2 531    52    10  

Brannslukkeapparat - velge pulver eller skum?

 12     0
Hva egner seg egentlig best i en vanlig bolig?

   #1
 2 727     Vestlandet     0
Skum lager ikke søl som man må ha spesialfirma for å rydde opp, hvis jeg har forstått det riktig. Men man må være sikker på at skumapparatet står slik at det aldri opplever minusgrader.
HSt
   #2
 29 637     Lillestrøm kommune     0
Slukkeeffekt med skum er mye dårligere enn med pulver. Pulver apparat holder også nesten evig (så lenge det er trykk i disse). Brannslange og pulver er mitt forslag.
TSt
   #3
 10 194     0
Skum må ha riktig klasse for å være eneste slukker i vanlig bolig. Noen er også kun godkjent ved bruk av 9 kg apparat fordi det har lavere slukke effekt.
  (trådstarter)
   #4
 12     0
Ville i utgangspunktet valgt pulver, inntil jeg fikk høre at renholdet blir veldig omfattende pga pulveret trenger inn over alt og kan ødelegge elektronisk utstyr. Men det blir kanskje litt for drøyt?
   #5
 3 042     I huset mitt     0
Gå for skum!
Det pulveret trenger inn overalt og er vist korrosivt over tid på elektrisk utstyr.
Kjøp en så høy klassifisering som mulig, de billigste slukkerene har selvsagt de laveste klassene.
Frost? -Denne her er eks fin da. Har 4 lignende hjemme, i kjeller, uisolert garasje, loft og kjøkken.
https://www.tryggogsikker.no/nettbutikk/brannsikkerhet/brannslukningsapparat/skumslokker/skumslukker-frityrslukker-6-liter-34a-233b-75f-frostfri-til-minus-30-grader.html

Generelt tips: Husk at det er kun normalt 10 år levetid på selve tanken på slukkeren. En inspeksjon av feier/brannvesen vil sjekke og påpeke om levetid er utgått.
   #6
 793     Stavanger     1
En med pulver på soverom når ting evt må gå jævla kjapt nattestid. Skum i resten av huset til bruk på dagtid.
Signatur
   #7
 3 067     0
Hvis det er så god fyr at du reelt har behov for et slukkeapparat ville jeg bekymret meg for opprenskingen etterpå.

Nå har dette selvsagt en viss sammenheng med at jeg har et antall dusjeflasker (inkludert to store hagesprøyter av det slaget man bruker for å spre plantevernmidler) "overalt" - ikke bare for brann, men også i tilfelle forbrenninger. Jeg skal relativt snart få installert husbrannslange i begge etasjer. De er på ingen måte ment som erstatning for slukkeapparater, men som et supplement. Før jeg drukner rommet i pulver unødig, bruker jeg vann først. Er brannen så godt utviklet at det er bortkastet tid å prøve med vann, da er pulversøl et ubetydelig problem i forhold.

Jeg har aldri hatt behov for å tømme pulverapparatet. Men jeg har hatt et lite branntilløp der et viste seg fullt ut tilstrekkelig å dusje med vann. Dyne, dynetrekk og overmadrass ble ødelagt, men det var alt. Hadde jeg ikke hatt dusjeflasker utplassert, ville pulverapparatet være neste alternativ. Det slapp jeg.

(Jeg har også en gang hatt bruk for dusjeflaske for å hindre forbrenning - flaska sto så nær at huden knapt rakk å bli varm før den var dusjet og kjølt ned. Resultat: Rød hud som var tilbake til helt normal etter et par timer.) Der ville verken skum eller pulver vært det minste til hjelp.)

Pulverapparat når det reelt er behov for det (og de må være raskt tilgjengelige!), men vann som supplement for bruk ved "småproblemer" - det er mitt valg.

   #8
 5 561     2
Pulveret er salt, og det tærer på ledninger etc. Det trenger inn i vegger og tak, slik at man kan risikere nye branntilløp flere år etterpå pga tæringen. Bruk av pulverapparat er i det hele tatt svært skadelig for en bolig. Det betyr ikke at man ikke skal ha pulverapparat i huset, for det er et godt slukkemiddel, men det betyr at man skal vite når man skal bruke det, og når man ikke skal bruke det. Men det er lett å skrive. Det er ikke så enkelt når flammene plutselig er der.

Et annet aspekt ved pulverapparater er at de varer mye kortere enn man tror. Jeg har vært på en del brannvernskurs ifm jobb, helt enkle basic-kurs, der det blant annet typisk er en praktisk del der man slukker noen branner. Et pulverapparat er tomt på null-komma-svisj. Har man aldri forsøkt et pulverapparat før er det god sjanse for at man har tømt mesteparten før man har klart å sikte seg inn på flammene. De små mini-apparatene man typisk har i båter og biler er borte på et par sekunder.

Vi har et pulverapparat i samme etasje som soverom, og skumapparat i hovedetasje.

Så må jeg nesten tilføye at slukkemidler er noe vi har for de små, tidlig oppdagede branntilløpene. Når alarmen hyler kl 04.20 om natten, ungene hyler og røyken kryper nedover veggene, handler det ikke om å slukke. Da handler det om å evakuere og varsle. Så kommer skattepengene dine i retur i form av profesjonelle med store slukkemidler. Så de viktigste investeringene man gjør i forhold til brann er:

1) Alarm (røykvarslere i alle rom, i alle fall alle soverom, helst seriekoblet og helst viderekoblet til alarmstasjon eller brannvesen). Tidlig og effektiv varsling er det aller, aller viktigste.
2) Evakueringsruter og -rutiner. Kommer du deg ut på 20 sekunder, krypende langs gulvet, etter å ha blitt vekket fra dyp søvn, med bind foran øynene? Får du med deg ungene? Røyken dreper deg mye raskere enn du tror, og nei, du klarer ikke å "holde pusten". Ved brann er første bud å komme seg ut.
3) Slukkemidler for å kvele en brann i fødselen, altså: Nøytralisere tidlige branntilløp med en gang de oppstår. Her er det viktig å ha tenkt gjennom en del scenarioer på forhånd. Dersom flammene står ut fra komfyren nå, hva gjør du? Hva prioriterer du? Hvor er slukkemidlene? Hvilke slukkemidler skal du bruke, og hvordan? Hva skjer dersom du ikke er hjemme? Har fruen stemplet pulverapparatet som "ikke særlig pent å se på", slik at det er plassert innerst i boden - gjerne bak takboksen og akebrettene?

Brann er skumle greier - hvor skummelt vet bare de som har vært gjennom det - og konsekvensene kan være enorme. Alt man kan gjøre for å redusere sannsynligheten er dermed bra.
   #9
 3 067     0
Et annet aspekt ved pulverapparater er at de varer mye kortere enn man tror.

Maks 90 sekunder - og det er for de store!

Hvis du får lov av de ansvarlige: Spander en fylling av aparatet på å prøve det ut i praksis ved å slokke et St.Hans-bål (eller pinse-bål, for de steder der det er mer vanlig). Lær deg til å gi korte sputer, og se hvor god effekten er, så du ikke kasterbort mangedobbelt dose og ikke har noe igjen til resten. Men tøm apparatet, så du vet hvor få spruter du faktisk har. (Jeg har aldri hørt noe som antyder at myndighetene skulle ha noe imot at restene av et St.Hansbål blir brukt til denne typen "brannøvelse", men det kan hende at de som skal rydde bort restene etterpå ikke er begeistret for "sølet".)

Når alarmen hyler kl 04.20 om natten, ungene hyler og røyken kryper nedover veggene, handler det ikke om å slukke. Da handler det om å evakuere og varsle.

Jeg satt for få dager siden og gikk gjennom planløsningen for huset, og for hvert enkelt rom gjenomgikk alle alternative fluktruter for å sjekke etter hva som må være på plass, og framfor alt: Hva som ikke må hindre, for at det skal være mulig å komme seg ut. For meg var det bare en oppfrisking av en vel etablert plan (det kom på noen nye merknader også i denne gjennomgangen!) - men når jeg spør venner og kollegaer om de har et tilsvarende "evakueringskart" for sin bolig, får jeg positivt svar altfor sjelden!

Sant nok: I en blokkleilighet er det sjelden mange alternativer. I en frittstående enebolig er det gjerne langt flere. Men selv i en leilighet kan det være ting å tenke på, f.eks. om det er mulig å komme videre fra veranda/altan. Jeg anbefaler alle å tegne seg et slikt kart som det jeg har - vel å merke: Hele familien i fellesskap. Alle må kjenne utgangene.

Nøytralisere tidlige branntilløp med en gang de oppstår. Her er det viktig å ha tenkt gjennom en del scenarioer på forhånd. Dersom flammene står ut fra komfyren nå, hva gjør du? Hva prioriterer du? Hvor er slukkemidlene? Hvilke slukkemidler skal du bruke, og hvordan?

Jeg kommer tilbake til mine dusjeflasker: De hjalp meg å kvele én brann i starten! Må du flykte mens flammene står opp kan "hver mann sin dusjeflaske" på en liter (halvliter for de minste ungene), pappa med en fem liters hagesprøyte, være en god hjelp for å rydde vei så man kommer seg ut. Ikke mer enn for å komme seg ut - men det kan være ganske verdifullt... Prøv dusjeflasker også på St.Hans/pinse-bål, så du (og ungene) blir vant med hvilken effekt det har!

Du nevner flammer ut av stekeovn: Vær sikker på at alle i familien vet at elektrisk anlegg og vann ikke hører så godt sammen - spesielt ikke store vannmengder fra en husbrannslange. Og på toppen av komfyren: Vannsprut hører absolutt ikke sammen med brennende væsker, f.esk. smult eller frityrolje! Det er nok mange som "vet" det, men som likevel i en panikksituasjon glemmer det. (Min mor, for eksempel... Det ble helt nytt kjøkken, men huset berget.)

Liten sidekommentar: Gjennom hele oppveksten, helt til jeg kom i Sivilforsvaret og fikk grunnleggende brannopplæring der, trodde jeg at vann ble brukt til slukking fordi det "druknet" flammene, hindret tilgang til oksygen. Det er praktisk talt null effekt av vannet! Den eneste vesentlige effekten vannet har er å kjøle ned så mye at det brennbare ikke lenger vil brenne. Nedkjølingen skjer ved fordamping av vannet, og det må vi gjøre så effektivt som overhodet mulig, ved å gjøre vanndråpene så små som mulig: Da blir overflaten for hver dråpe stor i forhold til volumet. Fordampingen er en funksjon av overflatens størrelse. Vanntåke, eller en virkelig fin dusj fra en dusjeflaske, har stor effekt. Å pøse ut vann fra ei bøtte har nesten ingen effekt (for tilsvarende vannmengde). Så sørg for at dusjeflaskene gir så fin dusj som mulig!

Alt man kan gjøre for å redusere sannsynligheten er dermed bra.

Amen.

Men jeg kan likevel ikke la være å komme med en kjettersk kommentar. "The law of diminishing returns" (heter det "loven om fallende utbytte" på norsk?). Når vi har kommet så langt som at det ihvertfall teoretisk er mulig at det kan oppstå en brannskade, men ingen kan forklare hvordan det ville skje i praksis, da vil store kostnader for å fjerne den teoretiske muligheten ha minimal effekt.

Eksempel: Jeg har venner som er sjokkert over at jeg kan finne på å starte vaskemaskinen rett før jeg legger meg. Maskinen står på betong-golv, i et rom med betong-vegger, minst en halvmeter til siden for noe annet apparat, det eneste brennbare er tekstiler lukket inne i en ståltrommel inni en stålkasse, med relativt dårlig oksygentilgang. Jeg er forberedt på at jeg kan få ødelagt inntil 3-4 kg klær, men de blir uansett ødelagt selv om jeg sitter i stua når de begynner å brenne. Hvordan brannen (realistisk) skal kunne spre seg til murveggene, murgolvet, VV-berederen til høyre eller fryseren til venstre - det skulle jeg gjerne hatt DSBs forklaring på. Det er de som har skapt denne panikken ved å fortelle at det er livsfarlig å ha en vaskemaskin i gang mens du sover. (Og hvorfor er de ikke like paniske om varmepumper og ventilasjonssystemer? De går også om natta!) Jeg har forsøkt å finne info om frekvensen av vaskemaskin-branner som har spredd seg til boligen slik at den har brent ned, eller dødsfall forårsaket av brann i vaskemaskier: Det er helt tomt! Jeg har iikke funnet én eneste bekreftelse på at det har skjedd i nyere tid.

Så spør jeg mine "panikk-venner" om de har noen tips til hva jeg bør tenke på nå som jeg skal få lagt inn husbrannslange i både første og andre etasje --- og får et blankt blikk til svar. Det er noe som de aldri har så mye som tenkt på! Så klart koster det noen kroner, men en husbranslange dekker en klart identifisert, realistisk situasjon og kan være svært verdifull i en krise. Enhver nøktern vurdering tilsier at "Installer en husbrannslange" er noe som kan ha langt større beskyttende effekt enn "Sitt i samme rom som vaskemaskinen med blikket festet stivt på den fra den startes til den har gjort seg ferdig" Smile

Kostnader er selvsagt et element: Når DSB sier "Ikke kjør vaskemaskinen om natta" vil det sjelden koste folk særllig mye å følge rådet. "Installer husbrannslange" koster langt mer. Men "Ha en dusjeflaske med vann ved siden av hver seng, ved alle ildsteder, ved alle kokeapparater" koster maksimalt et par hundrelapper, om du da ikke tar vare på gamle flasker med vidusvask og bilrensemiddel. (Hvis jentungen inisterer på rosa dusjeflaske ved sin seng får du dem for 35 kr på CO!)

I råd og informasjon fra DSB kan det ofte være vanskelig å se en klar sammenheng mellom skadepotensiale / risiko og intensitet i advarsler og råd. Jeg skulle ønske det var litt direkte, synlig sammenheng. Litt mer direkte forhold mellom hvilken vekt som legges på et tiltak og hvilken effekt det vil ha.
HSt
   #10
 29 637     Lillestrøm kommune     0
Glem dusjeflasken på komfyren, henger et brannteppe på skapveggen her, eller legg på lokket.