Festetomt er jeg ikke trygg på - men kan kort oppsummere hva som skjer ved vanlig overtagelse.

Grunnlaget for skatter og avgifter er markedsverdi. Dette gjøres ut i fra "gjengs pris" i området om du ikke har en takst som sier noe annet. Kan du fremvise en takst som viser en lavere verdi enn tilsvarende tomter i området, kjøper myndighetene dette innen rimelighetens grenser.

Markedsverdien (eller takst) er den som skal legges til grunn for tinglysingsgebyr (2,5 % til staten). Altså gitt dokumentert 700.000 som verdi, blir dette 17.500 pluss gebyr.

I tillegg skal det regnes skatt for "gave" for verdien av tomta. Dette gjøres ut fra følgende formel:
Dokumentert verdi  700.000,-
- Skattefri gave 1/2 x G = 37 820,50 (dersom det er forskudd på arv inntil 470.000)
- Tinglysingsgebyr omkostninger 17.500,-
- Kjøpssum (x kr)

Med andre ord - skal betale skatt av ca 650.000,- av tomtens verdi. Er kjøpssummen 650.000 betaler du ikke skatt - men betaler du kr 1 for tomta er skattesummen basert på fordelen av "gratis tomt".

Du skriver at du skal overta tomta. Om dere er to som ikke er gift - er det mulig å tinglyse tomta på begge to. Hver enkelt har mulighet til å motta gave på inntil 0,5 x folketrygdens grunnbeløp hver - altså du kan doble fratrekket for gave og kun måtte skatte for ca 610.000,-

Så lenge din onkel har egne barn, blir det ikke arveavgift. Skatt blir det heller ikke.

Du bør lese det som står her: http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/Brosjyrer-og-boker/Avgift-pa-arv-og-gaver1/

Slik jeg tolker det, så vil du måtte betale arveavgift på 8% av verdier over 470000. Dvs. at du må betale ca. 18000 i arveavgift dersom verdien på tomten er 700000.

Som Frodeolsen skriver gjelder (som regel) ikkje dette om onkelen har barn, gava utløyser kun arveavgift om ein er arving eller tilgodesett i testamente.

Avgiftsplikt for gaver

Det er avgiftsplikt for gaver som er gitt til de nærmeste arvingene etter giveren eller giverens ektefelle/ visse samboere. Videre er det avgiftsplikt for gaver gitt til mottaker som var tilgodesett i testament på det tidspunktet gaven ble ytt. Det er avgiftsplikt av gaver til slektning i rett nedstigende linje til nærmeste arving av giver eller givers ektefelle/samboer eller til en som er betenkt i givers testament. Det samme gjelder gaver til ektefelle/samboer av disse.

Fra: http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/Brosjyrer-og-boker/Avgift-pa-arv-og-gaver1/?chapter=7262#kapitteltekst

Hei,

arveavgift er et vanskelig tema.

Man kan ikke trekke fra 1/2 G (Folketrygdens Grunnbeløp) på gaver i form av fast eiendom eller aksjer. Dette gjelder kun pengegaver.

Dersom din onkel har egne arvinger og dere IKKE står begunstiget i hans testament vil dere ikke være arveavgiftsplikige når det gjelder gaver fra ham. Har han derimot ikke egne barn eller dere står i testamentet må en gave innrapporteres.

Det er riktig som det sies her at om du betaler en symbolsk sum eller ikke har liten betydning, rent bortsett fra at det du betaler blir  trukket fra arveavgiftsgrunnlaget. Men det vil alltid være billigere å betale arveavgiften enn å betale for tomten...  Er dere to som får denne tomten? Da kan dere dele gaven slik at dere får halvparten hver (dette kan dere gjøre uansett hva slags relasjon dere har, gift, samboer, venner, søsken etc). Har dere ikke tidligere mottatt gave fra nevnte onkel vil det da ikke bli noen avgift på noen av dere da avgiftsfritt beløp er 470.000 per person. Husk også å trekke fra ALLE kostnader du har hatt til dette (spesielt om du tror dere vil få/arve mer ved senere tidspunkt); advokat, takstgebyr, meglerkostnader, tinglysning etc.

Skriv gjerne PM dersom det er noe dere lurer på.

Mvh Liz (tidligere ansatt på arveavgiftsavdelingen i Skatteetaten)

Vi har gjort noe tilsvarende som Liz beskriver ifm arv av hytte. Hoppet over en generasjon, og fordelte hytten som gave på 4 "arvinger". I tillegg har svigermor bruksrett til hytten, noe som senker markedsprisen betraktelig (naturlig nok). Det kan være en mulighet å gjøre noe slikt for å senke prisen.

Vi fikk advokat til å sette opp hele prosessen, slik at vi vet at alt går skikkelig for seg iht lover og regler. Det er vel anvendte penger, spør du meg.

psv021 Monday, May 23, 2011

Vi fikk advokat til å sette opp hele prosessen, slik at vi vet at alt går skikkelig for seg iht lover og regler. Det er vel anvendte penger, spør du meg.

Det kan det være, men det kan også være det motsatte... Jeg har ikke tall på hvor mange ganger en advokat sine forsøk på å trikse ned avgiften faktisk har ført til økt avgift - og da spesielt om de begynner å styre med bruksrett. Innføring av bruksrett kan fort bli dyr, selv om det er gull når det gjøres riktig Kreativitet er ikke såå veldig lurt i skattesammenheng, da loven er relativt vanntett... SKal man bruke advokat pass på å bruke en som er spesialist i arv - ikke en som er spesialist i familierett eller noe annet og tar på seg oppdraget på si..

Neida, forutsetningen for å bruke advokat må jo være for å være sikker på at alt blir lovlig - ikke for å trikse til seg noen kroner

liz

Man kan ikke trekke fra 1/2 G (Folketrygdens Grunnbeløp) på gaver i form av fast eiendom eller aksjer. Dette gjelder kun pengegaver.

Takk for korreksjon Liz. Liten kortslutning hos meg, da jeg gjennomførte dette for min exkone, som "arvet" tomt eid av onkelen. Hun var ikke i arverekkefølgen, da onkel hadde egne barn.

psv021 Monday, May 23, 2011

Vi har gjort noe tilsvarende som Liz beskriver ifm arv av hytte. Hoppet over en generasjon, og fordelte hytten som gave på 4 "arvinger". I tillegg har svigermor bruksrett til hytten, noe som senker markedsprisen betraktelig (naturlig nok). Det kan være en mulighet å gjøre noe slikt for å senke prisen..

I forhold til tomt for bygging av bolig er det vel ikke spesielt aktuelt anyhow.

For ditt vedkommende med hytte og fire eiere, samt bruksrett - ville jeg nok prøvd å finne en løsning hvor dere også blir enige om hvem av de fire eiere som skal overta. Mulig løsning - opprett foretak som blir formell eier av hytta - og alle betaler leie for bruken. I stedet for å bli eiere in persona, er dere aksjonærer av et foretak. Aksjene er omsettelige og tilslutt vil en av dere fire ende opp som eiere. Alternativt vil dette bli beine helvete i det neste generasjon skal overta (gitt 4 søsken og hver av disse har de gjennomsnittlige 2,5 barn = 10 eiere i neste rekke)

Tusen takk for alle svar!
Onkel har 2 barn, så eg kommer ikkje til å havne i testamentet hans. Så det er jo ikkje noko direkte arv denne tomta. Han har veldig mykje land, så han har lyst til å gi ein tomt til nærmeste slekt som har behov for tomt.
Så har eg forstått det rett, så kommer det ikkje nokon store utlegg ved fraskilling av tomt til oss, og det er ikkje behov for å betale noko symbolsk sum?

Hei,

da tilkommer det ikke arveavgift. Det kan imidlertid være lurt å sende inn papirene til etaten allikevel, fordi et gavesalg vil utløse en sak hos dem. Så for å slippe å få surt brev om hvorfor du ikke har innrapportert om 3 år kan det være greit å bare sende inn et skjema nå, om du gidder :)

Om det tilkommer dokumentavgift vet ikke jeg (noen?), men ellers skal det vel bare være småsummer som tingslysning som tilkommer ja.

Lykke til med bygging!

hro Monday, May 23, 2011

Alternativt vil dette bli beine helvete i det neste generasjon skal overta

Ja, fortell meg noe jeg ikke vet... Dette er jo dessverre realiteten når det kommer til arv i mange tilfeller. Når jeg skriver 4 eiere så er det egentlig feil. Det er 2 arvinger (min samboer + hennes søster) + meg selv og min svoger. Men prinsippet er det samme, ja. Målet er å skille ut en tomt fra den eksisterende tomten og kjøpe ut/bygge nytt etc. nettopp for å unngå familiekrig om et par generasjoner.

Mange familier som har gått i stykker pga arv, dessverre...

Men nå kupper jeg tråden så jeg gir meg her Poenget med mitt eksempel var at markedspris er noe man til dels kan kontrollere. Slik vi gjør med bruksrett for hytten. Det kan jo ikke overføres direkte til trådstarters tomt, men kanskje det er andre ting han kan gjøre? Kanskje onkelen kan få parkeringsrett eller noe slikt?

psv021 Monday, May 23, 2011

kanskje det er andre ting han kan gjøre? Kanskje onkelen kan få parkeringsrett eller noe slikt?

Iom. at det hverken er skatt eller avgift på gava fra onkelen, er det vel ikkje behov for så mange kreative løysingar?
Dokumentavgifta tar ikkje hensyn til midlertidge bruksrettar etc. slik som arveavgift, her skal full markedsverdi brukast.

Eg ville i allefall brukta tida på andre ting..

Hvis onkelen også har en kone og felleseie, så kan en få 470.000 fra henne også.

Liz0209 Monday, May 23, 2011

Om det tilkommer dokumentavgift vet ikke jeg (noen?), men ellers skal det vel bare være småsummer som tingslysning som tilkommer ja.

Dokumentavgifta på 2,5 % regnes ut fra markedsverdi for tilsvarende tomt. Denne fastsettes, meg bekjent, etter skjønn (sikker på om det er kommune eller Statens Kartverk som setter prisen). I den sammenheng kan det være greit å ha en takst/verdivurdering fra en megler.

Da kona arvet hyttetomt som gave, så ble dokumentavgiftsgrunnlaget satt itl kr 1000,- (ca 1980). Til sammenligning kostet en rimelig boligtomt dengang 40.000,- for oss. Mao var hyttetomta en gave. Hørte aldri noe om den "taksten" og vet ikke hvordan dette håndteres i dag.

KjellG Monday, May 23, 2011

Hvis onkelen også har en kone og felleseie, så kan en få 470.000 fra henne også.

...og hvis trådstarter har en kone (antar det siden han skriver "me") kan de få hver sin gave. Til sammen kan det, med forbehold om at jeg fortstår det riktig, overføres totalt 4 x 470.000 som gave "gratis"

Trådstarter kan få ubegrensa "gratis gave" fra onkelen da det ikkje utløyser noko arveavgift...

Neida, men det skal vel skattes på gaver over en viss sum (eller arv for den saks skyld). Forskjell på gave og arv.

psv021,

Jeg trodde også det var skatt eller avgift på gave over en viss sum uansett hvem den ble gitt til. Slik jeg forstår det nå så er det altså ikke det.

Det står veldig greit hva som er avgiftspliktig i linken som oblygre satt inn:

Det er avgiftsplikt for gaver som er gitt til de nærmeste arvingene etter giveren eller giverens ektefelle/ visse samboere. Videre er det avgiftsplikt for gaver gitt til mottaker som var tilgodesett i testament på det tidspunktet gaven ble ytt. Det er avgiftsplikt av gaver til slektning i rett nedstigende linje til nærmeste arving av giver eller givers ektefelle/samboer eller til en som er betenkt i givers testament. Det samme gjelder gaver til ektefelle/samboer av disse.

Siden jeg har barn og ikke noe testament så kan jeg gi ubegrensede gaver til mine søsken og deres barn uten at det utløser noen skatt eller avgift. Det bør/må kanskje oppgis noe sted? Vet at det er et punkt i selvangivelsen som angår gave, men dette er kanskje bare for avgiftspliktig gave?

Gavemeldingen

Både den som gir en gave og den som mottar en gave har ansvar for å sende inn gavemelding. Både giver(e) og mottaker skal skrive under på meldingen. Er det flere mottakere skal det fylles ut skjema for hver mottaker. Se mer om hvilke gaver som skal meldes under avsnittet «Nærmere om når arv og gave er avgiftspliktig».

Skjemaet «Melding om gaver, gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og om utdeling av midler fra uskiftet bo», fås på skattekontoret. Skjemaet skal alltid brukes. Det er ikke nok å sende inn et brev med oversikt over fordelingen av midlene. Det er utarbeidet en veiledning til gavemeldingsskjemaet «Veiledning til melding om gaver». Gavemeldingsskjemaet med veiledningen finnes også på www.skatteetaten.no.
Når skal gavemeldingen sendes?

Gavemeldingen skal sendes innen en måned etter at gaven ble gitt. En gave regnes som gitt når giveren har gitt fra seg den vesentlige rådighet over gaven.
Hvor skal meldingen sendes?

Meldingen skal sendes til skattekontoret.

Nærmere informasjon om hvordan gavemeldingsskjemaet skal fylles ut kan du få på skattekontoret.

Fra: http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/Brosjyrer-og-boker/Avgift-pa-arv-og-gaver1/?chapter=7264#kapitteltekst

Slik eg leser det er det kun avgiftspliktige gaver og gaver som gis mindre enn 6 måneder før givers dødsfall som skal meldes.

KjellG Monday, May 23, 2011

Da kona arvet hyttetomt som gave, så ble dokumentavgiftsgrunnlaget satt itl kr 1000,- (ca 1980). Til sammenligning kostet en rimelig boligtomt dengang 40.000,- for oss. Mao var hyttetomta en gave. Hørte aldri noe om den "taksten" og vet ikke hvordan dette håndteres i dag.

Den gang (som nå) er det mulig å utøve skjønn.
http://harstad.eurojuris.no/alias.html?id=1200619 og sakser:

...Ved gave og gaveliknende transaksjoner som f. eks ved salg til nærstående, kan det bli aktuelt å konstruere en salgsverdi dersom registerføreren finner at den oppgitte verdi åpenbart er  for lav. Den avgiftspliktig har plikt å gi alle nødvendige opplysninger og herunder angi avgiftsgrunnlaget etter beste skjønn.

En hyttetomt i 1980 kan av registerfører (den gang kommunal) blitt vurdert rimelig med verdi 1000 kr. Ved sentralisering av registerføringen gjennom Statens Kartverk, er praksis litt "likere" og om salget av tomta skjer for kr 1, vil man måtte konstruere en verdi av tomta. Det er her taksten kommer inn i bildet.

Dersom man har egne barn kan man gi ubegrensede gaver til søsken (og andre) uten at det utløser avgift - ja. Det er arv/gaver til arvinger som er avgiftsbelagt. Ikke gaver til andre. MEN, det kan utløse skatt under en annen paragraf - byttehandel etc, uten at jeg vil ha greie på dette.

Edit: Dersom man får en gave er det to separate steder det skal meldes. Det ene er via selvangivelsen. Det utløser ingen skatt å oppgi beløp der og foreløpig er det ingen rutiner i etaten som sender beløp herfra videre til repsektive avgiftsavdelinger. Denne posten er kun der for at ligningsmyndighetene skal se forklaringen på plutselig økt kjøpekraft. Dette er altså en god post, som hindrer videre ettersyn ved plutselig økt formue. Det andre er arveavgiftsavdelingen. Arv og gaver til arvinger (livsarvinger eller arvinger tilgodesett i testament) blir behandlet likt, men registreres noe forskjellig og dermed er det forskjellig skjema og navn. Satser er de samme og avgiften er den samme - begge deler heter arveavgift. Om gaven er avgiftslpiktig eller ikke står i Arveavgiftsloven §2. Dersom gaven er avgiftspliktig MÅ det meldes. Man får rimelig heftige renter nå (innført i 2010) dersom man blir oppdaget i å ikke melde noe. På gaver er det meldeplikt innen 1 måned, så det er ikke all verden. Er gaven ikke arveavgiftspliktig behøver man ikke å melde det inn. Men det kan være greit å skrive på tinglysningen at gavesalget ikke er avgiftspliktig i hht §2 for å unngå sure brev i fremtiden. Etaten har greie kontrollrutiner på overføring av eiendom og aksjer, resten greier de ikke å fange opp. Men de ligger rundt 3 år bak på denne kontrollen (nå jobbes det med overføringer fra 2008), så mange får plutselig en overraskelse etter flere år. Er gaven uansett ikke avgiftspliktig er det greit å skrive det med en gang, så slipper man stresset :)

Håper dette oppklarer noe!  ;D

Liz0209 Tuesday, May 24, 2011

Ikke gaver til andre. MEN, det kan utløse skatt under en annen paragraf - byttehandel etc, uten at jeg vil ha greie på dette.

Det utløyser avgift om det er noko næringsmessig tilknytning til givar som at mottakar er ansatt hos eller eig selskap ilag med eller anna tilknyting, sjå under.

Men pass også på om givar dør innan 6 måneder; da er det avgiftsplikt uansett.
Merk også at melding skal givast innan 1 måned etter mottat, mao. må ein her sjå inn i framtida.... :D
Men så faller avgiftsplikta bort etter 5 år om ein er med i testamentet. Trur ikkje denne 5 årsregelen gjeld for livsarvinger.

Videre gjelder avgiftsplikten gave til selskap, legat, stiftelse eller lignende der noen av de som er nevnt foran har interesser som eier eller deltaker. I tillegg til dette er det avgiftsplikt for alle som har fått en gave innen seks måneder før dødsfallet. Innenfor grensen på seks måneder før dødsfallet gjelder altså avgiftsplikten for alle som har fått gaver, uten hensyn til slektskapsforhold eller testament. Er mottaker eller mottakers ektefelle/samboer tatt med i avdødes testament, gjelder avgiftsplikten for gaver som er gitt innen fem år før dødsfallet.

fra: http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/Brosjyrer-og-boker/Avgift-pa-arv-og-gaver1/?chapter=7262#kapitteltekst

Men pass også på om givar dør innan 6 måneder; da er det avgiftsplikt uansett.
Merk også at melding skal givast innan 1 måned etter mottat, mao. må ein her sjå inn i framtida.... :D
Men så faller avgiftsplikta bort etter 5 år om ein er med i testamentet. Trur ikkje denne 5 årsregelen gjeld for livsarvinger.

En kan dessverre ikke tolke teksten helt slik... Dersom du ikke er i testamentet eller i avgiftspliktig posisjon når gaven ytes (givertidspunktet) vil man allikevel måtte betale avgift dersom personen dør innen 6 måneder. 5-årsregelen gjelder innskriving i testamentet. Dette for å hindre at man gir bort masse verdier avgiftsfritt for så å føre folk rett inn i testamentet etterpå. Står man allerede i testamentet til giver når gaven ytes er man avgiftspliktig uansett og gaven må meldes innen 1 måned. Det er ikke slik at avgiftsplikten på denne gaven bortfaller om 5 år, ei heller om man blir fjernet fra testamentet.

Gaven skal forøvrig meldes innen 1 måneder fra man får den. Dersom gaven i utgangspunktet var uten avgiftsplikt, men giver dør innen 6 måneder vil givers dødsdato være tidspunktet fristen meldes fra. Da ansees det dessuten som arv og får 6 mnd-1 års meldefrist ;)

Forøvrig er det korrekt at selskap er avgiftspliktige. Her har jeg ikke så mye erfaring, så mine råd gjelder overføring mellom privatpersoner.

hva om en kjøper tomta for 10 kr og setter verdi 35000,-

må betale avgift 2,5 % av 35000,- er jeg klar over

Da blir avgiftpliktig beløp 34990 minus evt. omkostninger ved overdragelsen. Vel og merke om gavesalget er avgiftspliktig.

Liz0209 Tuesday, May 24, 2011

En kan dessverre ikke tolke teksten helt slik... Dersom du ikke er i testamentet eller i avgiftspliktig posisjon når gaven ytes (givertidspunktet) vil man allikevel måtte betale avgift dersom personen dør innen 6 måneder. 5-årsregelen gjelder innskriving i testamentet. Dette for å hindre at man gir bort masse verdier avgiftsfritt for så å føre folk rett inn i testamentet etterpå. Står man allerede i testamentet til giver når gaven ytes er man avgiftspliktig uansett og gaven må meldes innen 1 måned. Det er ikke slik at avgiftsplikten på denne gaven bortfaller om 5 år, ei heller om man blir fjernet fra testamentet.

Gaven skal forøvrig meldes innen 1 måneder fra man får den. Dersom gaven i utgangspunktet var uten avgiftsplikt, men giver dør innen 6 måneder vil givers dødsdato være tidspunktet fristen meldes fra. Da ansees det dessuten som arv og får 6 mnd-1 års meldefrist

Godt med nokon som kan dette; så lærte eg litt i dag og!
Det er jo ei meinig bak alle lover, uansett kor meinigslaus lovteksten kan være til tider.....