Min ble byttet for 2-3 år siden. Da hadde den ikke vært byttet siden jeg flyttet hit i 2002, og hadde nok stått der ganske så mange år før det også. Disse målerne kan man kjøpe over disk for godt under tusenlappen, så at det skal koste 390,- i året å leie en, det høres litt natta ut.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
En helt annen ting, er at de mener hver innbygger pr. hus bruker 75 m3, og derfor mener de at vi sparer noen kroner etter innføring av fast grunnpris og litt lavere literpris. Det er bare det at vi 4 i husstanden pleier å bruke ca. 90 m3 i året, og derved ble regninga økt med ca. 35% over natta. Først ved ca. 280 m3 gikk det i null.
Og du klager??
Hva med meg som bruker rundt 20 kbm/år? Faste avgifter 1480 kr/år fordelt på 20 kbm gir 74 kr/kbm i fastledd. Volumavgiften på 32,08 kr/kbm utgjør mindre enn tredelen av vannregninga, totalprisen jeg betaler er 106 kr/kbm.
Det gir sannelig ikke noe incentiv for å spare på vannet!
Men deres forbruk på 90/4 = 22,5 kbm/person er svært lavt. Jeg ligger så lavt fordi jeg tar morgendusjen etter å ha gått meg svett til jobben, i garderoben der - bare i helgene dusjer jeg hjemme. Jeg spiser varmmat i kantina, lager ikke middag hjemme på hverdagene; det reduserer vannforbruk både til matlaging og vasking. Jeg vasker ikke klærne etter én dags bruk; det er sjelden jeg kjører to runder vaskemaskin i samme uke. Jeg forventer ikke at mange andre har like lavt forbruk (i hjemmet) som det jeg har.
Kommunens 75 kbm er nok adskillig nærmere snittet for boligene. De fleste overslag ligger i det området, men jeg har også sett dem signifikant høyere. Du må regne med at i villastrøk der naboene forventer en saftig grønn plen uansett tørken, og skinnende nyvasket bil hver lørdag, samt at du aldri stiller i samme skjorte to dager i strekk, er vannforbruket høyere enn i en gammel boligblokk der de fleste er pensjonister med moderat inntekt.
Keal, du nevner ikke toalettet, 6*8 liter/døgn. Da blir klesvask og matlaging trolig småtterier. Har du vurdert urinseparerende stol? Null vannforbruk ved urinering, i snitt 5 ganger/døgn.
Disse målerne kan man kjøpe over disk for godt under tusenlappen, så at det skal koste 390,- i året å leie en, det høres litt natta ut.
Nettsidene til Trondheim kommune sier 308 kr, ikke 390, men det er en liten detailj.
Det er vel bare en måte å dele opp fastavgiften på, liksom de deler opp i vann og avløp. Det virker adskillig mer brutalt å si at fastavgiften er på 1480 kr enn at vannet har en fastpris på 502 kr, avløp har fastpris 670 kr og målerleien er på 308 kr. Du må jo betale alt sammen, men beløp på noen få hundre er mye mer "vennlig" en et beløp på nesten halvannet tusen kroner.
Forøvrig er vel vannforsyningen i samme situasjon som nettleverandørene for elektrisitet: Det er anlegget (rørene) som koster; det spiller ikke stor rolle på totalkostnaden om vi bruker lite eller mye vann. Så etter samme logikk som NVE vil ha oss til å betale skyhøy nettleie og bare en symbolsk pris for forbruk, "burde" kommunen legge det aller meste av regningen på det å være tilkoblet, ha mulighet for å tappe rent vann, og minimalt på hvor mye vi faktisk tapper.
Nå er jeg uenig med NVE, og følgelig uenig i at nesten hele vannregningen skal ligge på fastleddet: Selv om det ville reflektere "reelle kostnader" sender det et signal "Bruk alt det vann (og all den strøm) dere lyster!" Det vil på lang sikt føre til behov for dramatisk større kapasitet for å dekke det uhemmede behovet. Det er greit nok hvis det er "billig" å bygge ut masse overskuddskapasitet, men det er ikke tilfellet verken for vann eller strøm-nettet.
Keal, du nevner ikke toalettet, 6*8 liter/døgn. Da blir klesvask og matlaging trolig småtterier. Har du vurdert urinseparerende stol? Null vannforbruk ved urinering, i snitt 5 ganger/døgn.
En del av det havner naturligvis også på jobben.
En venn av familien var reguleringssjef i kommunen, og han uttalte ved flere anledninger at "En byplanleggers ideal er at enhver skal kunne slå lens fra sin egen baktrapp uten å sjenere naboen". Realiteten er at jeg har den muligheten, men har ikke begynt å bruke den enda. Særlig når vannregningen min bare påvirkes lite av reelt forbruk. Hvis jeg halverte forbruket mitt, viile vannprisen bli på 180 kr/kbm, totalregningen redusert fra 2120 til 1800 kr. Det gir ikke så mye besparelse at det er verd noen stor investering.
Den eneste tanken jeg har gjort meg er at hvis vannforsyningen svikter så jeg ikke får spylt ned, kan det være fristende, ihvertfall sommerstid, å benytte baktrappa for å slå lens, framfor å måtte ståke med å bære en bøtte vann fra regnvann-sisterna (som forøvrig enda ikke er på plass).
Jeg leser av vann- og strømmåler hver søndagskveld, og døgn-gjennomsnittet over uka varierer fra 45 til 70 liter. Det er åpenbart at en vesentlig andel av det er toalettet. Da jeg fikk skiftet ut pakningen i toalett-sisterna, som hadde stått og sildret kontinuerlig i et år eller deromkring (jadda, jadda ... ) gikk totalforbruket ned til tredelen
Kommunens 75 kbm er nok adskillig nærmere snittet for boligene. De fleste overslag ligger i det området, men jeg har også sett dem signifikant høyere.
Dumpet borti tall fra Bergen:
I 1988 brukte 210 000 bergensere 53,8 millioner kubikkmeter vann, mens 280 000 bergensere i 2017 brukte 31,9 millioner kubikkmeter vann! Dette betyr at vi har gått fra 702 liter per person i døgnet i 1988 til 314 liter i 2017!
Nå kan det se ut som om dette ikke bare er privat forbruk, siden de fortsetter:
Sparedusjer, vannsparende toaletter og et generelt fokus på miljø er en liten årsak til at forbruket blir stadig lavere. Avvikling av vannkrevende industri en annen. Men den fremste årsaken til at vannproduksjonen er gått så mye ned de siste 30 årene, er tetting avlekkasjer og fornying av vannledningsnett.
(Min understreking.) Men 314 l/d gir fortsatt 115 kbm/år (etter avvikling av vannkrevende industri).
En helt annen ting, er at de mener hver innbygger pr. hus bruker 75 m3, og derfor mener de at vi sparer noen kroner etter innføring av fast grunnpris og litt lavere literpris. Det er bare det at vi 4 i husstanden pleier å bruke ca. 90 m3 i året, og derved ble regninga økt med ca. 35% over natta. Først ved ca. 280 m3 gikk det i null.
Og du klager??
Ja, selvsagt. Hva skal en ellers ta seg til på bygda? Nei, du kommer i grunn til poenget mitt der. Vi som er 4 i familien bruker altså rundt 90 (vi har vært oppe i 110 en gang), så jeg tenker jo da på hva med de som bor alene, dusjer på jobben, spiser mat i kantina, ikke vanner noe annet enn potteplanter osv. Jeg vil anslå vi dusjer ca. 12-13 ganger i uka stort og smått, vasker oss og drar ned i dassen som normalt, vasker bil en gang i uka eller så på sommeren, vanner ganske mange blomster og sånt. Klær vaskes som seg hør og bør med ei på 10 og en på 3 i huset. Syns ikke vi gjør noe spesielt for å spare på vannet, og skjønner virkelig ikke hvordan man mener at vi skulle kunne brukt 3x så mye for å komme opp på snittet.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Disse målerne kan man kjøpe over disk for godt under tusenlappen, så at det skal koste 390,- i året å leie en, det høres litt natta ut.
Nettsidene til Trondheim kommune sier 308 kr, ikke 390, men det er en liten detailj.
Det er vel bare en måte å dele opp fastavgiften på, liksom de deler opp i vann og avløp. Det virker adskillig mer brutalt å si at fastavgiften er på 1480 kr enn at vannet har en fastpris på 502 kr, avløp har fastpris 670 kr og målerleien er på 308 kr. Du må jo betale alt sammen, men beløp på noen få hundre er mye mer "vennlig" en et beløp på nesten halvannet tusen kroner.
Forøvrig er vel vannforsyningen i samme situasjon som nettleverandørene for elektrisitet: Det er anlegget (rørene) som koster; det spiller ikke stor rolle på totalkostnaden om vi bruker lite eller mye vann. Så etter samme logikk som NVE vil ha oss til å betale skyhøy nettleie og bare en symbolsk pris for forbruk, "burde" kommunen legge det aller meste av regningen på det å være tilkoblet, ha mulighet for å tappe rent vann, og minimalt på hvor mye vi faktisk tapper.
Nå er jeg uenig med NVE, og følgelig uenig i at nesten hele vannregningen skal ligge på fastleddet: Selv om det ville reflektere "reelle kostnader" sender det et signal "Bruk alt det vann (og all den strøm) dere lyster!" Det vil på lang sikt føre til behov for dramatisk større kapasitet for å dekke det uhemmede behovet. Det er greit nok hvis det er "billig" å bygge ut masse overskuddskapasitet, men det er ikke tilfellet verken for vann eller strøm-nettet.
Vel, vi betaler fastpris for målerleie, fastpris for vann, fastpris for avløp OG ca. 40,- pr. m3. Totalt er vi, med relativt beskjedent forbruk, liten søppeldunk og feiing hvert 3. år på borti 9000,- i året. Vann og avløp utgjør det meste.
Sammenlikningen med nettleie blir litt feil. Nettleien belastes også pr. kwh brukt. Totalsummen for strøm er altså direkte proposjonal med forbruket. Jeg mener det ville vært det eneste riktige for vann og avløp også. Som huseier er jeg selv ansvarlig for vår stikkledning og påkobling til det offentlige. Man betaler påkoblingsavgift ved ny tilkobling. Kommunens ansvar er det kommunale nettet, og det må bygges ut etter samlet forbruk, ikke etter antall abonnenter.
Når kommunen også har problemer med for lav kapasitet på rørene og må innføre vanningsrestriksjoner på sommeren, ser ikke jeg poenget med å brått innføre en høy fastpris, og lavere pris for forbruk. Det burde heller vært motsatt. Det er ikke mengden vann tilgjengelig som er problemet, men å få overført det fort nok. Kjedelig når kommunen har en vare innbyggerne etterspør, men må nekte å selge den fordi den ikke kan føres frem fort nok.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kommunens 75 kbm er nok adskillig nærmere snittet for boligene. De fleste overslag ligger i det området, men jeg har også sett dem signifikant høyere.
Dumpet borti tall fra Bergen:
I 1988 brukte 210 000 bergensere 53,8 millioner kubikkmeter vann, mens 280 000 bergensere i 2017 brukte 31,9 millioner kubikkmeter vann! Dette betyr at vi har gått fra 702 liter per person i døgnet i 1988 til 314 liter i 2017!
Nå kan det se ut som om dette ikke bare er privat forbruk, siden de fortsetter:
Sparedusjer, vannsparende toaletter og et generelt fokus på miljø er en liten årsak til at forbruket blir stadig lavere. Avvikling av vannkrevende industri en annen. Men den fremste årsaken til at vannproduksjonen er gått så mye ned de siste 30 årene, er tetting avlekkasjer og fornying av vannledningsnett.
(Min understreking.) Men 314 l/d gir fortsatt 115 kbm/år (etter avvikling av vannkrevende industri).
Men dette er bare tull. Det står at "brukte 210 000 bergensere ...." , og en reduksjon skyldes delvis på tetting av lekkasjer?
Bergenserne har da virkelig ikke "brukt vannet" hvis det lakk ut før det nådde frem til dem?
Dessuten blir det helt uinteressant hvis industri, jordbruk osv. teller med. Her hos oss er det riktignok vist til "pr. person i en husstand", men jeg mistenker at det også her er brukt tall "før lekkasje".
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Sammenlikningen med nettleie blir litt feil. Nettleien belastes også pr. kwh brukt. Totalsummen for strøm er altså direkte proposjonal med forbruket. Jeg mener det ville vært det eneste riktige for vann og avløp også.
Jeg var vel litt upresis: Dette var en referanse til forslagene til nye nett-tariffer som enda ikke er innført - det er ikke engang bestemt hvilken man skal satse på. Men i tre av fire forslag reduseres energiprisen til 5 øre/kWt, mot de 44,5375 øre/kWt jeg betaler i dag.
F.eks. hvis du etter forslaget om "Abonnert effekt" vil ha tilgang til 6 kW uten "overforbruksavgift" foreslås fastbeløpet til å være 1350 + 6*675 = 5400 kr. Fastleddet svarer til 108.000 kWt i energiavgift. Med dagens tariff betaler jeg 2437,50 i fastavgift, det svarer til 5473 kWt energiavgift på 44,5375 øre/kWt. Hvis dette går gjennom, blir det en drastisk forskyving fra forbruksbasert til fastpris-basert.
Merk: Dette er forslag ikke bare mht. tariffstruktur, men også i prisnivå. Det kan hende at 5 øre/kWt blir til 4 eller 7 øre, at fastbeløpet for 6 kW abonnement blir 2400 + 6*500 kr. NVE hevder at energipris på 5 øre reflekterer reell kostnadsfordeling for nettselskapene.
De har helt sikkert rett i det. Men det bidrar minimalt til å redusere framtidig utbyggingsbehov - det gjelder både strøm og vann. Det aspektet ville vært langt bedre ivaretatt med en relativt beskjeden fastavgift for å være påkoblet, og fortrinnsvis en progressiv energipris etter effektuttak pr time - som for min del gjerne kunne variere med tid på året. Da ville det lønne seg å redusere nettbelastningen med VP og bedre isolasjon. For meg ville det være noen vits i å spare litt på vannforbruket.
For kalkylene som gjøres i kommunene og nettselskapene er det naturligvis mye enklere når man på forhånd vet ganske presist hvor mye penger som kommer inn, og at ingen kan "lure seg unna" med sparetiltak. Hvis prisene er satt ut fra at de fleste kunder stadig vekk krysser grensen for overforbruk og må betale straffeavgift, men så blir det til at så å si alle legger seg på et tilnærmet flatt forbruk, da kan økonomien i nettselskapet få seg en alvorlig knekk.
Men jeg må igjen spørre: Hvorfor vil så å si samtlige mobilbrukere ha avtaler med en superhøy fastavgift, uten trafikkavgift, men akkurat det motsatte på strøm og vann? Hva er logikken bak å vurdere leveranse av data stikk motsatt av leveranse av vann og elektrisitet?
Jeg ville foretrukket at også internett-regningen var direkte proporsjonal med forbruket. "Herav ser vi lett" (som min gamle mattebok stadig vekk sa det) at jeg bruker internett fra mobilen i svært begrenset grad, og ville kommet billigere ut av det om jeg betalte volumavgift pr MB fra første byte. Det er det samme med strøm og vann: Mitt forbruk er signifikant lavere enn gjennomsnittet, så også der ville jeg kommet bedre ut av det med null fastpris. Men er du storforbruker, enten det gjelder data, strøm eller vann, da kommer du best ut med alt på fastleddet, en så stor kvote at du aldri sprenger den.
Er det bare dette som er grunnen til å behandle data, strøm og vann annerledes - at det du vil kunne bruke ubegrenset bør være fastpriset, det du bruker lite av bør være volumpriset, bare fordi det passer din øknomi best? Eller har vi andre, upersonlige, grunner til ønske dem i hver sin ende av skalaen?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Og du klager??
Hva med meg som bruker rundt 20 kbm/år? Faste avgifter 1480 kr/år fordelt på 20 kbm gir 74 kr/kbm i fastledd. Volumavgiften på 32,08 kr/kbm utgjør mindre enn tredelen av vannregninga, totalprisen jeg betaler er 106 kr/kbm.
Det gir sannelig ikke noe incentiv for å spare på vannet!
Men deres forbruk på 90/4 = 22,5 kbm/person er svært lavt. Jeg ligger så lavt fordi jeg tar morgendusjen etter å ha gått meg svett til jobben, i garderoben der - bare i helgene dusjer jeg hjemme. Jeg spiser varmmat i kantina, lager ikke middag hjemme på hverdagene; det reduserer vannforbruk både til matlaging og vasking. Jeg vasker ikke klærne etter én dags bruk; det er sjelden jeg kjører to runder vaskemaskin i samme uke. Jeg forventer ikke at mange andre har like lavt forbruk (i hjemmet) som det jeg har.
Kommunens 75 kbm er nok adskillig nærmere snittet for boligene. De fleste overslag ligger i det området, men jeg har også sett dem signifikant høyere. Du må regne med at i villastrøk der naboene forventer en saftig grønn plen uansett tørken, og skinnende nyvasket bil hver lørdag, samt at du aldri stiller i samme skjorte to dager i strekk, er vannforbruket høyere enn i en gammel boligblokk der de fleste er pensjonister med moderat inntekt.
Nettsidene til Trondheim kommune sier 308 kr, ikke 390, men det er en liten detailj.
Det er vel bare en måte å dele opp fastavgiften på, liksom de deler opp i vann og avløp. Det virker adskillig mer brutalt å si at fastavgiften er på 1480 kr enn at vannet har en fastpris på 502 kr, avløp har fastpris 670 kr og målerleien er på 308 kr. Du må jo betale alt sammen, men beløp på noen få hundre er mye mer "vennlig" en et beløp på nesten halvannet tusen kroner.
Forøvrig er vel vannforsyningen i samme situasjon som nettleverandørene for elektrisitet: Det er anlegget (rørene) som koster; det spiller ikke stor rolle på totalkostnaden om vi bruker lite eller mye vann. Så etter samme logikk som NVE vil ha oss til å betale skyhøy nettleie og bare en symbolsk pris for forbruk, "burde" kommunen legge det aller meste av regningen på det å være tilkoblet, ha mulighet for å tappe rent vann, og minimalt på hvor mye vi faktisk tapper.
Nå er jeg uenig med NVE, og følgelig uenig i at nesten hele vannregningen skal ligge på fastleddet: Selv om det ville reflektere "reelle kostnader" sender det et signal "Bruk alt det vann (og all den strøm) dere lyster!" Det vil på lang sikt føre til behov for dramatisk større kapasitet for å dekke det uhemmede behovet. Det er greit nok hvis det er "billig" å bygge ut masse overskuddskapasitet, men det er ikke tilfellet verken for vann eller strøm-nettet.
En del av det havner naturligvis også på jobben.
En venn av familien var reguleringssjef i kommunen, og han uttalte ved flere anledninger at "En byplanleggers ideal er at enhver skal kunne slå lens fra sin egen baktrapp uten å sjenere naboen". Realiteten er at jeg har den muligheten, men har ikke begynt å bruke den enda. Særlig når vannregningen min bare påvirkes lite av reelt forbruk. Hvis jeg halverte forbruket mitt, viile vannprisen bli på 180 kr/kbm, totalregningen redusert fra 2120 til 1800 kr. Det gir ikke så mye besparelse at det er verd noen stor investering.
Den eneste tanken jeg har gjort meg er at hvis vannforsyningen svikter så jeg ikke får spylt ned, kan det være fristende, ihvertfall sommerstid, å benytte baktrappa for å slå lens, framfor å måtte ståke med å bære en bøtte vann fra regnvann-sisterna (som forøvrig enda ikke er på plass).
Jeg leser av vann- og strømmåler hver søndagskveld, og døgn-gjennomsnittet over uka varierer fra 45 til 70 liter. Det er åpenbart at en vesentlig andel av det er toalettet. Da jeg fikk skiftet ut pakningen i toalett-sisterna, som hadde stått og sildret kontinuerlig i et år eller deromkring (jadda, jadda ...
Dumpet borti tall fra Bergen:
I 1988 brukte 210 000 bergensere 53,8 millioner kubikkmeter vann, mens 280 000 bergensere i 2017 brukte 31,9 millioner kubikkmeter vann! Dette betyr at vi har gått fra 702 liter per person i døgnet i 1988 til 314 liter i 2017!
Nå kan det se ut som om dette ikke bare er privat forbruk, siden de fortsetter:
Sparedusjer, vannsparende toaletter og et generelt fokus på miljø er en liten årsak til at forbruket blir stadig lavere. Avvikling av vannkrevende industri en annen. Men den fremste årsaken til at vannproduksjonen er gått så mye ned de siste 30 årene, er tetting avlekkasjer og fornying av vannledningsnett.
(Min understreking.) Men 314 l/d gir fortsatt 115 kbm/år (etter avvikling av vannkrevende industri).
Ja, selvsagt. Hva skal en ellers ta seg til på bygda?
Nei, du kommer i grunn til poenget mitt der. Vi som er 4 i familien bruker altså rundt 90 (vi har vært oppe i 110 en gang), så jeg tenker jo da på hva med de som bor alene, dusjer på jobben, spiser mat i kantina, ikke vanner noe annet enn potteplanter osv.
Jeg vil anslå vi dusjer ca. 12-13 ganger i uka stort og smått, vasker oss og drar ned i dassen som normalt, vasker bil en gang i uka eller så på sommeren, vanner ganske mange blomster og sånt. Klær vaskes som seg hør og bør med ei på 10 og en på 3 i huset. Syns ikke vi gjør noe spesielt for å spare på vannet, og skjønner virkelig ikke hvordan man mener at vi skulle kunne brukt 3x så mye for å komme opp på snittet.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Vel, vi betaler fastpris for målerleie, fastpris for vann, fastpris for avløp OG ca. 40,- pr. m3. Totalt er vi, med relativt beskjedent forbruk, liten søppeldunk og feiing hvert 3. år på borti 9000,- i året. Vann og avløp utgjør det meste.
Sammenlikningen med nettleie blir litt feil. Nettleien belastes også pr. kwh brukt. Totalsummen for strøm er altså direkte proposjonal med forbruket. Jeg mener det ville vært det eneste riktige for vann og avløp også. Som huseier er jeg selv ansvarlig for vår stikkledning og påkobling til det offentlige. Man betaler påkoblingsavgift ved ny tilkobling. Kommunens ansvar er det kommunale nettet, og det må bygges ut etter samlet forbruk, ikke etter antall abonnenter.
Når kommunen også har problemer med for lav kapasitet på rørene og må innføre vanningsrestriksjoner på sommeren, ser ikke jeg poenget med å brått innføre en høy fastpris, og lavere pris for forbruk. Det burde heller vært motsatt. Det er ikke mengden vann tilgjengelig som er problemet, men å få overført det fort nok. Kjedelig når kommunen har en vare innbyggerne etterspør, men må nekte å selge den fordi den ikke kan føres frem fort nok.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Men dette er bare tull. Det står at "brukte 210 000 bergensere ...." , og en reduksjon skyldes delvis på tetting av lekkasjer?
Bergenserne har da virkelig ikke "brukt vannet" hvis det lakk ut før det nådde frem til dem?
Dessuten blir det helt uinteressant hvis industri, jordbruk osv. teller med. Her hos oss er det riktignok vist til "pr. person i en husstand", men jeg mistenker at det også her er brukt tall "før lekkasje".
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Jeg var vel litt upresis: Dette var en referanse til forslagene til nye nett-tariffer som enda ikke er innført - det er ikke engang bestemt hvilken man skal satse på. Men i tre av fire forslag reduseres energiprisen til 5 øre/kWt, mot de 44,5375 øre/kWt jeg betaler i dag.
F.eks. hvis du etter forslaget om "Abonnert effekt" vil ha tilgang til 6 kW uten "overforbruksavgift" foreslås fastbeløpet til å være 1350 + 6*675 = 5400 kr. Fastleddet svarer til 108.000 kWt i energiavgift. Med dagens tariff betaler jeg 2437,50 i fastavgift, det svarer til 5473 kWt energiavgift på 44,5375 øre/kWt. Hvis dette går gjennom, blir det en drastisk forskyving fra forbruksbasert til fastpris-basert.
Merk: Dette er forslag ikke bare mht. tariffstruktur, men også i prisnivå. Det kan hende at 5 øre/kWt blir til 4 eller 7 øre, at fastbeløpet for 6 kW abonnement blir 2400 + 6*500 kr. NVE hevder at energipris på 5 øre reflekterer reell kostnadsfordeling for nettselskapene.
De har helt sikkert rett i det. Men det bidrar minimalt til å redusere framtidig utbyggingsbehov - det gjelder både strøm og vann. Det aspektet ville vært langt bedre ivaretatt med en relativt beskjeden fastavgift for å være påkoblet, og fortrinnsvis en progressiv energipris etter effektuttak pr time - som for min del gjerne kunne variere med tid på året. Da ville det lønne seg å redusere nettbelastningen med VP og bedre isolasjon. For meg ville det være noen vits i å spare litt på vannforbruket.
For kalkylene som gjøres i kommunene og nettselskapene er det naturligvis mye enklere når man på forhånd vet ganske presist hvor mye penger som kommer inn, og at ingen kan "lure seg unna" med sparetiltak. Hvis prisene er satt ut fra at de fleste kunder stadig vekk krysser grensen for overforbruk og må betale straffeavgift, men så blir det til at så å si alle legger seg på et tilnærmet flatt forbruk, da kan økonomien i nettselskapet få seg en alvorlig knekk.
Men jeg må igjen spørre: Hvorfor vil så å si samtlige mobilbrukere ha avtaler med en superhøy fastavgift, uten trafikkavgift, men akkurat det motsatte på strøm og vann? Hva er logikken bak å vurdere leveranse av data stikk motsatt av leveranse av vann og elektrisitet?
Jeg ville foretrukket at også internett-regningen var direkte proporsjonal med forbruket. "Herav ser vi lett" (som min gamle mattebok stadig vekk sa det) at jeg bruker internett fra mobilen i svært begrenset grad, og ville kommet billigere ut av det om jeg betalte volumavgift pr MB fra første byte. Det er det samme med strøm og vann: Mitt forbruk er signifikant lavere enn gjennomsnittet, så også der ville jeg kommet bedre ut av det med null fastpris. Men er du storforbruker, enten det gjelder data, strøm eller vann, da kommer du best ut med alt på fastleddet, en så stor kvote at du aldri sprenger den.
Er det bare dette som er grunnen til å behandle data, strøm og vann annerledes - at det du vil kunne bruke ubegrenset bør være fastpriset, det du bruker lite av bør være volumpriset, bare fordi det passer din øknomi best? Eller har vi andre, upersonlige, grunner til ønske dem i hver sin ende av skalaen?