Ja, vi bruker det mye.

Byggforsk er et sett av preaksepterte løsninger. Fordelen med å bruke det er jo dermed at man slipper å dokumentere at den løsningen man velger er akseptabel. Man kan altså bruke mer tid på å produsere fremfor å dokumentere, noe som selvsagt gir seg utslag på bunnlinjen.
I praksis kan man prosjektere et oppdrag på relativt kort tid ved hjelp av Byggforsk, samtidig som alle løsningene er dokumentert godt. Dette er lønnsomt for både prosjekterende og kunden.
Når 3. parts kontrollen settes i verk vil vi som bruker Byggforsk overlevere en enkel prosjektering å kontrollere.

Når det er sagt så finnes det sikkert utallige andre løsninger som fungerer vel så bra. Ønsker man å bruke tid på å dokumentere og beregne de valg man gjør så er ikke det nødvendigvis feil.

Derimot tror jeg "slik gjør vi det her" henger igjen fra gamle metoder og skikker, dvs at man ikke dokumenterer, men gjør slik man alltid har gjort uten å vite om det egentlig er akseptabelt. Da er man på en sti som kan bli både lang og dyr...

Signifikant forskjell på Byggforskdokumentert metode og våtromsnormen.

Fullfører man et prosjekt etter byggforsks bestemmelser er dette langt mindre omfattende enn å gjennomføre alle sjekk ihht våtromsnorm, eksempelvis trykktesting av gulvetstetthet.

Ser at det er mange mindre aktører som benytter "slik gjør vi det her" - og disse bruker lett begreper som at vi forholder oss til våtromsnormen - men påser at det aldri kommer skriftlig i kontrakt (noe som også krever at firmaet er sertifisert for normen, hvilket et fåtall er).

hro Sunday, November 27, 2011

Ser at det er mange mindre aktører som benytter "slik gjør vi det her" - og disse bruker lett begreper som at vi forholder oss til våtromsnormen - men påser at det aldri kommer skriftlig i kontrakt (noe som også krever at firmaet er sertifisert for normen, hvilket et fåtall er).

Interessant. Jeg er akkurat i gang med å utarbeide kontraktene til en stor rehab-jobb jeg skal i gang med (2 bad, vaskerom, +++). Jeg ser at ingen av mine tilbydere (som er seriøse og velreonomerte) er godkjente FFV bedrifter. Jeg har hatt en dårlig erfaring med en oppussing av et bad en gang. Dette gjør at jeg har lyst å kreve at våtromsnormen skal følges ved å skrive det i kontrakten, men de kan de ikke siden de ikke er sertifisert?

Ikke gå i FFV-fella. Vær klar over at FFV  er en medlemsorganisasjon og våtromssertifikatet  et markedsføringtriks. Gå etter referanser  og renommé.

Skal man følge FFV fullt ut vil man fort komme i situasjoner som gir "upraktiske" løsninger. FFV stiller krav om fall over hele gulvet tilsvarende 1:100 over hele og 1:50 i dusjsonen. Fall er greit - men et slikt fall blir lett synlig på et stort bad.  Byggeforskriften og -serien stiller krav om fall dusjsonen - og tett dekke gulv og vegger.

For folk flest er fall i dusjssonen tilstrekkelig og så fremt gulvet ellers er plant med antydning til - vil vannsøl som naturlig kommer renne mot sluket. Bygges våtrommet etter FFV skal man ikke akseptere et slikt avvik - mens etter TEK10 er dette tilstrekkelig. Skriver du en kontrakt hvor det er krav om FFV, vil du kunne ende opp med våtrom som du siden vil irritere deg over

Samtidig er det slik at de færreste rehab-bad faktisk kan bygges etter Våtromsnormen, slik at det uansett blir ett eller mange unntak fra normen. Da blir "bygget etter FFV" et feilbegrep.

Både jeg og foretaket jeg driver er godkjent FFV-bedrift, men vi har enda ikke bygget bad bad kontraktsfestet ihht Våtromsnormen.
Våre kontrakter henviser utelukkende til NBI (Byggforsk) med preaksepterte løsninger som i alle tilfeller gir et resultat som gir et holdbart, tett baderom med lang levetid.

litt off t: hvor lang levetid kan man anta for et godt bad som bygges idag? Og hva er det som ryker først?

Mitt mål (som oppdragsgiver) er ikke å innfri en eller annen (våtroms)norm eller standard, men å sikre at 1) partene er enige om hva som skal leveres, 2) hvilken kvalitet og tilstand leveransen skal ha.

Finnes det noen enkel måte å spesifisere teknisk krav til bad som kan brukes i kontrakt? Fordi en av fordelene med å skrive "ihht. våtromsnormen" er at man slipper å skrive detaljerte tekniske spesifikasjoner i kontrakt. "Nytt bad" er ikke en god formulering desverre. Timberjack nevner NBI.

På jobb inngår vi aldri kontrakter uten å spesifisere en eller annen form for spesifikasjon, referanse, standard eller norm. Det er den eneste måten å sikre at begge parter er enige om hva som skal leveres på forhånd.

Det er faktisk fall mot sluk som var et av krangelpunktene på badet som jeg rehabiliterte sist. Der ble gulvet støpt med avretningsmasse/thermomasse og var helt i vater. Når det ble lagt på slukmansjett av neopren, med resultat av at det ble et lokalt motfall i sluket. Dette ble ikke oppdaget før badet var ferdig, og da samlet det seg pytter på gulvet. Murer ville ikke gjøre noe med det fordi "vi hadde dusjkabinett og varme i gulvet, så det ville tørke ut". Jeg hadde heller ikke sikret meg i kontrakten, så derfor ble det slik det ble.

Da våtromsnormen dukket opp ca på midten av 90 tallet var jeg i kontakt med dem angående at ufaglærte uten tilstrekkelig praksis plutselig var utdannet våtromseksperter. Dette avviste de, men jeg fikk tilbud om å være med å utvikle kursene videre siden de manglet en murmester i teamet sitt. Hele konseptet virket på meg som useriøst og jeg ville ikke noen omstendighet identifiseres med ufaglærte angående våtrom. Har samme standpunkt i dag og er litt overrasket over at ffv bedrifter enda eksisterer.

Våtromsnormen som referansesamling er i seg selv ikke dårlig. Den er full av mangler og ufornuftige løsninger, men med erfaring og litt sunn fornuft kan man gjøre det beste ut av det. Men å si at man har bygget et våtrom etter våtromsnormen blir noe annet. Våtromsnormen bærer preg av å være laget av ingeniører til ingeniører.

Det som gjelder er referanser. Se gjerne etter fagbrev eller mesterbrev.

Da våtromsnormen dukket opp ca på midten av 90 tallet var jeg i kontakt med dem angående at ufaglærte uten tilstrekkelig praksis plutselig var utdannet våtromseksperter.

Dette stemmer 100%. Og det er som regel de dårligste håndverkerne som er raskest ute og tar kurs.

I Bergen har ivertfall alle som vil kunne tatt kurset, dette pga pengegriske kursledere som er totalt udugelige i arbeidslivet.