4,446    7    0  

våtrumsplater - en jukseløsning

 269     Nesodden     0
Har sittet her og lest om våtrom og løsninger i et par kvelder nå.
Mye kunnskapsrike folk her ser det ut som  :)

Dette er egentlig ikke et veldig seriøst spørsmål, ettersom jeg neppe kunne spare mer en et par tre tusenlapper på å "jukse" på det bitte lille 2,5m2 badet jeg skal i gang med nå.

Men altså...

Så vidt jeg har skjønt, så er det bare et fåtall plate-typer som holder som diffusjons-sperre.
Jeg har ikke sett på godkjenningene systematisk, men har bare funnet litex så langt.
De er også de enste jeg har sett som bruker epoxybasert lim, og ikke sementbasert.

Kan det da være slik at XPS i seg selv egentlig ikke er diff-tett?
At det er limen som utgjør diff-sperren?
At man egentlig bør hel-smøre membran på de fleste typene?

I så fall, så er det jo bare stivheten igjen som man betaler i dyre dommer for..

Men jeg ser at mange anbefaler å legge rupanel / OSB bak platene for å gjøre det enklere å skru opp skap etc. og da har man vel tatt hånd om stivheten som en bivirkning i alle fall?

Hvorfor da ikke bare bruke en standard XPS plate og spare 2/3 eller så?

Jeg har ikke ringt på eksakte priser, men et godt eksempel må vel være Jacon plater.
De er laget på Jackofoam 300, som også selges "rå" i presis samme dimensjoner.

Det eneste usikkerhetsmomentet jeg kan tenke på da måtte være det å være sikker på å velge en lim, og en smøremembran som ikke er noe dårligere direkte på XPSen.
Jeg ser at temaet har vert oppe så vidt et par ganger..

Eller sagt på en mer konsis måte:
Hvis man må smøre hele plata i alle fall, og mange velger å legge rupanel bak,
hvorfor er da ikke en "simpel XPS" løsning, snarere regelen en unntaket?

Signatur

   #1
 22,342     Akershus     0

Så vidt jeg har skjønt, så er det bare et fåtall plate-typer som holder som diffusjons-sperre.
Jeg har ikke sett på godkjenningene systematisk, men har bare funnet litex så langt.
De er også de enste jeg har sett som bruker epoxybasert lim, og ikke sementbasert.
Platene trenger ikke være helt difftette. De må være 5 - 10 ganger tettere enn vindsperren.

Kan det da være slik at XPS i seg selv egentlig ikke er diff-tett?
Cellestrukturen på xps skal være tett, hvor tett en ubehandlet plate er aner jeg ikke.

At man egentlig bør hel-smøre membran på de fleste typene?
Det er ikke mye ekstraarbeid å gjøre det da man må male over alle skruehull og skjøter. Ikke alle membraner er difftette heller.

Men jeg ser at mange anbefaler å legge rupanel / OSB bak platene for å gjøre det enklere å skru opp skap etc. og da har man vel tatt hånd om stivheten som en bivirkning i alle fall?
Jepp.

Hvorfor da ikke bare bruke en standard XPS plate og spare 2/3 eller så?
Spørsmålet er heften.  Kan du få noen til å garantere denne er det vel bare å peise på. Hvis du skal spare penger kan du bruke gips. Tør du ikke det kan du bruke baderomsplater av cellulosesement. Jeg har ikke prøvd disse baderomsplatene selv, men de virker som et bedre valg enn isopor og erfaringene fra utlandet skal være bra.

Eller sagt på en mer konsis måte:
Hvis man må smøre hele plata i alle fall, og mange velger å legge rupanel bak,
hvorfor er da ikke en "simpel XPS" løsning, snarere regelen en unntaket?
Fordi det ikke er penger å tjene for å selge slikt? Jeg har fått gjort noe puss på vanlig xps og det sitter ihvertfall godt, og det er utendørs.
  (trådstarter)
   #2
 269     Nesodden     0
Platene trenger ikke være helt difftette. De må være 5 - 10 ganger tettere enn vindsperren.

Er sjelden enten/eller når man ser nøye etter nei :)
Hele min tankerekke forutsetter vel at man har med en yttervegg eller tilsvarende å gjøre, og at man ønsker en optimal løsning, ikke bare en som er god nok.
Så har jeg forenklet litt og tenkt på Byggforsk's "ok som diff-sperre / ikke ok" , som "difftett / ikke dfftett"

Cellestrukturen på xps skal være tett, hvor tett en ubehandlet plate er aner jeg ikke.

Også er det flere cellestrukturer inne i bildet også Smile Først grovstrukturen, EPS sine "kuler" som har synlige grenser seg i mellom, og som smuldrer, vs XPS sammenhengende blokk.
Dernest mikrostrukturen, luftboblene jeg regner med man kan se i mikroskop.
Hvor stor andel av disse er gjennombrutt i berøringspunktene..
Vanlig fugeskum suger vann, mens tokomponent ikke gjør det.
Grader og gråsoner hele greia hvis man ser etter :)

Det er ikke mye ekstraarbeid å gjøre det da man må male over alle skruehull og skjøter. Ikke alle membraner er difftette heller.

Nei presis. Det er vel sikkert summen av membran og plate som teller strengt tatt ja.

Kan du få noen til å garantere denne er det vel bare å peise på

Hehe ;D En dag snart, skal du se, så er det ikke lenger noen som vil godkjenne hus bygget med uregistrerte planker.

Gips? Målet var vel å få det, ikke bare billigst og ok, men billig og best :)

Nei det har vel noe med de penga å gjøre ja.
Hvis våtrumsplater i bunn og grunn bare er XPS med litt sminke, tilsatt et par sertifiseringer, og litt hightech håndspåleggelse, så er vel fortjenestemarginene brukbare.

I en annen sivilisasjon, så ville et boligbyggerlag eller noe, sørget for å få en slik løsning testet og sertifisert.
Signatur
   #3
 489     Oslo     0
Sitat
Platene trenger ikke være helt difftette. De må være 5 - 10 ganger tettere enn vindsperren.
Er sjelden enten/eller når man ser nøye etter nei
Hele min tankerekke forutsetter vel at man har med en yttervegg eller tilsvarende å gjøre, og at man ønsker en optimal løsning, ikke bare en som er god nok.
Så har jeg forenklet litt og tenkt på Byggforsk's "ok som diff-sperre / ikke ok" , som "difftett / ikke dfftett"


En godkjent membran i forhold til våtromsnormen skal ha en dampmotstand på minst 50 mega paskal, eller SD 10.
 
Signatur
  (trådstarter)
   #4
 269     Nesodden     0

En godkjent membran i forhold til våtromsnormen skal ha en dampmotstand på minst 50 mega paskal, eller SD 10.


Mener du da godkjent som diffsperre, eller bare membran?
For det er to forskjellige ting ja?

SD - er det den "tilsvarende x meter luft" standarden?

50 megapascal er forøvrig tilsvarende 500 bar eller 7251 psi.
Sånn naivt regnet..
Trykket i vannrørene er rundt 5 bar...

Skjønner ikke helt hva det har med diffusjon å gjøre, men så har jeg ikke googlet det heller da.
Tipper de fleste baderomsplater hadde vert veldig flate ved 500 bar,
og de fleste baderom hadde bestått av små fragmenter spredt over noen hundre meters radius  ;D


Signatur
   #5
 390     0
Det vanlige i Norge er å oppgi i SD-verdi, som angir ekvivalent luftlagtykkelse.
Altså overflatens vanndampsmotstand tilsvarende et stillestående luftlag.

Anbefalt damptetthet på våtrom på vegg som vender mot kaldt rom eller uteluft er satt til 10m av Sintef Byggforsk. Dette behøver man ikke ta hensyn til på vegg som vender mot rom med lik temperatur som våtrommet.
  (trådstarter)
   #6
 269     Nesodden     0

Det vanlige i Norge er å oppgi i SD-verdi, som angir ekvivalent luftlagtykkelse.
Altså overflatens vanndampsmotstand tilsvarende et stillestående luftlag.

Nemlig. Forresten noen som klarer å finne ut presis hva SD står for?
Sperre Diffusjon?
5 min på google hjalp lite..


Anbefalt damptetthet på våtrom på vegg som vender mot kaldt rom eller uteluft er satt til 10m av Sintef Byggforsk. Dette behøver man ikke ta hensyn til på vegg som vender mot rom med lik temperatur som våtrommet.


Så for mitt formål, så er SD:10 en grei definisjon på diff-tett.
Signatur
   #7
 765     Østfold     0

Det vanlige i Norge er å oppgi i SD-verdi, som angir ekvivalent luftlagtykkelse.
Altså overflatens vanndampsmotstand tilsvarende et stillestående luftlag.

Anbefalt damptetthet på våtrom på vegg som vender mot kaldt rom eller uteluft er satt til 10m av Sintef Byggforsk. Dette behøver man ikke ta hensyn til på vegg som vender mot rom med lik temperatur som våtrommet.


Våtromsnormen benytter ordlyden "rom som kan bli kaldere enn våtrommet", noe som i praksis antagelig betyr alle rom, ihvertfall på bad, der varmekabler og vanndamp sannsynligvis gjør rommet varmere enn oppholdsrom, luftede soverom mv...

TJ
Signatur