329    11    2  

hjelp til riktig fordeling/avtale med samboer ved kjøp av leilighet

 1     0
Hei

Jeg og kjæresten har bestemt oss for og kjøpe en rekkehusleilighet å bli samboere.
Hun er student mens jeg jobber fast - derfor blir det jeg som skal ta opp lånet på boligen og betale ned på lånet, hun har jobb men ikke en stabil høy inntekt, så hun vil bidra med penger til mat og strøm + det hun har råd til fra måned til måned.

Lånet skal stå på meg, men hun hadde lyst og bidra å vi deler derfor egenandelen på lånet på 2. 50% hver.

Skal lage kontrakt på dette nå snart, men sliter litt med og bli enige med oss selv hvordan dette skal fordeles. Jeg har fått flere forslag:

1.At hun spytter inn egenandel og vi lager avtale på at dersom det blir brudd så skal jeg betale tilbake egenandelen hun har hjulpet med, og hvis hun i fremtiden vil kjøpe seg inn skal hun gjøre det til dagens kjøpssum - den egenkapitalen hun allerede har bidratt med.

2.Vi deler opp eierandelene i forskjellige prosenter - det må da tas med at hun bare stiller med egenkapital men ikke kommer til å bidra med månedlige lånekostnader, kun levekostnadene i form av strøm og mat.

Alle tips/forslag mottas med takk:)


   #1
 17 828     Akershus     2
Så lenge dette er felles bolig, så bør dere ikke ha fordelingen: hun betaler maten, du betaler lånet.
Skulle så galt skje at dere bryter opp, så sitter hun igjen med ingenting og du med en nedbetalt bolig.

Signatur
   #2
 1 969     Asker     0
Går man inn i et felles prosjekt så deler man likt. Dersom dere mentalt ikke er der bør dere revurdere forholdet. I mitt hode ville jeg ikke flyttet inn med noen jeg ikke så en fremtid med, og skal man være sammen for fremtiden, så teller ikke dette.
Signatur
HSt
   #3
 20 821     Sørum     0
Hun må jo få sin andel av verdistigning både for egenandel og for hennes bidrag til din del av matkassen. Det er ellers gode svar over.
   #4
 2 155     Akershus     0
I mitt hode er det ikke noe som heter dine og mine penger. Det er våre penger. Både utgifter og inntekter. Ferdig snakket!

Nå er det selvfølgelig lettere når man er lenger i forholdet enn dere er, med barn og greier. Men likevel....

.Thag
Signatur
   #5
 17 828     Akershus     0
Enig med Thag, i en ideell verden, men det er mange kvinner som har fått seg stygge overraskelser. Det er lettere å være skvær og real mens håpet er lysegrønt.

Vi delte husholdningsutgiftene 60/40 (etter grådighet i matfatet). Alle lån sto vi solidarisk ansvarlige for. Internt betalte vi etter evne og den interne eierbrøken pendlet litt.
Signatur
   #6
 110     Oslo     0
Personlig vil jeg si: "at det avhenger". Er ikke modellen felleseie, så er mao modellen særeie. Ta dette spørsmålet først. Dersom svaret blir særeie, så gjelder det å se helheten og i vare ta balansen over tid. Personlig ser jeg særeie som en grei modell - og i dagen samfunn i mange situasjoner som den beste - så lenge man går inn i det med åpne øyne.
Signatur
   #7
 2 308     Vestlandet     0
Om det er å sikra begge riktig ved evt brudd må de ha eigarandel etter betalt andel, uavhengig av kven lånet står på.

T.d.:
Eigenandel betalt av ho: 500 000kr (1/4)
Lånt sum betalt av deg: 1 500 000kr (3/4)
Sum: 2 000 000kr
Då registrerer de 25% og 75% eigarandel av bustaden.

Andre utgifter de har kan de jo då fordela korleis de ønskjer.

Om nokre år har kanskje bustaden stige i verdi, kanskje med 400 000kr. Ved salg då får de 100 000kr og 300 000kr av verdisiginga kvar samt tilbake det dere spytta inn kvar. Då bør ein jo og sørgja for at investetingar/oppgraderingar av bustaden vert delt etter same brøk.

Forøvrig einig med andre her at det ikkje er eit godt utgangspunkt for felles kjøp om ein ikkje har felles økonomi.
Signatur

wth
   #8
 101     NA     0
T.d.:
Eigenandel betalt av ho: 500 000kr (1/4)
Lånt sum betalt av deg: 1 500 000kr (3/4)
Sum: 2 000 000kr
Då registrerer de 25% og 75% eigarandel av bustaden.

Enig i prinsippet, men den brøken ryker jo dersom hun skal betale varierende inn på lånet.
Viktig at øvrig fordeling på utgifter ikke blir veldig skjeve også..
Ellers er det jo strengt tatt kun gifte som har reell felles økonomi, så tror bare det er bra å være enig om ting som det her på forhånd.
   #9
 110     0
Blir vel lite hyggelig når hun blir ferdig med å studere... Da må du betale din eierandel % av alt som har med huset å gjøre (lån, forsikring, skatt, renovasjon mm), mens hun betaler sin andel. Alt annet bør vel fortsatt deles likt. Forventer du da at hun skal bruke resten av pengene sine på fellesskapet eller på seg selv? Skal hun betale leie av den delen av huset som hun bruker men ikke eier? Høres ut som at dere gjør forholdet til bare et økonomisk regnestykke...

Vi hadde ulik egenkapital når vi bygde hus. Vi løste dette med 50-50 eierandel og et privat lån mellom oss. Det betyr at ved salg deler vi verdistigningen, og så betaler jeg tilbake den delen til min samboer som han har betalt mer enn meg. Kanskje en dårlig deal for min bedre halvdel, men så mye mindre krangling som kommer ut av hva man eksempelvis skal bruke av penger på oppussing! Jeg ville jo eksempelvis ikke betalt 100000 for halvparten av garasjen hvis min del av verdistigningen bare var 50000... Vi bidrar begge med det vi kan og er all in på familien - ingen som driver dank og sløser pengene sine. Så da tenker vi også at vi er sammen om dette prosjektet og at vi kan få likt ut av investeringen dersom vi må selge engang. Synes forøvrig også det må være positivt av vi begge har mulighet til å etablere oss på nytt i området dersom alt går til helvete, noe vi selvfølgelig håper det ikke gjør.
   #10
 1 969     Asker     0
Vi har felles/delt økonomi. Dvs vi har felles konto for mat og felles for regninger. I de kontoene betaler vi inn etter inntekt. Skal dere ha delt eierskap må dere også dele utgifter til huset etter den brøken. Du betale 3/4 av malingsspann etc.

Men i bunn og grunn er det vårt hus, og ikke mitt og ditt hos oss. Det har det vært helt fra første boligkjøp.

Du vil havne i dilemma som skal dere flytte for at hun skal få jobb, eller skal dere fortsette å bo samme sted og du eie mer. Det vil ikke være beste grunnlaget for et Sundt og langvarig forhold. Min kone har ofret mye for meg i en periode, og det var følgelig fordi det på det tidspunktet var det beste for oss, ikke for meg. 
Signatur