Jeg er ingen økonomi-ekspert. Men jeg vet en ting. Jeg skal alltid ha tak over hodet.
Skal man da sitte å vente på at renten skal gå opp før man kommer seg inn på boligmarkedet eller bare hoppe ut i det? For meg er svaret åpenbart.
Jeg tror det er større sansynlighet for at renten holder seg lav eller moderat en god stund enn for at den plutselig gjør et kjempehopp. Men jeg har ikke tenkt å låne mer penger en at jeg kan betjene lånet med 10% rente uten å måtte sulte av den grunn. Boligverdien legger jeg heller ikke så mye bekymring i for man skal som sagt alltid bo og da kjøper og selger man i stort sett samme marked.

Da jeg kjøpte min første bolig var renten 9% og det er sikkert mange her inne som har slitt med mye høyere rente en det.

Den som hadde svaret på det ville blitt søkkrik..

Man vet jo dessverre aldri dette. De fleste av oss som har vært i deres situasjon har fundert på dette.
En av mine beste kompiser nektet plent å kjøpe bolig i 96' da det hadde steget så mye og at prisene kom til å stupe. Han satt på gjerdet i 10år og fikk 2mill. høyere lån enn det han hadde fått om han hadde kjøpt da jeg kjøpte.
Det jeg ville sett på var som du sier jobbsikkerhet og rente.
Jobbsikkerhet kan du kansje selv vurdere. Renta er ikke lett å spå.
Vil du også ha den håndfast kan du binde den. I såfall ville jeg gått for minimum 10år. Den ligger vel da rett over 5% sist jeg tittet. Endel over dagens nivå, men historisk er det ok rente.

Om prisene vil jeg si at deres barnebarn garantert kommer til å le av dagens priser. Kansje går dem ned på kort sikt. Hvem vet. Om alt går nedenom på kort sikt er det ikke sikkert dere kan benytte dere av det allikevel. Når det stormer som værst har bankene en tendens til å ikke låne ut penger uansett sikkerhet.

Sist når det støyet som værst i media kjøpte jeg en ny eiendom med 1,5mill rabatt og høy sikkerhet i gammel bolig+firma. Allikevel måtte jeg rundt om i flere banker for å få penga inn før mitt gamle hus skulle selges.

Så ja, det blir sikkert mye billigere eller mye dyrere fremover.

Hvis verdenssituasjonen forverrer seg med krig i korea og flere økonomier som kollapser, så vil ihvertfall renta holde seg lav. Det er jo nettopp i krisetider at myndighetene holder rentene lave for at folk skal opprettholde kjøpekraft. Så akkurat det ville jeg ikke bekymret meg over. Hvis worst case intreffer og hele den norske økonomien går i dass og boligprisene faller, vil fortsatt renta holde seg lav. Det som betyr mest er en sikker inntekt til å betjene lånet. Og gjerne en god forsikring som dekker deg dersom du blir ufør og boligen din plutselig ikke er verdt noe.

Takker for alle svar!

Vi har trygge jobber i det offentlige (skole og helse), så det bekymrer meg ikke så mye akkurat det. Vi har også stresstestet økonomien, og teoretisk skal vi klare opptil 15% rente med relativt kraftige justeringer, og så lenge myndighetene ikke fjerner rentefradraget (Det håper jeg ikke skjer uansett).

Hva var egentlig mekanismen bak de voldsomme rentene under jappetiden på midten av 80 tallet? Husker gamlingene snakket om 17% rente på den tida, var sjøl guttunge og lykkelig uvitende

http://no.wikipedia.org/wiki/Jappetiden

http://e24.no/makro-og-politikk/article1895542.ece

Først av alt: Det er ingen krisetider i Norge. Det går på skinner, lav arbeidsledighet, lave renter, reallønnsvekst, stigende børs. Fantastisk er vel en dekkende betegnelse!


Statistikken viser at i årene etter 2. verdenskrig og frem til i dag har alle som har investert penger i bolig tjent penger på dette fra dag 1. Har man 5 års tidshorisont eller mer, tjente man faktisk penger på boligen i 1990 og fremover også. Kun de som gikk inn i boligmarkedet i 1987-1990 tapte penger, da prisene ikke begynte å stige igjen før våren 1993.

Renta er lav og den vil holde seg lav i lang tid. Samtidig bygges det boliger nok til kun å dekke inn halvparten av befolkningstilveksten. Å investere i bolig for utleie er kanskje ikke den aller beste ideen nå, men noen stor risiko ser jeg faktisk ikke. Boligprisene har faktisk steget over 9% de siste 12 måneder. Altså i "finanskrisetiden".

Å investere i bolig der man selv skal bo er derimot fortsatt en gullgruve slik jeg ser det. Det er en langsiktig investering, skattemessig meget gunstig og jeg kan faktisk ikke se noen grunn til at prisene skulle gå ned samtidig som vi faktisk har reallønnsvekst, lav arbeidsledighet, gode inntekter fra Nordsjøen og skrikende behov etter nye boliger.

Dette er ingen jappetid på hell. Kjøp bolig. Mest sannsynlig vil du ikke angre ett sekund i ettertid. Alternativt er muligheten stor for at du angrer bittert om noen år om du lot sjansen gå fra deg til denne handelen.

Hver gang økonomene blir spurt på TV sier de at du skal kjøpe en bolig når du trenger det, til en pris du har råd til. Høres ut som du trenger det, så da kan du bare finne ut hva du har råd til. Det kan du bruke lånekalkulatorer på nettet til og så kan du spørre dama i banken.

Uansett hva du kjøper så er det veldig høy sannsynlighet for at du kommer til å tjene penger på å eie bolig i mer enn 5-10 års tid.

Ta med noen som har peiling på visning..

Tvangssalg er økende over hele landet, sikert mange grunner til det. Men så lenge en ikke låner over pipa og tror alt er skyfritt går det greit.

Jadda...bolig må vi ha, og alt er avklart med banken . Det var egentlig mest en ekkel følelse av å sette seg i høy gjeld når verdensøkonomien er så usikker...omtrent som å gå ombord i en gammel lekk skute og håpe at den ikke synker på halvveien.

Men er forøvrig enig i at i et langtisperspektiv så er det jo en trygg investering uansett!

Du sier ingenting om hvor du har tenkt til å investere. I/rundt de store byene vil ganske sikkert prisene stige, men for distriktene som sliter med nedgang i folketallet er det mer usikkert.

Du sier jobbene deres er trygge - en ting slike krisetider minner oss om er at "ingenting" er sikkert.