14,152
26
2
Hvordan frostsikre vannbåren gulvvarme?
4,110
Akershus (Follo)
1
Ja tittel virker vel ganske noldus, men jeg skal ha det i garasjen. Den skal ikke være til bruksbilen så derfor kan det gå dagevis hvor jeg ikke er inne i den. Dessuten reiser jeg periodevis endel. Da ser jeg for meg at om sikring eller jordfeilbryter utløser så varmekassett og sirkulasjonspumpe slutter å varme og pumpe. Da oppstår selvsagt frostfare og jeg må vel skvette i litt frostvæske. Jeg ser Uponor anbefaler inntil 30% glykol.
Men jeg snakket med rørlegger og mener han mumlet noe om varmeveksler. Tåler ikke varmekassetten glykol?
Jeg får vel mer info når han kommer med tilbud, men jeg liker å ikke stå der med åpen munn og ditto lommebok.
Men jeg snakket med rørlegger og mener han mumlet noe om varmeveksler. Tåler ikke varmekassetten glykol?
Jeg får vel mer info når han kommer med tilbud, men jeg liker å ikke stå der med åpen munn og ditto lommebok.
Signatur
Derfor kan det muligens i det lange løp være lønnsomt med en varmeveksler til garasjekursen..
Varmeveksleren skiller garasjekursen fra resten slik at jeg ikke trenger kjøre glykol i de andre sløyfene. Er det en riktig påstand?
Isåfall skal ikke varmeveksleren så i garasjen men inne i huset før sløyfen ut til garasjen. Fortsatt riktig?
Isåfall ingen varmeveksler (ennå) da jeg installerer gulvvarme i garasjen før huset.
Man må selvfølgelig ha prioritetene i rett orden her. ;D
Njaei, kvifor det? Han må sirkulere noko større volum (pumpe meir væske), men elles skulle det vel verte det same.
JA.
Med tanke på frostsikring mellom huset og garasjen: JA
Da kan du kjøre glykol i "hele / den viktigste delen av" systemet inn til videre.
Det er godt at det er noen som prioriterer riktig her...
[/quote]
Jeg mener ganske sikkert å ha lest en plass at anlegget vil overføre mindre varme med glykol i systemet (dette bør du selvfølgelig få bekreftet), derfor vil det MULIGENS i det lange løp være mer lønnsomt med varmeveksler.
Dette er ikke så farlig hvis man fyrer med elkassett el. lignende.
Med en varmepumpe er ikke glykolen bra. VP kvitter seg ikke så lett med varmen den produserer.
Dette fører til høyere temp som igjen fører til lavere cop og mer slitasje. Sirkulasjonspumpen må også jobbe hardere med den økte motstanden som blir med glykol i systemet.
Da har jeg fått alle endene på rekke og rad her.
Jeg opplyste ikke rørleggeren om at gulvvarmen i garasjegulvet ikke skal være tilkoblet et større anlegg. Så det er nok ikke han som drar meg i nesa, men jeg som ikke har gitt ham en god nok spesifikasjon. Der ser man hvor viktig detaljene kan være.
Rett nok kan denne røyrleggjaren heller lite om eco-well varmepumper ettersom det uansett justering og knekkpunkt-programmering er nesten 28 °C inne i huset.
Representerer denne kaillen «Holan Bolan Rør A/S» ?
Dette er ei samling mistydingar....
Glykol har ein del lågare spesifikk "varmekapasitet", ja, slik ordet er nytta i termodynamikken (= entalpiendring per masse og temperatureining [J/(kg K)].
Men i varmepumpe-bransjen er ordet "varmekapasitet" også nytta om varmeeffekt ("heating capacity" i EN14511), som er noko anna (levert varme per tidseining= entalpiendring per tidseining for varmemediet) [W=J/s].
Massestraumen må aukast for å kompensere for lågare spesifikk varmekapasitet
(produktet av dei to må vere det same). Det krev noko meir energi til sirkulasjonspumpa. Men då vert varmeeffekt og temperaturar det same. Varmefaktoren (COP) verte ikkje påverka av dette anna enn ved at det går litt meir elektrisk energi til sirkulasjonspumpa (ikkje sjølve varmepumpa). Det gjev heller ikkje større slitasje på varmepumpa sidan ho avgjev same varmemengd ved same temperatur.
1. Glykol har lavere spesifikk varmekapasitet (enn vann). Derfor må det strømme et større volum gjennom anlegget for hver varmeenhet som skal flyttes fra varmekilde til gulvet.
2. Glykol er tykkere enn vann og derfor tregere å pumpe.
Begge deler fører til at pumpen må jobbe hardere og dermed avgi mer varme. Altså plasserer jeg pumpen i det rummet som skal varmes opp. (Ikke det at jeg har mye valg i en 1-roms garasje da.) Dermed får vi glede av hver watt betalt for.
Jeg skjønner hva du mener.
Men i praksis vil det å øke volumstrømmen i mange tilfeller ikke være så lett . f,eks noen varmepumpefabrikanter anbefaler å kjøre den interne sirkulasjonspumpen
på fullt hele tiden. Hvordan skal man da øke volumstrømmen, ved å sette inn en enda kraftigere sirkpumpe?
En annen ting er at kjølemediet R407C som de fleste væske-vann VP bruker har en glide på 7 grader, det vil si at for å fungere optimalt vil pumpen ha en differanse på 7 grader på tur/retur. Ikke lett å få til hvis man må øke volumstrømmen.
tror du overdramatisere litt her.
fyll på en "skvett" med glykol å kjør i gang anlegget.
du vil ikke merke noen forskjell fra eller til,
kun på papiret med du vil se at spesifikke varmekapasitet vil bli noe redusert,
og at du pga det må sirkulere "litt" større mengde vann for å av gi samme effekt.
men jeg ville ikke valgt gulvvarme i garasjen så fremt jeg ikke skulle hatt varme på konstant,
en viftekonvektor varmer opp MYE kjappere og trenger ikke varme hele betong platen 1dag i forveien
Det blir stående 2-3 biler til opplag + 1 restaureringsprosjekt der.
Så i normaltilfelle blir det ikke frost. Men som nevnt, strøm eller pumpe kan slå ut mens jeg er borte. Det må jeg ta høyde for.
Volumstraum og trykkfall (som pumpa må overvinne) varierer frå installasjon til installasjon -så den leverandøren som får problem med glykol, vil få problem med mykje anna med.
I Einar_S sitt tilfelle var det attpåtil snakk om ein eigen kurs for garasjen, og då må han vel ha eiga pumpe for denne kursen.
Det skal ikkje ha noko å seie. Kjølemediet merkar ingen skilnad; temperaturane er dei same, varmeeffekten den same. Skilnaden ligg i at varmefordelingsmediet (vatn/glykol) får litt større fart gjennom varmevekslaren (og resten av systemet).
Sintef sier at det må tas hensyn til at R407c kjølemedie har en glide på syv grader.
Varmepumper med turtalllsregulerte sirkulasjonspumper sikter seg inn på en tur/retur differanse på syv grader. Thermia har f.eks. dette på sine optimum pumper.
Tilfeldig?
Folkene på det svenske varmepumpeformet vil også ha en forskjell på minst syv for optimal besparelse.
Jeg vet ikke om det har så mye å si i praksis.
Jeg mener ihvertfall at har man først investert mye penger i en VP så gjør man vel det man kan for at den skal fungere optimalt?
"Sintef sier" er ein nokså diffus referanse....
Termia sin tur/retur-differanse må nok vere eit litt tilfeldig samantreff med "glide";
iallfall dersom du meiner tur/retur i vatnet som transporterer og fordelar varmen.
"Glide" er vel det temperaturintervallet der væska (her: kuldemediet) kokar (ved eit visst trykk). Reine stoff har null "glide" - dei kokar altså ved ein viss temperatur, ikkje eit intervall, når trykket er konstant. Eg veit ikkje korleis Thermia og andre brukar kuldemediet, men vanlegvis er ein del av VP-syklusen i det overheta området - altså utanfor tofase-området der "glide" høyrer til. Då vert temperaturintervallet monaleg større enn "glide". Og eg ser ikkje heilt (frå p-h diagrammet) korleis dei skal få til ein fornuftig syklus med R407c utan å komprimere ut i det overheta området. (Men kanskje du kan forklare?)
Du forklara "glide" som tur/retur-differansen for vatnet som sirkulerer og fordelar varmen, eller misoppfatta eg deg?
Uansett kan tur/returdifferansen for vatnet vere den same med og utan glykol. Men med glykol må altså vatnet strøyme noko fortare for å overføre like mykje varme per tidseining.
Einar_S: Bør ha egen kurs til garasje m/frostsikring og egen pumpe.
Ivar: Glide: Du er på rett spor, her blir det den temp. første gassen starter å kondensere til den temp. all gass er kondensert (gjelder for blandings kuldemedier som eks. R407c som består av 3 k.medier).
Det overheta området er ikke med i gliden.
Når det gjelder genial utnytting så er EKOWELL i egen klasse med heat/varmgassveksler og så kondensering og noe underkjøling i tank ved tappevannsforbruk, om det ikke er nokk vil suggassveksler og ev. underkjøler dekke langt ut over gliden.
Bjørn Sønderland (ansatt i Energi-Spar AS).
Spiralløsningen er god, men dobbelmantlet tank er i følge SINTEF ikke anbefalt systemløsning.
Det idielle er å bruke underkjøleren på EKOWELL varmepumpen.
En underkjøler tar ingen strøm fra lysnettet men all energien fra borehullet, så det betyr dypere borehull = høyere invertering men gratis i drift.
Bjørn Sønderland (ansatt i Energi-Spar AS).
Men hvorfor ikke montere en elektrisk ovn (eventuelt med bimetal termostat) så har du en veldig god frostsikring. Går strømmen i hele huset så...
Eventuelt kan du jo også hive på en GSM (på batteri) varsler feks tyverialrm, som gir beskjed når det blir for kalt.
Det blir ikke mer væske ved glykol i anlegget, anlegget har samme volum konstant, men glykol bærer varmen dårligere, mener jeg har hørt 23 % effekt tap med glykol i anlegget
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme
hvordan får du varmet en 100m2 garasje f,eks til 10C, kun med en "liten" underkjøler.
du kan vise meg det i P-h diagramet du ;)
med en v/v vp på 8-12kw som er mest vanlig i bolighus.