11,641
3
0
Hva er økohus, og noen råd til den som vil bygge et.
16
0
Flott med ny kategori!!!
Mange som sikkert lurer på hva Øko-hus egentelig er, i likhet med meg selv.
Derfor klipper jeg inn litt info om temaet jeg fant.
Greit å starte ett sted!
Hva er økohus, og noen råd til den som vil bygge et.
Her følger endel oppfatninger og informasjon om hva et økologisk hus er og litt om det å bygge (økologisk) generelt. Ønsker du å gå rett på mer konkret informasjon om materialer, energisystemer, etc. klikker du på 'husbygging' til venstre (merket med grønt).
Generelt
Huset er en praktisk innretning som setter premissene for hva slags liv vi kan eller ønsker å leve. Å bygge eller kjøpe hus er derfor, som de fleste er klar over, et valg som peker ut vår livsform – måten vi vil leve vårt liv på.
Et økohus er et hus som både er bygget på en økologisk måte og som i større eller mindre grad danner en ramme for våre muligheter til å leve et økologisk liv. Man kunne kanskje si: jo flere økohus som bygges, jo flere økoliv vil sannsynligvis leves.
Å bygge økohus kan være å bygge strukturelle samfunnsendringer. På samme måte som vi strukturelt sett er underlagt en global økonomi, en bestemt type arbeidsliv, en bestemt type utdannelsessystem osv. så kan en bestemt måte å bygge på gi bestemte strukturer til våre liv. Å fremme økologisk byggeskikk er derfor en effektiv måte å drive miljøvern på. Men økologisk husbygging er ikke bare for de frelste eller de som alltid har levd i margen. Økologisk husbygging er fornuftig rett og slett, og det skulle man tro kunne appellere til fler.
For de fleste inneholder huset i stor grad bare referanser til en selv; hvem man er, hva man ønsker å ”få ut av livet” og ”logistikken” rundt ens eget livsløp. De utvendige referansene til vær og vind, til vinter og vår, til jord, himmel og alt liv er der men er samtidig usynlige for oss. Ofte er et hus bygget som en beskyttelse mot ”naturen”, ikke i forlengelsen av den. For en moderne husbygger står det innvendige i fokus: komfort, design, praktiske innretninger, rominndeling ut i fra gjøremål, og av og til helse. Det er langt viktigere med boblebad enn med stedtilpasset arkitektur. Det moderne huset er mer enn en beskyttelse mot vær og vinn, men heller ikke mer enn et skall rundt egoet og familiens enhet. Dagens bygging av hus er bygging av ”satelitter”. Steder hvor man kan la selvet få hvile ut i seg selv. Det kan se ut til at kravene fra dette selvet blir stadig mer eksakte og spesialsydde, og at disse går i retning av ”livmor” snarere enn kontakt og samliv med andre mennesker og det levende livet.
Et økohus er et hus som man i større eller mindre grad ønsker skal refere til mer enn ens egne behov. Et økohus er et hus som speiler det faktum at menneskenes liv er en del av et større liv, et frø på en klode som svever grønn og blå i et ufattelig verdensrom. Med sitt hus opptar man en plass på jorden som man ikke eier annet enn i svært begrenset forstand, og med et økohus velger man å leve i dette faktum. Man lever et liv som strekker seg ut mellom jordens muld og himmelens uendelighet, slik arkitekten Nordberg-Schultz uttrykker det.
Man trenger selvsagt ikke å legge an et slikt voldsomt perspektiv for å la seg fange av visjonen om et økohus, men ideen om at man lever sitt liv i en større sammenheng som i realiteten avkrever en gjensidighet er nok felles for de som settes på tanken: ”Jeg ønsker å bygge miljøvennlig”. Ønsket om å bygge miljøvennlig uttrykker også et ønske om å leve miljøvennlig.
Å sette opp et økohus er altså et forsøk på å plassere seg i den større sammenheng i praksis. At huset ’referer’ til denne store sammenhengene ”utenfor” oss og ikke bare til våre egne behov betyr at det etter beste evne føyer seg inn i stedets kretsløpshelheten, både visuelt og funksjonelt. Men stedet inneholder ikke bare natur, men også kultur. Det er fullt mulig å sette opp et økobygg i en by, særlig hvis det allerede er lagt til rette for kretsløpsfunksjoner.
Et økohus tar mer eller mindre hensyn til: stedets natur (genus loci), kretsløpene i naturen, den allerede eksiterende bebyggelsen, mulighetene for å utnytte stedets hærligheter og menneskelivets særegne karakter.
Økohusets ulike versjoner.
Permakulturhuset
Begrepet permakultur stammer fra den Australske biogeografen Bill Mollison. Prinsippene i permakultur ble utviklet som en reaksjon på dagens mer eller mindre naturnedbrytende kultur. Hovedprinsippet baserer seg på ideen om at ethvert sted inneholder muligheter for en naturvennlig utnyttelse. Idealet er å la mest mulig være slik det er og heller utnytte og tillempe mulighetene på stedet, i kontrast til dagens praksis hvor vi omformer stedet i henhold til et abstarkt ideal eller en bedriftsøkonomisk lønnsom plan. Har du en stor sten i hagen, så skal du utnytte den (ved f.eks. å plante varmekjære planter rundt den) i stede for å flytte den. Når høna realiserer sine behov, kan resultatet av denne realiseringen utnyttes, i form av egg, i form av gjødsel, i form av at den sparker opp jord, i form av glede, i form av at den omformer dine matrester osv. Vind = vindmølle, trær=bær. ”Alt kan brukes”. I utgangspunktet finnes det ingen bakdel, bare blindhet. Problemet er løsninga! Permakultur inneholder en visjon om at ethvert hushold skal kunne være selvberget i størst mulig grad. Permakultur er i i bunn og grunn ment som et helhetlig alternativ til dagens jordbruk og livsform. Selve huset (og ”mennesket” som sådan) står mindre sentralt enn man ellers er vandt til å tenke. Det inngår som en funksjonell del av det stedet har å by på. Permakultur er en visjon om en livsform og er således kanskje den mest ”ekstreme” økohusvisjonen. Samtidig: de praktiske prinsippene kan man forholde seg fritt og ”uideologisk” til. Permakultur er også svært opptatt av urban bebyggelse og har utviklet mange praktiske løsninger for et miljøvennlig byliv.
Rett og sletthuset.
Som en kontrast til dette kan vi sette opp det ”uideologiske økohus”. Her er husbyggeren ikke interessert i en ”totalpakke”, men har kanskje sans for økohusets funksjonelle muligheter. Familien ønsker å spare energiutgifter, og leve et fornuftig hus-liv i utvidet betydning. Husbyggerne har kanskje en fulltidsjobb utenfor bostedet, men ønsker vagt å sette seg i relasjon til en større helhet. Fokuset ligger her på tekniske løsninger, og iallefall ikke på politisk/ideologiske erklæringer. Man er ikke interessert i et ”arbeidskrevende hus”. Høyteknologiske løsninger kombineres med organiske og økologiske prinsipper helt uten reservasjoner.
Økohus i byen
Ideen økohus blir gjerne forbundet med en landlig, fri livsførsel. Man forventer at det er et motsetningsforhold mellom det å bygge økologisk og det å bo i by. Dette stemmer bare fordi det finnes svært få inititaiv og eksempler på økologisk bybebyggelse. Pga. høye grunninvesetringer (tomt mm.) og pengefokuset innenfor byggebransjen er det få entrepenører som overhode ser mulighetene innenfor økologisk husbygging. Den livsførsel som forbindes med bylivet, hvor man ofte er hekta opp i en altoppslukende sosialitet, gir kanskje utbyggere og andre liten grunn til å tro at økologiske løsninger vil bli tilstrekkelig etterspurt. Hvis vi imidlertid ser på dagens situasjon hvor alle i utgangspunktet stiller høye krav til komfort, mobilitet, sosialitet og funksjonalitet så er det langt fra sikkert at potensialet for økologisk livsførsel er størst på landet. Fortettet bybebyggelse med kollektive økoløsninger er kanskje å foretrekke fremfor en økohusbebyggelse spredt utover store naturarealer, særlig hvis bybeboren kan få tilfredsstillt sitt behov for mat fra lokalprodusert og økologisk landbruk. Dette kommer selvsagt også an på hvor radikalt villig ”landbeboeren” er til å føye seg inn i stedetes natur. Slik det er i dag er det imidlertid grunn til å anta at landbeboeren også vil ha i pose og sekk. Hvis man var ute etter den mest (utopiske?) økologiske løsningen så vil den mest sansynlig være å finne i en kombinasjon mellom økobyer og økolandsbyer.
Området Svartlamon i Trondheim er Norges første byøkologiske forsøksområde. Området er organisert og drives etter prinsipper om bærekraftige miljøløsninger, flat struktur, gjennomsiktig økonomi, lav standard, rimelig utleie m.m.
Økolandsbyen
En økolandsby er et sted hvor flere har gått sammen om å danne et sosialt fellesskap basert på en økologisk livsførsel. Meningen med en økolandsby er at man kan få dekket sosiale behov og nyte godt av de fordeler og besparelser det gir å gå sammen om økologiske løsninger. Det er lett å se at løsninger for energi, transport, avfall, avløpshåndtering og matproduksjon håndteres best ved at man går sammen. Det finnes en mengde økolandsbyer omkring i verden i dag, men ikke så mange i Norge. Dagens ide om økolandsbyer kan gjerne fremstilles som en bevegelse som ønsker å forandre samfunnet, men som allikevel ser på seg selv som realitetsorintert heller enn revolusjonære hippier. En som søker et økolandsbyfellesskap i dag er kanskje mest interessert i å finne en fornuftig løsning på de økologiske utfordringer som moderniteten har bragt oss opp i. For disse er teknologi-urbanisten like lite realitetsorintert som 70-tallets hippier.
Noen råd til husbygger
1. Generelt
Å bygge et hus krever i utgangspunktet at en setter seg inn i noe man vanligvis ikke har oppmerksomheten rettet mot. Bygging av økohus krever dette i enda større grad. Det finnes riktignok endel arkitekter som har meget god kunnskap om økologisk husbygging, men også da kreves det av deg at du setter deg inn i utradisjonelle løsninger som ingen offisiøs person forholder seg til. (Skal du ha tillit til arkitekten må du sette deg inn i det arkitekten snakker om). Ønsker du/arkitekten f.eks. å bygge et halmhus på kysten i Nord-Norge må du regne med å sloss mot endel vindmøller i byråkratiet, og samtidig være villig til å ta endel sjanser. Det første rådet er altså at du gjør et skikkelig arbeid med å sette deg inn i økologisk husbygging. Sørg for å ha folk du stoler på rundt deg.
Når du skal bygge økologisk så er selvsagt spørsmålet: hva vil det si at noe er økologisk? Et godt utgangspunkt for å tenke selv omkring dette er evolusjonsteorien. Den ”sier” at livet er en kontinuerlig prosess hvor de ulike organismene har tilpasset seg og stadig vekk tilpasser seg andre organismer og et fysisk/kjemisk miljø. Det vil si at materialer i alle slags former som ikke har vært en del av evolusjonshistorien heller ikke er materialer som naturens organismer har fått tid til å tilpasse seg. I de aller fleste tilfeller er det jo ikke slik at materialene er naturfiendtlige som sådan (bortsett fra sterkt radioaktive stoffer), problemet er der fordi det ikke har funnet sted en tilpasning. Syntetiske søtningsstoffer i mat er ikke problematiske ”i seg selv”, de er problematiske fordi kroppen ikke har rukket å tilpasse seg disse. Den evolusjonære relasjonen har knapt funnet sted. Helsemessig så kan vi omgås disse enorme mengdene med syntetiske stoffer fordi kroppen kan skille ut brorparten av disse stoffene i urinen, men det gjelder først og fremst for matinntak, ikke så mye for stoffer vi innånder, eller tar opp i oss via huden el.l. Andre organismer har tilsvarende eller helt forskjellige måter å ta opp omgivelsenes stoffer på.
Naturfremmedhet angår også mengde: slipper du kloakken ut i bekken vil mange av organismene som allerede er der ikke være tilpasset mengden av ”naturvennlige” stoffer. De fleste dør ut og noen få blomstrer opp. Det samme gjelder for stedet. Når du kommer til et sted som egner seg for bygging vet du at her finnes ikke bare blomstereng og fin utsikt, men også en utrolig kompleks vev av gjensidige tilpasninger. Ved å forandre mye over kort tid på et område kan mange av disse tilpasningene legges øde. Noen syns dette er greit, andre mener det vitner om at man ikke hadde tenkt til å føye seg inn i utgangspunktet. Altså: bruk så få naturfremmede stoffer som mulig, vurder mengdeforhold og anse stedet som allerede bebodd. Det mest naturvennlige ville selvsagt være å reise et hus rett opp av jorda...
2. Idefasen
Idefasen er den fasen hvor man blir rykket ut av dagdrømmeriet og inn en situasjon hvor man gjerne ønsker seg et større hode. Her skal man ha oversikt over ”alt”. Det skal skapes enighet om mer eller mindre klare bilder og ideer som skal konkretiseres, drømmen skal visuelt bli vegger, gulv, tak osv. Man skal satse mye, men vet lite. Samtidig har man enda ”ikke begynt” å bygge, og hodet er ofte et annet sted – på jobben el.l. På den annen side kan idefasen være den artigste, full av søvnløse netter - fulle av mening.
Når man er enige om å bygge et konvensjonelt hus eller kanskje et ferdighus dreier uenigheten seg som oftest om det interiørmessige. Hvilke fliser og hvilket kjøkken man skal velge? Et økohus inneholder langt flere valg fordi huset og stedet må tenkes frem fra grunnen av. Dette er spennende og innholdsrikt fordi det tvinger tanken til å forbinde seg med en svært konkret virkelighet, men det er også slitsomt fordi man som regel aldri har oversikt nok til å føle at valgene man tar er de rette. Det er derfor viktig å bli enige om en måte å danne enighet på, og det er viktig å ta seg god tid. Ikke minst er det viktig å finne en balanse mellom besluttsomhet og åpenhet. For noen kan det være vanskelig å gi slipp på dårlige ideer, for andre kan det være vanskelig å tørre å ta en bestemmelse som gjør det mulig å komme videre. Uansett: ideene skal nedfelle seg på papir og de skal være av en slik kvalitet at de kan godkjennes i kommunen. Det er målet som ligger i enden av idefasen.
Ideene du/dere har bør ta i betraktning: energi, transport, estetisk utforming, stedets karakter, vann og kloakkløsninger, muligheter for jordbruk og dyrehold, kulturminner, dyre og planteliv og annen bebyggelse.
3. Stedstilpasning.
Motivet for å sette opp et økohus er et ønske om å plassere seg i den større sammenheng som man uansett er en del av. Tomta er ingen Tabula rasa - blank tavle. Det er et sted med en historie som er eldre enn tanken kan forestille seg. Din plett på jord er bundet sammen i en form for helhet og enhet; stedets karakter. Å føye seg inn i stedet betyr 2 ting: det ene er at huset skal speile stedet symbolsk; forsterke og uttrykke stedets karakter. Det andre er at huset skal forbinde seg med stedet: dvs at du skal finne en ”rettferdig” og gjensidig fordelaktig balanse mellom egne behov og ”stedets behov”. Vi har altså å gjøre med noe man kan kalle et symbolsk-estetisk moment og et praktisk moment.
Det første er langt fra uproblematisk. For hva er stedet? Skal du føye deg inn og uttrykke det helt lokale, eller skal du også gripe de større helheter som omgir det lokale stedet. Skal du bygge et usynlig hus, eller skal du bygge et hus som f.eks. speiler fjellene som reiser seg mot himmelen. Hvor mye skal du uttrykke ditt selv, eller det allmennmenneskelige i deg selv?
Det andre momentet har flere faste støttepunkter enn det første. Her dreier det seg om å la stedets disposisjoner bli funksjonelle i forhold til de behov du har på en slik måte at det oppstår en gjensidighet. Her gjelder det altså å sette seg inn i de økologiske kretsløpene på stedet, samt herskende vindrettning, solinnstråling, kaldras, mikroklima, dyretråkk, annen bebyggelse, forekomster av fortidsminner mm.
4. Utforming.
Selve utformingen av huset må altså bli en sammenføyning av personlig smak og stedets disposisjoner. Generelt er man gjerne også opptatt av å mime naturen som sådan. Dvs. at huset etterligner det vi forbinder med organiske former. Det heter seg at du ikke finner verken 90 gradersvinkler eller rette linjer i naturen. Den organiske estetikken mykner opp overgangen mellom mennesket og natur. Men er det gitt at mennesket er natur? Mennesket må kanskje også uttrykke sin særegne væremåte? Vårt jordeliv foregår jo ikke inni jorden, men strekker seg også mot himmelen. Huset må kanskje forsøke å kombinere stedets karakter, naturens organiske former og det spesifikt menneskelige. Uansett: pretensjonene kan være store eller små og man kan legge like mye symbolkraft inn i et bygg som et hvilket som helst annet kunstverk. Det er litt trist hvis huset du har tenkt skal omslutte deg og dine et helt liv bare skal referere til ”økonomi”. Kanskje bør man droppe kjøkkendet til 150 000,- og heller putte disse pengene i utformingen av huset. Kjøkken er mote, huset er ditt møte med det som er større enn deg selv.
5. Realiseringsfasen
Vi skal ikke si for mye om dette fordi denne bare har visse fellestrekk. Vi vil gi noen enkeltråd:
1.Vurder egeninnsats: Det kan være svært mye penger å hente på egeninnsats. Husk at en betalt håndverker er: a). Høy pris b). Pris + skatt c). Pris + renter. Vurder om du skal ta hel eller delvis permisjon fra jobb når du bygger. Særlig gjelder dette hvis du tenker deg å delta mye i byggingen uansett. Å jobbe kveld/natt i tillegg til normal arbeidsdag er oppskrift på mye som har med det destruktive å gjøre. Du finner en særlig stor gevinst på grunnmursarbeider, flislegging og annet innvendig arbeide. På den annen side skal man ikke undervurdere en profesjonell håndverker. Han eller hun er som regel minst 3 ganger raskere enn en handyman som ikke har bygget hus. Hvis du har tenkt til å bygge jord, halmhus el.l. regner vi med at du allerede har tenkt til å delta med stor grad av egeninnsats. Sørg alltid for å ha fastpris på helhetlige jobber. (Rørlegger, elektriker, graver osv). Prat med de du sender anbud til før du sender anbudet. Generelt: oppsøk og prat med de du har med å gjøre. Lag deg et papirsystem. Å bygge hus er mye papirarbeid.
2. Ikke tenk at husbyggingen kommer til å bli en prøvelse. Å bygge hus er kjempeartig. Som husbygger må du høre på mange tragiske historier. Du vil selv ha noen å fortelle i etterkant. Det er verdens letteste ting å fortape seg i elendighet – som om det å bygge hus skulle være det samme som å servere på et tog som går av seg selv. Som husbygger er det fryktelig lett å ta en offerrolle, og det er fryktelig lett å havne i krangel, føle seg urettferdig behandlet osv. Den som skal ha glede av selve husbygginga må også ta den som en øvelse i å tålerere og akseptere. Mellom samboere og ektefeller bør man lage seg (reviderbare) avtaler på forhånd om hvordan man skal fordele ansvar og arbeid. Det er ikke sikkert at alt som er vunnet opp til nå av kvinnekamp lar seg anvende på situasjonen.
Genrelle Linker
Kilde: byggokologisk.no
Mange som sikkert lurer på hva Øko-hus egentelig er, i likhet med meg selv.
Derfor klipper jeg inn litt info om temaet jeg fant.
Greit å starte ett sted!
Hva er økohus, og noen råd til den som vil bygge et.
Her følger endel oppfatninger og informasjon om hva et økologisk hus er og litt om det å bygge (økologisk) generelt. Ønsker du å gå rett på mer konkret informasjon om materialer, energisystemer, etc. klikker du på 'husbygging' til venstre (merket med grønt).
Generelt
Huset er en praktisk innretning som setter premissene for hva slags liv vi kan eller ønsker å leve. Å bygge eller kjøpe hus er derfor, som de fleste er klar over, et valg som peker ut vår livsform – måten vi vil leve vårt liv på.
Et økohus er et hus som både er bygget på en økologisk måte og som i større eller mindre grad danner en ramme for våre muligheter til å leve et økologisk liv. Man kunne kanskje si: jo flere økohus som bygges, jo flere økoliv vil sannsynligvis leves.
Å bygge økohus kan være å bygge strukturelle samfunnsendringer. På samme måte som vi strukturelt sett er underlagt en global økonomi, en bestemt type arbeidsliv, en bestemt type utdannelsessystem osv. så kan en bestemt måte å bygge på gi bestemte strukturer til våre liv. Å fremme økologisk byggeskikk er derfor en effektiv måte å drive miljøvern på. Men økologisk husbygging er ikke bare for de frelste eller de som alltid har levd i margen. Økologisk husbygging er fornuftig rett og slett, og det skulle man tro kunne appellere til fler.
For de fleste inneholder huset i stor grad bare referanser til en selv; hvem man er, hva man ønsker å ”få ut av livet” og ”logistikken” rundt ens eget livsløp. De utvendige referansene til vær og vind, til vinter og vår, til jord, himmel og alt liv er der men er samtidig usynlige for oss. Ofte er et hus bygget som en beskyttelse mot ”naturen”, ikke i forlengelsen av den. For en moderne husbygger står det innvendige i fokus: komfort, design, praktiske innretninger, rominndeling ut i fra gjøremål, og av og til helse. Det er langt viktigere med boblebad enn med stedtilpasset arkitektur. Det moderne huset er mer enn en beskyttelse mot vær og vinn, men heller ikke mer enn et skall rundt egoet og familiens enhet. Dagens bygging av hus er bygging av ”satelitter”. Steder hvor man kan la selvet få hvile ut i seg selv. Det kan se ut til at kravene fra dette selvet blir stadig mer eksakte og spesialsydde, og at disse går i retning av ”livmor” snarere enn kontakt og samliv med andre mennesker og det levende livet.
Et økohus er et hus som man i større eller mindre grad ønsker skal refere til mer enn ens egne behov. Et økohus er et hus som speiler det faktum at menneskenes liv er en del av et større liv, et frø på en klode som svever grønn og blå i et ufattelig verdensrom. Med sitt hus opptar man en plass på jorden som man ikke eier annet enn i svært begrenset forstand, og med et økohus velger man å leve i dette faktum. Man lever et liv som strekker seg ut mellom jordens muld og himmelens uendelighet, slik arkitekten Nordberg-Schultz uttrykker det.
Man trenger selvsagt ikke å legge an et slikt voldsomt perspektiv for å la seg fange av visjonen om et økohus, men ideen om at man lever sitt liv i en større sammenheng som i realiteten avkrever en gjensidighet er nok felles for de som settes på tanken: ”Jeg ønsker å bygge miljøvennlig”. Ønsket om å bygge miljøvennlig uttrykker også et ønske om å leve miljøvennlig.
Å sette opp et økohus er altså et forsøk på å plassere seg i den større sammenheng i praksis. At huset ’referer’ til denne store sammenhengene ”utenfor” oss og ikke bare til våre egne behov betyr at det etter beste evne føyer seg inn i stedets kretsløpshelheten, både visuelt og funksjonelt. Men stedet inneholder ikke bare natur, men også kultur. Det er fullt mulig å sette opp et økobygg i en by, særlig hvis det allerede er lagt til rette for kretsløpsfunksjoner.
Et økohus tar mer eller mindre hensyn til: stedets natur (genus loci), kretsløpene i naturen, den allerede eksiterende bebyggelsen, mulighetene for å utnytte stedets hærligheter og menneskelivets særegne karakter.
Økohusets ulike versjoner.
Permakulturhuset
Begrepet permakultur stammer fra den Australske biogeografen Bill Mollison. Prinsippene i permakultur ble utviklet som en reaksjon på dagens mer eller mindre naturnedbrytende kultur. Hovedprinsippet baserer seg på ideen om at ethvert sted inneholder muligheter for en naturvennlig utnyttelse. Idealet er å la mest mulig være slik det er og heller utnytte og tillempe mulighetene på stedet, i kontrast til dagens praksis hvor vi omformer stedet i henhold til et abstarkt ideal eller en bedriftsøkonomisk lønnsom plan. Har du en stor sten i hagen, så skal du utnytte den (ved f.eks. å plante varmekjære planter rundt den) i stede for å flytte den. Når høna realiserer sine behov, kan resultatet av denne realiseringen utnyttes, i form av egg, i form av gjødsel, i form av at den sparker opp jord, i form av glede, i form av at den omformer dine matrester osv. Vind = vindmølle, trær=bær. ”Alt kan brukes”. I utgangspunktet finnes det ingen bakdel, bare blindhet. Problemet er løsninga! Permakultur inneholder en visjon om at ethvert hushold skal kunne være selvberget i størst mulig grad. Permakultur er i i bunn og grunn ment som et helhetlig alternativ til dagens jordbruk og livsform. Selve huset (og ”mennesket” som sådan) står mindre sentralt enn man ellers er vandt til å tenke. Det inngår som en funksjonell del av det stedet har å by på. Permakultur er en visjon om en livsform og er således kanskje den mest ”ekstreme” økohusvisjonen. Samtidig: de praktiske prinsippene kan man forholde seg fritt og ”uideologisk” til. Permakultur er også svært opptatt av urban bebyggelse og har utviklet mange praktiske løsninger for et miljøvennlig byliv.
Rett og sletthuset.
Som en kontrast til dette kan vi sette opp det ”uideologiske økohus”. Her er husbyggeren ikke interessert i en ”totalpakke”, men har kanskje sans for økohusets funksjonelle muligheter. Familien ønsker å spare energiutgifter, og leve et fornuftig hus-liv i utvidet betydning. Husbyggerne har kanskje en fulltidsjobb utenfor bostedet, men ønsker vagt å sette seg i relasjon til en større helhet. Fokuset ligger her på tekniske løsninger, og iallefall ikke på politisk/ideologiske erklæringer. Man er ikke interessert i et ”arbeidskrevende hus”. Høyteknologiske løsninger kombineres med organiske og økologiske prinsipper helt uten reservasjoner.
Økohus i byen
Ideen økohus blir gjerne forbundet med en landlig, fri livsførsel. Man forventer at det er et motsetningsforhold mellom det å bygge økologisk og det å bo i by. Dette stemmer bare fordi det finnes svært få inititaiv og eksempler på økologisk bybebyggelse. Pga. høye grunninvesetringer (tomt mm.) og pengefokuset innenfor byggebransjen er det få entrepenører som overhode ser mulighetene innenfor økologisk husbygging. Den livsførsel som forbindes med bylivet, hvor man ofte er hekta opp i en altoppslukende sosialitet, gir kanskje utbyggere og andre liten grunn til å tro at økologiske løsninger vil bli tilstrekkelig etterspurt. Hvis vi imidlertid ser på dagens situasjon hvor alle i utgangspunktet stiller høye krav til komfort, mobilitet, sosialitet og funksjonalitet så er det langt fra sikkert at potensialet for økologisk livsførsel er størst på landet. Fortettet bybebyggelse med kollektive økoløsninger er kanskje å foretrekke fremfor en økohusbebyggelse spredt utover store naturarealer, særlig hvis bybeboren kan få tilfredsstillt sitt behov for mat fra lokalprodusert og økologisk landbruk. Dette kommer selvsagt også an på hvor radikalt villig ”landbeboeren” er til å føye seg inn i stedetes natur. Slik det er i dag er det imidlertid grunn til å anta at landbeboeren også vil ha i pose og sekk. Hvis man var ute etter den mest (utopiske?) økologiske løsningen så vil den mest sansynlig være å finne i en kombinasjon mellom økobyer og økolandsbyer.
Området Svartlamon i Trondheim er Norges første byøkologiske forsøksområde. Området er organisert og drives etter prinsipper om bærekraftige miljøløsninger, flat struktur, gjennomsiktig økonomi, lav standard, rimelig utleie m.m.
Økolandsbyen
En økolandsby er et sted hvor flere har gått sammen om å danne et sosialt fellesskap basert på en økologisk livsførsel. Meningen med en økolandsby er at man kan få dekket sosiale behov og nyte godt av de fordeler og besparelser det gir å gå sammen om økologiske løsninger. Det er lett å se at løsninger for energi, transport, avfall, avløpshåndtering og matproduksjon håndteres best ved at man går sammen. Det finnes en mengde økolandsbyer omkring i verden i dag, men ikke så mange i Norge. Dagens ide om økolandsbyer kan gjerne fremstilles som en bevegelse som ønsker å forandre samfunnet, men som allikevel ser på seg selv som realitetsorintert heller enn revolusjonære hippier. En som søker et økolandsbyfellesskap i dag er kanskje mest interessert i å finne en fornuftig løsning på de økologiske utfordringer som moderniteten har bragt oss opp i. For disse er teknologi-urbanisten like lite realitetsorintert som 70-tallets hippier.
Noen råd til husbygger
1. Generelt
Å bygge et hus krever i utgangspunktet at en setter seg inn i noe man vanligvis ikke har oppmerksomheten rettet mot. Bygging av økohus krever dette i enda større grad. Det finnes riktignok endel arkitekter som har meget god kunnskap om økologisk husbygging, men også da kreves det av deg at du setter deg inn i utradisjonelle løsninger som ingen offisiøs person forholder seg til. (Skal du ha tillit til arkitekten må du sette deg inn i det arkitekten snakker om). Ønsker du/arkitekten f.eks. å bygge et halmhus på kysten i Nord-Norge må du regne med å sloss mot endel vindmøller i byråkratiet, og samtidig være villig til å ta endel sjanser. Det første rådet er altså at du gjør et skikkelig arbeid med å sette deg inn i økologisk husbygging. Sørg for å ha folk du stoler på rundt deg.
Når du skal bygge økologisk så er selvsagt spørsmålet: hva vil det si at noe er økologisk? Et godt utgangspunkt for å tenke selv omkring dette er evolusjonsteorien. Den ”sier” at livet er en kontinuerlig prosess hvor de ulike organismene har tilpasset seg og stadig vekk tilpasser seg andre organismer og et fysisk/kjemisk miljø. Det vil si at materialer i alle slags former som ikke har vært en del av evolusjonshistorien heller ikke er materialer som naturens organismer har fått tid til å tilpasse seg. I de aller fleste tilfeller er det jo ikke slik at materialene er naturfiendtlige som sådan (bortsett fra sterkt radioaktive stoffer), problemet er der fordi det ikke har funnet sted en tilpasning. Syntetiske søtningsstoffer i mat er ikke problematiske ”i seg selv”, de er problematiske fordi kroppen ikke har rukket å tilpasse seg disse. Den evolusjonære relasjonen har knapt funnet sted. Helsemessig så kan vi omgås disse enorme mengdene med syntetiske stoffer fordi kroppen kan skille ut brorparten av disse stoffene i urinen, men det gjelder først og fremst for matinntak, ikke så mye for stoffer vi innånder, eller tar opp i oss via huden el.l. Andre organismer har tilsvarende eller helt forskjellige måter å ta opp omgivelsenes stoffer på.
Naturfremmedhet angår også mengde: slipper du kloakken ut i bekken vil mange av organismene som allerede er der ikke være tilpasset mengden av ”naturvennlige” stoffer. De fleste dør ut og noen få blomstrer opp. Det samme gjelder for stedet. Når du kommer til et sted som egner seg for bygging vet du at her finnes ikke bare blomstereng og fin utsikt, men også en utrolig kompleks vev av gjensidige tilpasninger. Ved å forandre mye over kort tid på et område kan mange av disse tilpasningene legges øde. Noen syns dette er greit, andre mener det vitner om at man ikke hadde tenkt til å føye seg inn i utgangspunktet. Altså: bruk så få naturfremmede stoffer som mulig, vurder mengdeforhold og anse stedet som allerede bebodd. Det mest naturvennlige ville selvsagt være å reise et hus rett opp av jorda...
2. Idefasen
Idefasen er den fasen hvor man blir rykket ut av dagdrømmeriet og inn en situasjon hvor man gjerne ønsker seg et større hode. Her skal man ha oversikt over ”alt”. Det skal skapes enighet om mer eller mindre klare bilder og ideer som skal konkretiseres, drømmen skal visuelt bli vegger, gulv, tak osv. Man skal satse mye, men vet lite. Samtidig har man enda ”ikke begynt” å bygge, og hodet er ofte et annet sted – på jobben el.l. På den annen side kan idefasen være den artigste, full av søvnløse netter - fulle av mening.
Når man er enige om å bygge et konvensjonelt hus eller kanskje et ferdighus dreier uenigheten seg som oftest om det interiørmessige. Hvilke fliser og hvilket kjøkken man skal velge? Et økohus inneholder langt flere valg fordi huset og stedet må tenkes frem fra grunnen av. Dette er spennende og innholdsrikt fordi det tvinger tanken til å forbinde seg med en svært konkret virkelighet, men det er også slitsomt fordi man som regel aldri har oversikt nok til å føle at valgene man tar er de rette. Det er derfor viktig å bli enige om en måte å danne enighet på, og det er viktig å ta seg god tid. Ikke minst er det viktig å finne en balanse mellom besluttsomhet og åpenhet. For noen kan det være vanskelig å gi slipp på dårlige ideer, for andre kan det være vanskelig å tørre å ta en bestemmelse som gjør det mulig å komme videre. Uansett: ideene skal nedfelle seg på papir og de skal være av en slik kvalitet at de kan godkjennes i kommunen. Det er målet som ligger i enden av idefasen.
Ideene du/dere har bør ta i betraktning: energi, transport, estetisk utforming, stedets karakter, vann og kloakkløsninger, muligheter for jordbruk og dyrehold, kulturminner, dyre og planteliv og annen bebyggelse.
3. Stedstilpasning.
Motivet for å sette opp et økohus er et ønske om å plassere seg i den større sammenheng som man uansett er en del av. Tomta er ingen Tabula rasa - blank tavle. Det er et sted med en historie som er eldre enn tanken kan forestille seg. Din plett på jord er bundet sammen i en form for helhet og enhet; stedets karakter. Å føye seg inn i stedet betyr 2 ting: det ene er at huset skal speile stedet symbolsk; forsterke og uttrykke stedets karakter. Det andre er at huset skal forbinde seg med stedet: dvs at du skal finne en ”rettferdig” og gjensidig fordelaktig balanse mellom egne behov og ”stedets behov”. Vi har altså å gjøre med noe man kan kalle et symbolsk-estetisk moment og et praktisk moment.
Det første er langt fra uproblematisk. For hva er stedet? Skal du føye deg inn og uttrykke det helt lokale, eller skal du også gripe de større helheter som omgir det lokale stedet. Skal du bygge et usynlig hus, eller skal du bygge et hus som f.eks. speiler fjellene som reiser seg mot himmelen. Hvor mye skal du uttrykke ditt selv, eller det allmennmenneskelige i deg selv?
Det andre momentet har flere faste støttepunkter enn det første. Her dreier det seg om å la stedets disposisjoner bli funksjonelle i forhold til de behov du har på en slik måte at det oppstår en gjensidighet. Her gjelder det altså å sette seg inn i de økologiske kretsløpene på stedet, samt herskende vindrettning, solinnstråling, kaldras, mikroklima, dyretråkk, annen bebyggelse, forekomster av fortidsminner mm.
4. Utforming.
Selve utformingen av huset må altså bli en sammenføyning av personlig smak og stedets disposisjoner. Generelt er man gjerne også opptatt av å mime naturen som sådan. Dvs. at huset etterligner det vi forbinder med organiske former. Det heter seg at du ikke finner verken 90 gradersvinkler eller rette linjer i naturen. Den organiske estetikken mykner opp overgangen mellom mennesket og natur. Men er det gitt at mennesket er natur? Mennesket må kanskje også uttrykke sin særegne væremåte? Vårt jordeliv foregår jo ikke inni jorden, men strekker seg også mot himmelen. Huset må kanskje forsøke å kombinere stedets karakter, naturens organiske former og det spesifikt menneskelige. Uansett: pretensjonene kan være store eller små og man kan legge like mye symbolkraft inn i et bygg som et hvilket som helst annet kunstverk. Det er litt trist hvis huset du har tenkt skal omslutte deg og dine et helt liv bare skal referere til ”økonomi”. Kanskje bør man droppe kjøkkendet til 150 000,- og heller putte disse pengene i utformingen av huset. Kjøkken er mote, huset er ditt møte med det som er større enn deg selv.
5. Realiseringsfasen
Vi skal ikke si for mye om dette fordi denne bare har visse fellestrekk. Vi vil gi noen enkeltråd:
1.Vurder egeninnsats: Det kan være svært mye penger å hente på egeninnsats. Husk at en betalt håndverker er: a). Høy pris b). Pris + skatt c). Pris + renter. Vurder om du skal ta hel eller delvis permisjon fra jobb når du bygger. Særlig gjelder dette hvis du tenker deg å delta mye i byggingen uansett. Å jobbe kveld/natt i tillegg til normal arbeidsdag er oppskrift på mye som har med det destruktive å gjøre. Du finner en særlig stor gevinst på grunnmursarbeider, flislegging og annet innvendig arbeide. På den annen side skal man ikke undervurdere en profesjonell håndverker. Han eller hun er som regel minst 3 ganger raskere enn en handyman som ikke har bygget hus. Hvis du har tenkt til å bygge jord, halmhus el.l. regner vi med at du allerede har tenkt til å delta med stor grad av egeninnsats. Sørg alltid for å ha fastpris på helhetlige jobber. (Rørlegger, elektriker, graver osv). Prat med de du sender anbud til før du sender anbudet. Generelt: oppsøk og prat med de du har med å gjøre. Lag deg et papirsystem. Å bygge hus er mye papirarbeid.
2. Ikke tenk at husbyggingen kommer til å bli en prøvelse. Å bygge hus er kjempeartig. Som husbygger må du høre på mange tragiske historier. Du vil selv ha noen å fortelle i etterkant. Det er verdens letteste ting å fortape seg i elendighet – som om det å bygge hus skulle være det samme som å servere på et tog som går av seg selv. Som husbygger er det fryktelig lett å ta en offerrolle, og det er fryktelig lett å havne i krangel, føle seg urettferdig behandlet osv. Den som skal ha glede av selve husbygginga må også ta den som en øvelse i å tålerere og akseptere. Mellom samboere og ektefeller bør man lage seg (reviderbare) avtaler på forhånd om hvordan man skal fordele ansvar og arbeid. Det er ikke sikkert at alt som er vunnet opp til nå av kvinnekamp lar seg anvende på situasjonen.
Genrelle Linker
- Center for Alternative Technology. Forskning, kursvirksomhet, informasjonsvirksomhet på alternativ teknologi.
- Et internasjonalt nettverk for alternativ husbygging.
- Det mest omfattende nettverket av økolandsbyer, med base i Danmark.
- Permaculture.com
- Permaculture.org
Kilde: byggokologisk.no
De færreste bruker mer tid og penger på boligen sin enn nordmenn. Oppussing og vedlikehold av boligen medfører store miljøbelastninger i form av transport, energibruk og produksjon av materialer. På denne siden finner du tips og nyheter om bolig og oppussing.
Grønn Hverdag sine nettsider.
Grønn Hverdag: Tema: Bolig, oppussing, materialvalg.
Mange hilsner i fra Morten