De berederne jeg har setthsr alle hatt en enkel bimetalltermostat. Burde åpne for at en kan sette en effektregulator i serie med vvb og brue den effekten en ønsker.
De berederne jeg har setthsr alle hatt en enkel bimetalltermostat. Burde åpne for at en kan sette en effektregulator i serie med vvb og brue den effekten en ønsker.
Ja, uansett type termostat på bereder, kan man vel sette inn annen regulering. Termostaten på berederen vil jo uansett kutte strømmen når rett temperatur er oppnådd?
Har jeg forstått effektregulatorer rett, senker de vel ikke strømmen, men kan innstilles på hvor mange % av tiden strømmen skal være av og på, dvs de opererer med full effekt hele den tiden de er innkoblet? Hvis rett, så minsker ikke dette faren for "overforbruk"?
Ja og nei. Effektregulatorer er normalt ikke en fasesnittregulator (e.g. dimmer). De er pulsbreddemodulert. Dvs de kobler inn og ut etter «klokka". Nå vil dette gi en effektregulering. Si at du har en syklustid på 10 min og stiller den inn på 50%. Dvs at i 5 min er full effekt inne, de neste er null effekt inne osv. netto energiuttak er redusert til 50%. Kapasitetsleddet er basert på energiuttak over en måleperiode på en klokketime. Mao om du ønker å holde deg på trinn 2-5 kWh/h, så kan du fint trekke 10 kW halve tiden.
Dog, med lang syklustid kan en være uheldig med måleperioden. Jeg har 4 sekund syklus på badegulvet. Da ligner det veldig på kontinuerlig regulering.
Mht effekt og nettleie er det middel over 1t så hvis effektregulator til Kjell koblet ut halve tiden vil den bli registrert som 1kW hvis faktisk effekt på element er 2kW
Off topic: Er det slik at fase-kontroll-dimming ikke er pwm, fordi fase-kontroll er avhengig av bølgens frekvens, mens pwm ikke er avhengig av bølgens frekvens?
Mht effekt og nettleie er det middel over 1t så hvis effektregulator til Kjell koblet ut halve tiden vil den bli registrert som 1kW hvis faktisk effekt på element er 2kW
Ok. Man har følgende situasjon med f.eks 3 stk. 2 kw forbrukere (6 kw) med, i ene tilfelle reg, brytere som står på trinn 1 og til sammen bruker 1,5 kw, dette sammen med annet forbruk på 3,4 kw. Totalt 4,9 kw. Man vil altså aldri kunne tippe 5 kw grensen.
Neste situasjon er samme faste forbruk, 3,4 kw og 3 forbrukere med hver 2 kw (dvs tidvis ligger det 9,4 kw inne) og med effekregulator stående på 25%, som vil måle totalt 1,5 kw gjennom 1 time. Spørsmålet er da, vil disse garantert ikke tippe 5 kw trinnet for lenge i perioden nettselskapet måler lasten?
Det at effektregulatorene ikke er synkroniserte på noe vis mener jeg ikke har noen betydning. Gitt at du har 3 stk 3000W kolber. Full effekt er 9 kW. Du setter effektregulatorene på 55% med syklustid på 15 minutt. Da vil kolbene trekke 4,99kWh/h i gjennomsnitt. Om nå alle tre effektregulatorene kobles inn de siste minuttene før timen er omme og systemet trekker 9 kW, så vil ikke det endre det faktum at over en time har kolbene trukket samlet 4,99 kWh. Det at de trakk mye samtidig på slutten kompenseres av at de trakk ingenting til sammen på starten.
Ved nærmere ettertanke synes ikke syklustiden å ha noen betydning. Kanskje bare om syklustiden nærmer seg full time. De regulatorene jeg har sett har gjerne hatt ca 15 min bortsett fra nevnte Micromatic med 4 s, men den tåler bare 1kW, så da må en ev ha et kraftrele i tillegg.
Off topic: Er det slik at fase-kontroll-dimming ikke er pwm, fordi fase-kontroll er avhengig av bølgens frekvens, mens pwm ikke er avhengig av bølgens frekvens?
PWM er en likestrøms-modulering, fasekontroll er vekselstrøm. De ligner ganske mye på hverandre: PWM slår av og på den fulle spenningen, som en annen bryter, gjerne flere tusen ganger i sekundet. Lysstyrken avhenger av forholdet mellom hvor lang periode bryteren står på 'av' og hvor lang periode den står 'på'.
Fasekontroll er forsåvidt det samme i prinsippet, men her slås det 'på' når vekselspennings-kurven krysser null, og står i 'på' utover i sinuskurven til vi har fått den effekten vi har behov for; da slår vi av. Så spenningen vi får ut er ikke en firkantet puls på full kraft, men den første delen av en sinuskurve, startende på null. Tar vi ut mindre enn halve effekten, når vi aldri full spenning. Hvis du tar denne første delen av en sinus som du har sluppet gjennom og "knar om" til en firkantpuls med samme areal som arealet under sinusen, den delen du har sluppet gjennom, er du egentlig ganske nær PWM. (For forenklingens del hopper vi over polaritet på vekselstrømmen og sånn.)
Du har forsåvidt rett i at det fasekontroll har en kobling til frekvens, siden du slår 'på' hver gang spenningskurven krysser null, og det er avhengig av frekvensen. På lysnett-spenning får du en større eller mindre bit av en sinus-puls hundre ganger i sekundet, eller femti ganger hvis du bare bruker den ene halvdelen, og da er du farlig nær det en del mennesker opplever som flimring. Med PWM på likestrøm har du vanligvis flere tusen 'blink' i sekundet.
Har du dimbar LED på et nettadapter som leverer likestrøm (eller på batteri på hytta), da er den regulert med PCM - fasekontroll er meningsløst med likestøm. Aksepterer LED-lysene dine en fasekontroll vekselstrøm-dimmer kan det være at elektronikk i armaturen (eller i sokkelen på ei pære med trad skrufatning) glatter ut til en lavere spenning: Lysstyrken i en LED er til en viss grad avhengig av spenningen, men under et visst nivå blir det som regel brått svart. Eller elektronikken kan omforme fase-snittet (og for den saks skyld en dimmer som leverer den fulle vekselstrøm-sinuskurven men på lavere spenning) til PWM, slik at LED-en får full spenning, men servert som korte PWM-pulser. Om disse pulsene kommer som hundre eller flere tusen i sekundet avhenger av hvordan omformingen er gjort.
PWM er den "naturlige" måten å regulere LED-lys på, siden de pr.def drives på likespenning. For varme-elementer spiller det ingen rolle - PWM og fasekontroll er helt likeverdige. Gammeldagse glødelamper går som varmeelementer i denne sammenhengen. For motorer avhenger det helt av typen, og du bør ikke ta for gitt at hastigheten kan reguleres verken med PWM eller fasekontroll. Andre motorer bruker PWM eller fasekontroll uansett, med sin egen elektronikk for å styre det.
En "ekte", ren PWM perfekt firkantet puls produserer masse radiostøy - det gjør alle "skarpe kanter" i spenningskurven, forsåvidt også ved fasekontroll. Hvis du bruker et oscilloskop for å se på bølgeformen fra en PCM-dimmer, har den (forhåpentligvis ...) rundet av hjørnene i firkantpulsen noe, for å redusere radiostøyen. Plages du av radiostøy fra superbillige dimmere kjøpt fra Deal eXtreme eller lignende kinabutikker, da har du litt av årsaken til at det er så billig: De har ikke spandert de komponentene som skal til for å avrunde hjørnene.
Noen tanker: På torsdag så slipper regjeringen Statsbudsjettet, og der har de nevnt at de vil gi støtte med over en milliard mellom 2021-2024 (tidsmaskin?) til strømeffektiviserende tiltak. Kanskje de øker støtte til smarte varmtvannsberedere?
En smart bereder vil kunne varme vannet når strømmen er billigst. Får du i tillegg en med varmepumpeteknologi så sparer en masse strøm. Hørt om folk som sparer enormt mye på smart-funksjonen. De varmer vannet til kanskje 70 øre per kWh, som de så får støtte på kanskje 2 kroner (basert på snittpris). Sånn at reduksjon i faktura er mye større enn reduksjon i strømforbruk. Men det koster jo ganske mye penger i innkjøp. Kjenner ikke personlig til hva som er bra merke og ikke, men her er en tilfeldig googlet: Hitachi Smart Bereder | Varmepumpe varmtvannsbereder som gir deg maksimal energisparing (klimaekspertene.no)
Så, ville ventet til torsdag og se hva regjeringen / Enova kan tilby... får noe støtte i dag og.
Ja, uansett type termostat på bereder, kan man vel sette inn annen regulering. Termostaten på berederen vil jo uansett kutte strømmen når rett temperatur er oppnådd?
Har jeg forstått effektregulatorer rett, senker de vel ikke strømmen, men kan innstilles på hvor mange % av tiden strømmen skal være av og på, dvs de opererer med full effekt hele den tiden de er innkoblet? Hvis rett, så minsker ikke dette faren for "overforbruk"?
Dog, med lang syklustid kan en være uheldig med måleperioden. Jeg har 4 sekund syklus på badegulvet. Da ligner det veldig på kontinuerlig regulering.
Her er en. Litt lang syklustid kanskje? https://elmaterialer.no/no/mreg-universal-regulator-16a2300va-2-ph-7071007008248-10635.html
Ok. Man har følgende situasjon med f.eks 3 stk. 2 kw forbrukere (6 kw) med, i ene tilfelle reg, brytere som står på trinn 1 og til sammen bruker 1,5 kw, dette sammen med annet forbruk på 3,4 kw. Totalt 4,9 kw. Man vil altså aldri kunne tippe 5 kw grensen.
Neste situasjon er samme faste forbruk, 3,4 kw og 3 forbrukere med hver 2 kw (dvs tidvis ligger det 9,4 kw inne) og med effekregulator stående på 25%, som vil måle totalt 1,5 kw gjennom 1 time. Spørsmålet er da, vil disse garantert ikke tippe 5 kw trinnet for lenge i perioden nettselskapet måler lasten?
Ja, her er litt av problemet jeg tenker kan være aktuelt, spesielt med flere effektregulatorer. Regulatorene vil jo ikke være synkrone.
Om nå alle tre effektregulatorene kobles inn de siste minuttene før timen er omme og systemet trekker 9 kW, så vil ikke det endre det faktum at over en time har kolbene trukket samlet 4,99 kWh. Det at de trakk mye samtidig på slutten kompenseres av at de trakk ingenting til sammen på starten.
Ved nærmere ettertanke synes ikke syklustiden å ha noen betydning. Kanskje bare om syklustiden nærmer seg full time. De regulatorene jeg har sett har gjerne hatt ca 15 min bortsett fra nevnte Micromatic med 4 s, men den tåler bare 1kW, så da må en ev ha et kraftrele i tillegg.
PWM er en likestrøms-modulering, fasekontroll er vekselstrøm. De ligner ganske mye på hverandre: PWM slår av og på den fulle spenningen, som en annen bryter, gjerne flere tusen ganger i sekundet. Lysstyrken avhenger av forholdet mellom hvor lang periode bryteren står på 'av' og hvor lang periode den står 'på'.
Fasekontroll er forsåvidt det samme i prinsippet, men her slås det 'på' når vekselspennings-kurven krysser null, og står i 'på' utover i sinuskurven til vi har fått den effekten vi har behov for; da slår vi av. Så spenningen vi får ut er ikke en firkantet puls på full kraft, men den første delen av en sinuskurve, startende på null. Tar vi ut mindre enn halve effekten, når vi aldri full spenning. Hvis du tar denne første delen av en sinus som du har sluppet gjennom og "knar om" til en firkantpuls med samme areal som arealet under sinusen, den delen du har sluppet gjennom, er du egentlig ganske nær PWM. (For forenklingens del hopper vi over polaritet på vekselstrømmen og sånn.)
Du har forsåvidt rett i at det fasekontroll har en kobling til frekvens, siden du slår 'på' hver gang spenningskurven krysser null, og det er avhengig av frekvensen. På lysnett-spenning får du en større eller mindre bit av en sinus-puls hundre ganger i sekundet, eller femti ganger hvis du bare bruker den ene halvdelen, og da er du farlig nær det en del mennesker opplever som flimring. Med PWM på likestrøm har du vanligvis flere tusen 'blink' i sekundet.
Har du dimbar LED på et nettadapter som leverer likestrøm (eller på batteri på hytta), da er den regulert med PCM - fasekontroll er meningsløst med likestøm. Aksepterer LED-lysene dine en fasekontroll vekselstrøm-dimmer kan det være at elektronikk i armaturen (eller i sokkelen på ei pære med trad skrufatning) glatter ut til en lavere spenning: Lysstyrken i en LED er til en viss grad avhengig av spenningen, men under et visst nivå blir det som regel brått svart. Eller elektronikken kan omforme fase-snittet (og for den saks skyld en dimmer som leverer den fulle vekselstrøm-sinuskurven men på lavere spenning) til PWM, slik at LED-en får full spenning, men servert som korte PWM-pulser. Om disse pulsene kommer som hundre eller flere tusen i sekundet avhenger av hvordan omformingen er gjort.
PWM er den "naturlige" måten å regulere LED-lys på, siden de pr.def drives på likespenning. For varme-elementer spiller det ingen rolle - PWM og fasekontroll er helt likeverdige. Gammeldagse glødelamper går som varmeelementer i denne sammenhengen. For motorer avhenger det helt av typen, og du bør ikke ta for gitt at hastigheten kan reguleres verken med PWM eller fasekontroll. Andre motorer bruker PWM eller fasekontroll uansett, med sin egen elektronikk for å styre det.
En "ekte", ren PWM perfekt firkantet puls produserer masse radiostøy - det gjør alle "skarpe kanter" i spenningskurven, forsåvidt også ved fasekontroll. Hvis du bruker et oscilloskop for å se på bølgeformen fra en PCM-dimmer, har den (forhåpentligvis ...) rundet av hjørnene i firkantpulsen noe, for å redusere radiostøyen. Plages du av radiostøy fra superbillige dimmere kjøpt fra Deal eXtreme eller lignende kinabutikker, da har du litt av årsaken til at det er så billig: De har ikke spandert de komponentene som skal til for å avrunde hjørnene.
På torsdag så slipper regjeringen Statsbudsjettet, og der har de nevnt at de vil gi støtte med over en milliard mellom 2021-2024 (tidsmaskin?) til strømeffektiviserende tiltak. Kanskje de øker støtte til smarte varmtvannsberedere?
En smart bereder vil kunne varme vannet når strømmen er billigst. Får du i tillegg en med varmepumpeteknologi så sparer en masse strøm. Hørt om folk som sparer enormt mye på smart-funksjonen. De varmer vannet til kanskje 70 øre per kWh, som de så får støtte på kanskje 2 kroner (basert på snittpris). Sånn at reduksjon i faktura er mye større enn reduksjon i strømforbruk. Men det koster jo ganske mye penger i innkjøp. Kjenner ikke personlig til hva som er bra merke og ikke, men her er en tilfeldig googlet:
Hitachi Smart Bereder | Varmepumpe varmtvannsbereder som gir deg maksimal energisparing (klimaekspertene.no)
Så, ville ventet til torsdag og se hva regjeringen / Enova kan tilby... får noe støtte i dag og.