Er vi i ferd med å få et databasert multicast basert mobilnett som fullt ut kan erstatte DAB?
Multikasting med mobile løvnoder har knapt begynt å bevege seg inn på eksperimentstadiet. Multikasting som handterer noen hundre tusen løvnoder har knapt begynt å bevege setg inn på eksperimentstadiet. Multikasting for noen hundre tusen mobile løvnoder vil ikke nå eksperimentstadiet på mange år. Multikasting kan ikke dekke over hull i dekningen (f.eks. tunneler) gjennom bufring. Multikasting krever at samtlige løvnoder lytter til eksakt samme kanal, i eksakt samme sekund, eksakt samme format (koding, bitrate osv.) Multikasting for å spare bitrate må gjøres på transmisjonsnivå, ikke applikasjonsnivå. For å multikaste nettradio over mobil må vesentlige deler av protokollstakken modifiseres/utvides. Ingen av dagens mobiler handterer disse protokollene - naturlig nok, siden de ikke er utviklet enda, og arbeidet vil ta årevis.
Med andre ord: Glem multikasting. Det er ikke aktuelt. Mobilradio er 100%, og vil forbli, unikasting, en til en-forbindelser.
Skal ti tusen lyttere høre på radio med skikkelig kvalitet, går det i praksis med en 200 kbps kanal til hver av dem, dvs. 2 Gbps. Kontinuerlig, ikke som noen "peak rate". De er naturligvis fordelt på flere basestasjoner; hver basestasjon har tilgang til en kanal på vanligvis 5 MHz, iblant 10 eller 20 MHz bredde.
La oss kjøre på med radio over mobiltelefonen så raskt og så intenst som mulig, slik at vi stanger hodet i taket så tidlig som mulig, og folk innser at det faktisk er "noen små problemer". Det gjelder all striming, ikke bare radio (men video-striming kan kreve mer enn 200 kbps og mette kanalene raskere, lyd på lavere kvalitetsnivå kan klare seg med mindre enn 200 kbps).
La oss kjøre skuta i senk mens vi enda er nær land!
Hm, altså når jeg surfer VG på min mobil over 4G, så står det oppe en "200kb/s kanal" unicast, en til en forbindelse kontinuerlig, uten avbrudd mellom meg og VGs server hele tiden?
På de DAB-radioene jeg har sett så synes bitrate, koding og samme sekund å være gjeldende, mao radio er per definisjon en multicast: én (DAB)sender til mange mottakere - samtidig.
Bufring i tunnell synes løsbar.
At det kan være problemer er tenkbart, men mobilen har hatt en viss utvikling fra manuell mobil og NMT frem til i dag og det stopper ikke og 5G lurer i horisonten. Med 5G vil det kanskje være serveren mer enn nettet som setter begrensninger på individuell, timeless, spolbar radiooverføring? Det vil DAB aldri greie siden den er født multicast for all tid.
Hm, altså når jeg surfer VG på min mobil over 4G, så står det oppe en "200kb/s kanal" unicast, en til en forbindelse kontinuerlig, uten avbrudd mellom meg og VGs server hele tiden?
Nei. Det er vesentlig forskjell på informasjon som du må ha i en kontinuerlig strøm med jamn hastighet i sann tid, som lyd og video, og tekst/bilder som kommer når det kommer. Dessuten, datavolumet for tekst er forsvinnende lite i forhold til lyd og spesielt video. Selv bilder er svært beskjedent volum i forhold til lyd - et typisk VG-bilde tilsvarer under et sekund lyd. Og fra gamle dager (da vi surfet på modem-linjer) har nettleserne vært svært flinke til å lagre alt som kommer på web-sider av bilder, grafikk, javascript-filer osv., så når nettleseren skal hente f.eks. VG-logoen, eller et stort foto fra den artikkelen du kikket på i dag tidlig, oppdager den "Heisan, den har jeg jo allerede, jeg behøver ikke hente den på nytt over nettet!"
Noe slikt er helt umulig for lyd og bilde. Dvs. du kan jo gjøre det manuelt, ved å laste ned f.eks. en podkast som du så kan høre mange ganger, men det gjøres ikke automatisk.
På de DAB-radioene jeg har sett så synes bitrate, koding og samme sekund å være gjeldende, mao radio er per definisjon en multicast: én (DAB)sender til mange mottakere - samtidig.
Forskjellen mellom multikasting og kringkasting er at kringkasting er uadressert - den går ut til alle som måtte ønske å høre på, uten at senderen eller distribusjonsnettverket skiller mellom ulike lyttere.
I multikasting vet sender og distribusjonsnett hvem som skal ha informasjonen, og styrer den dit. Er du eneste lytter for P13 på nordsiden på Stadtlandet, sørger nettverket for at det holdes en linje til Stadtlandet så du får det du ønsker. Hvis en kjenning av deg på sørsiden av fjellryggen også stiller inn på P13, brukes samme forbindelse fra Oslo til f.eks. Otnes (ren gjetting - jeg har ingen konkrete detaljer om nettverket der!), men der splittes opp i to kopier, en som sendes til Selje til mottakeren der, en som sendes til deg på Leikanger. Så kobler du ned, og nettverket kan kogle ned greina fra Otnes til Leikanger. Stikker du så over fjellet til Selje, og på nytt stiller inn på P13, vil nettverket oppdage "Her har vi allerede en forbindelse, behøver ikke sette opp noe nytt, men nå er det to som lytter, og så lenge minst en av dem stadig har stilt inn på P13, må linja opprettholdes". ... Men når dere begge to skrur av mottaket, da kan hele formidlingen av P13 kobles ned "bakover" fra Selje til Otnes, kanskje videre bakover til Nordfjordeid eller hvor nå linjene går, helt til det punkt der det er en annen grein der signalet sendes til aktive lyttere.
Hver eneste node må til enhver tid ha full kontroll over hvor mange lyttere den formidler signalet videre til, og må gjenkjenne når en ny lytter kan bruke deler av eller hele stien fra sender til mottaker. Når en mobil mottaker flytter seg så mye at han hopper av greina, og må over på en annen, må nettverket lynkjapt, uten brudd i lyden, få satt opp en ny distribusjons-grein (f.eks. nordover fra Bergen istedetfor sørover fra Trondheim). Tro meg: Det er ikke noen triviell jobb å få til noe slikt.
Men det store problemet er altså at det pr. idag ikke finnes noen protokoll mot nettverket der du kan si: "Gi meg P13, men hvis det finnes noen i mitt område som har den allerede, så kan du bruke den". Nettverksnodene har ikke logikken for å holde orden på hvor mange lyttere det er på hver kanal (i dag vet de ikke engang at det er en striming-forbindelse!), og når du slå av mottakeren, eller skifter til en annen kanal, får ikke nettverket noe rapport om dette.
Vær klar over at det i Internett-protokoller ofte kalles "multikasting" når det sendes ut data til en spesiell serie "portnumre" (kall det gjerne "kanalnumre"). Det er ikke multikasting, bare en form for kringkasting med en merkelapp som mottakeren ignorer hvis han ikke vil høre på. Nettverket vet ikke hvem eller hvor mange som lytter, og kan derfor ikke stenge av formidlingen når siste mann slukker lyset.
Ja, kringkasting er i akkurat samme situasjon som multikasting når du mister signalet en periode - du har ingen muligheter for å sendt på nytt det du gikk glipp av. (Men for å holde begrepene klare: Et DAB-nettverk aner ingenting om hvem som lytter på hva, så det et rent kringkastingsnettverk, ikke multikasting.)
Bufring i tunnell synes løsbar.
Nei. Bufring forutsetter at du kan be om få oversendt noen sekunder/minutter lyd "på forhånd", spesielt til deg fordi du er på vei inn i en tunnel. Alternativt kan du holde tilbake avspilling av det mottatte, slik at du allerede har noe å spille mens du er i tunnelen, og når du kommer ut må du be om "Vær så snill å sende, spesifikt til meg, det som de andre mottok mens jeg var inne i tunnelen". Da har du ikke mulitkasting, da har du unikasting spesifikt til deg selv.
Man kunne i prinsipp tenke seg at du hadde to forbinelser: En multikast som virker når den virker, og en unikast der du kunne be om å få sendt på nytt det du gikk glipp av over multikasten. Jeg har aldri hørt så mye som noen antydning til forslag om å lage en slik protokoll, og den ville uansett kun fungere for de radiostasjoner som hadde funksjoner for slik retransmisjon. Du måtte uansett ha multikast-mekanismen (som ingen mobiler har i dag, ikke som kan brukes til nettradio), og administrasjonen med spørsmål om ettersending etc. ville gjøre at vinninga går opp i spinninga.
Det kunne vært litt mer å spare om samtlige lyttere lyttet til eksakt samme radiokanal, men noe av vitsen med nettradio er at hver mann kan velge sin kanal, eller streaming-musikk, eller... fra hele verden. Når samtidig mobil-cellene blir mindre og mindre i størrelse (Midtbyen i Trondheim, et område på rundt 2000 x 3000 m, har 106 LTE-celler, 37 UMTS-celler og 25 GSM-celler), er sjansene ganske små for å finne "mange" som lytter på samme kanal innen en gitt celle, slik at multikasting sparer noe som helst kapasitet.
At det kan være problemer er tenkbart, men mobilen har hatt en viss utvikling fra manuell mobil og NMT frem til i dag og det stopper ikke og 5G lurer i horisonten. Med 5G vil det kanskje være serveren mer enn nettet som setter begrensninger på individuell, timeless, spolbar radiooverføring? Det vil DAB aldri greie siden den er født multicast for all tid.
5G løser svært lite problemer når det kommer til kapasitet. Dagens teknologier utnytter allerede 60-80% av den teoretisk mulige overføringskapasiteten, og man vil aldri komme opp til 100%. Å nå 90% er maksimalt av hva vi kan håpe på - og 12-15% økning fra det beste vi har i dag gir ikke så veldig sus i serken.
5G har mange andre sterke sider (f.eks. rask oppkobling), men er dramatisk oversolgt på kapasitet. Når man demonstrerer super-hastigheter er det under forhold som overhodet ikke er realistiske: For det første ligger signalnivået dramatisk mye høyere (sagt på en annen måte: Støynivået er dramatisk lavere) enn det som er mulig ute i felten - for å få plass til mange nok celler må vi stadig redusere signalnivåene for at de ikke skal forstyrre neste celle som bruker samme frekvens. For det andre kjører de med kanalbredde på flere hundre MHz, ikke 5, 10 og 20 MHz, og for å finne et ledig slikt bånd må du langt opp i GHz-området - stråling som knapt kan trenge gjennom en uisolert trevegg.
For å oppfylle forventingene om kapasitet må nok nett-operatørene ta i bruk frekvenser i 5 GHz-området, og senere enda høyere. At strålingen stoppes av den minste fjellknaus, og at tett granskog suger opp strålingen som en svamp, betyr at mens dagens mobilnett krever 2-3000 basestasjoner pr nett (GSM, 3G, 4G, ...) for å dekke landet "sånn rimelig", vil 5 GHz-båndet kreve langt flere basestasjoner (kanskje 5-10.000 pr nett), og sjansene for at det f.eks. skal nå særlig innover i fjellheimen er ytterst små.
Fordi cellene er så knøttsmå på 5 GHz frekvens kan 5G bidra til å løse prekær metning i bystrøk - om ti år har Midtbyen i Tronheim alene sikkert tre-fire hundre 5G-celler på 5GHz frekvens, men å tro at vi kan dekke hele landet med 50 basestasjoner pr kvadrakilometer ville være helt absurd... Det er selvsagt å sette det på spissen; i store områder kan cellene være betydelig større. Likevel ville det kreves ekstremt mange baser om hele Norge skulle ha god dekning for 5 GHz mobil.
Så det er det samme med 5G: Uansett hva super-reklamene om super-kapasitet sier, det er ikke noe sesam-sesam for å kunne tilby ubegrenset striming/radio over mobilen.
KjellG - jeg oppdaget da jeg kikket litt bakover i denne tråden at det meste jeg skriver her skrev jeg også i innlegg #69, som svar på ditt innlegg #67, der du også foreslo multikasting, og jeg forklarte hvorfor det ar helt urealistisk. Det var kanskje unødvendig å gjenta det ... Blar du tilbake til #69 finner du også noen punkter som jeg i forbifarten glemte i denne repetisjonen.
Ja, jeg husket mye fra tidligere. Jeg er imidlertid ikke overbevist om fremtiden for mobilnettet. Veksten i trafikk kommer fra data. Telenor legger om til 4G Tale, det minner om endring fra analog/ISDN til IP-telefoni. Dataveksten er lyd og bilde, ikke nettsider. Telenor reklamerer selv med mobil som alternativ til DAB i bil. Mao, de legger opp til mye strømming. Dersom teknologien ikke klarer å bære dette, vil den komme til å gjøre det. Om det er formålstjenelig i konkurranse med klassisk kringkasting vet jeg ikke, men konstaterer at Canal Digital Satelitt har omfattende tilbud over nett. Mer tydelig "multicasting" enn satelitt kan en knapt tenke seg.
Bufring i tunnell kan kanskje løses ved å sende samme kanal to ganger - med en tunnellengdes tidsforskyvning. Du bufrer den tidlige og lytter til den siste.
Bufring i tunnell kan kanskje løses ved å sende samme kanal to ganger - med en tunnellengdes tidsforskyvning. Du bufrer den tidlige og lytter til den siste.
Men en tunnell kan være under 100 meter, eller opp til 24 509 meter (Lærdalstunnelen). Der måtte man vel bufre minst 20 minutter...
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Det er vel en langt bedre løsning å sette opp en DAB-sender i tunnelen.
Dessverre er det satt noen grenser for hvilke tunneler som blir velsignet med DAB-sendere. Jeg kan akseptere at det ikke kommer noe i en 100 meters tunnel - stort sett tregner signalene inn fra begge sider. I fjor sommer opplevde jeg en tunnel på 490 m (nedre grense går på 500 m) som hadde signal praktisk talt hele veien gjennom; jeg var allerede blitt blendet av lyset fra åpningen da det i et par sekunder ble stille. Den var riktignok snorrett, og det kan godt hende at tunnel-aksen pekte rett mot en sender noen km unna. Det var et litt spesielt tilfelle, men jeg opplever svært sjelden utfall i tunneler på opptil 2-300 m, særlig ikke hvis de er rette.
Det jeg synes er verre er kravet om ÅDT. Mange steder i utkant-Norge har lange tunneler, men så lav ÅDT at de av den grunn blir tause. Ta ett eksempel: Tosentunnelen i Brønnøy/Grane, den er på nesten 6 km. Da er det ikke bare for radiounderholdningen, det er også for trafikkmeldinger om det skulle skje noe i eller nær tunnelen; det er ingen mulighet for å få varslet bilistene. Selv Korgfjell-tunnelen på E6 måtte "få dispensasjon": Den har dekning, selv om den ikke oppfyller ÅDT-kravene. Men den ble vurdert som så viktig i hovedvei-systemet at den måtte få dekning likevel.
På samme måte som all DAB-utbygging "på overflaten" som nå gjøres egentlig er "unødvendig" for å oppfylle formelle dekningkrav, pågår den for fullt, for å få dekning også der folk ikke bor, og for å heve signalstyrken over kravene. Jeg håper og tror at vi gradvis får tilsvarende i tunnelene: Ingen formelle krav sier at man må bygge ut sender i f.eks. Tosentunnelen, men det gjøres likevel innen noen få år, for å bedre tilbudet og øke sikkerheten. Ikke i hver eneste tunnel overalt, men jeg tror man først vil slakke av på ÅDT-kravene, så får lengde-kravene komme senere. (Om jeg husker rett har vi allerede slakket en del der: EU krever dekning om lengden er over 1000 m; i Norge sier vi over 500 m)
Hvis vi beveger oss litt bort fra den tekniske delen som er interessant nok. Bruksmønsteret endrer seg. Folk streamer mer, og er mindre interessert i sanntidssendinger. Vi ser det tydelig på TV. Lineær TV taper terreng til streaming. Unge folk setter seg ikke foran TVen når det er nyheter. De ser nyheter når det passer dem. DAB er bare en ny teknisk plattform for ordinær radio. Så kan man spørre seg hvor aktuelt det er om noen år. Jeg vet ikke hvilken tidshorisont man har brukt for å få en positiv business case på utskiftingen av FM-nettet, men det er et paradoks at det ikke er noe hastverk for andre land. Man bør også ta med de betydelige kostnadene det er for lytterne å bytte ut radioene sine, eventuelt kjøpe et klønete adapter.
For de som måtte lure på det så betyr ÅDT; årsdøgnstrafikk, altså gjennomsnittstrafikk pr. døgn.
Enig i det - i en stuesituasjon, med fiber bredbånd inn i stua. I bilen blir det mer aksept av hva som sendes med kun en av/på-knapp til styring. Siden radio har en begrenset båndbredde, kan lineærradio fortsatt ha en berettigelse. Så også DAB. De bare tvinger dette gjennom lenge før bilparken naturlig har endret seg til DAB. Om det er regningssvarende med både DAB og mobilsender i Lærdalstunnellen får blårussen svare på.
Multikasting med mobile løvnoder har knapt begynt å bevege seg inn på eksperimentstadiet.
Multikasting som handterer noen hundre tusen løvnoder har knapt begynt å bevege setg inn på eksperimentstadiet.
Multikasting for noen hundre tusen mobile løvnoder vil ikke nå eksperimentstadiet på mange år.
Multikasting kan ikke dekke over hull i dekningen (f.eks. tunneler) gjennom bufring.
Multikasting krever at samtlige løvnoder lytter til eksakt samme kanal, i eksakt samme sekund, eksakt samme format (koding, bitrate osv.)
Multikasting for å spare bitrate må gjøres på transmisjonsnivå, ikke applikasjonsnivå. For å multikaste nettradio over mobil må vesentlige deler av protokollstakken modifiseres/utvides. Ingen av dagens mobiler handterer disse protokollene - naturlig nok, siden de ikke er utviklet enda, og arbeidet vil ta årevis.
Med andre ord: Glem multikasting. Det er ikke aktuelt. Mobilradio er 100%, og vil forbli, unikasting, en til en-forbindelser.
Skal ti tusen lyttere høre på radio med skikkelig kvalitet, går det i praksis med en 200 kbps kanal til hver av dem, dvs. 2 Gbps. Kontinuerlig, ikke som noen "peak rate". De er naturligvis fordelt på flere basestasjoner; hver basestasjon har tilgang til en kanal på vanligvis 5 MHz, iblant 10 eller 20 MHz bredde.
La oss kjøre på med radio over mobiltelefonen så raskt og så intenst som mulig, slik at vi stanger hodet i taket så tidlig som mulig, og folk innser at det faktisk er "noen små problemer". Det gjelder all striming, ikke bare radio (men video-striming kan kreve mer enn 200 kbps og mette kanalene raskere, lyd på lavere kvalitetsnivå kan klare seg med mindre enn 200 kbps).
La oss kjøre skuta i senk mens vi enda er nær land!
På de DAB-radioene jeg har sett så synes bitrate, koding og samme sekund å være gjeldende, mao radio er per definisjon en multicast: én (DAB)sender til mange mottakere - samtidig.
Bufring i tunnell synes løsbar.
At det kan være problemer er tenkbart, men mobilen har hatt en viss utvikling fra manuell mobil og NMT frem til i dag og det stopper ikke og 5G lurer i horisonten. Med 5G vil det kanskje være serveren mer enn nettet som setter begrensninger på individuell, timeless, spolbar radiooverføring? Det vil DAB aldri greie siden den er født multicast for all tid.
Nei. Det er vesentlig forskjell på informasjon som du må ha i en kontinuerlig strøm med jamn hastighet i sann tid, som lyd og video, og tekst/bilder som kommer når det kommer. Dessuten, datavolumet for tekst er forsvinnende lite i forhold til lyd og spesielt video. Selv bilder er svært beskjedent volum i forhold til lyd - et typisk VG-bilde tilsvarer under et sekund lyd. Og fra gamle dager (da vi surfet på modem-linjer) har nettleserne vært svært flinke til å lagre alt som kommer på web-sider av bilder, grafikk, javascript-filer osv., så når nettleseren skal hente f.eks. VG-logoen, eller et stort foto fra den artikkelen du kikket på i dag tidlig, oppdager den "Heisan, den har jeg jo allerede, jeg behøver ikke hente den på nytt over nettet!"
Noe slikt er helt umulig for lyd og bilde. Dvs. du kan jo gjøre det manuelt, ved å laste ned f.eks. en podkast som du så kan høre mange ganger, men det gjøres ikke automatisk.
Forskjellen mellom multikasting og kringkasting er at kringkasting er uadressert - den går ut til alle som måtte ønske å høre på, uten at senderen eller distribusjonsnettverket skiller mellom ulike lyttere.
I multikasting vet sender og distribusjonsnett hvem som skal ha informasjonen, og styrer den dit. Er du eneste lytter for P13 på nordsiden på Stadtlandet, sørger nettverket for at det holdes en linje til Stadtlandet så du får det du ønsker. Hvis en kjenning av deg på sørsiden av fjellryggen også stiller inn på P13, brukes samme forbindelse fra Oslo til f.eks. Otnes (ren gjetting - jeg har ingen konkrete detaljer om nettverket der!), men der splittes opp i to kopier, en som sendes til Selje til mottakeren der, en som sendes til deg på Leikanger. Så kobler du ned, og nettverket kan kogle ned greina fra Otnes til Leikanger. Stikker du så over fjellet til Selje, og på nytt stiller inn på P13, vil nettverket oppdage "Her har vi allerede en forbindelse, behøver ikke sette opp noe nytt, men nå er det to som lytter, og så lenge minst en av dem stadig har stilt inn på P13, må linja opprettholdes". ... Men når dere begge to skrur av mottaket, da kan hele formidlingen av P13 kobles ned "bakover" fra Selje til Otnes, kanskje videre bakover til Nordfjordeid eller hvor nå linjene går, helt til det punkt der det er en annen grein der signalet sendes til aktive lyttere.
Hver eneste node må til enhver tid ha full kontroll over hvor mange lyttere den formidler signalet videre til, og må gjenkjenne når en ny lytter kan bruke deler av eller hele stien fra sender til mottaker. Når en mobil mottaker flytter seg så mye at han hopper av greina, og må over på en annen, må nettverket lynkjapt, uten brudd i lyden, få satt opp en ny distribusjons-grein (f.eks. nordover fra Bergen istedetfor sørover fra Trondheim). Tro meg: Det er ikke noen triviell jobb å få til noe slikt.
Men det store problemet er altså at det pr. idag ikke finnes noen protokoll mot nettverket der du kan si: "Gi meg P13, men hvis det finnes noen i mitt område som har den allerede, så kan du bruke den". Nettverksnodene har ikke logikken for å holde orden på hvor mange lyttere det er på hver kanal (i dag vet de ikke engang at det er en striming-forbindelse!), og når du slå av mottakeren, eller skifter til en annen kanal, får ikke nettverket noe rapport om dette.
Vær klar over at det i Internett-protokoller ofte kalles "multikasting" når det sendes ut data til en spesiell serie "portnumre" (kall det gjerne "kanalnumre"). Det er ikke multikasting, bare en form for kringkasting med en merkelapp som mottakeren ignorer hvis han ikke vil høre på. Nettverket vet ikke hvem eller hvor mange som lytter, og kan derfor ikke stenge av formidlingen når siste mann slukker lyset.
Ja, kringkasting er i akkurat samme situasjon som multikasting når du mister signalet en periode - du har ingen muligheter for å sendt på nytt det du gikk glipp av. (Men for å holde begrepene klare: Et DAB-nettverk aner ingenting om hvem som lytter på hva, så det et rent kringkastingsnettverk, ikke multikasting.)
Nei. Bufring forutsetter at du kan be om få oversendt noen sekunder/minutter lyd "på forhånd", spesielt til deg fordi du er på vei inn i en tunnel. Alternativt kan du holde tilbake avspilling av det mottatte, slik at du allerede har noe å spille mens du er i tunnelen, og når du kommer ut må du be om "Vær så snill å sende, spesifikt til meg, det som de andre mottok mens jeg var inne i tunnelen". Da har du ikke mulitkasting, da har du unikasting spesifikt til deg selv.
Man kunne i prinsipp tenke seg at du hadde to forbinelser: En multikast som virker når den virker, og en unikast der du kunne be om å få sendt på nytt det du gikk glipp av over multikasten. Jeg har aldri hørt så mye som noen antydning til forslag om å lage en slik protokoll, og den ville uansett kun fungere for de radiostasjoner som hadde funksjoner for slik retransmisjon. Du måtte uansett ha multikast-mekanismen (som ingen mobiler har i dag, ikke som kan brukes til nettradio), og administrasjonen med spørsmål om ettersending etc. ville gjøre at vinninga går opp i spinninga.
Det kunne vært litt mer å spare om samtlige lyttere lyttet til eksakt samme radiokanal, men noe av vitsen med nettradio er at hver mann kan velge sin kanal, eller streaming-musikk, eller... fra hele verden. Når samtidig mobil-cellene blir mindre og mindre i størrelse (Midtbyen i Trondheim, et område på rundt 2000 x 3000 m, har 106 LTE-celler, 37 UMTS-celler og 25 GSM-celler), er sjansene ganske små for å finne "mange" som lytter på samme kanal innen en gitt celle, slik at multikasting sparer noe som helst kapasitet.
5G løser svært lite problemer når det kommer til kapasitet. Dagens teknologier utnytter allerede 60-80% av den teoretisk mulige overføringskapasiteten, og man vil aldri komme opp til 100%. Å nå 90% er maksimalt av hva vi kan håpe på - og 12-15% økning fra det beste vi har i dag gir ikke så veldig sus i serken.
5G har mange andre sterke sider (f.eks. rask oppkobling), men er dramatisk oversolgt på kapasitet. Når man demonstrerer super-hastigheter er det under forhold som overhodet ikke er realistiske: For det første ligger signalnivået dramatisk mye høyere (sagt på en annen måte: Støynivået er dramatisk lavere) enn det som er mulig ute i felten - for å få plass til mange nok celler må vi stadig redusere signalnivåene for at de ikke skal forstyrre neste celle som bruker samme frekvens. For det andre kjører de med kanalbredde på flere hundre MHz, ikke 5, 10 og 20 MHz, og for å finne et ledig slikt bånd må du langt opp i GHz-området - stråling som knapt kan trenge gjennom en uisolert trevegg.
For å oppfylle forventingene om kapasitet må nok nett-operatørene ta i bruk frekvenser i 5 GHz-området, og senere enda høyere. At strålingen stoppes av den minste fjellknaus, og at tett granskog suger opp strålingen som en svamp, betyr at mens dagens mobilnett krever 2-3000 basestasjoner pr nett (GSM, 3G, 4G, ...) for å dekke landet "sånn rimelig", vil 5 GHz-båndet kreve langt flere basestasjoner (kanskje 5-10.000 pr nett), og sjansene for at det f.eks. skal nå særlig innover i fjellheimen er ytterst små.
Fordi cellene er så knøttsmå på 5 GHz frekvens kan 5G bidra til å løse prekær metning i bystrøk - om ti år har Midtbyen i Tronheim alene sikkert tre-fire hundre 5G-celler på 5GHz frekvens, men å tro at vi kan dekke hele landet med 50 basestasjoner pr kvadrakilometer ville være helt absurd... Det er selvsagt å sette det på spissen; i store områder kan cellene være betydelig større. Likevel ville det kreves ekstremt mange baser om hele Norge skulle ha god dekning for 5 GHz mobil.
Så det er det samme med 5G: Uansett hva super-reklamene om super-kapasitet sier, det er ikke noe sesam-sesam for å kunne tilby ubegrenset striming/radio over mobilen.
Bufring i tunnell kan kanskje løses ved å sende samme kanal to ganger - med en tunnellengdes tidsforskyvning. Du bufrer den tidlige og lytter til den siste.
Men en tunnell kan være under 100 meter, eller opp til 24 509 meter (Lærdalstunnelen). Der måtte man vel bufre minst 20 minutter...
Dessverre er det satt noen grenser for hvilke tunneler som blir velsignet med DAB-sendere. Jeg kan akseptere at det ikke kommer noe i en 100 meters tunnel - stort sett tregner signalene inn fra begge sider. I fjor sommer opplevde jeg en tunnel på 490 m (nedre grense går på 500 m) som hadde signal praktisk talt hele veien gjennom; jeg var allerede blitt blendet av lyset fra åpningen da det i et par sekunder ble stille. Den var riktignok snorrett, og det kan godt hende at tunnel-aksen pekte rett mot en sender noen km unna. Det var et litt spesielt tilfelle, men jeg opplever svært sjelden utfall i tunneler på opptil 2-300 m, særlig ikke hvis de er rette.
Det jeg synes er verre er kravet om ÅDT. Mange steder i utkant-Norge har lange tunneler, men så lav ÅDT at de av den grunn blir tause. Ta ett eksempel: Tosentunnelen i Brønnøy/Grane, den er på nesten 6 km. Da er det ikke bare for radiounderholdningen, det er også for trafikkmeldinger om det skulle skje noe i eller nær tunnelen; det er ingen mulighet for å få varslet bilistene. Selv Korgfjell-tunnelen på E6 måtte "få dispensasjon": Den har dekning, selv om den ikke oppfyller ÅDT-kravene. Men den ble vurdert som så viktig i hovedvei-systemet at den måtte få dekning likevel.
På samme måte som all DAB-utbygging "på overflaten" som nå gjøres egentlig er "unødvendig" for å oppfylle formelle dekningkrav, pågår den for fullt, for å få dekning også der folk ikke bor, og for å heve signalstyrken over kravene. Jeg håper og tror at vi gradvis får tilsvarende i tunnelene: Ingen formelle krav sier at man må bygge ut sender i f.eks. Tosentunnelen, men det gjøres likevel innen noen få år, for å bedre tilbudet og øke sikkerheten. Ikke i hver eneste tunnel overalt, men jeg tror man først vil slakke av på ÅDT-kravene, så får lengde-kravene komme senere. (Om jeg husker rett har vi allerede slakket en del der: EU krever dekning om lengden er over 1000 m; i Norge sier vi over 500 m)
For de som måtte lure på det så betyr ÅDT; årsdøgnstrafikk, altså gjennomsnittstrafikk pr. døgn.
Hm, og med DAB-bufring går du ut og slår på bilradioen 20 min før kjøreturen starter?
Har sine begrensninger. Om en har kjørt fra Aurland til Lærdal og oppdager at en glemte noe i Aurland, så har en uansett et problem.