Form, fit, function. Jeg tror arkitektur som utrykksmiddel (form) kontra planløsning (function) kan på mange områder sidestilles med biler. Noen er veldig opptatt av design, form, uttrykk og muligens hedonisme (ønsket om å vise seg). Her vil nok arkitektur spille en større rolle, på lik linje som med mer design-preget, dyrere, biler. Penger er gjerne et moment i dette.
Ytterligående sagt, kan det for andre personer være slik at bil et transportmiddel hvor man vektlegger funksjon foran design, og jeg vil tro at det kan være slik med hus også. At funksjon, planløsning, er viktigere enn utseende.
Det kan ved første øyekast virke som det er skiller mellom by og land på dette området såvel som ved bilhold. Man finner mer funksjonsrettet bilhold, og det gjenspeiler seg muligens i arkitekturen også. Mindset? Tradisjon? Fokus?
Men jeg er ikke sikker når det gjelder by vs land. Mengden boliger er større i byene. Det er mye alminnelighet i en by. Selv om husene på landet er vesentlig mer spredt, kan man finne virkelige godbiter innimellom. Og dersom man ser på forholdet mellom et "arkitektonisk hus" på landet mot vanlig hus, kontra samme forhold i by, er jeg ikke sikker om det er noen forskjell.
Vil det si at man er lite opptatt av utseende på huset sitt?
Nei, om folk ikke hadde vært opptatt av utseende på husene sine, hadde ikke hus i "klassisk stil" med krysspostvinduer og pinner i kryss i gavlen aldri kommet tilbake. Folk hadde heller ikke malt husene helhvite uten staffasjefarger. At det vrimler av slike hus tyder på at folk er opptatt av utseende, og utseende som følger en tids moteretning, og liker dette utseendet, uansett om andre synes det er et designmessig tilbakeskritt og en uærlig anakronistisk stilkopi. Samtidig er det mange som for en hver pris vil distansere seg fra klassisk stil og vil ha minimalistiske kasser, uten at de nødvendigvis alltid har god design de heller. Disse menneskene er også opptatt av utseende, men har en anen smak, følger en annen mote.
Folk som går etter "koselig" klassisk design velger sjelden/aldri en planløsning med flere små stuer med tofløyede dører mellom som de 100 år gamle forbildene hadde. Nei, de velger gjerne åpne løsninger mellom kjøkken, spisestue og salong. Et utslag av at de innvendig velger hva de finner praktisk, selv om de utvendig er svært opptatt av en koselig design? Og om dette forumet er representativt forfolk flest, uansett stil er det mange som legger mye tid og tankevirksomhet i å bestemme om de skal ha vaskerom oppe der man oftest skifter klær og sengetøy, eller nede ved siden av kjøkken med egen inngang og med skittentøysjakt fra soveromsetasjen.
Jo, folk er opptatt av både utseende og funksjon. De er bare ikke enig om hva som er å foretrekke. Folk har forskjellig smak.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Form, fit, function. Jeg tror arkitektur som utrykksmiddel (form) kontra planløsning (function) kan på mange områder sidestilles med biler. Noen er veldig opptatt av design, form, uttrykk og muligens hedonisme (ønsket om å vise seg). Her vil nok arkitektur spille en større rolle, på lik linje som med mer design-preget, dyrere, biler. Penger er gjerne et moment i dette.
Personlig så mener jeg at arkitektur er noe som omhandler ett praktisk produkt, det mister ikke sin verdi kun som formmessig redskap, men ordentlig god arkitektur fordrer i mein øyne også en god funksjon, ett ikke-funksjonelt hus er rett og slett ikke så bra arkitektonisk, jeg er mere imponeret over hus som er fine samtidig som de er funksjonelle, og tar hensyn til budsjett, enn praktiske "drømmehus" med ubegrenset budsjett og perfekt lokasjon.
Når det er sagt er jeg ikke så veldig glad i en "tradisjonell look" selv, og jeg må ærlig innrømme jeg synes boligmassen i norge er litt kjedelig mange steder, jeg synes det er rart at kontorbygg ofte er langt mer spennende enn boliger.
Norge har en særdeles kjedelig boligmasse, det er sikkert og visst. Men den er godt vedlikeholdt, det skal nordmenn ha. Arkitekturmessig er det imidlertid som et u-land, der ferdighusene florerer og arkitektene tegner innvendig og ut. Det er heller ikke enkelt med en svært lite effektiv byggenæring (produktivitetsutviklingen er negativ der andre yrkesgrupper har vekst hvert år) som krever store ressurser for et ordinært sluttprodukt.
Et stabbur er en bygning på en gård. Stabburet var til oppbevaring av matvarer. Ordet stabbur skal vissnok komme av stav-bur. I noen deler av landet brukes betegnelsen stolpehus, stolpebod eller bare bur.
I Gulatingsloven fra 900-tallet nevnes tre hus som skal stå på plass når en leilending forlater en gård: Stua, eldhuset og buret. Buret er opphavet til stabburet, og er eldre enn loftet, som ikke nevnes i Gulatingsloven. Buret ble tidlig i middelalderen bygd i to etasjer, og noen steder i landet ble det etterhvert satt på stolper, slik at vi fikk stabburet slik vi kjenner det. Stabburet var på de fleste gårder svært enkel, og inneholdt et enkelt rom, men på større gårder var bygningen gjerne svært forseggjort og gjerne forsynt med et loft og med utsmykning.
Inne i stabburet var det minst en melbyre som var forsynt med flere rom for lagring av ulike typer korn og mel. Det inneholdt også en salttønne for salting av flesk. Salttønnen måtte være helt tett, da flesket etter hvert ble liggende i en saltlake. I taket var det montert kroker for opphenging av røkte og saltede kjøttvarer, for eksempel spekeskinke. Stabburet var ikke frostfritt, og kunne derfor ikke lagre varer som ble ødelagt av frost. Dersom stabburet var i to etasjer ble korn og mel lagret i andre etasje, mens kjøtt ble lagret i første etasje.
Selve bygningen ble plassert på stolper, ca. 1 – 1,5 meter over bakken. Dette hadde to hensikter: Å oppnå lufting under gulvet for å hindre fuktighet i å trenge opp fra bakken. Å hindre mus og rotter fra å komme inn i lageret. Stolpene var derfor spesielt utformet med en profil som hindret smådyr i å klatre opp. Av samme grunn var det også en åpning på ca. 30 cm. fra øverste trappetrinn og opp til inngangen.
Stabbursdøra var en av de få dørene i gårdstunet som var låst. Ytterligere tyverisikring kunne det også være: Under melbyrene kunne det ligge steinheller som skulle hindre uvedkommende å bore hull gjennom gulv og byre for å forsyne seg av kornet som var lagret. Nøkkelen til stabburet var et av husfruens statussymboler.
I våre dager er funksjonen som mellager opphørt, men på grunn av kunst og tradisjon, blir mange slike bygninger likevel vedlikeholdt som en lagerbod. Stabburet er også i dag en staselig bygning på ethvert gårdstun.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Et ildhus (på gammelnorsk «steikara-hús», på dansk «stegers») eller eldhus, er betegnelsen på en bygning på landet som inneholder flere ildsteder. Ildhuset var særlig i bruk inntil elektrisiteten ble tilgjengelig på landet.
Det vanlige utstyret var en storgryte, en nedmurt bakstehelle, en brødovn og en båsovn/peis. Røyken fra de tre ildstedene gikk opp gjennom den samme pipa. Huset kunne også inneholde funksjonene til et bryggerhus, og ble gjerne også brukt i forbindelse med slaktingen på gården, samt til ysting av ost og kjerning av smør.
Ildhuset var gjerne husmorens arbeidsplass, og inneholdt gjerne en arbeidsbenk og et stort langbord. Huset kunne også inneholde overnattingssted for gjester.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Når man bygger hus i dag så bygger man seg et hjem. Med tanke på arkitektur som uttrykksmiddel, er arkitektur viktig, og ønsker man å uttrykke noe når man tegner og bygger hus?
Eller er planløsningen og det innvendige det som prioriteres?
Er det forskjell mellom by og land på dette spørsmålet?
Du har presentert et vidt spenn og betraktninger av ulik arkitektur i denne tråden. Du har også spurt en del spørsmål i tråden. Var disse ment for ettertanke eller var det reelle spørsmål inn i en dialog? Poenget er, jeg er interessert i høre dine betrakninger på de samme spørsmål siden jeg har tatt meg tid til å svare...
Jeg kan da svare på disse spørsmålene siden du spør.
Jeg tror ikke arkitektur betyr veldig mye for den jevne huskjøper. Min erfaring er at pris og hvor mye man får med i prisen er det som er avgjørende for valg av hus. Jeg tror derfor at et fåtall ønsker å uttrykke noe når de bygger hus.
Ja, jeg tror det er stor forskjell mellom by og land når det gjelder arkitektur. I de områdene hvor man får godt betalt for hus pga verdifulle tomter tror jeg en del velger å bygge mer påkostede hus, både innvendig og utvendig.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Hva legger vi i uttrykket arkitektur? De fleste som bygger et hus velger et utrykk på huset de liker eller de mener passer inn. Hvorvidt det er lykkebo eller fra arkitekten saunders det kan nok variere fra by og land. Uansett uttrykker de noe med huset.
Dvs kun er opptatt av det praktiske?
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Jeg tror arkitektur som utrykksmiddel (form) kontra planløsning (function) kan på mange områder sidestilles med biler. Noen er veldig opptatt av design, form, uttrykk og muligens hedonisme (ønsket om å vise seg). Her vil nok arkitektur spille en større rolle, på lik linje som med mer design-preget, dyrere, biler. Penger er gjerne et moment i dette.
Ytterligående sagt, kan det for andre personer være slik at bil et transportmiddel hvor man vektlegger funksjon foran design, og jeg vil tro at det kan være slik med hus også. At funksjon, planløsning, er viktigere enn utseende.
Det kan ved første øyekast virke som det er skiller mellom by og land på dette området såvel som ved bilhold. Man finner mer funksjonsrettet bilhold, og det gjenspeiler seg muligens i arkitekturen også. Mindset? Tradisjon? Fokus?
Men jeg er ikke sikker når det gjelder by vs land. Mengden boliger er større i byene. Det er mye alminnelighet i en by. Selv om husene på landet er vesentlig mer spredt, kan man finne virkelige godbiter innimellom. Og dersom man ser på forholdet mellom et "arkitektonisk hus" på landet mot vanlig hus, kontra samme forhold i by, er jeg ikke sikker om det er noen forskjell.
Nei, om folk ikke hadde vært opptatt av utseende på husene sine, hadde ikke hus i "klassisk stil" med krysspostvinduer og pinner i kryss i gavlen aldri kommet tilbake. Folk hadde heller ikke malt husene helhvite uten staffasjefarger. At det vrimler av slike hus tyder på at folk er opptatt av utseende, og utseende som følger en tids moteretning, og liker dette utseendet, uansett om andre synes det er et designmessig tilbakeskritt og en uærlig anakronistisk stilkopi. Samtidig er det mange som for en hver pris vil distansere seg fra klassisk stil og vil ha minimalistiske kasser, uten at de nødvendigvis alltid har god design de heller. Disse menneskene er også opptatt av utseende, men har en anen smak, følger en annen mote.
Folk som går etter "koselig" klassisk design velger sjelden/aldri en planløsning med flere små stuer med tofløyede dører mellom som de 100 år gamle forbildene hadde. Nei, de velger gjerne åpne løsninger mellom kjøkken, spisestue og salong. Et utslag av at de innvendig velger hva de finner praktisk, selv om de utvendig er svært opptatt av en koselig design? Og om dette forumet er representativt forfolk flest, uansett stil er det mange som legger mye tid og tankevirksomhet i å bestemme om de skal ha vaskerom oppe der man oftest skifter klær og sengetøy, eller nede ved siden av kjøkken med egen inngang og med skittentøysjakt fra soveromsetasjen.
Jo, folk er opptatt av både utseende og funksjon. De er bare ikke enig om hva som er å foretrekke. Folk har forskjellig smak.
Personlig så mener jeg at arkitektur er noe som omhandler ett praktisk produkt, det mister ikke sin verdi kun som formmessig redskap, men ordentlig god arkitektur fordrer i mein øyne også en god funksjon, ett ikke-funksjonelt hus er rett og slett ikke så bra arkitektonisk, jeg er mere imponeret over hus som er fine samtidig som de er funksjonelle, og tar hensyn til budsjett, enn praktiske "drømmehus" med ubegrenset budsjett og perfekt lokasjon.
Når det er sagt er jeg ikke så veldig glad i en "tradisjonell look" selv, og jeg må ærlig innrømme jeg synes boligmassen i norge er litt kjedelig mange steder, jeg synes det er rart at kontorbygg ofte er langt mer spennende enn boliger.
Norge har en særdeles kjedelig boligmasse, det er sikkert og visst. Men den er godt vedlikeholdt, det skal nordmenn ha. Arkitekturmessig er det imidlertid som et u-land, der ferdighusene florerer og arkitektene tegner innvendig og ut. Det er heller ikke enkelt med en svært lite effektiv byggenæring (produktivitetsutviklingen er negativ der andre yrkesgrupper har vekst hvert år) som krever store ressurser for et ordinært sluttprodukt.
Et stabbur er en bygning på en gård. Stabburet var til oppbevaring av matvarer. Ordet stabbur skal vissnok komme av stav-bur. I noen deler av landet brukes betegnelsen stolpehus, stolpebod eller bare bur.
I Gulatingsloven fra 900-tallet nevnes tre hus som skal stå på plass når en leilending forlater en gård: Stua, eldhuset og buret. Buret er opphavet til stabburet, og er eldre enn loftet, som ikke nevnes i Gulatingsloven. Buret ble tidlig i middelalderen bygd i to etasjer, og noen steder i landet ble det etterhvert satt på stolper, slik at vi fikk stabburet slik vi kjenner det.
Stabburet var på de fleste gårder svært enkel, og inneholdt et enkelt rom, men på større gårder var bygningen gjerne svært forseggjort og gjerne forsynt med et loft og med utsmykning.
Inne i stabburet var det minst en melbyre som var forsynt med flere rom for lagring av ulike typer korn og mel. Det inneholdt også en salttønne for salting av flesk. Salttønnen måtte være helt tett, da flesket etter hvert ble liggende i en saltlake. I taket var det montert kroker for opphenging av røkte og saltede kjøttvarer, for eksempel spekeskinke. Stabburet var ikke frostfritt, og kunne derfor ikke lagre varer som ble ødelagt av frost. Dersom stabburet var i to etasjer ble korn og mel lagret i andre etasje, mens kjøtt ble lagret i første etasje.
Selve bygningen ble plassert på stolper, ca. 1 – 1,5 meter over bakken. Dette hadde to hensikter:
Å oppnå lufting under gulvet for å hindre fuktighet i å trenge opp fra bakken.
Å hindre mus og rotter fra å komme inn i lageret. Stolpene var derfor spesielt utformet med en profil som hindret smådyr i å klatre opp. Av samme grunn var det også en åpning på ca. 30 cm. fra øverste trappetrinn og opp til inngangen.
Stabbursdøra var en av de få dørene i gårdstunet som var låst. Ytterligere tyverisikring kunne det også være: Under melbyrene kunne det ligge steinheller som skulle hindre uvedkommende å bore hull gjennom gulv og byre for å forsyne seg av kornet som var lagret. Nøkkelen til stabburet var et av husfruens statussymboler.
I våre dager er funksjonen som mellager opphørt, men på grunn av kunst og tradisjon, blir mange slike bygninger likevel vedlikeholdt som en lagerbod. Stabburet er også i dag en staselig bygning på ethvert gårdstun.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Et ildhus (på gammelnorsk «steikara-hús», på dansk «stegers») eller eldhus, er betegnelsen på en bygning på landet som inneholder flere ildsteder. Ildhuset var særlig i bruk inntil elektrisiteten ble tilgjengelig på landet.
Det vanlige utstyret var en storgryte, en nedmurt bakstehelle, en brødovn og en båsovn/peis. Røyken fra de tre ildstedene gikk opp gjennom den samme pipa. Huset kunne også inneholde funksjonene til et bryggerhus, og ble gjerne også brukt i forbindelse med slaktingen på gården, samt til ysting av ost og kjerning av smør.
Ildhuset var gjerne husmorens arbeidsplass, og inneholdt gjerne en arbeidsbenk og et stort langbord. Huset kunne også inneholde overnattingssted for gjester.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Du har presentert et vidt spenn og betraktninger av ulik arkitektur i denne tråden. Du har også spurt en del spørsmål i tråden. Var disse ment for ettertanke eller var det reelle spørsmål inn i en dialog? Poenget er, jeg er interessert i høre dine betrakninger på de samme spørsmål siden jeg har tatt meg tid til å svare...
Jeg tror ikke arkitektur betyr veldig mye for den jevne huskjøper. Min erfaring er at pris og hvor mye man får med i prisen er det som er avgjørende for valg av hus. Jeg tror derfor at et fåtall ønsker å uttrykke noe når de bygger hus.
Ja, jeg tror det er stor forskjell mellom by og land når det gjelder arkitektur. I de områdene hvor man får godt betalt for hus pga verdifulle tomter tror jeg en del velger å bygge mer påkostede hus, både innvendig og utvendig.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.