Glemte å si, men sprekkenes åpning er på 10-13mm og den dypeste sprekken jeg fant var på 60-70mm (ses på siste bilde over).


Gode forslag til forbedringer?
Kan man få dekke dette på forsikringer? (vi har nettopp kjøpt huset og har hus pluss forsikringer)

En byggingeniør kompis anbefalte kanskje å få en til å sveise en U-bjelke, stemple opp og bolte tvers igjennom. Hvor mye takhøyde vil det stjele? Og hvordan løse midlertidig bæring av stubbloftet? (leira lydisolerer bra og det er egen leilighet over oss)
Må man åpne fra oversiden? Håper ikke det for naboen sin del, men samtidig om de må ta gulvet sitt kan vi få de til å legge bedre lydisolering (trinn-lyd og snakke-lyd) også...

Det er jo tydelig at noen har ønsket å stive av denne bjelken tidligere. (avstiver på begge sider)
Jeg ville startet med å høre med forsikringsselskapet. Dette burde kunne dekkes av både eierskifteforsikringen og husforsikringen ("pluss" høres ut til å inkludere skadedyr).

Hvis du skulle begi deg ut på dette selv, stempler du opp taket ved å legge en 2x4 på gulvet, på gulvet, få noen til å holde en 2x4 i taket, også setter du inn stendere imellom disse. Stenderne bør være et par mm lenger enn avstanden mellom 2x4'ene når taket er vannrett. Altså hvis taket eller gulvet henger ned, må du ta høyde for det når du lager stendere. Stenderne settes på skrå og bankes til de blir rette. Dette vil løfte taket litt.
Gjør dette på begge sider av bjelken. Da vil bjelken bli fri for belastning.
Avstiving av bjelken kan så gjøres ved å skru+lime plater av kryssfiner på begge sider av bjelken. Disse må være i bjelkens fulle lengde og så høye du får plass til inni etasjeskillet. Tykkelse på platene bør være mellom 1/3 og 1/2 av bjelkens bredde for å doble konstruksjonens bæring. Hvis du har plass kan kryssfiner på undersiden også hjelpe, slik at du i praksis lager en U rundt/under bjelken.
Stål kan også brukes, men du får ikke festet det like godt til eksisterende bjelke, slik at du vil ende med at stålet må ta hele belastningen av taket (i motsetning til kryssfineren som lager en lastfordeling mellom bjelke og avstiver). Og da kommer spørsmålet om hva som skal holde stålet oppe? Hvis du får lagt stålet inn i veggen på begge sider vil veggen kunne bære stålet på samme vis som det i dag bærer bjelken, men hvis stålet må være kortere for at du skal klare å få det på plass, trengs det noe under som skal bære dette. Å skru det fast i bjelken i begge ender gjør bare at skruene blir dratt ut dersom bjelken svikter.
Mellom stål og tre bør det legges ullpapp for å redusere knirk.

Hvis du kommer så godt til at du vil klare å legge inn stål som er så langt at det går inn i veggen på begge sider, tror jeg at du kommer til godt nok til å kunne bytte hele bjelken.

Før du starter med noe av dette må billene bort. Det bør et skadedyrfirma ta seg av.

Tusen takk for råd og tips. Bare litt avklaring;
Det er ikke avstivere på bjelken, men trevirke for å holde oppe stubbloftet. Det er leire mellom etasjene, men dette er jo også med å stive av bjelkene litt.

Skal svare litt bedre om litt. Er på jobb og må ta litt vanlig jobb også

Planen du la opp til høres fornuftig ut, men om vi ønsker å ikke røre leiren (pga lydisolering og mye støv) så kan gjennomføring endre seg?

Kryssfiner løsningen høres bra ut, men fordrer at man får tilgang til hele bjelken? Ergo leiren må bort?

Det som kan høres vanskelig er å få bjelken fri for belestning med stubbloft og kanskje ikke ødlegge naboens gulv.
Skjønte ikke helt hvordan 2x4 i tak på begge sider skal løfte bjelken fri og rett.

Ved å avstive sier du 1/2 av bjelke tykkelse. Det vil si ca 75mm på en 150x200 mm boksbjelke som vi har?

Men å legge inn stål høres i grunn lettere enn å bytte hele bjelken? Selv om det krever like mye plass? Tenker hva som kan løses kjappest med godt resultat.

Skadedyr må tas hånd om først og fremst. Det håper vi eierskifteforsikring dekker.

Jeg tror ikke dette er så ille som trådstarter tror. Sporene etter "skadedyr" er trolig bare slike biller som spiser barken på ubarkede/delvis barked materialer. Disse billene dør vanligvis når barken er spist opp/tørket. Svekking av treet er oftest minimal. Dette er helt vanlig I eldre hus hvor ubarkedede materialer ble brukt.
Sprekken ser ut som tørkesprekker som er helt vanlige på grove boksbjelker.


Jeg ville målt nedbøyning av bjelken med 3-4 prisoner på gulvet rett over bjelken. Så gjort den same øvelsen på en bjelke som ser helt fin ut. Dersom nedbøyingen er omtrent det same er det trolig ikke noe å bry seg om.

Trådstarter her ser at skadedyrene har laget mange hull i bjelken. Det kommer ikke så godt frem på bilde, men ser også at det mye bark som løsner lett og det faller ut masse "trevirke-støv".
Håper du har rett at dette ikke er så ille som jeg frykter. Må uansett få inn noen fagfolk til å vurdere dette.

Det at sprekker kan være vanlig er forsåvidt greit nok, men det er en bjelke som er svært utsatt. Åpninger på 10-13mm og dybder i sprekken på 60-70-75mm. Er det vanlig tørkesprekker? I så fall må jo det utbedres uansett.

Ang nedbøyningen så kan man se med det blåtte øye at den skadet bjelken har en vesentlig nedbøyning i forhold til de andre, men mål bør jeg ta. Helt klart! Det tenkte jeg ikke på i kampens hete i går kveld. Får ta noen laser mål i kveld.

Du bør få eksperter og forsikringssellskap inn her. Vet du forresten hvor langt du eier, og hva som er ditt og hva som er din nabos annsvar? Taket er nok ditt, men bjeklelager blir jo midt i mellom.

Her blir takstmenn/fagekspertise og forsikringsselskaper involvert.

I "sameiet" er det ikke skrevet ned noe slik fordeling, men det naturlige er at dette er en del av bygningsmassen for å holde huset oppe og således lik fordeling. De har neppe lyst å falle ned i vår kommende kjøkken hvis bjelken skulle ryke fordi de ikek vil være med å spleise på laget. Så jeg ser for meg fordelingen er 50/50 ved utbedring av etasjeskille/bjelker og respektive tak og gulv er hver vår sak. Dette er kun synsing fra min side nå.

Jeg tror du har rett, men jeg har bare erfaring fra borettslag hvor dette er klarere lovregulert. Tror uansett du bør invitere deg opp på en kopp kaffe og forklaring før du eventuelt sender dem regningen. God dialog er nøkkelen til godt naboskap, men regner med at du allerede er i en viss dialog med tanke på at prosjektet ditt sikkert høres godt opp til dem.

Naboen har alt vært innom, sett på skadene og forstår at dette kommer på felles (trur jeg). Vi bor bokstavelig talt oppå hverandre, så et godt naboforhold er viktig for oss. De er klar over at vi jobber og vi prøver å holde de bråkete arbeidene i tider da barna er våkne og stille arbeider når de sover
Fordelen er at vi begge er nylig innflyttere (de 6 mnd før oss), slik at forhåpentligvis kommer dette på begges forsikringer (med noe attåt).