Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men vi endte likevel opp med et hus med nivåforskjell mellom stue og kjøkken. Vi skal bygge Høgtunga fra Vestlandshus.
Når vi likevel valgte dette huset, er det forskjellige grunner til det, utseende, rominndeling, at det passet til tomten, lysforhold osv. Får vi problemer med et trappetrinn eller to, kan vi ikke bo der lenger likevel, det er for bratt bakke opp til huset, for lang vei til lege, butikk, osv. Blir vi så skrøpelig, får vi selge og flytte til en aldersbolig.
Er det en midlertidig svekkelse av helsen, en brukket fot eller noe slikt får vi la være å bruke stuen noen uker, flytte tv-en til kjøkkenet?

Eg har tenkt på dette eg også, og er i utgangspunktet enig.

Dersom ein unngår heile etasjar med å ha ulike nivå i huset, samt bygger huset inn i terrenget, vert det faktisk betre tilpassa dei som er bevegelseshemma. For 3-4 trinn kan ein ha rullestol-rampe f.eks. Ei heil trapp derimot...

Når det er sagt; vi sørger for at der er bad og soverom i samme etasje som kjøken og stove, og at dette er i etasjen som ein kjem inn i huset. Det KAN tenkast at TV-stova kjem eitpar-tre trinn ned, men vi får sjå.

Vi gjorde og en tankegang rundt dette. Vi bygger så vi i perioder kan bo på en flate hvis vi må. Ellers har vi bestemt at når vi blir så gamle at vi ikke klarer trapper lenger, da orker vi heller ikke holde huset vedlike, så da flytter vi i leilighet. Har uføreforsikring som dekker en god del ombyggning hvis jeg skulle bli ufør. Men egentlig gjelder det samme da.. jeg får heller ikke holdt ett hus vedlike, så da vil vi ha noe enklere.