ser ofte på listing......

Gulvlegging, knirk i gulv, justering av dører og inndeling av takplater.

Snekker av yrke, så det er de tingene som faller meg først inn når jeg ser på hva "kollegaer" i byggebransjen har gjort

El anlegg, faller naturlig.

Listverk, gulv, el.anlegg,

Listverk (døh!)

Deretter kommer CD/vinyl samling, evt film/dvd.

og så ser jeg etter hifi og tv..

og deretter prøvesitter jeg sofan 

Da må novisespørsmålet (som aldri har tenkt over listverk i sitt liv  ;D)
Hva får dere til å smile og nikke i hht listverk og hva er det kjipeste dere ser?

Hvis det er folk jeg ikke kjenner, ser jeg om det er rent og pent. Hvis det er en velholdt bolig får jeg automagisk inntrykk av at det er skikkelige folk som bor der. da jeg traff samboer første gang, bodde han i kollektiv med noen kamerater og jeg har gjennom 4 år ALDRI overnattet der. Nå flyttet vi heldigvis sammen etterhvert, men der var det altså så uflidd og jævlig at det var til å kaste opp av.

Hvis folk har ett gammelt hus eller leilighet, ser jeg etter om de iallefall gjør det de kan for at det skal være ett hyggelig sted å bo alikevel. Spesielt dersom de leier og ikke kan pusse opp.

Jeg er generelt veldig nøye på renholdet, da jeg har en hund på 30 cm som fungerer som støvsuger. Ønsker ikke at han må opereres fordi vi har vært på besøk ett sted hvor folk har masse dritt stuet bort under sofaen som han får i seg

I mitt arbeid snakker jeg daglig med folk som skal planlegge kjøkken og har de morsomste oppfatninger av hvordan de vil at det skal se ut. Jeg må ofte flire litt av det, for man trenger ikke være interiørdesigner for å skjønne at det er peneste å samle høyskap og ikke ha kjøleskap mellom to benkeskap, feks. Jeg er også veldig opptatt av symmetri. Hvis folk har brystpanel blir jeg spesielt interessert da jeg har denne dritten selv, og hvis folk da har bokhyller i medium høyde som ikke passer med høyden på brystpanelet eller taket så blir jeg nesten stressa. jeg har selv tilpasset stuen etter brystpanelet, med bokhyller og oppbevaring i samme høyde som panelet.

Andre ting som jeg legger merke til er cdsamling. Jeg og samboer er i ett miljø hvor musikk er førstepri hos veldig mange, og alle våre vennepar har en enorm cdsamling. Dersom man har en vennesamling eller fest og man skal finne en plate, blir jeg totalt stressa dersom samlingen ikke er alfabetisk. Har man 1000-20 000 cder bør man ha en viss oversikt over den.

jeg blir også stressa av små bilder på store overflater. Hvis man har en stor, tom vegg, hvorfor plassere ett piiiiiiiiittelite bilde laaangt opp på veggen.

hmm..kommer nok på masse mer etterpå.

headbull Sunday, August 10, 2008

Gulvlegging, knirk i gulv, justering av dører og inndeling av takplater.

Snekker av yrke, så det er de tingene som faller meg først inn når jeg ser på hva "kollegaer" i byggebransjen har gjort :)

Å?
Jeg prøver helst ikke å la øynene falle på noe som helst som har med mitt fag. I 9 av 10 tilfeller så får jeg spørsmålet " ser det bra ut/ser du noe galt" :P
Eller jeg får spørsmål om ting og forskjellige løsninger de enkelte kunne tenke seg og sånn indirekte spør de meg om jeg vil gjøre jobben.
Nå har jeg blitt så flink til å avsløre hva de skal til å si at før de får begynt på setningen avbryter jeg med å si jeg har så my eå gjøre og at unger er noe herk som gjøre at jeg ikke får tid til noe ... HEheh
Jeg er satan sjøl i egen person

Jeg prøver helst ikke å la øynene falle på noe som helst som har med mitt fag. I 9 av 10 tilfeller så får jeg spørsmålet " ser det bra ut/ser du noe galt"

Fattern er tannlege og vet hvordan du har det ;D  Folk gaper...

Ser først etter vertskapet og slår av en hyggelig småprat. Må ofte en tur på dassen når jeg ankommer. Etter det ser jeg som regel etter kaffe og hva det nå er som skal fortæres. Så ser jeg etter andre gjester, evt. andre "favorittgjester" som jeg kan slå av en prat med. Er det helt håpløst kan det være greit å herje med noen unger, hvis det er det i huset.

Etter første runde sosialisering pleier jeg å kjøre en runde i sofa/godstol.

Omgivelser ellers er noe jeg begynner å se på hvis jeg kjeder meg, og det gjør jeg sjeldent. Hvorvidt jeg syns folk har det "koselig/trivelig" etableres mer som et resultat av helheten.

Snekkerier, løsninger, møbler, fargevalg har overraskende lite å si. Det er folka som teller. Det må virkelig se helt jævlig ut for at omgivelsene skal bli noen distraksjon hvis det sosiale ellers fungerer.

Når det er sagt så husker jeg en dass en gang på slutten av 90 tallet, den var pinadø noe av det aller verste jeg har sett. Og jeg husker en kjellerleilighet fra begynnelsen av 80 tallet hvor støvballene lå så dypt/høyt at det var som å vasse i en dam, og støvballene forplantet bevegelsene bortover foran meg. Men de er fortsatt gode venner :D

Og jeg har også vært i strøkne kataloghjem hvor trivselen ikke har vært helt på høyden, for å si det på en hyggelig måte.