tror nok at de fleste forhold overlever både oppussing, og gjeld til godt oppover ørene. de fleste dødelige opplever jo lange perioder med mye jobbing, og eller oppussing eller andre forhold som påvirker det glamorøse A4 livet. ;D men skal en nå gjøre seg opp noen tanker etter noen år med det ene eller det andre, så vet en vel selv hva som svir mest. sikkert en gylden middelvei. vi må påregne noe selvgjort i nytt hus. egeninnsatsen har vi bytta inn i oppgraderte varer i huset. så her ofrer vi noen timer off-family til fordel for awsome gulv, som tenåringen kaller det, f.eks. men å gjøre alt selv igjen second time around. Nope. men jeg må si at ALL respekt til dem som går på sjølbygg gang etter gang. hadde det motet jeg også for ti år siden.
sitat fra 1. innlegg fra trådstarter:"bortsett fra at det blir et langsiktig rom-for-rom prosjekt hvis jeg tar det. "
kanskje er kona redd det skal trekke ut i tid også. det kan jo bære en grunn til at hun ikke har lyst til å gjøre alt selv?
Sa det tidligere og sier det igjen. Få noen uker ved overtakelse og gjør alt som må gjøres ferdig da.
Bestem farger osv med kona på forhånd og be om tillatelse til å melde deg ut av familien for perioden. Bo gjerne i boligen du pusser opp og besørg deg selv der. Da kan du jobbe/sove/spise/jobbe/sove/spise og få gjort veldig mye.
Legg en plan slik at prioriterte rom er 100% ferdig når dere flytter inn. Tar du ett ordentlig skippertak så slipper man å ta rom for rom over en lang periode.
Om tiden ikke rekker til, ta "ikke viktige rom" etter innflytting.
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Her var det jammen god respons Takker for mange gode svar :)
Joda, jeg ser at jeg bør høre litt på kona selvom det sårer selvtilliten min noe. Tror vi bør gå nærmere inn på detaljene når vi har funnet oss et potensielt hus og få folk til å pusse opp de viktigste rommene før innflytting hvis det dreier seg om mer enn bare maling. Frister på mange måter å legge prosjektet på is, da jeg endelig har kommet "rundt" tomannsboligen vi har nå.
Vi flyttet inn i rekkehuset vi driver og pusser opp nå, og jeg vet ihvertfall at noe sånt er helt uaktuelt i fremtiden. Tør ikke å tenke på hvordan noe sånt må være om en har unger.
men skal en nå gjøre seg opp noen tanker etter noen år med det ene eller det andre, så vet en vel selv hva som svir mest.
sikkert en gylden middelvei. vi må påregne noe selvgjort i nytt hus. egeninnsatsen har vi bytta inn i oppgraderte varer i huset. så her ofrer vi noen timer off-family til fordel for awsome gulv, som tenåringen kaller det, f.eks. men å gjøre alt selv igjen second time around. Nope.
men jeg må si at ALL respekt til dem som går på sjølbygg gang etter gang. hadde det motet jeg også for ti år siden.
sitat fra 1. innlegg fra trådstarter:"bortsett fra at det blir et langsiktig rom-for-rom prosjekt hvis jeg tar det. "
kanskje er kona redd det skal trekke ut i tid også. det kan jo bære en grunn til at hun ikke har lyst til å gjøre alt selv?
Bestem farger osv med kona på forhånd og be om tillatelse til å melde deg ut av familien for perioden. Bo gjerne i boligen du pusser opp og besørg deg selv der. Da kan du jobbe/sove/spise/jobbe/sove/spise og få gjort veldig mye.
Legg en plan slik at prioriterte rom er 100% ferdig når dere flytter inn. Tar du ett ordentlig skippertak så slipper man å ta rom for rom over en lang periode.
Om tiden ikke rekker til, ta "ikke viktige rom" etter innflytting.
Her var det jammen god respons
Joda, jeg ser at jeg bør høre litt på kona selvom det sårer selvtilliten min noe. Tror vi bør gå nærmere inn på detaljene når vi har funnet oss et potensielt hus og få folk til å pusse opp de viktigste rommene før innflytting hvis det dreier seg om mer enn bare maling. Frister på mange måter å legge prosjektet på is, da jeg endelig har kommet "rundt" tomannsboligen vi har nå.