Kommunen vil jo forlange tilkobling til offentlig nett eller infiltrasjonsanlegg. o.l. i en evt byggesøknad.
Vi bruker en uavhengig konsulent som tar noen lapper for å ta prøver å få dem analysert og sende søknadsskjema til kommunen.

Tilkobling til offentlig nett er umulig, for bygda har bare tre offentlige nett, to som ligger 5km i avstand hver vei, og et tredje vell to mil unna. Så det blir nok infiltreringsanlegg.

Hvem er denne konsulenten? Kan det være rørlegger eller byggefirma, eller grunnarbeidsfirma?

Rørlegger lager kloakkplan for deg. Sjekk ut Naturren fra www.bokn-plast.no Dette var anlegget vi valgte etter en lang prosess. Det har ingen årlig vedlikehold og ligger på 50-60' i innkjøp. De andre anleggene vi ble tilbudt var ikke billigere og man måtte binde seg på 3-4' i årlige vedlikeholdskostnader.

Vi har montert et naturen anlegg med domer. Det er stort nok opp til 7 husstander, og har i allefall fungert perfekt så langt (tatt i bruk i septeber), men det er litt arbeid med å bygge opp filteret/våtmarka.

Det alternativet som ble nevnt over, er ikke å anbefale(tror ikke det er tillatt lengre) hvis det er basert på en løsning uten pumpekumme. Problemet når du ikke har pumpekumme er at massen hvor vannet renner ut vil/kan gå i mettning og anlegget gå tett etter noen års bruk. Det er derfor det ble laget pumpekummer, for å spyle vannet ut med trykk, og i intervaler

carmacom Monday, February 16, 2009

Problemet når du ikke har pumpekumme er at massen hvor vannet renner ut vil/kan gå i mettning og anlegget gå tett etter noen års bruk. Det er derfor det ble laget pumpekummer, for å spyle vannet ut med trykk, og i intervaler

Hos oss støtes gråvannet fra pumpekummen ut i perforerte rør som fordeler vanner jevnt over hele infiltrasjonsgrøften. Tror ikke man får godkjent "direkte" utløp uten en infiltrasjonsgrøft med denne type spredning (er ikke sikker)...

Det er ikke for gitt at man i det hele tatt får lov å infiltrere.
Har vært borti områder der kommunen kun tillater tett tank.

Grunnforhold, nærhet til bekker, naboens drikkevann etc. har så vidt jeg har forstått betydning.
Noen steder forlanges det også at man er tilknyttet et vedlikeholds/inspeksjons program for å forhindre at folk i praksis lar møkka gå rett i grunnen etterhvert som anleggene forringes.

En løsning med tett tank for svartvann og infiltrasjon av gråvann er antagelig også en mellomløsning.

Men det greieste er vel å spørre kommunen.
Kanskje de allerede har foretatt grunnundersøkelser ifm. liknende saker i ditt område...

Ellers tror jeg sweco utfører slike analyser (mener å ha sett noen papirer fra dem ifm. en tomt jeg kikket på ifm. et nytt hyttefelt), men jeg vet ikke om de tar småoppdrag for private.

Tatt i betrakning at jeg utelukker å grave utløpsgrøft fra septik til havet (ca. 370m) pluss avstand for å komme under laveste lavvan. Da sitter jeg igjen med valget av infiltreringsanlegg med pumpekum og grøft(er) eller et lukket anlegg som krever årlig tømming. Er det riktig?

Kanskje noen kan gi meg en peikepinne når jeg kan nevne at området jeg tenker å bygge på, er 5 mål med i hovedsak jord og lite fjell. Området er drenert i form av grøfter på tre av sidene, og grenser til fjell på den fjerde siden. Hele naboområdet er vekselvis våt og drenert dyrket mark, eller udyrket. Det eksisterer ikke drikkevannsområder eller større bekker i nærheten, kun utgravde kanaler der eldre kloakkanlegg har utløp som igjen ledes til havet..

Kenneth

k1nneth / Hyby:

Vi bygger rett ved maridalsvannet i Oslo (Oslos drikkevannskilde, les: strenge regler) og her godkjennes det kun en type løsning.

Lukket septiktank som tømmes 2x per år, eller etter forbruk. Dvs. kun avløp fra dassen går til denne tanken.

Gråvann (vask, dusj, oppvaskemaskin osv) går til et Haco GV-B1 (slamavskiller/filterkum/pumpekum/infiltrasjonsgrøft).