Nåverdi er naturligvis meir presist, men det vel ikkje sikkert at den metoden gjev rettare beslutningsgrunnlag, og mitt inntrykk er vel at snittet her inne ikkje forstår regnestykket ditt.
Hei Jeg er ikke helt enig i denne måten å regne lønnsomhet på. Kostnaden på kapital er omlag det samme uavhengig av om denne er lånefinansiert eller egenkapital-finansiert.
Dette har vel ikkje eg sagt noko om? Det er TS sine tall eg bruker. Må TS lånefinansiere må ein vel rekne med han ikkje har egenkapital. Men generelt over tid for er det eit par prosent i forskjell mellom lånefinansiering og alternativ rente for egenkapital i bank. Ellers er jo 4% ca snitt historisk lånrente etter skatt(28%), så det kan være fornuftig å bruke den.
Dog synes jeg det er noe sprekt å regne 20 års levetid på utstyr som har så høy driftstid.
Det har eg heller ikkje sagt noko om. 20 år er kombinert borehull og pumpe. Pumpe heldt gjerne ikkje 20 år, men etter 20 år har nok hullet noko restverdi, så totalt 20år kan være fornuftig.
Totalt en NPV på ca -4000 kroner altså marginalt ulønnsomt.
Enova tilskudd veit du vel ikkje noko om? Og estimera realauke i straumpris er vel også relativt spenstig. Vi hadde ca. samme straumpris i 2000 som i 1960 , eit hopp i 2000-2003 då (dobla seg ca.), og i snitt, ingen auke sidan. Alt er avhengig av talla ein puttar inn, og rekne 50% restverdi i eit borehull etter 20 år er vel også optimistisk.
Enova tilskudd veit du vel ikkje noko om? Og estimera realauke i straumpris er vel også relativt spenstig. Vi hadde ca. samme straumpris i 2000 som i 1960 , eit hopp i 2000-2003 då (dobla seg ca.), og i snitt, ingen auke sidan. Alt er avhengig av talla ein puttar inn, og rekne 50% restverdi i eit borehull etter 20 år er vel også optimistisk.
Du har selvfølgelig helt rett. At energi har en realkostøkning i kommende år er i beste fall en antagelse ut fra det fokus som har vært på miljøeffektene av fossile energikilder den siste tiden. Hvilken levetid en kan forvente er jeg også veldig usikker på (både pumpe og energibrønn). Man kan jo gjøre en følsomhetsanalyse på en del av disse faktorene, og ser raskt at de er avgjørende for lønnsomheten. Det som dermed er sikkert, er at om en med en viss sikkerhet skal kunne si at en investering i bergvarme vil lønne seg, må man ha en energibehov som er vesentlig høyere en det TS har i sitt case.
I tillegg til straumpris & levetider er der ein anna faktor som ikkje er lett å rekna inn; ny teknologi. Eg trur nok me kan forvente realpris nedgang på varmekilder, og i så fall reduserer det restverdi på investeringa.
OT historie: I fjor installerte jeg varmepumpe. Denne uken ringte reparatøren som installerte den. Han påpekte at de hadde gjort jobben for ett helt år siden, men enda ikke fått betalt. Ok, bare fordi jeg er blond, betyr ikke det at jeg automatisk er dum... Så jeg fortalte denne fyren hva hans snakkesalige selger sa for ett år siden, nemlig at etter ett år så har pumpen betalt seg selv.
OT historie: I fjor installerte jeg varmepumpe. Denne uken ringte reparatøren som installerte den. Han påpekte at de hadde gjort jobben for ett helt år siden, men enda ikke fått betalt. Ok, bare fordi jeg er blond, betyr ikke det at jeg automatisk er dum... Så jeg fortalte denne fyren hva hans snakkesalige selger sa for ett år siden, nemlig at etter ett år så har pumpen betalt seg selv.
Alt er avhengig av talla ein puttar inn, og rekne 50% restverdi i eit borehull etter 20 år er vel også optimistisk.
Optimistisk ? Jeg vil si det er ekstremt pessimistisk. Minst 90% ville jeg regnet, men pga. prisoppgang blir nok nettoen over 100%. Et borehull bør fint holde i 500 år. Kanskje kollektorslangen må byttes etter 50-100 år, men det er da en brøkdel av kostnaden på selve hullet.
Det forutsetter dog selvfølgelig at hullet er riktig dimensjonert fra begynnelsen av. 20m aktivt hull (fra grunnvannspeil og nedover) pr. kW pumpeeffekt er et godt utgangspunkt, da unngår man problemer med for lav temperatur.
Klart, hvis VP normalt sett kan jobbe med lavest mulig temp mot gulvvarme, og så innimellom øke temperaturen for varmtvannsproduksjon, da begynner det å bli kurrant. Er det normalt at alle VP har muligheter for sånt?
Alle vann/vann pumper jeg så på når jeg kjøpte min ihvertfall. De har en elektrisk styrt ventil (VXV) som skifter mellom varmeproduksjon og vv-produksjon. I tillegg minimaliserer de som regel antall start ved å alltid "toppe" opp varmtvannet etter at varmeproduksjonen er ferdig.
Rørleggere kobler dog som regel ofte bare opp en vanlig vv-bereder og bruker vv fra vp til forvarming. Jeg antar de gjør dette fordi en dobbeltmantlet bereder er dyrere og tar lengre tid å koble til, uten å bry seg om at det blir dyrere for kunden over tid.
Hvilken leverandør har du fått tilbudet fra? Synes 110.000 totalt sett var mye billigere enn de tilbudene jeg har fått. 50.000 for borehullet var også billigere enn det jeg har fått.
Største problemet med bergvarme er, slik jeg ser det... for få dager iløpet av vinteren at en luft/vann pumpe ikke klarer jobben uten EL-kolben. Tror man skal holde på i rimelig maaaaaaaaaaaaange år før borehullet er spart inn.
Største problemet med bergvarme er, slik jeg ser det... for få dager iløpet av vinteren at en luft/vann pumpe ikke klarer jobben uten EL-kolben. Tror man skal holde på i rimelig maaaaaaaaaaaaange år før borehullet er spart inn.
Det er andre grunner også til å velge bergvarme fremfor luft/vann (i tillegg til kjølemulighetene). For vår del var det viktig å unngå en stygg utedel på huset, vi har ikke noe passende sted å montere en slik og ønsket heller ikke å gjøre det ut ifra støy og estetiske hensyn.
I tillegg tror jeg ikke jeg har sett noen som kan levere ~10kW ut i -7 grader og som kobles til 230V trefase ? IVT sine krever ihvertfall 400V i den størrelsesklassen. For den som klarer seg med 5-6kW eller har 400V er dog ikke det noe problem.
Kjøling om sommeren får du på en luft vann pumpe også, ellers er jeg 100% enig i dette med støy og estetiske hensyn. Jeg syns uansett ikke det forsvarer en ekstra kostnad på 50k for brønnen.
Dette har vel ikkje eg sagt noko om? Det er TS sine tall eg bruker.
Må TS lånefinansiere må ein vel rekne med han ikkje har egenkapital. Men generelt over tid for er det eit par prosent i forskjell mellom lånefinansiering og alternativ rente for egenkapital i bank. Ellers er jo 4% ca snitt historisk lånrente etter skatt(28%), så det kan være fornuftig å bruke den.
Det har eg heller ikkje sagt noko om. 20 år er kombinert borehull og pumpe. Pumpe heldt gjerne ikkje 20 år, men etter 20 år har nok hullet noko restverdi, så totalt 20år kan være fornuftig.
Enova tilskudd veit du vel ikkje noko om?
Og estimera realauke i straumpris er vel også relativt spenstig. Vi hadde ca. samme straumpris i 2000 som i 1960 , eit hopp i 2000-2003 då (dobla seg ca.), og i snitt, ingen auke sidan.
Alt er avhengig av talla ein puttar inn, og rekne 50% restverdi i eit borehull etter 20 år er vel også optimistisk.
Du har selvfølgelig helt rett. At energi har en realkostøkning i kommende år er i beste fall en antagelse ut fra det fokus som har vært på miljøeffektene av fossile energikilder den siste tiden. Hvilken levetid en kan forvente er jeg også veldig usikker på (både pumpe og energibrønn). Man kan jo gjøre en følsomhetsanalyse på en del av disse faktorene, og ser raskt at de er avgjørende for lønnsomheten.
Det som dermed er sikkert, er at om en med en viss sikkerhet skal kunne si at en investering i bergvarme vil lønne seg, må man ha en energibehov som er vesentlig høyere en det TS har i sitt case.
Eg trur nok me kan forvente realpris nedgang på varmekilder, og i så fall reduserer det restverdi på investeringa.
OT historie: I fjor installerte jeg varmepumpe. Denne uken ringte reparatøren som installerte den. Han påpekte at de hadde gjort jobben for ett helt år siden, men enda ikke fått betalt.
Ok, bare fordi jeg er blond, betyr ikke det at jeg automatisk er dum... Så jeg fortalte denne fyren hva hans snakkesalige selger sa for ett år siden, nemlig at etter ett år så har pumpen betalt seg selv.
HaHa kan ikke argumentere mot slikt ;D
Optimistisk ? Jeg vil si det er ekstremt pessimistisk. Minst 90% ville jeg regnet, men pga. prisoppgang blir nok nettoen over 100%. Et borehull bør fint holde i 500 år. Kanskje kollektorslangen må byttes etter 50-100 år, men det er da en brøkdel av kostnaden på selve hullet.
Det forutsetter dog selvfølgelig at hullet er riktig dimensjonert fra begynnelsen av. 20m aktivt hull (fra grunnvannspeil og nedover) pr. kW pumpeeffekt er et godt utgangspunkt, da unngår man problemer med for lav temperatur.
Alle vann/vann pumper jeg så på når jeg kjøpte min ihvertfall. De har en elektrisk styrt ventil (VXV) som skifter mellom varmeproduksjon og vv-produksjon. I tillegg minimaliserer de som regel antall start ved å alltid "toppe" opp varmtvannet etter at varmeproduksjonen er ferdig.
Rørleggere kobler dog som regel ofte bare opp en vanlig vv-bereder og bruker vv fra vp til forvarming. Jeg antar de gjør dette fordi en dobbeltmantlet bereder er dyrere og tar lengre tid å koble til, uten å bry seg om at det blir dyrere for kunden over tid.
Det er andre grunner også til å velge bergvarme fremfor luft/vann (i tillegg til kjølemulighetene). For vår del var det viktig å unngå en stygg utedel på huset, vi har ikke noe passende sted å montere en slik og ønsket heller ikke å gjøre det ut ifra støy og estetiske hensyn.
I tillegg tror jeg ikke jeg har sett noen som kan levere ~10kW ut i -7 grader og som kobles til 230V trefase ? IVT sine krever ihvertfall 400V i den størrelsesklassen. For den som klarer seg med 5-6kW eller har 400V er dog ikke det noe problem.