Helt enig med Eplekjeks. Jeg har som det blir referert til tidligere som "bare 3-årig" utdannelse. Et relativt barnslig utsagn, men ikke helt uvanlig blant de med mastergrad desverre. De skal jo redde verden, og ingen andre er verdt noe... ::)
Bachelor er uten tvil en lettere teoretisk utdannelse - men så kan man jo spørre seg hva man får mest bruk for senere også. Dette er veldig situasjonsavhengig, og ikke minst avhengig av fagfelt man fortsetter i. Enkelte deler av bransjen stiller store krav til presise beregninger som virkelig tyner maksimalt ut av det man har lov til. Andre er mer romslige, og ser mer på totalbildet og viktigheten av f.eks et funksjonelt bygg. Det er mange nyanser, ingenting er så svart-hvitt som det kanskje kan se ut.
Det er mange med MSc - Master of Science, eller BSc - Bachelor of Science - som er ute "på gulvet" og har veldig godt av det. Jeg hadde tilnærmet ingen praktisk erfaring før jeg ble sendt ut på byggeplass etter endt utdanning. Sjelden har jeg lært så mye forskjellig med tanke på prosjektplanlegging, gjennomføring, økonomisk styring og lignende.
Samtidig får man virkelig igjen for all den teorien man lærte seg, og ser det praktiske i å kunne forstå de beregningene man gjorde tidligere.
Signatur
Bygningsingeniør med spesialisering treforbindelser og konstruksjonsfag. Rådgiver med engasjement for alt mulig.
Bachelor er uten tvil en lettere teoretisk utdannelse -
Ikke for å bli for politisk her, men da gradene: Ing, Siving, Cand. Mag. ol ble erstattet av Bachelor og Master utdannelsen svekket for å få flere igjennom systemet.
Bachelor (ing.) er ikke fullteoretisk slik en universitetsutdannelse er, her blir det lagt opp til noe erfaring med det "virkelige liv". Om det er en lett teoretisk utdannelse, tja. Yrkesskolen er i såfall fjærlett og fagskolen er "ekstra lett". Master vil som oftest si at man spesialiserer seg i en snever del av faget, noe som kun gir verdi hvis man skal holde på med denne biten av faget senere.
Her var det mange ulike oppfatninger gitt, noen mer diffuse enn andre. ;)
For å oppsummere litt, Ing(BSc) er en 3årig teknisk utdannelse, linjene er mange. Siv.Ing(MSc) er en 5årig teknisk utdannelse, linjene er mange.
Begge disse utdannelsene er som oftest preget av teoretiske fag. Et unntak kan feks være Industri Design, som er et av de mest populære fagene på NTNU gløshaugen.
De 3 første årene på MSc-utdanningen er temmelig identisk med de 3 årene på BSc-utdanningen. Vanskelighetsgraden på stoffet er også temmelig likt, men eksamene på MSc er tøffere i den forstand at karakterskalaen starter høyere. Dvs du må ha en høyere prosentandel riktige svar for å stå, og videre for karakterene D, C osv. Enkelte linjefag kan også variere en del, men det er ikke uvanlig at MSc og BSc studenter har felles forelesninger i Trondheim, der jeg selv studerte.
De 2 siste årene på MSc er mye fordypningsfag, man kan velge seg inn på et litt snevrere fagfelt innen linja man går på. Utdanningen avsluttes med en selvstendig fordypnings/forskningsoppgave som kalles "diplom" oppgaven eller "Master"oppgaven, en oppgave som går over ett semester, selv om mange bruker lengre tid i praksis.
Etter fullført BSc-utdanning kan man søke seg rett inn på på 4. året i MSc-utdannelsen. Dvs at alle fag på BSs utdanningen gir innpass i MSc-utdanningen.
Trådstarter spør bla om hvor mye en Ing/Siv.ing kan om mur/flis, svaret er vel at dersom du virkelig lurer, så bør du spørre en håndverker.
Selv er jeg utdannet Materialteknolog, men jeg tipper en typisk byggingeniør har fagkompetansen sin innen struktur, styrkeberegninger, div byggeforskrifter, statikk, materialkunnskaper, samferdsel osv. Han skal feks lede arbeidet ved en byggeplass, og trenger således ikke detaljekunnskap om det innvendige arbeidet som snekkere og håndverkere tar seg av i bygget.
Bra innlegg Stian, du oppsummerer det greit. Det er også mye av min erfaring, altfor mange har som utgangspunkt at 3-årig høyskoleingeniør er en slags "avansert snekker" som bare kan mer om alt det en snekker kan. Gudene vet hvor irriterende det er å få typiske "snekkerspørsmål", av en som forventer at du har et svar fordi "du er jo ingeniør jo?"
Hans9001: Vi er enige, jeg siktet til at bachelor var lettere rent teoretisk enn master, i form av at man har ytterligere to år med teori. Basisen er i utgangspunktet veldig lik i starten, men man får litt forskjellig fokus når den ene utdannelsen er ferdig etter 3, mens den andre er ferdig 2 år senere. Da er det viktigere å ta "de grove trekkene" på 3 år, mens på 5 har man mulighet til å gå i dybden...
Signatur
Bygningsingeniør med spesialisering treforbindelser og konstruksjonsfag. Rådgiver med engasjement for alt mulig.
Mulig jeg har utrykkt meg litt uklart her men kom svar litt mer i den retningen jeg var ute etter på slutten her takk stian. men lurer egentlig på hvor mange typer byggingenører det finnes og hva de kan?
Selv er jeg utdannet Materialteknolog, men jeg tipper en typisk byggingeniør har fagkompetansen sin innen struktur, styrkeberegninger, div byggeforskrifter, statikk, materialkunnskaper, samferdsel osv. Han skal feks lede arbeidet ved en byggeplass, og trenger således ikke detaljekunnskap om det innvendige arbeidet som snekkere og håndverkere tar seg av i bygget.
på det siste det må jeg si meg helt uenig med deg, for å lede arbeidet trenger han mye mer detaljkunnskap enn den enkelte håndverker. dette er kunskap det virker på meg som finnes for de tekniske fagene og for betong og tre. men jeg har som sagt ikke møtt noen ingenører med gode detlajkunskaper innen murerfaget. som leder og fagligleder må ingenøren ha gode faglige kunnskaper slik at han kan bestille riktig materialer planlegge en rasjonellframdrift kunne kontrollere og kvalitetsikre det arbeidet som blir utført.
I tillegg fantes det cand.mag, cand.scient og dr.scient. Dette er universitesgrader som tilsvarer BSc. , MSc og Dr og har blitt erstattet av disse. Disse er kanskje de mest teoretiske i innhold, men det betyr ikke at den som studerte disse fagene kun egner seg som kontorrotte. Jeg har cand.scient i fysikk, noe som innebarer at jeg har en solid dose teori som f.eks kvantefysikk, men også praktiske fag som elektronikk. Det fine med universitesutdanning var at man kunne skreddersy sin egen utdannelse og plukke de fagene man mente man trengte og hadde lyst på. Ikke alle var i stand til å velge riktig og endte opp med 5 grunnfag i statsvitenskap.
Forskjellen mellom cand.scient og siv.ing og master er at man skriver en hovedfagsoppgave på slutten som tar 1,5år og ikke 0,5år. Hovedfagsoppgaven er en minidoktorgrad som forsvares på slutten. Oppgaven kan vare kun teoretisk, eller som min, ganske praktisk orientert.
Jeg legger ved en kopi av oppgaven min for å vise hvor mye arbeid det ligger i en høyere grad. Oppgaven inkluderte klatring i 100m høye master på Titran for å installere sensorer.
på det siste det må jeg si meg helt uenig med deg, for å lede arbeidet trenger han mye mer detaljkunnskap enn den enkelte håndverker. dette er kunskap det virker på meg som finnes for de tekniske fagene og for betong og tre. men jeg har som sagt ikke møtt noen ingenører med gode detlajkunskaper innen murerfaget.
Ingeniørens oppgave er å kunne egenskapene til materialene og hvordan det skal gjøres, men ikke nødvendigvis de håndtverksmessige knepene. Jeg ser du er meget optatt av fliselegging. Det er ikke nødvendig at ingeniøren skal vite alt om det praktiske ved feks dette, det har han mureren til. Denne har også ansvar.
Imponerende arbeid, det er ikke rent lite jobb som har blitt lagt ned ser jeg. For kuriositetens skyld legger jeg ut min prosjektoppgave fra siste året. Den er litt mer "praktisk" rettet; vi lagde et nettbasert beregningsverktøy for NS og EC-standardene for treverk.
Bachelor er uten tvil en lettere teoretisk utdannelse - men så kan man jo spørre seg hva man får mest bruk for senere også. Dette er veldig situasjonsavhengig, og ikke minst avhengig av fagfelt man fortsetter i. Enkelte deler av bransjen stiller store krav til presise beregninger som virkelig tyner maksimalt ut av det man har lov til. Andre er mer romslige, og ser mer på totalbildet og viktigheten av f.eks et funksjonelt bygg. Det er mange nyanser, ingenting er så svart-hvitt som det kanskje kan se ut.
Det er mange med MSc - Master of Science, eller BSc - Bachelor of Science - som er ute "på gulvet" og har veldig godt av det. Jeg hadde tilnærmet ingen praktisk erfaring før jeg ble sendt ut på byggeplass etter endt utdanning. Sjelden har jeg lært så mye forskjellig med tanke på prosjektplanlegging, gjennomføring, økonomisk styring og lignende.
Samtidig får man virkelig igjen for all den teorien man lærte seg, og ser det praktiske i å kunne forstå de beregningene man gjorde tidligere.
Bachelor (ing.) er ikke fullteoretisk slik en universitetsutdannelse er, her blir det lagt opp til noe erfaring med det "virkelige liv". Om det er en lett teoretisk utdannelse, tja. Yrkesskolen er i såfall fjærlett og fagskolen er "ekstra lett". Master vil som oftest si at man spesialiserer seg i en snever del av faget, noe som kun gir verdi hvis man skal holde på med denne biten av faget senere.
For å oppsummere litt,
Ing(BSc) er en 3årig teknisk utdannelse, linjene er mange.
Siv.Ing(MSc) er en 5årig teknisk utdannelse, linjene er mange.
Begge disse utdannelsene er som oftest preget av teoretiske fag. Et unntak kan feks være Industri Design, som er et av de mest populære fagene på NTNU gløshaugen.
De 3 første årene på MSc-utdanningen er temmelig identisk med de 3 årene på BSc-utdanningen. Vanskelighetsgraden på stoffet er også temmelig likt, men eksamene på MSc er tøffere i den forstand at karakterskalaen starter høyere. Dvs du må ha en høyere prosentandel riktige svar for å stå, og videre for karakterene D, C osv. Enkelte linjefag kan også variere en del, men det er ikke uvanlig at MSc og BSc studenter har felles forelesninger i Trondheim, der jeg selv studerte.
De 2 siste årene på MSc er mye fordypningsfag, man kan velge seg inn på et litt snevrere fagfelt innen linja man går på. Utdanningen avsluttes med en selvstendig fordypnings/forskningsoppgave som kalles "diplom" oppgaven eller "Master"oppgaven, en oppgave som går over ett semester, selv om mange bruker lengre tid i praksis.
Etter fullført BSc-utdanning kan man søke seg rett inn på på 4. året i MSc-utdannelsen. Dvs at alle fag på BSs utdanningen gir innpass i MSc-utdanningen.
Trådstarter spør bla om hvor mye en Ing/Siv.ing kan om mur/flis, svaret er vel at dersom du virkelig lurer, så bør du spørre en håndverker.
Selv er jeg utdannet Materialteknolog, men jeg tipper en typisk byggingeniør har fagkompetansen sin innen struktur, styrkeberegninger, div byggeforskrifter, statikk, materialkunnskaper, samferdsel osv. Han skal feks lede arbeidet ved en byggeplass, og trenger således ikke detaljekunnskap om det innvendige arbeidet som snekkere og håndverkere tar seg av i bygget.
Hans9001: Vi er enige, jeg siktet til at bachelor var lettere rent teoretisk enn master, i form av at man har ytterligere to år med teori. Basisen er i utgangspunktet veldig lik i starten, men man får litt forskjellig fokus når den ene utdannelsen er ferdig etter 3, mens den andre er ferdig 2 år senere. Da er det viktigere å ta "de grove trekkene" på 3 år, mens på 5 har man mulighet til å gå i dybden...
på det siste det må jeg si meg helt uenig med deg, for å lede arbeidet trenger han mye mer detaljkunnskap enn den enkelte håndverker. dette er kunskap det virker på meg som finnes for de tekniske fagene og for betong og tre. men jeg har som sagt ikke møtt noen ingenører med gode detlajkunskaper innen murerfaget. som leder og fagligleder må ingenøren ha gode faglige kunnskaper slik at han kan bestille riktig materialer planlegge en rasjonellframdrift kunne kontrollere og kvalitetsikre det arbeidet som blir utført.
Forskjellen mellom cand.scient og siv.ing og master er at man skriver en hovedfagsoppgave på slutten som tar 1,5år og ikke 0,5år. Hovedfagsoppgaven er en minidoktorgrad som forsvares på slutten. Oppgaven kan vare kun teoretisk, eller som min, ganske praktisk orientert.
Jeg legger ved en kopi av oppgaven min for å vise hvor mye arbeid det ligger i en høyere grad. Oppgaven inkluderte klatring i 100m høye master på Titran for å installere sensorer.
thesis.pdf
For kuriositetens skyld legger jeg ut min prosjektoppgave fra siste året.
Den er litt mer "praktisk" rettet; vi lagde et nettbasert beregningsverktøy for NS og EC-standardene for treverk.
Sluttrapport_02_06.pdf