6,814
12
0
Bærende matriale, hvorfor må det være stemplet?
1,445
0
Hvorfor er det slik at man må kjøpe matrial som er bærende, pappa har skog og en nabo har sag, har blitt enige med å kappe til ytre panel, samt inne panel til enkelte rom, og jeg kjøper furupanel til eks stua.
Men han kan også sage 2x4, 2x6 osv
Dette blir jo like godt som det man kjøper, kanskje betre, men da får du selvsagt ikke stemplet på kjøpet.
Jeg vil tro at det ville blitt betre, da trærne der jeg bor vokser seinere i forhold til lavere og mildere strøk.
Dette med stempel er vel godkjenning og da få man utbetalt forsikring om huset raser.
Det kunne selvsagt være en løsning å kopiere stemplene, slik at huset ble langt billigere.
Jeg ville spart mye penger om jeg fikk han til å sage reisverk osv.
Men han kan også sage 2x4, 2x6 osv
Dette blir jo like godt som det man kjøper, kanskje betre, men da får du selvsagt ikke stemplet på kjøpet.
Jeg vil tro at det ville blitt betre, da trærne der jeg bor vokser seinere i forhold til lavere og mildere strøk.
Dette med stempel er vel godkjenning og da få man utbetalt forsikring om huset raser.
Det kunne selvsagt være en løsning å kopiere stemplene, slik at huset ble langt billigere.
Jeg ville spart mye penger om jeg fikk han til å sage reisverk osv.
Det er store forskjeller ute å går i de forskjellige klassene. Se vedlegg.
Så jeg er 110% sikker på at bjelken jeg lagde selv ville hatt den samme kvaliteten som den jeg måtte kjøpe.
Dette kan også vurderes visuelt av operatør ut i fra bestemte kriterier som antall kvist og plassering av kvist etc.
Haha. Dette kan du da ikke mene seriøst??
Er bare frustrert over at det skal koste så mye å kjøpe matrial, om jeg hadde hogget alt selv så hadde jeg spart masse penger på dette.
At man må bruke stempla bjelker fordyrer mye, og jeg mener at kravet er for strengt.
Så hvor store er skjansene til at huset raser selv om man ikke bruker stemplede bjelker? Sansynlig svært liten.
Hvor mange hus raste sammen før det ble krav til stemplede bjelker?
Vet du det?
Det vet jeg ikke. Godt mulig at det vil holde. Jeg vil helst være sikker..
Sikkert ikke så mange. Om dette er grunnet flaks,
tilfeldigheter eller overdimensjonering vet jeg ikke.
Men jeg synes det er greit å være sikker, på lik linje med andre ting som har lover og forskrifter for å holde folk trygge.
Men ja, jeg ser poenget ditt, økonomisk sett.
Byggeforskriftene setter krav til at bærende konstruksjoner skal være sortert og beregnet etter NS-EN Insta14081-4 (maskinell) eller NS Insta142 (visuell) De forholder seg til C-klassegrenser i NS-EN338.
Maskinell sortering er mest brukt og her brukes 2 forskjellige prisnsipper:
1) Bøyemaskiner (måler nedbøyning for hver 10cm over hele lengden - første og siste 60cm) svakeste punkt kan merkes og kappes ut for å øke styrkeklassen. (Kun få igjen av disse maskinene i Norge nå)
2) Resonansmaskiner, de knakker hver plankle i enden og måler returlydens frekvens og styrke. Denne typen er mest brukt fordi den har høyere kapasitet og er enlkel å bruke.
I tilegg til styrken fra maskinene er det også påkrevd med tilleggssortering (før eller etter) for de feil maskinene ikke tar: råte/flatbøy/kantkrok/vridd/gankvist.....
De som har maskinell styrkesortering er pålagt en 3. partskontroll som utføres 2 ganger i året av Norsk Trelastkontroll som bruker Norsk Treteknisk Institutt til å utføre dette. (Er ansatt der og hadde på 90-tallet ansvar for de fleste av de maskinelle kontrollene i Norge)
Visuelt sortert og bedriftene som bruker NS i sitt kontrollmerke er pålagt autoriserte sortererer og 3. partskontroll slik som for maskiner. det er noen bedreifter som ikke er tilsluttet Trelastkontrollen og de bruker ikke NS-merket men er pålagt å merke hvilken klasse det er sortert etter og navn på bedriften.
Alle bedrifter som bruker tre som et teknisk produkt (eks. takstoler) er avhengig av at plankene er sortert slik at styrken kan finnes. Takstolprodusentene ønsker eks. å lage lette konstruksjoner som har høy styrke derfor brukes det mye C30 i gurter og C24 i staver.
Les mere om Trelastkontrollen og hvilke bedrifter som er med i linken under:
http://www.treteknisk.no/fullstory.aspx?m=342
Stendere kan du sikkert lage/kjøpe umerket men bjelkelag og bærende bjelker bør du nok sørge for at er merket og helst fra en godkjent bedrift
Egne prosjektfilmer på YouTube
Ja, Jeg fikk høre at en planke som har stempelet C18 ikke skal ha større flis enn en tredel, planken jeg så hadde flis på to tredel.
Altså var denne feilmerket.
Og så kommer kundene å kjøper stempla plank for å føle seg trygge, det blir naiv trygghet ihvertfall.
Hvordan forklarer du dette?
Jeg var innom min lokale sagbruk om dette og dette med stempling så hadde de streng kontroll på dette.
Javel, hvorfor selger da sagbrukene feilstempla planker om kontrollen er så streng.
Om planken er feilstempla så er den svakere enn det den skal være.
Når jeg ser sånt, så kan jeg ikke si at jeg har så veldig stor forståelse for dette med sikkerhet innenfor stempling, og at interessen for å kjøpe godkjent matrial er så veldig høy.
Et spørsmål har jeg også.
Hvordan er det med flisstørrelsen i stemplenene C14, C24, C30 og C40?
C18 (visuelt sortert) kan ha maksimalt 2/3 kvist på kanten ikke 1/3.
Er den maskinelt sortert (C18M) kan en ikke overprøve med viseuell bedømning og det er normalt at maskinsorterte kantkvister blir større enn ved visuell bedømning.
For visuell sortering gjelder disse krav til kantkvist:
C14: kantkvist maksimalt 1/1 av kanten (brukes ikke til bærendevirke)
C18: 2/3 (normalt stendervirke)
C24: 1/2 (normalt bjelkelag og staver i takstoler)
C30: 1/3 (normalt bjelkelag og gurt i takstoler
C40 er ikke lov å visuell sortere, bare maskinell
Egne prosjektfilmer på YouTube