Hvorfor blir det for fuktig inne fordi om man har dampsperre? Hvorfor skal det bli råte og fukt i en tømmervegg fordi den er kald?
Jeg spør fordi jeg lurer. Veldig ofte her på forumet kommer det gode råd, men sjelden blir de godt forklart for HVORFOR det er sånn eller bør gjøres sånn. Å videreføre råd fra en fagmann er jo greit, men fagfolk er også uenige.
Jeg mistenker at et tips/råd man har fått i en spesifikk sammenheng blir videreført til alle situasjoner uten at vi egentlig vet om de er likestillte, eller?
Sunt å lure og være skeptisk, spesielt på forum på internett. Hehe!
Kan godt utdype litt:
Når vi snakker om fuktighet i byggebransjen snakker vi i 99% av tilfellene om relativ fuktighet, RH. RH er avhengig av temperatur og fuktmetning av luften. Varm luft har den egenskapen at den kan holde på mer fuktighet, enn kald luft, før den må "slippe" luften...kondens. Dette almenn vitenskap som de fleste her inne kanskje vet. Det mange derimot tror er at dampsperren skal holde fuktighet ut. Dette er derimot feil. Dampsperren skal holde fuktigheten inne slik at ventilasjonen skal kunne frakte ut fuktigheten via ventilasjonsystemet. Det skapes faktisk utrolig mye fuktighet inne i boliger fra dusjing, matlaging, klesvask og ikke minst bare ved utånding fra mennesker. Denne fuktigheten merker vi ikke så mye til, fordi vi ofte har det relativt mye varmene inne i huset enn utenfor. Men om det ikke er god nok ventilasjon vil denne fuktigheten bare stige til et ubehagelig/skadelig nivå. Tidligere var ikke dette noe problem fordi husene luftet ut fuktigheten rett igjennom veggen. Med dagens dampsperre hindrer du dette, og utluftingen må skje på andre måter. Siden jeg regnet med at det gamle tømmerhuset ikke hadde god nok ventilajon, vil jeg fraråde dampsperre. (Tror kanskje ikke så mange snekkere i spania vet hva en dampsperre er, og skulle de brukt den hadde de lagt den på utssiden...men det var et sidespor:) )
Når transporteres som sagt fuktighet ikke bare med luft, men også gjennom materialer. Rett igjenom faktisk. Dette kalles diffusjon. Fuktighet vil hele tiden bevege seg fra steder med høy fuktighet til steder med lav fuktighet. (Det er derfor knekkebrød blir bløtere mens brødskiver blir hardere om de ikke lagres riktig. De ender til slutt opp med lik fuktighet som omgivelsene.) Derfor er det "riktige" ordet for dampsperre, fuktsperre osv egentlig diffusjonsperre. Det er et 100% tett sjikt som stopper, ja...diffusjonen.
I vegger og tak ønsker man ikke at den fuktigheten du skaper ved å puste skal kunne diffundere inn i veggene og inn i den (forhåpentligvis) tørre isolasjonen (vannet vil da ta plassen til luften og den svekker isolasjonsevnen, pluss mugg, råte osv). Fordi temperaturen utenfor er lavere i Norge store deler av året så vil også isolasjonen som holder kulden ute gradvis bli kaldere og kaldere. Temperaturen i denne kalde luften som er ytterst i isolasjonslaget kan ofte i nye bygg med tykke vegger og tak være under null, altså minusgrader. Inne i veggen et sted vil temperaturen synke så mye at luften ikke lenger klare å holde på all fuktigheten. Man får da kondens midt inne i veggen ett sted. Dette kan med tiden bli en betydelig mengde vann som omtrent aldri tørker, fordi det bl.a. blir tilført mer og mer fukt fra overnevnte kilder. Denne fuktigheten kan gjøre store skader på byggningsdeler, og hvis disse tømmerstokkene blir liggende i dette område vil de kunne råtne med tiden.
Det er desverre ingen regel med tykkelse på isolasjon, plassering av diffusjonsperre (annet enn så langt inn på varm side som mulig) osv. Samme byggetekniske bolig kan også få skade/ikke skade alt etter som klimaet det er bygget i. Hus i f.eks Stavanger er mye mindre utsatt for fuktskader i veggen, enn f.eks hus på Røros. Selv om det regner MYE mer i Stavanger, er det kulden og fuktigheten innenfra som skaper kluss i forhold til isolasjonstykkelse og dampsperre/ikke dampsperre. Det er derfor det er utviklet tabeller som vi i byggebransjen bruker for å bygge riktige hus til rett plass. (Trehus i varmere strøk har ikke dette problemet heller, fordi temperaturen ute og inne er ofte veldig lik slik at fuktgjennomgangen i veggen er minimal).
Hele spørsmålet med dampserre ved etterisolering er derfor relativ sett ganske komplisert. Er veggen tynn vil fuktigheten bli transportert helt ut i uteluften før den kondenserer. Da kan man droppe dampsperre. Er derimot den etterisolerte veggen så tykk at det er fare for kondens inne i veggen burde man etter alle solemerker også sette opp dampsperre. MEN hvis man setter opp dampsperre må man også vurdere om eksisterende ventilasjonen er god nok! Ofte er den ikke det etter dagens krav. (Krav som har blitt strengere med årene bl.a. nettopp pga tykkere vegger og økt bruk av dampsperre). Fuktighetsproduksjonen inne vil være den samme, så fuktigheten må transporteres ut av boligen på andre måter nå som man har brutt diffusjonsmuligheten gjennom vegg/tak.
Sånn! Ble litt lengre enn tenkt, og det er vel også grunnen til at man kanskje ikke gidder skrive så detaljert hvis noen spør Men bra at folk stiller spørsmål her inne, og ikke bare tar ting for god fisk.
Jeg er også i gang med å etterisolere noen leca vegger innvendig. Jeg kan vel få samme utfordringene med det også da, når jeg ender opp med 150mm på innsiden og ingen isolasjon på utsiden. Det er snakk om vegg over bakkenivå.
Ja, du kan få problemer her. Absolutt ikke sikkert, men teorien sier du kan. Har du ingen mulighet å sette på isolasjon på utsiden? F.eks EPS (isopor) er relativt raskt, billig og enkelt å sette opp. Så trengs et bare litt puss på utsiden.
Det er enkelt å skjønne at dette er et komplisert tema, da fagfolk ofte gir veldig forskjellige svar på hva som er rett praksis.
Jeg skal forsøke å isolere lecaveggen min utvendig også, men problemet er at den står murt rett oppå grunnmuren, som også er uisolert. Så det hele er en svær kuldebro. Men skal grave litt rundt grunnmuren på sikt, så kan da få satt noe isopor rundt grunnmur.
Pokker ikke lett å følge råd her inne eller andre steder nei Meningene er mange, og utfordringen er å velge rett for akkuratt vårt prosjekt. Gikk forbi nabo'n i dag og når halve veggen var borte måtte jeg jo kikke inn. Huset er byggd rundt da vårt ble byggd (tidlig 1800) og de er i ferd med å gjøre akkurat som oss, så her er det mange erfaringer å hente. Huset skal bli leiligheter/hybler og eier kjøpte huset kun for å bygge det om. Han har en haug flinke polske arbeidsjern som jobber for seg og det var bare å snike rundt og lære sa en meget hyggelig kar jeg møtte på. De hadde revet alt innvendig og fått sprøytet tømmeret med noe soppdrepende greier. Planen var å isolere 5 cm innvendig så ny panel. Best av alt var vel at de kunne hjelpe meg, så på mandag hyrer jeg de nok til å rive ned alt utenpå tømmeret for å kunne vurdere skadene etter borebille og fukt. Så blir det reisverk, 5 cm isolasjon, fuktsperre og gips. Første bilde er hos oss og andre hos nabo'n.
Kunne egentlig vært samme huset innvendig på mange måter. De erstatter bunnsvilla flere steder med støpt ringmur oppå steinen bunnsvilla hviler på. Jeg må ha inn litt eksperthjelp for å vurdere hvor skadd bunnsvilla er og om den kan ligge eller må erstattes. :-\
Utlekting av veggene stjeler langt mer boareal enn de fleste er klar over. Har hatt et lignende hus engang der jeg bare benyttet asfaltplater rett på tømmeret. Det fine med det er at jeg fikk plass (ved å kutte opp asfaltplatene) til skjult el.anlegg. Oppå asfaltplatene skrudde jeg et lag med gips. Fikk et hus uten plast i veggene men finnes mange slike gamle hus, og avrettingen ble så som så men sparte masse arbeid og boareal på det. Dessuten skriver du jo at du snart skal isolere utvendig...
Men jeg hadde nok sprøytet tømmeret først ja om jeg skulle gjort det igjen.
Sunt å lure og være skeptisk, spesielt på forum på internett. Hehe!
Kan godt utdype litt:
Når vi snakker om fuktighet i byggebransjen snakker vi i 99% av tilfellene om relativ fuktighet, RH. RH er avhengig av temperatur og fuktmetning av luften. Varm luft har den egenskapen at den kan holde på mer fuktighet, enn kald luft, før den må "slippe" luften...kondens. Dette almenn vitenskap som de fleste her inne kanskje vet. Det mange derimot tror er at dampsperren skal holde fuktighet ut. Dette er derimot feil. Dampsperren skal holde fuktigheten inne slik at ventilasjonen skal kunne frakte ut fuktigheten via ventilasjonsystemet. Det skapes faktisk utrolig mye fuktighet inne i boliger fra dusjing, matlaging, klesvask og ikke minst bare ved utånding fra mennesker. Denne fuktigheten merker vi ikke så mye til, fordi vi ofte har det relativt mye varmene inne i huset enn utenfor. Men om det ikke er god nok ventilasjon vil denne fuktigheten bare stige til et ubehagelig/skadelig nivå. Tidligere var ikke dette noe problem fordi husene luftet ut fuktigheten rett igjennom veggen. Med dagens dampsperre hindrer du dette, og utluftingen må skje på andre måter. Siden jeg regnet med at det gamle tømmerhuset ikke hadde god nok ventilajon, vil jeg fraråde dampsperre. (Tror kanskje ikke så mange snekkere i spania vet hva en dampsperre er, og skulle de brukt den hadde de lagt den på utssiden...men det var et sidespor:) )
Når transporteres som sagt fuktighet ikke bare med luft, men også gjennom materialer. Rett igjenom faktisk. Dette kalles diffusjon. Fuktighet vil hele tiden bevege seg fra steder med høy fuktighet til steder med lav fuktighet. (Det er derfor knekkebrød blir bløtere mens brødskiver blir hardere om de ikke lagres riktig. De ender til slutt opp med lik fuktighet som omgivelsene.) Derfor er det "riktige" ordet for dampsperre, fuktsperre osv egentlig diffusjonsperre. Det er et 100% tett sjikt som stopper, ja...diffusjonen.
I vegger og tak ønsker man ikke at den fuktigheten du skaper ved å puste skal kunne diffundere inn i veggene og inn i den (forhåpentligvis) tørre isolasjonen (vannet vil da ta plassen til luften og den svekker isolasjonsevnen, pluss mugg, råte osv). Fordi temperaturen utenfor er lavere i Norge store deler av året så vil også isolasjonen som holder kulden ute gradvis bli kaldere og kaldere. Temperaturen i denne kalde luften som er ytterst i isolasjonslaget kan ofte i nye bygg med tykke vegger og tak være under null, altså minusgrader. Inne i veggen et sted vil temperaturen synke så mye at luften ikke lenger klare å holde på all fuktigheten. Man får da kondens midt inne i veggen ett sted. Dette kan med tiden bli en betydelig mengde vann som omtrent aldri tørker, fordi det bl.a. blir tilført mer og mer fukt fra overnevnte kilder. Denne fuktigheten kan gjøre store skader på byggningsdeler, og hvis disse tømmerstokkene blir liggende i dette område vil de kunne råtne med tiden.
Det er desverre ingen regel med tykkelse på isolasjon, plassering av diffusjonsperre (annet enn så langt inn på varm side som mulig) osv. Samme byggetekniske bolig kan også få skade/ikke skade alt etter som klimaet det er bygget i. Hus i f.eks Stavanger er mye mindre utsatt for fuktskader i veggen, enn f.eks hus på Røros. Selv om det regner MYE mer i Stavanger, er det kulden og fuktigheten innenfra som skaper kluss i forhold til isolasjonstykkelse og dampsperre/ikke dampsperre. Det er derfor det er utviklet tabeller som vi i byggebransjen bruker for å bygge riktige hus til rett plass. (Trehus i varmere strøk har ikke dette problemet heller, fordi temperaturen ute og inne er ofte veldig lik slik at fuktgjennomgangen i veggen er minimal).
Hele spørsmålet med dampserre ved etterisolering er derfor relativ sett ganske komplisert. Er veggen tynn vil fuktigheten bli transportert helt ut i uteluften før den kondenserer. Da kan man droppe dampsperre. Er derimot den etterisolerte veggen så tykk at det er fare for kondens inne i veggen burde man etter alle solemerker også sette opp dampsperre. MEN hvis man setter opp dampsperre må man også vurdere om eksisterende ventilasjonen er god nok! Ofte er den ikke det etter dagens krav. (Krav som har blitt strengere med årene bl.a. nettopp pga tykkere vegger og økt bruk av dampsperre). Fuktighetsproduksjonen inne vil være den samme, så fuktigheten må transporteres ut av boligen på andre måter nå som man har brutt diffusjonsmuligheten gjennom vegg/tak.
Sånn! Ble litt lengre enn tenkt, og det er vel også grunnen til at man kanskje ikke gidder skrive så detaljert hvis noen spør
Ja, du kan få problemer her. Absolutt ikke sikkert, men teorien sier du kan. Har du ingen mulighet å sette på isolasjon på utsiden? F.eks EPS (isopor) er relativt raskt, billig og enkelt å sette opp. Så trengs et bare litt puss på utsiden.
Det er enkelt å skjønne at dette er et komplisert tema, da fagfolk ofte gir veldig forskjellige svar på hva som er rett praksis.
Jeg skal forsøke å isolere lecaveggen min utvendig også, men problemet er at den står murt rett oppå grunnmuren, som også er uisolert. Så det hele er en svær kuldebro. Men skal grave litt rundt grunnmuren på sikt, så kan da få satt noe isopor rundt grunnmur.
Renoveringsprosjekt
Hageprosjekt
Gikk forbi nabo'n i dag og når halve veggen var borte måtte jeg jo kikke inn. Huset er byggd rundt da vårt ble byggd (tidlig 1800) og de er i ferd med å gjøre akkurat som oss, så her er det mange erfaringer å hente. Huset skal bli leiligheter/hybler og eier kjøpte huset kun for å bygge det om. Han har en haug flinke polske arbeidsjern som jobber for seg og det var bare å snike rundt og lære sa en meget hyggelig kar jeg møtte på.
De hadde revet alt innvendig og fått sprøytet tømmeret med noe soppdrepende greier. Planen var å isolere 5 cm innvendig så ny panel. Best av alt var vel at de kunne hjelpe meg, så på mandag hyrer jeg de nok til å rive ned alt utenpå tømmeret for å kunne vurdere skadene etter borebille og fukt. Så blir det reisverk, 5 cm isolasjon, fuktsperre og gips.
Første bilde er hos oss og andre hos nabo'n.
Men jeg hadde nok sprøytet tømmeret først ja om jeg skulle gjort det igjen.