Dersom man ser på monumentalbygg, som f.eks den nye operaen i Oslo, så har disse en høy kostnad. Det brukes store summer på utsmykning osv. Utenfor aker Brygge, på Tjuvholmen er det også reist en ny bydel, med spennende og dyr arkitektur.

Er arkitekturen så viktig at man skal bruke mye penger på det, eller klarer vi oss innerst inne med brutalismens hus. Hus som gjør nytten sin og som har en vedlikeholdsfri fasade i mur?

Har operaen så gode kvaliteter at det skal besmykkes med marmor for skattebetalernes penger?

Og skal det offentlige bekoste monumentalbygg? Er monumentalbygg kun for en elite eller er det for alle?

Dette er et vanskelig spørsmål. Vi imponeres av mange gamle mesterverk. Vi tenker ikke mye på hvordan de ble oppført. Despoter brukte slaver og arbeidere på sultelønn for å oppføre sine egne livsverk. Det er selvfølgelig ikke slik i dag, i alle fall ikke i den demokratiske verden. Her er det vel den evige prioriteringsdebatten. Operaen er vellykket i den forstand at den er blitt mye mer enn et nytt operahus. Det var vel diskusjon da Vigelandsparken ble besluttet. I dag er det vel ingen som kritiserer den etableringen. Om det var riktig den gang den ble etablert er en annen sak.

Dersom man ser strikt på arkitektur, f.eks på monumentalbygg, er det greit at arkitektur fremheves foran funksjon, eller må funksjonen få design og arkitektur til å vike.

Postgirobygget i Oslo er brutalisme, selv uten betong, og arkitekten fikk i oppdrag å tegne et bygg som skulle fungere i mange år, som skulle ja vedlikeholdsfrie fasader og som skulle vær forholdsvis rimelig å bygge, inkl driftskostnader.

Ut i fra kravspesifikasjonen arkitekten fikk er derfor postgirobygget meget vellykket.

Men....

Lambda, nytt Munchmuseum

Den enstemmige juryen begrunner valget av "Lambda" blant annet med at det skaper store muligheter for fritidsaktiviteter og urban utvikling.


- Plasseringen og den urbane stilen på bygget gjør at ”Lambda” fremstår som et vakkert og moderne museum. Det er elegant og ikonisk i all sin enkelhet, sier juryleder Helle Søholt.

Sjekket opp BMW-HQ i Google Maps for å sjekke hvordan det tar seg ut på kartet, og joda, det er verdt en sjekk :)

https://maps.google.no/?ll=48.17704,11.560385&spn=0.005645,0.013937&t=h&z=17

Men det ligger i Munchen, ikke Stuttgart. Ifølge kartet, i alle fall.

Forøvrig synes jeg Lykkebo er det tristeste jeg kan tenke meg. Bra du tok det med i tråden; det burde være mer bevissthet omkring arkitektur som uttrykksmiddel, og da spesielt hva slike gammelmodige pastisjer som Lykkebo uttrykker. En ting er at 90-tallets retro-stil var hot for 20 år siden, men at denne typen fuske-nostalgi fremdeles er et av landets mest populære hustyper synes jeg er veldig merkelig. Men det er tydeligvis denne typen hus folk flest vil ha.

Takk for innspill, men lykkebo er i en annen tråd, også BMW-huset som riktig er i München. Tror ikke vi er uenig i det ;D. Porschemuseet er i Stuttgart.

Og både BMW og Porsche er verdt et laaaaaangt besøk.

Da jeg studerte i Edinburgh hadde jeg forelesninger på en nylig utbygget campus. Her hadde arkitekten for tilbygget gjort noen "sprell". Jeg vet ikke hva stilarten på tilbygget heter, men det står i allefall ille i stil til det som stod der fra før.

Jeg vet ikke hvordan jeg lagrer og legger ut bilder fra iPad, men gå til Google Images og søk på craiglockhart campus napier

"egget" er et eget auditorium.


Hva synes dere?

Jeg syntes det var et spennende bygg når jeg var der, men når jeg ser på bildene nå er jeg ikke veldig begeistret...

Campus

Jeg liker sånt. Ikke nødvendigvis "egget", men at man bryter opp den monotone stilen. På Blindern er byggmassen svært kjedelig med tegl som dekor, men det (dengang) nye universitetsbiblioteket er langt mer spennende.

Det nye informatikkbygget bryter også med den trauste stilen, men dette ligger noen steinkast fra campus. Bilde #2.

Isolert sett liker jeg det egget, men jeg syns det ikke i det hele tatt passer inn i omgivelsene. Jeg forstår at man ikke kan bygge ut i samme stil når man bygger på noe veldig gammelt, men syns man i det minste bør ta hensyn til generell formgivning og materialvalg. Hvor man igjen ikke trenger å bruke eksakt samme materialer, men helst noe som matcher.