er ett eneste nett, ett eneste kor. Siden SF skifter mellom nettverk, ikke mellom sendere, har den ingen funksjon når det bare er ett eneste landsdekkende nett for den kanalen du lytter til.
Er du lokalradio-tilhenger, og hører mest på lokalradio, har du heller ikke behov for SF: Også her finnes en kanal bare i ett nettverk. Eneste forskjellen fra riskreklame-nettet er at det geografiske området ikke er hele landet, men i størrelse typisk et halvt fylke (vi har 37 lokal-DAB-regioner). En lokalradio sender bare i én lokal-DAB-region. (Ivertfall pr. idag - det er liksom litt selvmotsigende om en "lokalradio" skal dekke et helt fylke eller flere fylker!)
Reiser du nedover i Europa kan du lytte til mange ulike DAB-nett, som vanligvis representerer hver sine økonomiske interesser. Ulike nett sender konkurrerende programmer, ikke samme program slik NRK gjør i sine regioner. I land med stor befolkning kan nok samme kapitalkrefter stå bak f.eks. ett DAB-nett som dekker stor-Paris og ett som dekker hele Midelhavskysten, men selv om de kan ha noe felles materiale, har de ikke "samsendinger" som NRK.
NRK er nesten alene om å ha reelt behov for SF. Det var ikke mange som presset på radiobrikke-designerne for å ta med denne funksjonen. Opprinnelig, med opplegget skissert i "Digitalradio i Norge" fra 2005, ville heller ikke vi hatt behovet: Da var det tanken at NRK skulle fordele sine nasjonale sendinger over to riksdekkene DAB-nett, med kun distriktssendinger i sju regionnett. Resten av kapasiteten i regionnettet var tenkt til andre kommersielle kanaler. Distriktssendingene ville være ulike i hver region (det er liksom hensikten!), så å skifte automatisk fra den ene til den andre regionen er mindre aktuelt. Så kom DAB+...DAB+ "har skylda for" at vi må ha SF i radioene! NRK fant ut at med bedre komprimering var to riksdekkende blokker overkill; én var nok. Med DAB+ tar distrikts-sendingene en bitteliten del av regionnett-kapasiteten, noen få timer i døgnet. Det viste seg også at få kommersielle radioer var interessert i enkelt-regioner - de ville dekke hele landet.
Kunne ikke NRK putte inn distriktssendingene i samme blokk som de riksdekkende kanalene?
Det er bare en hake ved det: I et gitt DAB-nett må samtlige sendere formidle 100% identisk samme innhold. Du kan ikke la senderne i Oslo sende Østlandsssendingen, de i Bergen sende NRK Hordaland osv. - da måtte de hatt hver sine blokker (frekvenser), som to ulike nett. Vi må ha et antall regionale nett for å sende distriktssendinger, men det er også eneste grunn! For å spare (lisens)penger sa NRK at "Hvis ikke fjellet vil komme til Moses, må Moses gå til fjellet". Når vi ikke kan flytte distriktssendingene inn i et riksdekkende nett, flytter vi riksdekkende kanaler ut i regionnettet. Teknisk sett blir de som distriktssendinger, alle sammen. Og derfor må vi ha Service Following for at radioene skal skjønne at den ene distriktssendingen egentlig er identisk med den andre distriktssendingen.
Uten DAB+ ville NRK hatt behov for flere blokker, og da kunne vi klart oss uten SF. Slik gikk det ikke; DAB+ kom, og NRK kunne slå sammen distriktskanaler og rikskanaler i en og samme blokk. Det er ikke mange andre radiostasjoner som har et slikt behov: Enten har de ikke sendinger der ulike regioner samtidig får stoff tilpasset sin region, eller det er så folkerike land at de kan finansiere egne DAB-nett som kun sender regionale sendinger (slik det opprinnelig var tenkt i Norge, før DAB+).
Ytterligere en detalj der det er lurt å forstå hvordan ting virker: Samsending mellom flere kanaler i samme blokk er mulig. F.eks. kan NRK Klassisk og NRK P2 begge sende samme live-konsert. Selv om det ser ut som to separate kanaler, er det bare ett eksemplar av lyden, som begge kanalene plukker opp. I kanallista ser du flere alternativer: P1, P1 Tøndelag, og P1 Møre og Romsdal. Store deler av døgnet henter disse tre kanalene samme lyd fra blokka, men når det i region 06 er ulike distriktssendinger i Trøndelag og M&R, vil de to alternativene velge hver sine av de to lyd-alternativene. Utenfor Region 06 finnes de ikke - men NRK P1 finnes. Så hvis du reiser mye rundt på tvers av regioner, og vil ha NRK P1 uansett hvilken region du er i, bør du sette opp radio-forvalget til den generelle NRK P1, ikke til ett spesifikt distriktssendings-alternativ.
* * *
Men SF er bare en halv løsning på problemet!
De fleste DAB-radioer har en "Kanalsøk"-knapp for å oppdatere programlista med kanaler tilgjengelig i alle "kor" (DAB-nett) som kan høres der du befinner deg i øyeblikket. De fleste radioer blanker hele den gamle programlista og det bygges opp en ny. OG: For alle DAB-radioer jeg har vært borti, søker SF-funksjonen kun i programlista etter NRK-kanalen du vil lytte til. Har du gjort kanalsøk i Oslo, og drar på tur til Trondheim, vet ikke radioen din noe som helst om DAB-nettene, "korene", der. SF hjelper deg ikke det minste. Først må du gjøre et nytt kanalsøk. Gjør du det i Trondheim, glemmer (sannsynligvis) radioen din alt om DAB-nettene i Oslo. Når du kommer hjem, må du gjøre et nytt kanalsøk.
Bor du i Oslo-området og stort sett reiser rundt på Østlandet, kan du prøve å finne et sted der radioen din fanger opp både Region 1 Oslo / Akershus / Østfold, Region 2 Buskerud / Telemark / Vestfold, og Region 5 Hedemark / Oppland, pluss det / de lokal-DAB-nettene du måtte være interessert i - men de må alle kunne høres på samme sted! Der gjør du et kanalsøk! Så vil Service Following fungere innenfor disse regionene. Beveger du deg utenfor, og derfor gjør et nytt kanalsøk, mister du all info.
SF er bare halvparten av en skikkelig løsning. Den andre halvparten er å få radioen til å oppdage nye kor i landskapet, nye DAB-nett, og få disse automatisk inn i kanallista. Radioen burde gjøre et kontinuerlig kanalsøk. Da må den ha dobbel tuner - en du lytter til, pluss en (som kan være forenklet) som i bakgrunnen har til oppgave å lete etter nye og ukjente DAB-nett som har blitt tilgjengelig. Enkelte bilradio-modeller har det - men de jeg har vært borti har manglet SF! I grenselandet mellom to regioner, der du hører begge nett, kan kanallista inneholde f.eks. to NRK Sport, en fra hver region. Uten SF forstår ikke radioen at det er samme program, og skifter ikke automatisk når du kjører fra den ene regionen over i den andre. Så dobbel tuner med kontinuerlig kanalsøk er også bare en halv løsning.
Mitt stalltips er at om få år er det vanlig at radioer har både SF og dobbel tuner med kontinuerlig kanalsøk. Først da vil SF fungere skikkelig, og du trenger aldri gjøre noe kanalsøk.
Kanskje får vi se fattigmannsløsninger: Når radioen slås av kunne den automatisk gjøre et nytt kanalsøk (med samme tuner som du lyttet til) før den stenger helt, klart til neste gang du slår radioen på. Men kjører du raskt fra en region til en annen, med radioen på, vil det ikke sikre sømløst mottak - du kan bli nødt til å slå radioen av og på.
En annen enkelt-tuner fattigmannsløsning: Et (manuelt) kanalsøk blanker ut kanallista for en gitt blokk (12C, 13A, 13C, ...) først når den hører et signal på den blokka. Første gang du er inne i en ny region må du gjøre kanalsøk, men når du så reiser hjem har ikke radioen glemt noe som helst, om du da ikke har vært innom en region som bruker samme blokk (12C brukes både i Oslo og i Trondheim); da fungerer det ikke. Men det ville være bedre enn ingenting!
Om få år er antagelig komponent-kostnaden til en ekstra tuner etpar kroner. Det er fortsatt vesentlig for en lommeradio som selges for 200 kr, men for et underholdningsanlegg i bil til flere tusen kroner er det et piss i havet. (Dessuten, for lommeradioene: Kontinuerlig kanalsøk trekker strøm. Det har du nok av i en bil, men ikke i en radio drevet på ett enkelt AAA-batteri!)
FM-mottakerne var heller ikke "ferdig utviklet" i løpet av 1930-tallet
Er vi i ferd med å få et databasert multicast basert mobilnett som fullt ut kan erstatte DAB?
Telenor og telia har gratis bruk av data på feks spotify, men ikke når det gjelder nettradio ennå såvidt jeg kan se.
Men det kommer nok, og er imo totalt overlegent et bedritent DAB nett...
Mulig de har gitt seh igjen, men må i utgangspunktet hatt tro på dette. 5G vil ha ytterligere datakapasitet, så er nok bare et tidsspørsmål.