Veldig fint å få eksempler på hva andre liker, ikke minst for å holde det litt mer konkret. Selv kunne jeg aldri i verden tenkt meg å bygge noe slikt som avbildet, men jeg forholder meg greit til at andre liker denne typen arkitektur.
En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre og er representert ved Urnes stavkirke på UNESCOs liste over verdensarven.
I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000 kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I 1650 var det rundt 270 stavkirker tilbake, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. I dag er det bare bevart 28 stavkirker i Norge.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Sveitserstil er eit norsk namn på ein arkitekturstil som gjorde seg gjeldande i Noreg frå 1860-åra og inn på 1900-talet for hus som vart bygd i tre, men stilen har òg sett sitt preg på nokre hus i mur. Namnet «sveitserstil» oppstod på folkemunne, og vart etter stutt tid ålment akseptert som nemninga på «den nye Træstiil».
Kjenneteikn på bygningar i sveitserstil er fyrst og fremst at dei har saltak som stikk langt fram over ytterveggane i både gavlpartia og elles. Bustadhusa er gjerne på halvannan eller to etasjar og med dominerande verandaer som har sitt eige saltak og gavlparti; gavlpartia er store og framheva, og vindauga er store krysspostvindauge (firedelte glasflater) eller T-postvindauge (tredelte glasflater) med markerte innrammingar.
Det er ofte panel på ytterveggane, men veggar av lafta tømmer eller plank står likevel i mange høve utan panel. Verandapartia, gesimsane, gavlfelta, vindaugeinnrammingane og anna er vanlegvis dekorerte med utsaga mønstre og ymse andre snikkardetaljar, såkalla «snikkarglede». Husa vart bygde for å liggje fritt, ikkje kjeda saman med grannehus langs gatene i byane.
Sveitserstilen oppstod på bakgrunn av dei nasjonalromantiske strøymingane i tida. Tradisjonane og teknikkane frå den norske landsbygda med å byggje husa i tre, skulle vidareførast og tilpassast tider og miljø med nye og andre krav. Desse tankane var i og for seg i tråd med herskande idear i Bayern om at det i bygdene i Alpane og ved Tegernsee burde takast utgangspunkt i tradisjonelle materialar og formuttrykk når nye hus skulle byggjast.
Årsaka til at byggeskikken i fjellstroka i Bayern kom til å påverka den norske trehusarkitekturen og skapa ein «sveitserstil» når meininga eigenleg var å vidareføre og betre den norske byggeskikken, var hovudsakleg at arkitektar med tysk opphav eller utdanning, og difor inspirert av tyske idear, var dominerande i Noreg på denne tida.
Dei såg likskapar mellom den tradisjonelle norske trebyggeskikken og byggeskikken i dei bayerske fjella, og nytta dette som ei slags grunngjeving for å utvikle ein norsk nasjonal stil som kunne stette krava i tida til utforminga av bustadhus, fritidshus osb. Soleis vart det til at dei innanlandske nasjonalromantiske strøymingane om å løfta fram skikken om å byggje hus i tre gjekk i hopehav med impulsar frå tysk, austerriksk og sveitsisk bondehustradisjon, og europeiske tankar og faglege tradisjonar elles om arkitektur.
Sveitserstilen vart populær. Det vart reist mange våningshus i sveitserstil på bondegardane rundt ikring, og likeeins kunne løer og andre driftsbygningar og uthus verte utforma under påverknad av denne stilen. Dei bustadhusa i sveitserstil som vart bygde for velhaldne bybuarar karakteriserast på eit vis av at dei appellerte til førestillingar om det gode, landlege livet. Husa vart anten bygde på frittliggande «landlege» areal i byen, slik det framleis er fleire døme på i Oslo, eller som bustader eller sumarvillaer på landet i nærleiken av byen, slik ein likeeins framleis har fleire døme på i Oslo: på Ormøya, Bekkelaget og Nordstrand. Dessutan vart mange hotell på landsbygda oppført i sveitserstil, og landsens jarnbanestasjonar fekk ofte bygningar i sveitserstil, eller som var prega av stilen. Det same galdt òg fleire av dei bygningane som militærvesenet sette opp på moane kringom i landet.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Første linken var jo imponerende. Ikke det at jeg likte noe av det noe særlig, men fordi her kan man se at arkitektetn er produktiv og kunnskapsrik. Og at jeg bor på Haugalandet og føler tilhørighet..
Link nummer to synes jeg var noe som varmet et hjerte! Fantastisk at man kan glede seg så mye etter et arkitektarbeid.
Jeg leste gjennom tråden i går kveld og fikk lyst til og fortelle hva jeg synes om arkitektur.
Arkitektur er delt i to for meg. Nemlig der penger ikke er et spørsmål og der penger er et spørsmål. Veldig lettvindt og sikkert naivt. Har ikke tenkt så mye på emnet før, bare lagt merke til ting jeg liker og ikke liker.
For meg er det virkelig gode arkitekt arbeidet, når prosjektet blir gjennomført etter at man må skjære vekk godbiter, men beholder det mest sentrale. Og dette fører meg inn på bruken av bygget. Om man "bare" lager et bygg for at andre skal nyte det på avstand, da synes jeg det blir pompøst og dumt. Men er det laget slik at man blir mer og mer glad i bygget etter hvert som tiden går, da er bygget verdt terningkast 6. Derfor synes jeg at spenstig, fresh, ny arkitektur som ikke viser seg og være brukervennlig er dårlige greier.
Har nettopp vært i gjennom en tråd der vi diskuterte flatt tak og sopp og råte, og her er i hvert fall arkitekten på lag med naturkreftene siden alt vann renner av Og det viktigste av alt er at de som bor i bygget elsker det.
Jeg forstår jo at monumentale bygg kan være viktige for mennesker og etter denne tråden er Berlin på min reiseliste. Men selv monumentalbygg er avhengige av at vi mennesker bruker og betrakter dem. Uten menneskene ville de ikke vært noe særlig. Og når det gjelder betraktning så kan man jo gjøre dette på avstand også. Men jeg synes det er dårlig arkitektur om det er pent langt i fra, og når man kommer nær det, så blir det langt i fra pent ::)
MBT skrev: Jeg synes at betongvegger innendørs kan være noe av det mest spennende. I en modernistisk murvilla med hvite vegger kan en slik vegg i råbetong virkelig løfte uttrykket interiørmessig. Heng opp en flott TV eller et fargerikt maleri på veggen, så har du den flotteste kontrastveggen.
Helt enig + at jeg elsker ting som varer, forutsatt at det er godt! Dette er enda viktigere i Norge, i 2013. Fordi man må betale så inn i hampen mye for et hus og dette legger føringer på alt annet man har lyst og gjøre. Jeg vil være sikker på at når jeg endelig får bygd meg et hus så skal tidens-tann være så sløv som mulig. Er det noe som tåler dette bedre enn betong så skrik ut.
Dette var en lærerik tråd, takk til alle sammen. Nå har jeg byttet bakgrunnsbildet mitt.. og dette huset er for meg et supert hus når man har kjøpt seg en utsiktstomt. Ligner faktisk litt på min tomteutsikt, men min er bare råtomt:-( http://www.saunders.no/work/item/11-salt-spring-island
Det er interessant å se at arkitektur virkelig kan påvirke oss.
Jeg skal ikke sette igang en stor analyse av dette men synes de forskjelliges opplevelse av arkitektur gir et bestemt mønster.
For de fleste av oss er det dyrt å bygge, og når det gjelder privathus er det nok økonomi som setter grenser, både for størrelse og utforming. Dog gjør man det beste ut av det for at det skal bli trivelig og fint.
Jeg synes også å ane at for en del betyr det mer å spare enn at det blir koselig. Men her er prioriteringene forskjellige, og det finnes ingen mal for at hv som er riktig og hva som er galt.
Når det gjelder offentlige bygg synes jeg det er lite forståelse for hvordor man bygger monumentalbygg. Ofte har dette med en form for markering å gjøre, men en del mener det er bortkastet fordi de selv eller publikum ikke har tilgang eller behov for det.
Vi kan ta operaen i Oslo som eksempel. Ikke alle liker opera, og ikke alle bor i Oslo. Mange mener det er stygt og kun laget for en liten elite i Oslo. MEN, operaen er blitt en stor turistattraksjon, og er med på å sette Oslo på kartet. Så det har en markedsføringsverdi vi ikke nødvendigvis alltid tenker på.
Personlig er jeg ofte PÅ operaen, dvs går tur PÅ den, IKKE INNI den. Og jeg har stor glede av å vise den til folk som kommer utenbys fra. Siden jeg ikke liker opera skulle jeg vel hatet bygget, men jeg synes det er helt fantastisk.
Jeg tror det er viktig å kunne la seg glede og ergre over denne type bygg, og rundt arkitektur generelt, men det er viktig at det kommer av det estetiske og ikke bare det økonomiske.
Vi vet alle at mange av oss må tenke økonomi når det gjelder hus, men la oss glede oss over de som bygger annerledes enn hva vi selv prioriterer, både når det gjelder billig og dyrt.
Poenget dog, vi påvirkes av arkitektur, både positivt og negativt, og det synes jeg er veldig spennende.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
En veldig fin ting med operaen i Oslo er at taket har blitt en flott uteplass som antageligvis blir brukt av langt flere enn de som bruker innsiden. På den ene siden er det et dyrt signalbygg og et sted for fiffen. Men samtidig har alle andre fått et fint utested som en ekstra bonus.
Arkitektur gir meg en indre splittelse. På den ene siden er jeg en liberaler som vil alle skal få gjøre mest mulig som man vil så lenge det ikke plager andre (unntatt folk som er veldig kreative til å finne ting å plages av, slike vil plages av alt uansett og trenger å ignoreres), men på den annen side syns jeg at det er for ille når et ellers flott område blir skjemt av noe skikkelig stygt og dominerende. Mitt elskede Chiang Mai er et slikt sted hvor det er så utrolig mye flotte arkitektur, samtidig som det også finnes mye stygt solid plantet inne mellom det flotte nesten uansett hvor man snur seg. Og da mener jeg stygt som i noe som er murt opp uten tanke på utseende, og ikke som i noe i en stil jeg ikke liker.
Men så er det jo også det at et offentlig organ som skal sile bygg etter utseende nok som oftest vil slippe gjennom den stygge klossen fordi det blir kalt "funkis" (selv om det i det hele tatt ikke ligner noe de som i sin tid definerte funkis ville vært bekjent av), mens de vil stoppe det kule hobbithuset, eller flyskroget ombygd til et hus fordi de ikke har noen teoretiske knagger å henge det på.
En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre og er representert ved Urnes stavkirke på UNESCOs liste over verdensarven.
I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000 kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I 1650 var det rundt 270 stavkirker tilbake, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. I dag er det bare bevart 28 stavkirker i Norge.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Sveitserstil er eit norsk namn på ein arkitekturstil som gjorde seg gjeldande i Noreg frå 1860-åra og inn på 1900-talet for hus som vart bygd i tre, men stilen har òg sett sitt preg på nokre hus i mur. Namnet «sveitserstil» oppstod på folkemunne, og vart etter stutt tid ålment akseptert som nemninga på «den nye Træstiil».
Kjenneteikn på bygningar i sveitserstil er fyrst og fremst at dei har saltak som stikk langt fram over ytterveggane i både gavlpartia og elles. Bustadhusa er gjerne på halvannan eller to etasjar og med dominerande verandaer som har sitt eige saltak og gavlparti; gavlpartia er store og framheva, og vindauga er store krysspostvindauge (firedelte glasflater) eller T-postvindauge (tredelte glasflater) med markerte innrammingar.
Det er ofte panel på ytterveggane, men veggar av lafta tømmer eller plank står likevel i mange høve utan panel. Verandapartia, gesimsane, gavlfelta, vindaugeinnrammingane og anna er vanlegvis dekorerte med utsaga mønstre og ymse andre snikkardetaljar, såkalla «snikkarglede». Husa vart bygde for å liggje fritt, ikkje kjeda saman med grannehus langs gatene i byane.
Sveitserstilen oppstod på bakgrunn av dei nasjonalromantiske strøymingane i tida. Tradisjonane og teknikkane frå den norske landsbygda med å byggje husa i tre, skulle vidareførast og tilpassast tider og miljø med nye og andre krav. Desse tankane var i og for seg i tråd med herskande idear i Bayern om at det i bygdene i Alpane og ved Tegernsee burde takast utgangspunkt i tradisjonelle materialar og formuttrykk når nye hus skulle byggjast.
Årsaka til at byggeskikken i fjellstroka i Bayern kom til å påverka den norske trehusarkitekturen og skapa ein «sveitserstil» når meininga eigenleg var å vidareføre og betre den norske byggeskikken, var hovudsakleg at arkitektar med tysk opphav eller utdanning, og difor inspirert av tyske idear, var dominerande i Noreg på denne tida.
Dei såg likskapar mellom den tradisjonelle norske trebyggeskikken og byggeskikken i dei bayerske fjella, og nytta dette som ei slags grunngjeving for å utvikle ein norsk nasjonal stil som kunne stette krava i tida til utforminga av bustadhus, fritidshus osb. Soleis vart det til at dei innanlandske nasjonalromantiske strøymingane om å løfta fram skikken om å byggje hus i tre gjekk i hopehav med impulsar frå tysk, austerriksk og sveitsisk bondehustradisjon, og europeiske tankar og faglege tradisjonar elles om arkitektur.
Sveitserstilen vart populær. Det vart reist mange våningshus i sveitserstil på bondegardane rundt ikring, og likeeins kunne løer og andre driftsbygningar og uthus verte utforma under påverknad av denne stilen. Dei bustadhusa i sveitserstil som vart bygde for velhaldne bybuarar karakteriserast på eit vis av at dei appellerte til førestillingar om det gode, landlege livet. Husa vart anten bygde på frittliggande «landlege» areal i byen, slik det framleis er fleire døme på i Oslo, eller som bustader eller sumarvillaer på landet i nærleiken av byen, slik ein likeeins framleis har fleire døme på i Oslo: på Ormøya, Bekkelaget og Nordstrand. Dessutan vart mange hotell på landsbygda oppført i sveitserstil, og landsens jarnbanestasjonar fekk ofte bygningar i sveitserstil, eller som var prega av stilen. Det same galdt òg fleire av dei bygningane som militærvesenet sette opp på moane kringom i landet.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
http://www.hschj.no/Websted/forside_files/kontorpresentasjon.pdf
http://mobil.bt.no/bolig/Huset-han-gav-henne-2833383.html
Siste link er huset bygget som grindverksbygg.
Link nummer to synes jeg var noe som varmet et hjerte! Fantastisk at man kan glede seg så mye etter et arkitektarbeid.
Jeg leste gjennom tråden i går kveld og fikk lyst til og fortelle hva jeg synes om arkitektur.
Arkitektur er delt i to for meg. Nemlig der penger ikke er et spørsmål og der penger er et spørsmål. Veldig lettvindt og sikkert naivt. Har ikke tenkt så mye på emnet før, bare lagt merke til ting jeg liker og ikke liker.
For meg er det virkelig gode arkitekt arbeidet, når prosjektet blir gjennomført etter at man må skjære vekk godbiter, men beholder det mest sentrale. Og dette fører meg inn på bruken av bygget. Om man "bare" lager et bygg for at andre skal nyte det på avstand, da synes jeg det blir pompøst og dumt. Men er det laget slik at man blir mer og mer glad i bygget etter hvert som tiden går, da er bygget verdt terningkast 6.
Derfor synes jeg at spenstig, fresh, ny arkitektur som ikke viser seg og være brukervennlig er dårlige greier.
Siden jeg vel også bør legge ved en link så blir det denne fra Aftenposten i dag:
http://www.aftenposten.no/bolig/Hjemmet-til-Birte-er-formet-som-en-pyramide-7106317.html
Har nettopp vært i gjennom en tråd der vi diskuterte flatt tak og sopp og råte, og her er i hvert fall arkitekten på lag med naturkreftene siden alt vann renner av
Jeg forstår jo at monumentale bygg kan være viktige for mennesker og etter denne tråden er Berlin på min reiseliste. Men selv monumentalbygg er avhengige av at vi mennesker bruker og betrakter dem. Uten menneskene ville de ikke vært noe særlig. Og når det gjelder betraktning så kan man jo gjøre dette på avstand også. Men jeg synes det er dårlig arkitektur om det er pent langt i fra, og når man kommer nær det, så blir det langt i fra pent ::)
MBT skrev: Jeg synes at betongvegger innendørs kan være noe av det mest spennende. I en modernistisk murvilla med hvite vegger kan en slik vegg i råbetong virkelig løfte uttrykket interiørmessig. Heng opp en flott TV eller et fargerikt maleri på veggen, så har du den flotteste kontrastveggen.
Helt enig + at jeg elsker ting som varer, forutsatt at det er godt! Dette er enda viktigere i Norge, i 2013. Fordi man må betale så inn i hampen mye for et hus og dette legger føringer på alt annet man har lyst og gjøre. Jeg vil være sikker på at når jeg endelig får bygd meg et hus så skal tidens-tann være så sløv som mulig. Er det noe som tåler dette bedre enn betong så skrik ut.
Dette var en lærerik tråd, takk til alle sammen. Nå har jeg byttet bakgrunnsbildet mitt.. og dette huset er for meg et supert hus når man har kjøpt seg en utsiktstomt. Ligner faktisk litt på min tomteutsikt, men min er bare råtomt:-(
http://www.saunders.no/work/item/11-salt-spring-island
Jeg skal ikke sette igang en stor analyse av dette men synes de forskjelliges opplevelse av arkitektur gir et bestemt mønster.
For de fleste av oss er det dyrt å bygge, og når det gjelder privathus er det nok økonomi som setter grenser, både for størrelse og utforming. Dog gjør man det beste ut av det for at det skal bli trivelig og fint.
Jeg synes også å ane at for en del betyr det mer å spare enn at det blir koselig. Men her er prioriteringene forskjellige, og det finnes ingen mal for at hv som er riktig og hva som er galt.
Når det gjelder offentlige bygg synes jeg det er lite forståelse for hvordor man bygger monumentalbygg. Ofte har dette med en form for markering å gjøre, men en del mener det er bortkastet fordi de selv eller publikum ikke har tilgang eller behov for det.
Vi kan ta operaen i Oslo som eksempel. Ikke alle liker opera, og ikke alle bor i Oslo. Mange mener det er stygt og kun laget for en liten elite i Oslo. MEN, operaen er blitt en stor turistattraksjon, og er med på å sette Oslo på kartet. Så det har en markedsføringsverdi vi ikke nødvendigvis alltid tenker på.
Personlig er jeg ofte PÅ operaen, dvs går tur PÅ den, IKKE INNI den. Og jeg har stor glede av å vise den til folk som kommer utenbys fra. Siden jeg ikke liker opera skulle jeg vel hatet bygget, men jeg synes det er helt fantastisk.
Jeg tror det er viktig å kunne la seg glede og ergre over denne type bygg, og rundt arkitektur generelt, men det er viktig at det kommer av det estetiske og ikke bare det økonomiske.
Vi vet alle at mange av oss må tenke økonomi når det gjelder hus, men la oss glede oss over de som bygger annerledes enn hva vi selv prioriterer, både når det gjelder billig og dyrt.
Poenget dog, vi påvirkes av arkitektur, både positivt og negativt, og det synes jeg er veldig spennende.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Arkitektur gir meg en indre splittelse. På den ene siden er jeg en liberaler som vil alle skal få gjøre mest mulig som man vil så lenge det ikke plager andre (unntatt folk som er veldig kreative til å finne ting å plages av, slike vil plages av alt uansett og trenger å ignoreres), men på den annen side syns jeg at det er for ille når et ellers flott område blir skjemt av noe skikkelig stygt og dominerende. Mitt elskede Chiang Mai er et slikt sted hvor det er så utrolig mye flotte arkitektur, samtidig som det også finnes mye stygt solid plantet inne mellom det flotte nesten uansett hvor man snur seg. Og da mener jeg stygt som i noe som er murt opp uten tanke på utseende, og ikke som i noe i en stil jeg ikke liker.
Men så er det jo også det at et offentlig organ som skal sile bygg etter utseende nok som oftest vil slippe gjennom den stygge klossen fordi det blir kalt "funkis" (selv om det i det hele tatt ikke ligner noe de som i sin tid definerte funkis ville vært bekjent av), mens de vil stoppe det kule hobbithuset, eller flyskroget ombygd til et hus fordi de ikke har noen teoretiske knagger å henge det på.