3,120
3
0
Kjøpe gammel eller ny labo leilighet?
168
0
Hei! :)
Jeg lurer på hva som er best økonomisk ved å kjøpe gammel eller ny labo leilighet?
Jeg vet dette er et vanskelig spørsmål å svare på, men jeg prøver i alle fall å stille det, så håper jeg på svar! :)
Her kommer to konkrete alternativer:
Lavinnskuddsleiliget. Opplysninger:
Prisantydning: 180.000,-
Fellesgjeld: 803.650,-
Fellesformue: 8.504,-
Felleskostnader: 5.148,-
Byggeår: 2004
Ikke lavinnskuddsleilighet. Opplysninger:
Prisantydning: 750.000 kr,- (gikk for 700.000 kr,-)
Fellesgjeld: ca. 50.000 kr.
Fellesformue: usikker, men tror det var under 10.000 kr.
Felleskostnader: ca. 3000 kr. inkludert strøm og varmtvann. (ordning slik at man enten må betale tilbake eller får tilbake etter hvor mye man har brukt.)
Byggeår: ca. 1950
Lavinnskuddsleiligheten har en husleie på 5.148,- i mnd. og når avdragene skal betales som er på ca. 1.200,-, så blir det 6.348,- i mnd.
Ikke lavinnskuddsleiligheten (heter det laboleilighet? eller noe annet?) har en husleie på 3.000,- altså billigere husleie, men har man ikke egenkapital, så må man ta opp lån, og et lån på 700.000 kr. i dnbnor med en rente på 7,45% vil koste 4.901,- i mnd. Da koster denne leiligheten plutselig 7.901,- i mnd. altså 1.553,- mer i mnd enn lavinnskuddsleiligheten.
Hva tenker dere om disse påstandene?
1. Nye lavinnskuddsleiligheter trenger ikke utvendig vedlikehold på flere år, så fellesgjelden kan være ferdig betalt ned når vedlikeholds trengs. Maling trengs før den tid, men slik som drenering, ny kledning og nytt tak kan fint stå 30-50 år før noe gjøres.
2. Gamle laboleiligheter trenger hyppigere vedlikehold enn nye og sjansen er større for å få seg et sjokk når det gjelder husleie. Drenering, utvendig vedlikehold generelt er noe hver andelseier kan hende må betale og kan fort bli dyrt.
Så min konklusjon er at lavinnskuddsleiligheter, så sant styret har bundet renta på 4,6% i husbanken og at man er forsiktig med å "gi for mye" er både økonomisk lønnsomt og smart.
Er veldig interessert i å høre andres synspunkter og tanker rundt dette!
Jeg lurer på hva som er best økonomisk ved å kjøpe gammel eller ny labo leilighet?
Jeg vet dette er et vanskelig spørsmål å svare på, men jeg prøver i alle fall å stille det, så håper jeg på svar! :)
Her kommer to konkrete alternativer:
Lavinnskuddsleiliget. Opplysninger:
Prisantydning: 180.000,-
Fellesgjeld: 803.650,-
Fellesformue: 8.504,-
Felleskostnader: 5.148,-
Byggeår: 2004
Ikke lavinnskuddsleilighet. Opplysninger:
Prisantydning: 750.000 kr,- (gikk for 700.000 kr,-)
Fellesgjeld: ca. 50.000 kr.
Fellesformue: usikker, men tror det var under 10.000 kr.
Felleskostnader: ca. 3000 kr. inkludert strøm og varmtvann. (ordning slik at man enten må betale tilbake eller får tilbake etter hvor mye man har brukt.)
Byggeår: ca. 1950
Lavinnskuddsleiligheten har en husleie på 5.148,- i mnd. og når avdragene skal betales som er på ca. 1.200,-, så blir det 6.348,- i mnd.
Ikke lavinnskuddsleiligheten (heter det laboleilighet? eller noe annet?) har en husleie på 3.000,- altså billigere husleie, men har man ikke egenkapital, så må man ta opp lån, og et lån på 700.000 kr. i dnbnor med en rente på 7,45% vil koste 4.901,- i mnd. Da koster denne leiligheten plutselig 7.901,- i mnd. altså 1.553,- mer i mnd enn lavinnskuddsleiligheten.
Hva tenker dere om disse påstandene?
1. Nye lavinnskuddsleiligheter trenger ikke utvendig vedlikehold på flere år, så fellesgjelden kan være ferdig betalt ned når vedlikeholds trengs. Maling trengs før den tid, men slik som drenering, ny kledning og nytt tak kan fint stå 30-50 år før noe gjøres.
2. Gamle laboleiligheter trenger hyppigere vedlikehold enn nye og sjansen er større for å få seg et sjokk når det gjelder husleie. Drenering, utvendig vedlikehold generelt er noe hver andelseier kan hende må betale og kan fort bli dyrt.
Så min konklusjon er at lavinnskuddsleiligheter, så sant styret har bundet renta på 4,6% i husbanken og at man er forsiktig med å "gi for mye" er både økonomisk lønnsomt og smart.
Er veldig interessert i å høre andres synspunkter og tanker rundt dette!
Min oppfatning er den at skal du ha gjeld er det best å sitte på den alene enn å ha like stor gjeld som er kun én av mange deler av en mye større gjeld. Dette er selvsagt basert på ideen om at summen gjeld til et borettslag blir ikke mindre dersom halvparten av beboerene velger å flytte, men det blir halvparten så mange som skal betale resterende ..
Satt veldig på spissen..
I dette tilfellet har borettslaget bundet renta til en rente på 4,6% og hver andelseier har ikke ansvaret for at andre enten flytter eller går konkurs. Det er det tegnet forsikring mot! Så da er vel ikke sjansen så stor å ta?
Jeg har lest og hørt om en del skrekkeksempler, men det er som regel enten p.g.a. at man ikke har bundet renta eller fordi hver andelseier er ansvarlig for andres husleier. Og ikke minst, så er det en del som ikke tar høyde for at rentene kan stige og at avdragene før eller siden skal betales.
Flere innspill?
Jeg er glad for alle typer innspill!