Regner med at W-stolene går fra yttervegg til yttervegg parallelt med den røde pila og at det er taket som er over viste planskisse?

Du kan rive alt på innsiden av ytterveggene.  :)

La dog noen stå, de stiver av slik at ikke ytterveggene velter.

Du kan alltids gjøre som en kollega av meg.
Han tok håndsagen og kappet et par stolper i veggen for å få inn ny dør til kjellertrappen.
Når så sagen ble sittende fast visste han at det var en bærevegg  ;D

Et kjent råd, men er det alltid patent?

En bjelke eller W-takstol kan være dimensjonert for full bæring. Ved last vil den få noe nedbøyning. Gitt at nevnte vegg ble oppsatt før takstein og snø kom på plass. En får lett et klem uten at det faktisk indikerer bærevegg.

Det er nok en bærende vegg du skal flytte på, takstolene er dimmensjonert med tanke på den veggen. Om du skal flytte veggen kan det være greit å sjekke dimmensjonene på takstolene å få di beregnet slik at du vet hva lysåpning du kan max ha for sikkerhetskyld. Er godt mulig veggen kan flyttes inn noe.

En langsgående bærevegg i midten av et hus ble tidligere kalt en "hjertevegg".  Man skal tenke seg veldig godt om før man tar bort en slik.

Viste vegg er nær senter av huset. W-stoler og valmtak tyder ikke på boareal på loft. Det eneste senterveggen i huset bærer er undergurten. Under slike forutsetninger er undergurten kun dimensjonert for å bære himling og strekket mellom foten av taket.
Kan ikke se at dette er en bærevegg.

Ad hjertevegg - hvordan var bæringen av taket og bruken av loftsetasjen i slike hus?

Edit: her finner en omtale av "hjerteveggen" i en 1890-gård. Andre ill. ovenfra: http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/handbok/sentralt/byas%20infoark%20om%20prosess%20web%20versjon.pdf

En ser at midtveggen bærer alle gulv, inkludert tørkeloftet, men ikke taket.

Selv om det er snakk om en W takstol så betyr ikke det at den er dimensjonert for å være stiv nok til å ta av feks 8meters spenn. Stiver du av på et punkt på undergurten stiver du også av hele takstolen da W er ment å fordele lasten utover.

Kan godt være du har rett. I denne linken dimensjoneres de greit opp til 10 m spennvidde.
På meg virker det underlig å konstruere en W-takstol slik at den krever understøttelse på midten, der det ikke er staver til overgurten. Har du noen link til en slik?

Hos oss er spennvidden 10 m med en inntrukket terrasse. Det er brukt 2*8 i staven som går ned på den inntrukne bæreveggen. Den treffer veggen under, ikke langt ved siden av.

W-takstoler er vanligvis selvbærende.  Det er ikke vanskelig å finne mange eksempler på at de er selvbærende, men det er også mulig å finne eksempler på det motsatte.

Enig i at det ville vært mer fornuftig å velge en konstruksjon med en stav opp til mønet hvis understøttelsen er akkurat på midten, KjellG.  Men det kan jo være praktiske årsaker til at dette ikke ble valgt, som at beregningsprogrammet som brukes ikke har denne muligheten, eller at produksjonssystemet er forberedt for masseproduksjon av W-takstoler. 

Enig i at W-takstol tyder på at loftsrommet ikke brukes.  Men et moteksempel er et av husene jeg bodde i som barn.  Dengang subsidierte Husbanken små hus, og følgelig ble det for lite lagringsplass i mange hus (i tillegg til at det ble for små og for få rom...).  Selv om det var knotete var vi nødt til å bruke loftsrommet med W-takstoler til å lagre unna mengder av ting.  Så det loftsrommet var absolutt i bruk.  Om veggen under var bærevegg sjekket jeg ikke dengang :-)

Spørsmål om hvorvidt W-takstoler er selvbærende eller ikke har vært tatt opp her tidligere, som for eksempel i denne tråden:
http://www.byggebolig.no/bygge-nytt-pusse-opp/w-takstoler-18209/
Noen er sikre på at W-takstoler er selvbærende, mens andre ikke er fullt så sikre, spesielt ikke om det finnes en langsgående vegg langs midten av huset...

I stedet for å se på selvbæring som et ja/nei-spørsmål kan man se på det som et hvor-mye-spørsmål.  I verste fall kan man ta bort en "bære"-vegg og oppleve at taket holder helt fint i lang tid.  Helt til det kommer en snøvinter...

KarstenBeate Sunday, November 30, 2014

W-takstoler er vanligvis selvbærende.  Det er ikke vanskelig å finne mange eksempler på at de er selvbærende, men det er også mulig å finne eksempler på det motsatte.

Har du noen konkrete eksempler?

Forøvrig, hos oss er 10 m spennvidde og tilfeldigvis en midtvegg. Den er ikke nødvendig for bæring av himling eller tak. (Eller var det ikke thak?  ::))  Det sier i og for seg ikke noe om TS' hus.

W-stoler er normalt ikke dimensjonert for last på undergurten. Her kan jo TS bare velge å unngå ting over aktuelt område.

Det hele blir jo fra forumets side bare gjetninger. TS må måle opp takstolene og få dem beregnet på nytt. Alternativt om det finnes stempel på dem.

Hei.

Støtter absolutt KarstenBeate her. Det er ingenting som sier at en w-stol ikke nødvendigvis bruker innvendig bæring, når det først ligger en vegg i senter som det gjør her. Om konstruktør av takstolene i dette tilfellet har definert den som bærende er umulig for oss å sitte her og vite.

Jeg ville nok ikke gjort det om det var jeg som tegnet taket, men husk at mange sender tegninger rundt til produsentene med kun ETT fokus, og det er lavest mulig pris. Hvis du har to leverandører som da konkurrerer kan en av de lett finne på å definere den veggen som bærende, og dermed kanskje slippe unna med tynnere dimensjoner treverk, mindre spikerplater osv osv og dermed gi en lavere pris enn en konkurrent som ikke har gjort det. Det er ingenting feil med det, forsåvidt.

Defor, umulig å vite om den er definert bærende. Skal du finne det ut må du finne dokumentasjonen fra tasktolprodusenten, eventuelt se etter stempler på takstolen.

Når det er sagt vil jeg nok anta at de er tegnet selvbærende, men å kunne si det sikkert er det ingen her som kan.

Enig i at vi ikke kan vite. Nå synes siste taler å representere takstolnæringen og bør slik tillegges vesentlig vekt.

Det fremmes endel synspunkter mhp mulig kostnadsreduksjon ved bruk av en indre bærevegg. Kan du beregne to takstoler:

- en vanlig w-takstol med 7,5 m spennvidde som her, kun opplagring på yttervegg.
- deretter "samme" takstol, men nå med ytterligere opplagring midt på. Hva blir forventet kostnadsreduksjon?

Finnes noen kjente eksempler på en slik kostnadsreduserende konstruksjon?

Det er et kaldloft over denne etasjen altså. Av den veggen som går der har vi altså tenkt å ta bort ca 2,8 meter og flytte den ca 1,4 meter utover. Retningen på w-stolene er som den rød pila.

Det er ingen stempler på dem som vi finner. Veggen er ikke absolutt midt i huset, men ca 20 cm til siden, om det skulle ha noe å si. Huset er fra 74, et saga-hus visstnok, og har fått takstein en gang de 10 siste åra.

Kommer en tømrermester innom i dag, så da får vi vel høre fasiten

En mulighet kan være en drager på loftet der bæreveggen forsvinner.


Ser det finnes noe som heter Saga hus as. Kanskje leverandøren har noe info?

KjellG Monday, December 1, 2014

Enig i at vi ikke kan vite. Nå synes siste taler å representere takstolnæringen og bør slik tillegges vesentlig vekt.

Det fremmes endel synspunkter mhp mulig kostnadsreduksjon ved bruk av en indre bærevegg. Kan du beregne to takstoler:

- en vanlig w-takstol med 7,5 m spennvidde som her, kun opplagring på yttervegg.
- deretter "samme" takstol, men nå med ytterligere opplagring midt på. Hva blir forventet kostnadsreduksjon?

Finnes noen kjente eksempler på en slik kostnadsreduserende konstruksjon?

Som sagt regner jeg med at denne er selvbærende. Man klarer fint en 7,5meters takstol som w selvbærende, selv med kun 36x98 som dimensjoner, så her er det nok ikke noe å spare på bæring. Det jeg skrev var mer en generell kommentar til utsagn om at w-stoler "alltid" er selvbærende, og en del andre bastante utsagn.

Så for å spesifisere, jeg mener at i aktuelt tilfelle er ikke dette en bærevegg. Det er lite sannsynlig.
Men at det absolutt IKKE er det ville jeg aldri kunne garantert herfra.

Meget mulig jeg har en for bastant tone, beklager det. Her har jeg nok ikke tatt nok forbehold.

Jeg har i signaturen angitt at jeg kun er amatør og "synser" kun som amatør innen alle disipliner.

Her har to forumdeltakere oppgitt at bæring på midten av en vanlig W-takstol ikke er usannsynlig eller uvanlig.

Jeg har bilde-googlet "W-takstol" og "W-truss". Jeg fant én illustrasjon der en antydet en midtbærer, men ellers uten noen informasjon og én der det var noen litt skjeve, W-stoler på deler av taket med bærevegg under. Der var stavene trukket slik at de traff undergurten over bæreveggen. http://www.byggahus.se/forum/byggmaterial-byggteknik/195770-borttagning-av-barande-vagg-satta-avvaxling-pa-vinden.html

Jeg håper fortsatt noen kan vise til flere eksempler der en vanlig W-takstol for kaldt kryploft  er dimensjonert for og krever, en understøttelse av undergurten under midten.

Hei.

Jeg har ingen interresse av å hente fram eksempler, som sagt er en 7,5 meters w-stol som her absolutt sannsynligvis frittbærende. Det som ikke er bra er utsagnet om at "alt på innersiden av ytterveggene" kan rives, siden dette er en W-konstruksjon.
I mange tilfeller, også dette, er ikke huset bare en ren firkant av yttervegger. I dette tilfellet mangler det bæring i T-området. Det er, som trådstarter skriver, lagt inn dragere på loftet for å løse dette. I mange slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å føre bærepunkter ned inne i huset. Enten for å redusere spennet på dragerne, eller for å slippe å doble/triple takstolene som bærer dragerne, eller for å slippe kinkige beslag-løsninger. I slike tilfeller vil en som bruker innvendige bærepunkter kunne lage en billigere løsning enn en konkurrent som bare baserer seg på bæring i ytterkant. Er det tilfellet vil en som tenker at han kan "rive alt av vegger innvendig" få en baksmell.

Nå er ikke det aktuelt på nøyaktig den veggen som vurderes revet her, men som sagt var det mer det generelle utsagnet som nok folk bør være forsiktige med å ta for bokstavelig.

Vi hadde tømrermester som var her og sa at vi skulle bare rive i vei, det var null problem. Den lille veggen er nå borte og alt står fortsatt sånn høvelig