Falkirk wheel

Falkirk Wheel som er oppkalt etter byen Falkirk omtrent midt i Skottland, er en heis for båter som forbinder Forth og Clyde-kanalen med Unionkanalen. Høydeforskjellen mellom kanalene er 24 meter, som tilsvarer en åtte etasjes bygning.
Innretningen ligger nær festningen Rough Castle Fort. Den nærmeste landsbyen er Tamfourhill. Dronning Elizabeth II innviet Falkirk Wheel 24. mai 2002 som del av feiringen av hennes «gulljubileum». Innvielsen var utsatt en måned på grunn av hærverk på båtheisens sluseporter.

De to hjulene som har en diameter på 35 meter består av armer som hver går 15 meter utenfor hovedakselen. Disse armene har utforming som ligner de toeggede keltiske øksene. De to hjulene står 25 meter fra hverandre. Mellom disse hjulene er det montert to slusekammere hver med 302 tonn vann.

Når båter kommer inn i slusekammerene fortrenger de like stor masse med vann som båtene veier. Slusekamrene veier derfor alltid det samme når vannstanden er riktig. Dette gir en perfekt balanse og resulterer i at det brukes kun 1,5 kWt for å dreie hjulet 180grader på fem og et halvt minutt. Energien tilsvarer oppvarming til kokepunktet av åtte tekjeler, som er en god referanse for britene.

Falkirk Wheel er den eneste roterende båtheisen i verden, og er et landemerke av ingeniørkunst i Skottland. Storbritannia har også en annen båtheis som også bruker balansen mellom to tanker, en som går opp mens den andre går ned, nemlig Anderton
båtheis i Cheshire. Den roterende strukturen er imidlertid spesiell for Falkirk Wheel.

Hjulet roterer med akslingen i rullelagre med fire meters diameter. De ligger i tilpassede senkninger på to store støtteben.
Hovedakselen som roterer i store lagre drives med en innvendig tannkrans som er forbundet med et system av mindre tannhjul, flere hydrauliske motorer, en større hydraulisk pumpe igjen drevet av en elektromotor.

Design og tegning ble foretatt hos ingeniørfirmaet Butterley Engineering i Ripley i Derbyshire. Dette var del av en plan i anledning tusenårsskiftet om å gjenopprette forbindelsen mellom kanalene Unionkanalen og Forth og Clyde-kanalen og dermed forbinde Glasgow og Edinburgh for fritidsbåter. Kanalforbindelse gjør det mulig å krysse Skottland fra øst til vest med småbåter.

I anlegget er det også et senter for turister, med forretning, kafe og utstillinger. Fra turistsenteret arrangeres båtturer på en time gjennom Falkirk Wheel og de nærmeste kanalstrekningene.

Tidligere var disse kanalene forbundet med en rekke på elleve sluser. I 30-årene var slusene forfalt og oppfylt og området ble brukt til bebyggelse.

Freiaklokken, Stortorvet Oslo

Lille julaften 1909 var det ikke bare julegrana som ble tent i Kristiania. Hovedstaden fikk også sitt aller første elektriske lysreklameskilt som ble plassert på toppen av Thune-gården – hevet over Stortinget og med Slottet midt imot. 800 glødelamper gjorde ”Freia” leselig over hele Karl Johans gate.

Diverse "sannheter"

”Så lenge Freiaklokken kaster glans over fedrelandets folkevalgte og kongehus, er det fred i landet.”

Theodor Roosevelt bodde på Slottet da han var i Oslo for å motta Nobels fredspris i 1910. Da han kom hjem, fortalte han pressen at det som hadde imponert ham mest i Norge var Freias lysreklame på Egertorget.

Da den legendariske skuespillerinnen Lalla Carlsen var på Slottet for å få tildelt sin fortjenestemedalje, utbrøt hun spontant til Kong Olav: ”Tenk at jeg skulle få oppleve å se Freia-reklamen her fra Slottet!”

Det første som stod på lysreklamen, var ”Freia Chokolade” før ”Kakao Regia” tok over i 1912.

Fra nyttår 1925 stod to Marabou-storker ærbødig vakt om byens første elektriske lysur. Bygningskomiteen i Kristiania ga Freia tillatelse til å sette opp lysuret på én betingelse: ”… at der føres tilsyn med at uret altid gaar rikgig”.

I 1956 ble lysreklamen modernisert og det ble montert lysstoffrør som skiftet farge. Selve Freia-navnet bestod av 600 bajonettdrevne lyspærer. Aberet med disse, var at de eksploderte hvis det ble for kaldt – noe som førte til at hundrevis av lyspærer måtte skiftes både titt og ofte.

I 1991 kom den nye Freia-logoen på plass samtidig som det ble montert et nytt satelittutstyrt ur.

Hele konstruksjonen dekker 140 m2, veier åtte tonn og holdes oppe av bjelker som går helt ned i kjelleren av Thune-gården.

I 2012 gjennomgikk lysskiltet en total rehabilitering. For å avduke det nye uret, inviterte Freia alle til varm kakao og sjokolade på Karl Johan den 15. oktober. Med Oslos Ordfører Fabian Stang i spissen, ble Freiaklokken lyst opp på nytt. Det benytter nå 80% mindre strøm og inneholder mer enn 10.000 lysdioder som styres individuelt.

Narvesenkiosker

Tårnkiosk, tegnet av Jørgen Berner i 1903 og kiosk ved Spikersuppa i Oslo tegnet av Erik Glosimodt i 1913.

De to nederste bildene viser Norges eldste kiosk.

Den norske telefonkiosken «Riks», art decostil

Riks fra 1965
I 1932 utlyste Oslo Telefonanlegg en konkurranse om en ny, standardisert telefonkiosk. Den skulle ikke koste mer enn 1 000 kroner, og måtte være solid og lett å sette sammen. Arkitekten Georg Fredrik Fasting fra Bergen vant blant 93 forslag med sitt forslag «Riks». Det var en rød telefonkiosk i jern og glass med funksjonalistiske stiltrekk.

Juryen skrev om vinneren: «Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad.»
Den første ble satt opp på kaia til Den norske Amerikalinje i 1933.

«Riksen» var både hensiktsmessig og robust og ble serieprodusert i et stort antall. I 1970- og 1980-åra fantes det over 6 000 slike telefonkiosker i Norge, og den var et karakteristisk landemerke i praktisk talt alle byer og bygder. Til sammen ble det lagd flere enn 9 000 før produksjonen ble avsluttet i 1995. I 1997 erklærte Riksantikvaren, Telemuseet og Telenor denne telefonkiosken som verneverdig, og det ble bestemt at 100 kiosker skulle bevares. I 1995 ble den også ført opp på foreningen Docomomos liste over verneverdig modernistisk arkitektur og foreslått som kandidat til å komme på UNESCOs verdensarvliste.

Diverse "viktige sannheter".

Ordet «kiosk» stammer fra et tyrkisk ord som betyr «lysthus» eller «paviljong». Kiosk betegner på norsk vanligvis en liten bygning eller butikk der det blir solgt blader, godteri, tobakk og liknende, men kiosk kan også brukes om små bygninger til andre formål, som for eksempel telefonkiosk og transformatorkiosk.

I den amerikanske tegneserien Supermann, som ble skapt i 1938, pleide helten å skifte til superdrakt i en telefonkiosk. Telefonkiosken var den gangen en moderne innretning i en travel storby og et passende symbol, men i filmen Superman fra 1978 gjør filmskaperne et poeng ut av at Supermann ikke finner en lukket telefonkiosk, bare åpne telefonbåser.

Det er gjort mange rekordforsøk med flest mulig personer i en telefonkiosk på samme tid, men fordi kioskene varierer fra land til land, er det ikke notert noen verdensrekord. Den norske rekorden ble ifølge Guinness rekordbok satt i Narvik i 1993 da 20 personer over 18 år fikk plass i en vanlig telefonkiosk.

Tilhengere av den gamle, røde telefonkiosken «Riksen» feirer «telefonkioskens dag» 4. mars.

Og her slutter historien, iallefall inntil videre.

Det er å håpe at noen har hatt glede av denne tråden.

Egmonthuset, signalbygg Oslo

Egmonthuset vil være et signalbygg i Nydalen og er bygget på den gamle Spikerverktomta. 
Bygget inneholder åpne fleksible arbeidsarealer tilrettelagt for fremtidens arbeidsplass. Et moderne kantineareal kan brukes som møteplasser og jobbplasser utenom lunsjtiden.

Bygget inneholder også fotostudioer og en kinosal med plass til 40 personer. På taket er det solfylte terrasser med utsikt over Oslo. Det er lagt vekt på at bygget naturlig skal inngå i bebyggelsen omkring, samtidig som det med sitt spesielle utseende og innredning tar opp i seg medienes identitet.

Ansvarlig arkitekt har vært Trond Elvrum fra arkitektkontoret MAD som står bak flere spennende bygninger i Oslo. Huset inngår i utbyggingen av området “Spikerverket” der også boliger og parkarealer er en viktig del. Med Akerselva og eldre boligområder som ramme rundt huset er beliggenhet og utsikt både flott og innbydende.

Barcode, Bjørvika, Oslo

Bygningene vil romme opp mot 10 000 arbeidsplasser og knapt 500 boliger. Bygningene ligger i delområdet Bispevika øst for utløpet av Akerselva og har adresse i Dronning Eufemias gate.  Det har vært en intens offentlig debatt om høyden og utformingen av bygningene.

Navnet Barcode (eventuelt kapitalisert BARCODE kommer fra byggestilen kalt Barcodeprinsippet, men området har blitt omtalt med en rekke forskjellige navn. Både Operakvarteret, OperaKvarteret, Barcode-området, Barcode-byggene og Barcode-rekken brukes for å beskrive området. Området har også blitt gitt kallenavn for å belyse en holdning til byggingen; tanngarden, stolpediagrammet og stakittgjerdet brukes for å vise motstand mot bygningene

Barcode (engelsk for strekkode) er planlagt som en rekke av forskjellige bygninger med sikt imellom. Ubebygde tomtestriper mellom bygningene skal være minst 12 meter brede. Flere av bygningene vil ha færre etasjer mot fjorden enn mot sporområdet. Bygningene er lange og smale (eksempelvis skal er DnB-bygg B være 21 meter bredt og 105 meter langt).
Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartet bygningsformer er å unngå en massiv mur mellom fjorden og den bakenforliggende byen, og at Barcode-prinsippet med lamellbebyggelse vil bidra til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet. Barcode beskrives som et geometrisk system av volumer basert på gjennomgående tomtestriper.

Det har vært omfattende kritikk mot høyder og utforming av Barcode, både fra arkitekter og byens befolkning. Barcode beskrives som en barriere mellom fjorden og byen bak, som vil ødelegge Oslos karakter av åpen, grønn teppeby med lave byggehøyder. Arkitekturen beskrives som kaotisk, i en trend med såkalte signalbygg, som om få år vil bli sett på som skjemmende for byen. Utbygger Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU) sammenlignet på sin side Barcode med New Yorks Greenwich Village og Latinerkvarteret i Paris og mener området kan bli «Oslos sentrale business-område».

En underskriftkampanje mot høyhusbyggeriet samlet over 30 000 underskrifter i 2007, og en meningsmåling i Aftenposten i desember samme år fortalte at 71 % av Oslos befolkning er imot prosjektet.

Boston City Hall, BRUTALISME

Boston City Hall er bygget i 1968.

Arkitekturen har vært veldig omstridt, hatet av folket men hyllet av arkitekter! 

Når man bygger hus i dag så bygger man seg et hjem. Med tanke på arkitektur som uttrykksmiddel, er arkitektur viktig, og ønsker man å uttrykke noe når man tegner og bygger hus?

Eller er planløsningen og det innvendige det som prioriteres?

Er det forskjell mellom by og land på dette spørsmålet?

Planløsning er viktig. Når det gjelder arkitektur er vi veldig tradisjonell, spesielt utforbi byene. Det er jo viktig, uansett hvilken stil at huset er funksjonelt, og mange prioriterer å bygge slik at vedlikehold blir minimalt.