Du må undersøke bæringen. De eksisterende takstolene kan være selvbærende over hele husets bredde. Gulvbjelker begynner å streve når du passerer ca 4 m. Et alternativ da er fagverksbjelker, men bjelkehøyden øker.

Med et hus fra 60-tallet er det trolig knevegg på loftet og to bærevegger nedover i bygget, men dette må avklares.

Jeg har et atriumshus fra 1964. Dette er vel å regne som forgjengeren til funkishus. I dag ser huset litt gammel ut da gesimskassen stikker godt på utsiden av veggene hele veien rundt huset. I tillegg så er gesimskassen 60-70cm høy. Det er IKKE 40-50 cm med isolasjon i taket. Dette kan jeg si med sikkerhet siden snøen smelter på taket og vi brukte 47 000kw i fjor...

Vi ønsker å bygge om huset, skifte ut enkelte vinduer med gulv til tak vinduer og sette inn dører på andre områder enn i dag for å fornye utseende. Prosjektet er ikke i gang enda, kun leke med løsninger og tanker. Men en av mine bekymringer har vært bæring. Derfor har jeg sjekket litt på hva som er mulig i fremtidig løsning.

Som KjellG sier: Fagverksbjelker tåler mye lengre strekk enn for eksempel andre løsninger! I tillegg vil de tåle langt høyere tyngde, ref vinteren som var og antall cm med snø.

Vi skal legge 5% helling på taket for å få vannet til å renne i den retningen vi ønsker. I mellom bjelkene blir det 40 cm isolasjon, vindsperre, pålekting for lufting, Taktro OSB (minimum 18mm) plater, sveisemembran på toppen. Jeg kan ikke si noe om pris foreløpig da dette ikke er beregnet. Men jeg har tenkt meg ca rundt 1 million siden vi skal bytte kledning og en del vinduer i samme slengen.

Oppdater gjerne saken når du setter igang for fullt, veldig interessant sak å følge for min del.

KjellG Thursday, August 30, 2018

Du må undersøke bæringen. De eksisterende takstolene kan være selvbærende over hele husets bredde. Gulvbjelker begynner å streve når du passerer ca 4 m. Et alternativ da er fagverksbjelker, men bjelkehøyden øker.

Med et hus fra 60-tallet er det trolig knevegg på loftet og to bærevegger nedover i bygget, men dette må avklares.

Takk for innspill. På loftet er det i dag bjelkelag og i mine øyne hjemmelagde takstoler. Bæring vil jeg derfor tro ligger nedover i etasjene.
Men når det gjelder vekt på taket er det jo en større flate som hviler på taket nå med stein som vel vil veie mere enn en terrasse? Men må selvfølgelig få dette avklart og evt forsterkes.
Snø kan jo veie endel, men også her vil det jo bli mindre flater som dekker taket.

Fotside vinduer er i vinden. Enkelte ganger er det fin, selv har vi en hytte med glass i terrassedøra og fallende terreng utenfor, der er det fint. En annen nabo moderniserer hytta og monterer lave vinduer på soverommet, Der stusser jeg, større varmetap, varmeinnstråling, vanskeligere møblering og mer innsyn.

Kort sagt, lave vinduer kan være fordelaktig mhp utsyn, men vurder, ikke bare følg trendene.

Forutsatt vindstille, så blir snøvekten lik med mindre dagens tak er så bratt at snøen raser av. Flatt tak er enklere å måke ved behov. Ev vurder om det skal lages en «ryddeport i rekkverket. Det er mye raskere å bruke «bilpanser enn skuffe over rekkverket.

Jeg tenker som så: Høyere, men smalere vinduer = samme kvm. I tillegg bytter jeg fra 1964 vinduer til Uldal 3-lags vinduer med en U-verdi på 1.0, det vil hjelpe betraktelig! I alle fall sett i forhold til dagens situasjon.

Tyngde på tak er nok ganske stor er jeg redd for. De fleste forsikringsselskaper begynner vel avkortningen på erstatning på 40cm snø. Vinteren som var måkte jeg taket 3 ganger. Det tar tid selv om man benytter stor skuffe og kan tippe rett ut i hagen. For min del er det 3 steder jeg tipper ut snø fra taket. Dette for å slippe å gå så langt hver gang jeg skal tippe. Tenker du på takterrasse så ville jeg i alle fall hatt 1 port i hver ende av terrassen.

Virker som du er litt overforsiktig med snømengde, ta testen vi gjorde en gang, mål opp et areal på taket finn noen banankasser og legg snøblokker oppi og sett de på vekten, det er ikke så ille som en tror.

Men ja, med flatt tak kan lastene bli forskjellig, vanligvis pleier en å prøve å halvere spennet med bæring inne.

Beklager at jeg pirker..
Snølast er et verdi for hva som vil sannsynligvis vil kunne påvirke taket i en 50-års returperiode. Dimensjonerende snølast er derfor typisk større enn hva man opplever som normal last med snø. Vet derfor ikke om "banankassemetod" har så mye å si om man tenker dimensjonere taket etter regelverk.

Slik som KjellG sier, lastene blir på en måte ikke forskjellig* med flatt eller sadeltak, i den forstand at lastene er gitt som fordelt last (kN/m). (*men, med noen vindforhold må man beregne forskjellige/assymetriske fordelinger av snøen på et sadeltak, da snøen typisk legger sig i større mengde på le-siden).

Med det sagt så har et flatt tak veldig forskjellig geometri på overflate og bærende struktur enn et sadeltak. Dette gir selvfølgelig at bærende struktur må dimensjoneres forskjellig. Hovedårsaken er da ikke forskjellig last, men forskjellig geometri.

Har sett tak med «vindspoilere som holder taket snøfritt. På flatt tak kunne en tenke seg at flatene i rekkverket mot fremherskende vindretning, kan stilles i 30-45 grader, mens de på le side fjernes. Da slipper en kanskje å måke?

Det var kommentar at han ville rydde snø på 40cm dybde som gjorde at jeg foreslo banankasse metoden for kontroll av vekt. Det var mye mer mår vi gjorde testen. når det kommer til dimensjonering er jeg enig, taket bør tåle normal snømengde på stedet gjerne med margin