Og hvorfor tror du de velger skreddersydd kjøkken, bad og andre tilvalg... Folk vil stort sett ikke ha billigeste og enkleste kjøkken.
Når du legger ut ditt hus så faller med ikea kjøkken, så kalkulerer de inn at de må ha nytt kjøkken selv om huset er nesten nytt.
Dessuten tror jeg du overser at det til enhver tid en haug av prosjekter som selges under oppføring og hvor folk kan velge kjøkken/bad m.m.
Jeg ønsker deg lykke til hvis du mener dette seriøst. Men hvis jeg skal være ærlig med høres dette ut som et forslag fra en ungdomskoleelev. Ta noen runder i tenkeboksen hvis du vil satse på dette.
Og hvorfor tror du de velger skreddersydd kjøkken, bad og andre tilvalg... Folk vil stort sett ikke ha billigeste og enkleste kjøkken.
Når du legger ut ditt hus så faller med ikea kjøkken, så kalkulerer de inn at de må ha nytt kjøkken selv om huset er nesten nytt.
Dessuten tror jeg du overser at det til enhver tid en haug av prosjekter som selges under oppføring og hvor folk kan velge kjøkken/bad m.m.
Jeg ønsker deg lykke til hvis du mener dette seriøst. Men hvis jeg skal være ærlig med høres dette ut som et forslag fra en ungdomskoleelev. Ta noen runder i tenkeboksen hvis du vil satse på dette.
Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du legger an en så negativ tone, Rødkleiv, og nå legger du ord i munnen på meg igjen. Jeg har ikke skrevet noe om å gå for det «billigste og enkleste», men tvert imot å legge vekt på kvalitet, og når kvaliteten er i orden, da vektlegger man snille priser.
Jeg tror ikke at dem som velger dyre designløsninger først og fremst ut fra smak og behag får valuta for pengene når de skal selge boligen. Jeg tror at smaken varierer så mye at det noen vil betale i dyre dommer for, synes andre ikke er verdt på langt nær det samme. Jeg forstår at du er av en annen oppfatning, og det er naturligvis helt greit, men det blir for dumt å avslutte innlegget ditt med en sånn tirade når du ikke underbygger det med solide argumenter. Selv om du hadde underbygget det med solide argumenter, opptrer du bare usivilisert og ubehøvlet.
Jeg har heller ikke skrevet noe om IKEA-kjøkken. Holdningen min er at jeg har ingenting mot designkjøkken forutsatt at prisen er god.
Siste redigering: Sunday, May 11, 2014 9:49:42 PM av Ventur
Med dagens standard/krav tror jeg det er vanskelig (men ikke umulig) å tjene mye penger på det du skisserer. Kostnadene for å bygge ihht dagens krav er som du vet veldig høye og dette er nok hovedgrunnen til at det bygges lite nytt i Norge for tiden. Entreprenørene lar vær å sette igang med prosjekter fordi de ikke for solgt til en pris de kan leve med.
Personlig tror jeg du har mye større muligheter på å tjene gode penger dersom du kjøper oppussingsobjekter og renoverer og selger disse igjen.
Det er fint å få tråden inn på rett spor igjen, Thoran. Jeg kan fortelle litt om hvorfor jeg kom på tanken. Først fikk jeg vite fra en nær venn at et familiemedlem, en tidligere eiendomsmegler, hadde satt opp en modulhytte i et populært hyttestrøk og byggekostnadene lå på omtrent halvparten av hva prisen for nye hytter av samme standard lå på i området. Det er nærmere fire år siden. Jeg har ingen grunn til å tvile på det han fortalte, men selv om markedsverdien «bare» var tjue prosent over byggekostnadene, hadde det vært god butikk.
Der jeg bor er det et lite selskap som har en forretningsmodell som kan minne om den jeg skisserte, og lederen har helt normal lønn, ikke noe ekstraordninært, men selskapet omsetter for litt under ti millioner og har en driftsmargin på femten prosent.
Det er uansett spennende planer du har. En ting som er sikkert er at du ikke får det til om du ikke tør prøve. Jeg har hatt diverse ideer tidligere, men har aldri turt å "gå all-inn". Jeg burde nok gjort det for jeg tenker stadig på om det hadde funket eller ikke.
Jeg er forøvrig enig med deg i at god kvalitet til fornuftig pris er bra. I mine øyne er det liten kvalitetsforskjell på et ikea kjøkken til 30.000 og et "merkekjøkken" til 200.000 og jeg er uenig med de som mener at kjøpere tror de må bytte ut et kjøkken i løpet av få år om det er et ikea kjøkken.
Om man har plass til å lagre ting og er flink til å følge med kan man få gjort "kupp" på det meste man trenger. Vi har fått kjempepriser på blant annet baderomsinnredninger, fliser, parkett og vedovn. Det blir fort hundretusener i besparelse om man får kjøpt inn denne type varer på supertilbud, konkurssalg eller liknende.
For å lykkes som eiendomsspekulant må du ha (1) kapital, (2) kompetanse (byggteknisk/marked inkludert geografi) og (3) flaks.
De siste 10-15 årene har det vært mulig å tjene gode penger på flaks, dvs positiv markedsutvikling, uten å ha så mye kompetanse og begrenset med kapital. Jeg tror flaks ikke rekker fremover.
Proffene har mye større sannsynlighet for å lykkes enn deg. Litt flåsete vil jeg gjette at du har 25 % sjans for å tjene godt på dette, 50 % sjans for å tjene noe (men der timebetalingen ikke står i forhold til risiko) og 25 % sjans for å gå på en ordentlig smell der du sitter igjen som gjeldsslave. Jeg tror min gjetting er ganske snill...
Ordtaket "there is no such thing as a free lunch" gjelder i høyeste grad. Også her.
Jeg er ikke enig i at det er enkelt for Ola og Kari Nordmann å sette opp hus som de tjener greit på. Da eier de i hvert fall huset i noen år, og har flaks med at boligmarkedet har steget med 20-30+ % før de selger.
Jeg hadde planer om å bygge hus, men etter mye om og men så jeg meg nødt til å legge planene på hylla. Jeg kunne rett og slett ikke se at kostnadene ved bygging reflekterte verdien av sluttresultatet. Altså, jeg kom frem til at når huset sto ferdig ville det være verdt 10-20% mindre enn det hadde kostet å føre opp. Med 500.000+ kroner i minus, så ville jeg måtte eie huset i flere år, og satse på stigende boligmarked, for å gå i null. (Det som kan nevnes er at jeg hadde ikke planer om å gjøre mye selv. Hvis man gjør mye selv er det så klart mulig å komme ut av det med en gevinst. Men om man regner på timelønn, så er jeg ikke veldig sikker på at man kommer veldig heldig ut.)
Da var det mye mer attraktivt å kjøpe brukt bolig til ~60% av nyhusbudsjettet, og eventuelt pusse opp/bygge ut. Dette har i mine øyne betraktelig mindre risiko, så lenge man kjøper riktig objekt og ikke går nuts i budrunden. I verste fall sitter man med et hus som er verdt mer eller mindre hva man betalte for det, og i beste fall vil litt strategisk oppussing og tålmodighet sørge for en pen gevinst.
For å lykkes som eiendomsspekulant må du ha (1) kapital, (2) kompetanse (byggteknisk/marked inkludert geografi) og (3) flaks.
De siste 10-15 årene har det vært mulig å tjene gode penger på flaks, dvs positiv markedsutvikling, uten å ha så mye kompetanse og begrenset med kapital. Jeg tror flaks ikke rekker fremover.
Proffene har mye større sannsynlighet for å lykkes enn deg. Litt flåsete vil jeg gjette at du har 25 % sjans for å tjene godt på dette, 50 % sjans for å tjene noe (men der timebetalingen ikke står i forhold til risiko) og 25 % sjans for å gå på en ordentlig smell der du sitter igjen som gjeldsslave. Jeg tror min gjetting er ganske snill...
Ordtaket "there is no such thing as a free lunch" gjelder i høyeste grad. Også her.
Konjunkturutviklingen lagt til side, kan du tenke høyt om mulige fallgruver? Jeg sier ikke at det ikke er noen, snarere tvert imot, jeg tror det er mange, og jeg er helt sikker på at de med tung erfaring har store fordeler. Når tiden blir moden for å komme i gang, vil jeg sannsynligvis koble inn en proff, men det er en annen sak.
Det jeg vil gjøre for å sikre meg, er - Kjøpe tomt et sted jeg kan tenke meg å bo - Velge et modulhus jeg kan tenke meg å bo i - Få norske referanser på husene - Finne bygningsarbeidere med erfaring med modulhus (hvordan er det med forsikringer hvis noe går galt i byggeprosessen?) - Gå for rimelig kvalitet hele veien - Ha flere enn bare et par visninger - Får jeg ikke solgt, så leier jeg ut halve huset og bor der på ubestemt tid
Det er mulig at jeg tar feil, men sånn umiddelbart tenker jeg at jeg risikerer å sitte igjen med et hus jeg har betalt noen hundre tusen mer enn markedspris for, men ikke så voldsomt mye mer, forutsatt at jeg får tegnet gode forsikringer underveis.
Siste redigering: Monday, May 12, 2014 9:36:42 AM av Ventur
Jeg er ikke enig i at det er enkelt for Ola og Kari Nordmann å sette opp hus som de tjener greit på. Da eier de i hvert fall huset i noen år, og har flaks med at boligmarkedet har steget med 20-30+ % før de selger.
Jeg hadde planer om å bygge hus, men etter mye om og men så jeg meg nødt til å legge planene på hylla. Jeg kunne rett og slett ikke se at kostnadene ved bygging reflekterte verdien av sluttresultatet. Altså, jeg kom frem til at når huset sto ferdig ville det være verdt 10-20% mindre enn det hadde kostet å føre opp. Med 500.000+ kroner i minus, så ville jeg måtte eie huset i flere år, og satse på stigende boligmarked, for å gå i null. (Det som kan nevnes er at jeg hadde ikke planer om å gjøre mye selv. Hvis man gjør mye selv er det så klart mulig å komme ut av det med en gevinst. Men om man regner på timelønn, så er jeg ikke veldig sikker på at man kommer veldig heldig ut.)
Da var det mye mer attraktivt å kjøpe brukt bolig til ~60% av nyhusbudsjettet, og eventuelt pusse opp/bygge ut. Dette har i mine øyne betraktelig mindre risiko, så lenge man kjøper riktig objekt og ikke går nuts i budrunden. I verste fall sitter man med et hus som er verdt mer eller mindre hva man betalte for det, og i beste fall vil litt strategisk oppussing og tålmodighet sørge for en pen gevinst.
Takk for innspillene dine, Espen! Kan du fortelle litt mer om regnestykket ditt, om antatt pris (uten tomt) og antall kvadratmeter? Jeg deler oppfatningen din om at det ikke er enkelt for Ola og Kari Nordmann å sette opp hus som de tjener greit på; antakelsen min var at de som regel kan selge uten store tap, selv om jeg er åpen for å justere meg dersom andres erfaringer sier noe annet. Jeg tenker da spesielt på dem som bygger i de større byene, Oslo, Bergen og Stavanger.
Det er nok rimelig å forvente at et priskrakk kan komme. Men uavhengig av det har vi en ganske høy befolkningsvekst i Norge, og de fleste nye borgere ønsker å bo i en av de større byene, og da det er større etterspørsel enn tilbud på boligmarkedet, vil jeg anta at med en rimelig tomt og rimelig arbeidskraft og rimelig materiale er sjansen for skikkelig stygge tall ganske små. Folk må ha et sted å bo, og slike boliger er billige, men det er mulig jeg tar feil.
For å lykkes som eiendomsspekulant må du ha (1) kapital, (2) kompetanse (byggteknisk/marked inkludert geografi) og (3) flaks.
De siste 10-15 årene har det vært mulig å tjene gode penger på flaks, dvs positiv markedsutvikling, uten å ha så mye kompetanse og begrenset med kapital. Jeg tror flaks ikke rekker fremover.
Proffene har mye større sannsynlighet for å lykkes enn deg. Litt flåsete vil jeg gjette at du har 25 % sjans for å tjene godt på dette, 50 % sjans for å tjene noe (men der timebetalingen ikke står i forhold til risiko) og 25 % sjans for å gå på en ordentlig smell der du sitter igjen som gjeldsslave. Jeg tror min gjetting er ganske snill...
Ordtaket "there is no such thing as a free lunch" gjelder i høyeste grad. Også her.
Konjunkturutviklingen lagt til side, kan du tenke høyt om mulige fallgruver? Jeg sier ikke at det ikke er noen, snarere tvert imot, jeg tror det er mange, og jeg er helt sikker på at de med tung erfaring har store fordeler. Når tiden blir moden for å komme i gang, vil jeg sannsynligvis koble inn en proff, men det er en annen sak.
Det jeg vil gjøre for å sikre meg, er - Kjøpe tomt et sted jeg kan tenke meg å bo - Velge et modulhus jeg kan tenke meg å bo i - Få norske referanser på husene - Finne bygningsarbeidere med erfaring med modulhus (hvordan er det med forsikringer hvis noe går galt i byggeprosessen?) - Gå for rimelig kvalitet hele veien - Ha flere enn bare et par visninger - Får jeg ikke solgt, så leier jeg ut halve huset og bor der på ubestemt tid
Det er mulig at jeg tar feil, men sånn umiddelbart tenker jeg at jeg risikerer å tape noen hundre tusen, men ikke så voldsomt mye mer, forutsatt at jeg får tegnet gode forsikringer.
Fallgruvene er mange, og fallhøyden stor. Særlig med modulhus østfra, som enkelte bittert har fått erfare.
Poenget er at dette er en risikosport for proffer, og kulepunktlisten din over illustrerer at du dessverre ikke er i proffkategorien... Og at du satser på at et forsikringsselskap skal redde deg ut av elendigheten bekrefter dessverre dette.
Det er aldri moro å være gledesdreper. Men det du tenker å gjøre har dessverre liten realisme slik jeg ser det. Den enkle testen er å dra prosjektet for banken din for å se om de vil finansiere...
Når du legger ut ditt hus så faller med ikea kjøkken, så kalkulerer de inn at de må ha nytt kjøkken selv om huset er nesten nytt.
Dessuten tror jeg du overser at det til enhver tid en haug av prosjekter som selges under oppføring og hvor folk kan velge kjøkken/bad m.m.
Jeg ønsker deg lykke til hvis du mener dette seriøst. Men hvis jeg skal være ærlig med høres dette ut som et forslag fra en ungdomskoleelev. Ta noen runder i tenkeboksen hvis du vil satse på dette.
Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du legger an en så negativ tone, Rødkleiv, og nå legger du ord i munnen på meg igjen. Jeg har ikke skrevet noe om å gå for det «billigste og enkleste», men tvert imot å legge vekt på kvalitet, og når kvaliteten er i orden, da vektlegger man snille priser.
Jeg tror ikke at dem som velger dyre designløsninger først og fremst ut fra smak og behag får valuta for pengene når de skal selge boligen. Jeg tror at smaken varierer så mye at det noen vil betale i dyre dommer for, synes andre ikke er verdt på langt nær det samme. Jeg forstår at du er av en annen oppfatning, og det er naturligvis helt greit, men det blir for dumt å avslutte innlegget ditt med en sånn tirade når du ikke underbygger det med solide argumenter. Selv om du hadde underbygget det med solide argumenter, opptrer du bare usivilisert og ubehøvlet.
Jeg har heller ikke skrevet noe om IKEA-kjøkken. Holdningen min er at jeg har ingenting mot designkjøkken forutsatt at prisen er god.
Personlig tror jeg du har mye større muligheter på å tjene gode penger dersom du kjøper oppussingsobjekter og renoverer og selger disse igjen.
Uansett, lykke til
Mitt prosjekt:
Halvmoderne enebolig i Kongsberg
Der jeg bor er det et lite selskap som har en forretningsmodell som kan minne om den jeg skisserte, og lederen har helt normal lønn, ikke noe ekstraordninært, men selskapet omsetter for litt under ti millioner og har en driftsmargin på femten prosent.
Jeg er forøvrig enig med deg i at god kvalitet til fornuftig pris er bra. I mine øyne er det liten kvalitetsforskjell på et ikea kjøkken til 30.000 og et "merkekjøkken" til 200.000 og jeg er uenig med de som mener at kjøpere tror de må bytte ut et kjøkken i løpet av få år om det er et ikea kjøkken.
Om man har plass til å lagre ting og er flink til å følge med kan man få gjort "kupp" på det meste man trenger. Vi har fått kjempepriser på blant annet baderomsinnredninger, fliser, parkett og vedovn. Det blir fort hundretusener i besparelse om man får kjøpt inn denne type varer på supertilbud, konkurssalg eller liknende.
Mitt prosjekt:
Halvmoderne enebolig i Kongsberg
De siste 10-15 årene har det vært mulig å tjene gode penger på flaks, dvs positiv markedsutvikling, uten å ha så mye kompetanse og begrenset med kapital. Jeg tror flaks ikke rekker fremover.
Proffene har mye større sannsynlighet for å lykkes enn deg. Litt flåsete vil jeg gjette at du har 25 % sjans for å tjene godt på dette, 50 % sjans for å tjene noe (men der timebetalingen ikke står i forhold til risiko) og 25 % sjans for å gå på en ordentlig smell der du sitter igjen som gjeldsslave. Jeg tror min gjetting er ganske snill...
Ordtaket "there is no such thing as a free lunch" gjelder i høyeste grad. Også her.
Jeg hadde planer om å bygge hus, men etter mye om og men så jeg meg nødt til å legge planene på hylla. Jeg kunne rett og slett ikke se at kostnadene ved bygging reflekterte verdien av sluttresultatet. Altså, jeg kom frem til at når huset sto ferdig ville det være verdt 10-20% mindre enn det hadde kostet å føre opp. Med 500.000+ kroner i minus, så ville jeg måtte eie huset i flere år, og satse på stigende boligmarked, for å gå i null. (Det som kan nevnes er at jeg hadde ikke planer om å gjøre mye selv. Hvis man gjør mye selv er det så klart mulig å komme ut av det med en gevinst. Men om man regner på timelønn, så er jeg ikke veldig sikker på at man kommer veldig heldig ut.)
Da var det mye mer attraktivt å kjøpe brukt bolig til ~60% av nyhusbudsjettet, og eventuelt pusse opp/bygge ut. Dette har i mine øyne betraktelig mindre risiko, så lenge man kjøper riktig objekt og ikke går nuts i budrunden. I verste fall sitter man med et hus som er verdt mer eller mindre hva man betalte for det, og i beste fall vil litt strategisk oppussing og tålmodighet sørge for en pen gevinst.
Konjunkturutviklingen lagt til side, kan du tenke høyt om mulige fallgruver? Jeg sier ikke at det ikke er noen, snarere tvert imot, jeg tror det er mange, og jeg er helt sikker på at de med tung erfaring har store fordeler. Når tiden blir moden for å komme i gang, vil jeg sannsynligvis koble inn en proff, men det er en annen sak.
Det jeg vil gjøre for å sikre meg, er
- Kjøpe tomt et sted jeg kan tenke meg å bo
- Velge et modulhus jeg kan tenke meg å bo i
- Få norske referanser på husene
- Finne bygningsarbeidere med erfaring med modulhus (hvordan er det med forsikringer hvis noe går galt i byggeprosessen?)
- Gå for rimelig kvalitet hele veien
- Ha flere enn bare et par visninger
- Får jeg ikke solgt, så leier jeg ut halve huset og bor der på ubestemt tid
Det er mulig at jeg tar feil, men sånn umiddelbart tenker jeg at jeg risikerer å sitte igjen med et hus jeg har betalt noen hundre tusen mer enn markedspris for, men ikke så voldsomt mye mer, forutsatt at jeg får tegnet gode forsikringer underveis.
Takk for innspillene dine, Espen! Kan du fortelle litt mer om regnestykket ditt, om antatt pris (uten tomt) og antall kvadratmeter? Jeg deler oppfatningen din om at det ikke er enkelt for Ola og Kari Nordmann å sette opp hus som de tjener greit på; antakelsen min var at de som regel kan selge uten store tap, selv om jeg er åpen for å justere meg dersom andres erfaringer sier noe annet. Jeg tenker da spesielt på dem som bygger i de større byene, Oslo, Bergen og Stavanger.
Det er nok rimelig å forvente at et priskrakk kan komme. Men uavhengig av det har vi en ganske høy befolkningsvekst i Norge, og de fleste nye borgere ønsker å bo i en av de større byene, og da det er større etterspørsel enn tilbud på boligmarkedet, vil jeg anta at med en rimelig tomt og rimelig arbeidskraft og rimelig materiale er sjansen for skikkelig stygge tall ganske små. Folk må ha et sted å bo, og slike boliger er billige, men det er mulig jeg tar feil.
Fallgruvene er mange, og fallhøyden stor. Særlig med modulhus østfra, som enkelte bittert har fått erfare.
Poenget er at dette er en risikosport for proffer, og kulepunktlisten din over illustrerer at du dessverre ikke er i proffkategorien... Og at du satser på at et forsikringsselskap skal redde deg ut av elendigheten bekrefter dessverre dette.
Det er aldri moro å være gledesdreper. Men det du tenker å gjøre har dessverre liten realisme slik jeg ser det. Den enkle testen er å dra prosjektet for banken din for å se om de vil finansiere...