Nå har det faktisk vært en bølge av innbrudd i Asker og Bærum begått av brutale østeuropeere. Du må gjerne mene at min kone skal sove trygt uten en alarmsender på soverommet når hun er alene. Imidlertid kan nok ikke din statistikk berolige henne. At sannsynligheten for at det skjer hos oss er liten hjelper ikke hvis det ødelegger livskvaiteten.
Jeg er enig i at statistikk som sier at antallet innbrudd er svært lavt, ikke nødvendigvis beroliger. Noen vil alltid være engstelige og bruker da penger på alarm, selv om all statistikk tilsier at sjansen for innbrudd er forsvinnende liten. Noen er redde for å fly og bruker penger på flyskrekkurs. Folk er redde for så mangt selv om statistikken sier at frykten er ubegrunnet.
Jeg mener ikke at din kone skal sove trygt uten alarm, jeg bare påpeker at all statistikk tilsier at antallet innbrudd og branner er forsvinnende lavt i den store sammenhengen. Likevel ser jeg jo ditt poeng med at føler man seg uansett ikke trygg, ja da bruker man penger på alarm. Og det er det faktisk helt greit at man gjør.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Neida, selvfølgelig hjelper det ikke om det allikevel ødelegger livskvaliteten, men de fleste lar seg til en viss grad påvirke av fakta, og jeg er ikke overbevist om at slike ting gjør folk så veldig mye mindre engstelige, når man konstant blir påminnet på faren ved at man omgir seg med "beskyttelse". Kanskje er det bedre å bruke pengene på terapi om man har en livskvalitet-ødeleggende engstelse.
Nå synes jeg du blir vel tendensiøs. Når det har vært en innbruddsbølge hos oss kan du ikke komme med noe så flåsete som at folk får gå i terapi. Du må gjerne la være å ha alarm, men det er ikke irrasjonelt å velge å ha det.
Er det flåsete? Om det er sånn at man får ødelagt livskvaliteten uten alarm eller en panikknapp, uavhengig av statistikk så mener jeg det er ett godt råd. Akkurat som om man har smerter over tid som ikke kan forklares, så mener jeg det er ett godt råd å gå til legen. De aller fleste har en eller annen irrasjonell fobi. Men om en slik fobi/angst begynner å bli så stor at den ødelegger livskvaliteten så synes jeg absolutt det er en fornuftig ting å gjøre.
Nå roter du deg godt ut på glattisen. Å kalle det en irrasjonell fobi å være redd for innbruddstyver er og blir tøvete. At det er liten sannsynlighet hjelper ikke når man vet at det har vært bander som driver grove innbrudd i nabolaget. At dette har roet seg de siste to årene betyr ikke at det ikke kan komme en ny bølge. Med din logikk burde du ikke ha forsikringer i det hele tatt. De fleste taper jo penger på forsikring. Poenget er at de fleste mennesker er risikoaverse og derfor er villige til å betale en premie for økt sikkerhet.
Nå roter du deg godt ut på glattisen. Å kalle det en irrasjonell fobi å være redd for innbruddstyver er og blir tøvete. At det er liten sannsynlighet hjelper ikke når man vet at det har vært bander som driver grove innbrudd i nabolaget. At dette har roet seg de siste to årene betyr ikke at det ikke kan komme en ny bølge. Med din logikk burde du ikke ha forsikringer i det hele tatt. De fleste taper jo penger på forsikring. Poenget er at de fleste mennesker er risikoaverse og derfor er villige til å betale en premie for økt sikkerhet.
Mener du feks høydeskrekk som jeg har ikke er en fobi? Ikke er irrasjonelt? Høyder kan være farlig, det er farlig å falle ned. Det er allikevel en fobi og ikke rasjonelt fordi reaksjonen ikke står i stil til faren. Og sålenge man kan tåle tapet forsikringen forsikrer mot (feks sikkerhetsforsikring på TV), så bør man ikke ha det nei.
Mulig poenget ditt var at mange er risikoaverse, men det er ikke det du skrev, du snakket om folk som fikk ødelagt livskvaliteten uten panikknapp. Jeg ga mitt råd basert på denne beskrivelsen. Om du hadde ett annet poeng, er det så sin sak, men ikke lat som det jeg har skrevet er ett tilsvar til det poenget, det jeg skrev var ett tilsvar til det du skrev.
Jeg later ikke som noe. Det jeg skrev om at folk er risikoaverse var en forklaring på hvorfor man har forsikring. Jeg prøver ikke å bortforklare at min kone ønsker innbruddsalarm fordi hun er redd for innbruddstyver. At du ut fra statistikk mener det er en fobi på lik linje som din høydeskrekk for du stå for. Jeg antar du unngår situasjoner som utløser høydeskrekk (med mindre du provoserer din egen fobi). På samme måte har vi innbruddsalarm for å minimere muligheten for å få innbrudd og eventuelt skremme bort tyver. At du har regnet ut at det ikke gir deg bra nok kost/nytte-verdi er greit for meg, men å hevde at andre som vurderer det annerledes har en fobi er temmelig frekt.
Jeg later ikke som noe. Det jeg skrev om at folk er risikoaverse var en forklaring på hvorfor man har forsikring. Jeg prøver ikke å bortforklare at min kone ønsker innbruddsalarm fordi hun er redd for innbruddstyver. At du ut fra statistikk mener det er en fobi på lik linje som din høydeskrekk for du stå for. Jeg antar du unngår situasjoner som utløser høydeskrekk (med mindre du provoserer din egen fobi). På samme måte har vi innbruddsalarm for å minimere muligheten for å få innbrudd og eventuelt skremme bort tyver. At du har regnet ut at det ikke gir deg bra nok kost/nytte-verdi er greit for meg, men å hevde at andre som vurderer det annerledes har en fobi er temmelig frekt.
Hvorfor er det frekt? Det er helt normalt å ha fobier. Ellers gjør du samme feilen igjen, du later som jeg har skrevet noe annet enn jeg har. Jeg sier ikke det automatisk er en fobi å være redd for innbrudsstyver, eller at det er en fobi å gjøre en annen kost/nytte-vurdering. Men å få ødelagt livskvaliteten, helt uavhengig av statistikk og fakta, det mener jeg er en fobi, uten at jeg forstår hva som er frekt med det. Mener du det er frekt å si at folk som er generelt tufs, snørrete, feber og vondt i kroppen antakelig har influensa?
Forøvrig unngår jeg ikke høyder som sådan, jeg unngår det om det er snakk om å være der "for moro", i feks jobbsammenheng så gjør jeg det jeg må.
Nå spikker du fliser. I mine øyne er det ødeleggende for livskvaliteten hvis man er engstelig når man skal sove. Du mener det er en fobi, jeg mener det er en adekvat reaksjon når man har lest om bander i nærmiljøet som bryter inn hos folk mens de er hjemme. At du definerer en slik reaksjon som en fobi er jeg uenig i. Heldigvis kan vi vurdere verdien av en innbruddsalarm ut fra egen referanseramme på samme måte som du kan gjøre dine vurderinger.
Nå spikker du fliser. I mine øyne er det ødeleggende for livskvaliteten hvis man er engstelig når man skal sove. Du mener det er en fobi, jeg mener det er en adekvat reaksjon når man har lest om bander i nærmiljøet som bryter inn hos folk mens de er hjemme. At du definerer en slik reaksjon som en fobi er jeg uenig i. Heldigvis kan vi vurdere verdien av en innbruddsalarm ut fra egen referanseramme på samme måte som du kan gjøre dine vurderinger.
Synes du virkelig det er å spikke fliser å skille mellom "ødelagt livskvalitet" og "en annen kost/nytte-vurdering"? Mener du virkelig det, så greit nok, men i mine verden er det to ganske vesentlig forskjellige ting. Å få ødelagt livskvaliteten er en stor og dramatisk negativ påvirkning.
I mine øyne er det ødeleggende for livskvaliteten hvis man er engstelig når man skal sove. Du mener det er en fobi, jeg mener det er en adekvat reaksjon når man har lest om bander i nærmiljøet som bryter inn hos folk mens de er hjemme. At du definerer en slik reaksjon som en fobi er jeg uenig i.
Jeg er helt enig i at om man er engstelig når man legger seg så senker det livskvaliteten. Det jeg stiller litt spørsmål ved er om det primært er selve risikoen eller oppfattelsen av den som man bør gjøre noe med for å heve livskvaliteten igjen.
[hr]
Fakta 1: Ingen velger hva man føler, og i så måte er det feil å kritisere noen for å føle sånn og sånn. Men kan (selvsagt) alltid kritisere handlinger. Om noen skulle føle glede ved å få greie på at en annen person er død er det feil å kritisere vedkommende for å føle glede. Men man kan selvsagt kritisere vedkommende for å være uhøflig som uttrykker gleden sin.
Fakta 2: Bare fordi man ikke velger følelser betyr det på ingen som helst måte at de er noe konstant som ikke kan påvirkes eller forandres.
Fakta 3: En del av det man føler er irrasjonelt. Altså, alle mennesker har noen følelser som er irrasjonelle. Hvor irrasjonelle og i hvilken grad de utgjør noe problem er selvsagt individuelt.
Fakta 4: Mennesker er elendige til å forholde seg til risikoer med svært lav sannsynlighet. Se f.eks Perceived Risk vs. Actual Risk for faglig diskusjon.
[hr]
De aller fleste bekymre-seg-for-et-eller-annet problemstiller er ikke konstruktive. Jeg hørte en gang på radio ei dame som presenterte følgende scenario (telefon ringer) - Hallo. - Er det moren/faren til N.N.? - Ja, det er det. - Sitter du godt? - Ja... - Dette er fra sykehuset, jeg har alvorlige nyheter angående N.N. - Endelig! Dette har jeg ventet på i årevis! som et humoristisk eksempel på hvor dumt og lite konstruktivt det er å gå rundt å bekymre seg for alle ting som kanskje muligens kan gå galt.
Om man har flyskrekk kan man la være å fly. Om man har klovnefobi kan man la være å gå på sirkus. Det trenger ikke å være noe praktisk problem å la være å gjøre noe med det ved å la være å utsette seg for situasjoner som utløser problemfølelsen. Men om man har frykt relatert til det å bo i eget hus er det nesten umulig at det ikke er et praktisk problem som man bør gjøre noe med.
En måte å gjøre noe med det er å kjøpe seg en alarm som gir en økt sikkerhetsfølelse. Kanskje er det en riktig løsning. Kanskje det bare er en lettvindt minste motstands vei; å kjøpe seg ut at et problem som man egentlig burde ha jobbet med på det psykiske plan. Det er ikke noe nederlag å innrømme at man har flyskrekk/høydeskrekk/alvorlig frykt for innbrudd i egen bolig og så gå til behandling for å gjøre noe med det. Tvert imot, det store nederlaget ville være å innta en "det er ingenting iveien med noen av følelsene mine, og jeg trenger ingen som helst behandling" holding.
Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere om din/deres bekymring for innbrudd er sunn eller usunn, men jeg innviterer deg til å vurdere om kanskje din/deres holdning til innbruddsrisikoen er noe som vil være fordelaktig å endre.
Dette blir litt merkelig i mine øyne. Å teoritisere det å ha innbruddsalarm til de grader som dere gjør blir i mine øyne nokså tullete. Det virker som uttrykket redusert livskvalitet provoserer enkelte. Jeg mener at hvis man er utrygg når man sover er livskvaliteten redusert. At dere mener at man ikke trenger å engste seg over at det er kriminelle bander i nærmiljøet ut fra en gjennomsnitt-statistikk er greit for meg, men andre må få lov å vurdere dette annerledes uten å bli stigmatisert av dere. Jeg, og mange med meg syns det er rasjonelt å ha en innbruddsalarm. Dere må gjerne mene noe annet, men jeg kan ikke se at deres argumentasjon er noe som helst mer rasjonell enn min.
Jeg tror jeg har ramlet av lasset for lenge siden i denne tråden.... Realiteten er vel at man kan sidestille Alarmpakke med forsikring. Det ligger i sin åpenbare natur at for de aller fleste av oss vil vi aldri egentlig oppleve en reell situasjon hvor vi "får igjen for penga", men vi får en mer avslappet følelse fordi vi har betalt "premien".
Det er ikke lovpålagt hverken med alarm eller med husforsikring, men hva sier vi til noen hvis de ikke har tegnet husforsikring ? Burde ikke samme argumentasjon brukes når det gjelder Alarm ?
Å si at folk kanskje lider av en svak fobi, fordi de velger å tegne alarmavtale er like dumt som å si det samme om de dersom de tegner husforsikring.
Har du beina i steikovnen og hode i fryseboksen, har du det ut fra statestikkmessig måling forholdvis bra...... 8)
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
Jeg er enig i at statistikk som sier at antallet innbrudd er svært lavt, ikke nødvendigvis beroliger. Noen vil alltid være engstelige og bruker da penger på alarm, selv om all statistikk tilsier at sjansen for innbrudd er forsvinnende liten. Noen er redde for å fly og bruker penger på flyskrekkurs. Folk er redde for så mangt selv om statistikken sier at frykten er ubegrunnet.
http://www.budstikka.no/nyheter/antall-grove-innbrudd-stuper-i-asker-og-berum-1.6614929
Jeg mener ikke at din kone skal sove trygt uten alarm, jeg bare påpeker at all statistikk tilsier at antallet innbrudd og branner er forsvinnende lavt i den store sammenhengen. Likevel ser jeg jo ditt poeng med at føler man seg uansett ikke trygg, ja da bruker man penger på alarm. Og det er det faktisk helt greit at man gjør.
Mener du feks høydeskrekk som jeg har ikke er en fobi? Ikke er irrasjonelt? Høyder kan være farlig, det er farlig å falle ned. Det er allikevel en fobi og ikke rasjonelt fordi reaksjonen ikke står i stil til faren. Og sålenge man kan tåle tapet forsikringen forsikrer mot (feks sikkerhetsforsikring på TV), så bør man ikke ha det nei.
Mulig poenget ditt var at mange er risikoaverse, men det er ikke det du skrev, du snakket om folk som fikk ødelagt livskvaliteten uten panikknapp. Jeg ga mitt råd basert på denne beskrivelsen. Om du hadde ett annet poeng, er det så sin sak, men ikke lat som det jeg har skrevet er ett tilsvar til det poenget, det jeg skrev var ett tilsvar til det du skrev.
Hvorfor er det frekt? Det er helt normalt å ha fobier. Ellers gjør du samme feilen igjen, du later som jeg har skrevet noe annet enn jeg har. Jeg sier ikke det automatisk er en fobi å være redd for innbrudsstyver, eller at det er en fobi å gjøre en annen kost/nytte-vurdering. Men å få ødelagt livskvaliteten, helt uavhengig av statistikk og fakta, det mener jeg er en fobi, uten at jeg forstår hva som er frekt med det. Mener du det er frekt å si at folk som er generelt tufs, snørrete, feber og vondt i kroppen antakelig har influensa?
Forøvrig unngår jeg ikke høyder som sådan, jeg unngår det om det er snakk om å være der "for moro", i feks jobbsammenheng så gjør jeg det jeg må.
Synes du virkelig det er å spikke fliser å skille mellom "ødelagt livskvalitet" og "en annen kost/nytte-vurdering"? Mener du virkelig det, så greit nok, men i mine verden er det to ganske vesentlig forskjellige ting. Å få ødelagt livskvaliteten er en stor og dramatisk negativ påvirkning.
Jeg er helt enig i at om man er engstelig når man legger seg så senker det livskvaliteten. Det jeg stiller litt spørsmål ved er om det primært er selve risikoen eller oppfattelsen av den som man bør gjøre noe med for å heve livskvaliteten igjen.
[hr]
Fakta 1: Ingen velger hva man føler, og i så måte er det feil å kritisere noen for å føle sånn og sånn.
Men kan (selvsagt) alltid kritisere handlinger. Om noen skulle føle glede ved å få greie på at en annen person er død er det feil å kritisere vedkommende for å føle glede. Men man kan selvsagt kritisere vedkommende for å være uhøflig som uttrykker gleden sin.
Fakta 2: Bare fordi man ikke velger følelser betyr det på ingen som helst måte at de er noe konstant som ikke kan påvirkes eller forandres.
Fakta 3: En del av det man føler er irrasjonelt.
Altså, alle mennesker har noen følelser som er irrasjonelle. Hvor irrasjonelle og i hvilken grad de utgjør noe problem er selvsagt individuelt.
Fakta 4: Mennesker er elendige til å forholde seg til risikoer med svært lav sannsynlighet.
Se f.eks Perceived Risk vs. Actual Risk for faglig diskusjon.
[hr]
De aller fleste bekymre-seg-for-et-eller-annet problemstiller er ikke konstruktive. Jeg hørte en gang på radio ei dame som presenterte følgende scenario
(telefon ringer)
- Hallo.
- Er det moren/faren til N.N.?
- Ja, det er det.
- Sitter du godt?
- Ja...
- Dette er fra sykehuset, jeg har alvorlige nyheter angående N.N.
- Endelig! Dette har jeg ventet på i årevis!
som et humoristisk eksempel på hvor dumt og lite konstruktivt det er å gå rundt å bekymre seg for alle ting som kanskje muligens kan gå galt.
Om man har flyskrekk kan man la være å fly. Om man har klovnefobi kan man la være å gå på sirkus. Det trenger ikke å være noe praktisk problem å la være å gjøre noe med det ved å la være å utsette seg for situasjoner som utløser problemfølelsen. Men om man har frykt relatert til det å bo i eget hus er det nesten umulig at det ikke er et praktisk problem som man bør gjøre noe med.
En måte å gjøre noe med det er å kjøpe seg en alarm som gir en økt sikkerhetsfølelse. Kanskje er det en riktig løsning. Kanskje det bare er en lettvindt minste motstands vei; å kjøpe seg ut at et problem som man egentlig burde ha jobbet med på det psykiske plan. Det er ikke noe nederlag å innrømme at man har flyskrekk/høydeskrekk/alvorlig frykt for innbrudd i egen bolig og så gå til behandling for å gjøre noe med det. Tvert imot, det store nederlaget ville være å innta en "det er ingenting iveien med noen av følelsene mine, og jeg trenger ingen som helst behandling" holding.
Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere om din/deres bekymring for innbrudd er sunn eller usunn, men jeg innviterer deg til å vurdere om kanskje din/deres holdning til innbruddsrisikoen er noe som vil være fordelaktig å endre.
Realiteten er vel at man kan sidestille Alarmpakke med forsikring. Det ligger i sin åpenbare natur at for de aller fleste av oss vil vi aldri egentlig oppleve en reell situasjon hvor vi "får igjen for penga", men vi får en mer avslappet følelse fordi vi har betalt "premien".
Det er ikke lovpålagt hverken med alarm eller med husforsikring, men hva sier vi til noen hvis de ikke har tegnet husforsikring ? Burde ikke samme argumentasjon brukes når det gjelder Alarm ?
Å si at folk kanskje lider av en svak fobi, fordi de velger å tegne alarmavtale er like dumt som å si det samme om de dersom de tegner husforsikring.
Har du beina i steikovnen og hode i fryseboksen, har du det ut fra statestikkmessig måling forholdvis bra...... 8)