Men i praksis vil det å øke volumstrømmen i mange tilfeller ikke være så lett . f,eks noen varmepumpefabrikanter anbefaler å kjøre den interne sirkulasjonspumpen på fullt hele tiden. Hvordan skal man da øke volumstrømmen, ved å sette inn en enda kraftigere sirkpumpe?
En annen ting er at kjølemediet R407C som de fleste væske-vann VP bruker har en glide på 7 grader, det vil si at for å fungere optimalt vil pumpen ha en differanse på 7 grader på tur/retur. Ikke lett å få til hvis man må øke volumstrømmen.
Men i praksis vil det å øke volumstrømmen i mange tilfeller ikke være så lett . f,eks noen varmepumpefabrikanter anbefaler å kjøre den interne sirkulasjonspumpen på fullt hele tiden. Hvordan skal man da øke volumstrømmen, ved å sette inn en enda kraftigere sirkpumpe?
En annen ting er at kjølemediet R407C som de fleste væske-vann VP bruker har en glide på 7 grader, det vil si at for å fungere optimalt vil pumpen ha en differanse på 7 grader på tur/retur. Ikke lett å få til hvis man må øke volumstrømmen.
tror du overdramatisere litt her. fyll på en "skvett" med glykol å kjør i gang anlegget. du vil ikke merke noen forskjell fra eller til, kun på papiret med du vil se at spesifikke varmekapasitet vil bli noe redusert, og at du pga det må sirkulere "litt" større mengde vann for å av gi samme effekt.
men jeg ville ikke valgt gulvvarme i garasjen så fremt jeg ikke skulle hatt varme på konstant,
en viftekonvektor varmer opp MYE kjappere og trenger ikke varme hele betong platen 1dag i forveien
Det skal stå varme på kontinuerlig i vintersesongen. Men bare grunnvarme slik at det aldri blir kuldegrader der. Og at jeg ikke blir så innmari kald på potene når jeg skal gjøre noe der. Men da blir det å fyre opp en vifteovn for å få temperaturen raskt opp i 10-12 grader.
Det blir stående 2-3 biler til opplag + 1 restaureringsprosjekt der.
Så i normaltilfelle blir det ikke frost. Men som nevnt, strøm eller pumpe kan slå ut mens jeg er borte. Det må jeg ta høyde for.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Men i praksis vil det å øke volumstrømmen i mange tilfeller ikke være så lett . f,eks noen varmepumpefabrikanter anbefaler å kjøre den interne sirkulasjonspumpen på fullt hele tiden. Hvordan skal man da øke volumstrømmen, ved å sette inn en enda kraftigere sirkpumpe?
Volumstraum og trykkfall (som pumpa må overvinne) varierer frå installasjon til installasjon -så den leverandøren som får problem med glykol, vil få problem med mykje anna med. I Einar_S sitt tilfelle var det attpåtil snakk om ein eigen kurs for garasjen, og då må han vel ha eiga pumpe for denne kursen.
En annen ting er at kjølemediet R407C som de fleste væske-vann VP bruker har en glide på 7 grader, det vil si at for å fungere optimalt vil pumpen ha en differanse på 7 grader på tur/retur. Ikke lett å få til hvis man må øke volumstrømmen.
Det skal ikkje ha noko å seie. Kjølemediet merkar ingen skilnad; temperaturane er dei same, varmeeffekten den same. Skilnaden ligg i at varmefordelingsmediet (vatn/glykol) får litt større fart gjennom varmevekslaren (og resten av systemet).
Sintef sier at det må tas hensyn til at R407c kjølemedie har en glide på syv grader.
Varmepumper med turtalllsregulerte sirkulasjonspumper sikter seg inn på en tur/retur differanse på syv grader. Thermia har f.eks. dette på sine optimum pumper. Tilfeldig?
Folkene på det svenske varmepumpeformet vil også ha en forskjell på minst syv for optimal besparelse.
Jeg vet ikke om det har så mye å si i praksis.
Jeg mener ihvertfall at har man først investert mye penger i en VP så gjør man vel det man kan for at den skal fungere optimalt?
Sintef sier at det må tas hensyn til at R407c kjølemedie har en glide på syv grader.
Varmepumper med turtalllsregulerte sirkulasjonspumper sikter seg inn på en tur/retur differanse på syv grader. Thermia har f.eks. dette på sine optimum pumper. Tilfeldig?
"Sintef sier" er ein nokså diffus referanse....
Termia sin tur/retur-differanse må nok vere eit litt tilfeldig samantreff med "glide"; iallfall dersom du meiner tur/retur i vatnet som transporterer og fordelar varmen.
"Glide" er vel det temperaturintervallet der væska (her: kuldemediet) kokar (ved eit visst trykk). Reine stoff har null "glide" - dei kokar altså ved ein viss temperatur, ikkje eit intervall, når trykket er konstant. Eg veit ikkje korleis Thermia og andre brukar kuldemediet, men vanlegvis er ein del av VP-syklusen i det overheta området - altså utanfor tofase-området der "glide" høyrer til. Då vert temperaturintervallet monaleg større enn "glide". Og eg ser ikkje heilt (frå p-h diagrammet) korleis dei skal få til ein fornuftig syklus med R407c utan å komprimere ut i det overheta området. (Men kanskje du kan forklare?)
Du forklara "glide" som tur/retur-differansen for vatnet som sirkulerer og fordelar varmen, eller misoppfatta eg deg? Uansett kan tur/returdifferansen for vatnet vere den same med og utan glykol. Men med glykol må altså vatnet strøyme noko fortare for å overføre like mykje varme per tidseining.
Sunnfjord: Frostveske minker varmeoverføringen fra rørvegg har mindre varmekapasitet og er tyngre å pumpe dermed må hastigheten mye opp om samme varmeoverføring skal beholdes, og da kommer begrensning i pumpekapasitet inn. Energiforbruk pumpe stiger proporsjonalt med 3je potens av turtallet, så det blir feil når vi ønsker energisparing. Einar_S: Bør ha egen kurs til garasje m/frostsikring og egen pumpe.
Ivar: Glide: Du er på rett spor, her blir det den temp. første gassen starter å kondensere til den temp. all gass er kondensert (gjelder for blandings kuldemedier som eks. R407c som består av 3 k.medier). Det overheta området er ikke med i gliden. Når det gjelder genial utnytting så er EKOWELL i egen klasse med heat/varmgassveksler og så kondensering og noe underkjøling i tank ved tappevannsforbruk, om det ikke er nokk vil suggassveksler og ev. underkjøler dekke langt ut over gliden.
Dette løste jeg i praksis med dobbeltmantlet bereder med spiral. Spiralen ble oppfylt med glykol, og jeg oppnådde frostfri hall ute. Egen sirk. pumpe og romføler.
Dette løste jeg i praksis med dobbeltmantlet bereder med spiral. med glykol, Egen sirk. pumpe og romføler.
Spiralløsningen er god, men dobbelmantlet tank er i følge SINTEF ikke anbefalt systemløsning.
Det idielle er å bruke underkjøleren på EKOWELL varmepumpen. En underkjøler tar ingen strøm fra lysnettet men all energien fra borehullet, så det betyr dypere borehull = høyere invertering men gratis i drift.
Jeg skjønner hva du mener.
Men i praksis vil det å øke volumstrømmen i mange tilfeller ikke være så lett . f,eks noen varmepumpefabrikanter anbefaler å kjøre den interne sirkulasjonspumpen
på fullt hele tiden. Hvordan skal man da øke volumstrømmen, ved å sette inn en enda kraftigere sirkpumpe?
En annen ting er at kjølemediet R407C som de fleste væske-vann VP bruker har en glide på 7 grader, det vil si at for å fungere optimalt vil pumpen ha en differanse på 7 grader på tur/retur. Ikke lett å få til hvis man må øke volumstrømmen.
tror du overdramatisere litt her.
fyll på en "skvett" med glykol å kjør i gang anlegget.
du vil ikke merke noen forskjell fra eller til,
kun på papiret med du vil se at spesifikke varmekapasitet vil bli noe redusert,
og at du pga det må sirkulere "litt" større mengde vann for å av gi samme effekt.
men jeg ville ikke valgt gulvvarme i garasjen så fremt jeg ikke skulle hatt varme på konstant,
en viftekonvektor varmer opp MYE kjappere og trenger ikke varme hele betong platen 1dag i forveien
Det blir stående 2-3 biler til opplag + 1 restaureringsprosjekt der.
Så i normaltilfelle blir det ikke frost. Men som nevnt, strøm eller pumpe kan slå ut mens jeg er borte. Det må jeg ta høyde for.
Volumstraum og trykkfall (som pumpa må overvinne) varierer frå installasjon til installasjon -så den leverandøren som får problem med glykol, vil få problem med mykje anna med.
I Einar_S sitt tilfelle var det attpåtil snakk om ein eigen kurs for garasjen, og då må han vel ha eiga pumpe for denne kursen.
Det skal ikkje ha noko å seie. Kjølemediet merkar ingen skilnad; temperaturane er dei same, varmeeffekten den same. Skilnaden ligg i at varmefordelingsmediet (vatn/glykol) får litt større fart gjennom varmevekslaren (og resten av systemet).
Sintef sier at det må tas hensyn til at R407c kjølemedie har en glide på syv grader.
Varmepumper med turtalllsregulerte sirkulasjonspumper sikter seg inn på en tur/retur differanse på syv grader. Thermia har f.eks. dette på sine optimum pumper.
Tilfeldig?
Folkene på det svenske varmepumpeformet vil også ha en forskjell på minst syv for optimal besparelse.
Jeg vet ikke om det har så mye å si i praksis.
Jeg mener ihvertfall at har man først investert mye penger i en VP så gjør man vel det man kan for at den skal fungere optimalt?
"Sintef sier" er ein nokså diffus referanse....
Termia sin tur/retur-differanse må nok vere eit litt tilfeldig samantreff med "glide";
iallfall dersom du meiner tur/retur i vatnet som transporterer og fordelar varmen.
"Glide" er vel det temperaturintervallet der væska (her: kuldemediet) kokar (ved eit visst trykk). Reine stoff har null "glide" - dei kokar altså ved ein viss temperatur, ikkje eit intervall, når trykket er konstant. Eg veit ikkje korleis Thermia og andre brukar kuldemediet, men vanlegvis er ein del av VP-syklusen i det overheta området - altså utanfor tofase-området der "glide" høyrer til. Då vert temperaturintervallet monaleg større enn "glide". Og eg ser ikkje heilt (frå p-h diagrammet) korleis dei skal få til ein fornuftig syklus med R407c utan å komprimere ut i det overheta området. (Men kanskje du kan forklare?)
Du forklara "glide" som tur/retur-differansen for vatnet som sirkulerer og fordelar varmen, eller misoppfatta eg deg?
Uansett kan tur/returdifferansen for vatnet vere den same med og utan glykol. Men med glykol må altså vatnet strøyme noko fortare for å overføre like mykje varme per tidseining.
Einar_S: Bør ha egen kurs til garasje m/frostsikring og egen pumpe.
Ivar: Glide: Du er på rett spor, her blir det den temp. første gassen starter å kondensere til den temp. all gass er kondensert (gjelder for blandings kuldemedier som eks. R407c som består av 3 k.medier).
Det overheta området er ikke med i gliden.
Når det gjelder genial utnytting så er EKOWELL i egen klasse med heat/varmgassveksler og så kondensering og noe underkjøling i tank ved tappevannsforbruk, om det ikke er nokk vil suggassveksler og ev. underkjøler dekke langt ut over gliden.
Bjørn Sønderland (ansatt i Energi-Spar AS).
Spiralløsningen er god, men dobbelmantlet tank er i følge SINTEF ikke anbefalt systemløsning.
Det idielle er å bruke underkjøleren på EKOWELL varmepumpen.
En underkjøler tar ingen strøm fra lysnettet men all energien fra borehullet, så det betyr dypere borehull = høyere invertering men gratis i drift.
Bjørn Sønderland (ansatt i Energi-Spar AS).