Alltid lov å spørre. Men det er jo ikke alle som setter like mye pris på slikt besøk, da...

Å spørre noen som er glad i hjemmet sitt om de er villig til å selge kan være uheldig. Jeg husker til og med at min far reagerte litt negativt på at eiendomsmeglere la lapper i postkassene om at de hadde kjøpere som var interessert i hus i området...

Samtidig kan man jo også treffe på folk som faktisk er interessert i å selge, som er lei av vedlikehold som sitter på gjerdet og vurderer å flytte til en lettstelt leilighet, eller vurderer et større hus. I så fall kan det kanskje være en god ide å forhøre seg om de kanskje kanskje vurderer å selge, men det må gjøres taktfullt. Kanskje kan man komme i prat med dem og si at du synes de har et flott hus, og føle seg fram uten å spørre direkte om det er til salgs?

Men om de svarer nei, så la det ligge. Da vil det være ufint å gjøre gjentatte henvendelser.

En kamerat at meg gjorde dette med suksess. Fikk ikke kjøpe huset der og da, men et par år etter tikket det inn en telefon, hvor eier sa han vurderte å flytte. Huskjøp ble det:) men handler vel mer om å si at du liker huset godt, og dersom de noen gang ønsker å selge vil du gjerne vite det. Ikke send en megler!

Forøvrig er alt i verden til salgs. Det eneste er prisen. Gir du meg 3-4 mil over markedsverdi, flytter jeg ut av mitt nye hus når det er ferdig også. Så et jo et spørsmål hvor mye du ønsker deg akkurat det huset. 

tusen takk for hjelpen!

Broderen solgte nettopp leiligheten sin slik så det er muligheter. Tenker at det skader ikke å spørre så lenge det ikke går over til mas.

Ja det er bare å spørre. Det verste som skjer er jo at du får et nei. Noen venner av meg gjorde noe lignende, de spurte ei de kjente om hun ville selge huset, det ville hun i utgangspunktet ikke. Men etter hvert fant hun ut at det kanskje var muligheten hennes til å flytte til utlandet i to år for å studere. Så til slutt fikk de kjøpe huset hennes til takst. Det er nok litt lavere terskel for å spørre venner og kjenninger, men man blir jo i alle fall å angre på at man ikke spurte og du oppdager at huset har blitt solgt rett etterpå. Hvis det er drømmehuset og du har økonomi til å betale over markedspris så tenker jeg at det er bare å peise på. Men hvis det er drømmehuset ditt må du kanskje regne med at det er drømmehuset til de som bor der også.